Lille Ollie Bollen fyller 10 år i dag, tenk det! Tiden flyr så fort 😳 Nå har hun bodd hos oss i 2 år og det føles ut som om vi har hatt henne bestandig. Vi trener og koser oss flere ganger i uka og drømmen er at vi minst har en sesong til med Rally – helst 10 🤗
Legger ved et bilde fra i dag og ett med hennes mamma – og en snutt fra trening, hun er alltid engasjert, vill og artig på trening og et dovendyr hjemme 🥰
Gratulere med dagen bollen vår😍
I dag har både Klara, Ollie og Fredrikke vært på bronsemerke-tagning i regi av klubben i våre hjerter. Med en veldig trivelig og snill dommer så gikk det «berre lekkert» for alle Dogdiggers hundene. Og enda viktigere Emma og jeg fikk oss ei fin økt med «Ikkje vårra tullat» 😆 (håper vi blir bedre!😂)
Utrolig fint å kunne gå på hjemmebane, vi er jo ikke bortskjemt med det ettersom våre prøver kjøres andre plasser enn på «banene» våre. Når i tillegg Emma varter opp med deilige muffins og brownies så var det bare å kose seg, særskilt etter vi hadde gått 😆
Den 19. mars 2024 så er det hele 14 år siden B-kullen ble født, og vi er så heldige at vi får feire Lotta på hennes 14 års dag! 😀 Maja tok noen bilder på dagen, og her kommer de 🙂
Hipp hurra for verdens vakreste Lotta som er 14 år!!
Sender også en stor bursdagsklem til bror Dennis og søster Milla som også feirer sin 14 års dag 🙂 At det er 3 søsken igjen fra B-kullen som får feire sin 14 års dag er ikke så aller verst det! 🙂 Heldige er vi!
Litt etter i bloggingen, da mye har skjedd de siste 2 mnd. Men velger likevel å legge ut et innlegg som egentlig sku ha vært lagt ut i februar allerede. Lotta-mor ble nemmelig syk 18 februar. Kastet opp, veldig tydelig vondt og skikkelig oppblåst og spend i magen. Hun hadde vært litt laber noen dager før, men tenkte kanskje ikke så mye på det – hun var jo tross alt nesten 14 år gammel, og da er det jo lov til å være litt trøtt og sove mye. Men søndagen så begynte hun å kaste opp, og at hun hadde skikkelig vondt, var det ikke vanskelig å se. Stakkars Lotta-mor. Etter et par, kanskje 2,5 time, så virket det slik om at smerten begynte å gi med seg, og hun fikk endelig sovne. Maja kom på besøk, og da sku hun jo selvfølgelig opp å hilse på henne, hvilket ikke var så enkelt når man er dårlig. Lotta er jo dårlig til beins fra før, men enda verre nå. Vingler og ramler, prøver å komme seg opp igjen og ramler på nytt – denne gangen inn i en sekk med tombokser som stod i gangen. Her var det jo da veldig vanskelig å komme seg opp fra, så ble litt styr. Det ser også ut som om at hun får et litet anfall av noe, for blir stiv i kroppen og rykker slik at jeg og Maja holder henne nede tils det roet seg og hun blir ‘normal’ igjen. Tuff kveld!
Siden hun tilsyneslatende virker bedre på kvelden, så tenker jeg at det kanskje rett og slett var gass i magen hun hadde, for man kan jo få veldig vondt av det. Vi avventer dermed veterinær i noen dager for å se hvis hun slutter å kaste opp, men det skjer ikke. Hun har ingen feber, god matlyst, virker tålig oppegående men får ikke beholdt maten. Avføring som kommer igjennom er normal i konsistens (selvfølgelig mindre enn til vanlig, siden den meste maten kommer opp igjen), så virker ikke som om at det er stopp heller. Vi kutter ned på maten, og gir hun mindre måltider i mellomtiden.
Torsdag 22 februar så får vi dermed time for undersøkelse hos veterinær (jeg har snakket med de på tlf før den tid og), og det blir tatt full blodprøve samt ultralyd av buk. Blodprøven er fin (ikke noen avvik verdt å nevne), men hun har en høy CRP på 98. Ultralyden viser at hun har en tumør i milten, og at magesekken er unormal stor. Siden hun fortsatt ikke får beholde mat, så får hun kvalmestillende + Noroclav (antibiotika) pga høy CRP. Hun får også spesial for (våtfor + tørrfor), og skal spise 4 ganger pr dag istedet for sine normale 2, med håp om at hun skal få beholde maten litt. Ny time for kontroll blir booket til tirsdag 26 febr for å se hvis ting blitt bedre.
Slik ser hun ut i buken etter hun har spist. Sku tru at hun har spist veldig mye, men her er det da snakk om ca 3 ss med våtfor…
Hun blir litt bedre ihht oppkast etter å få begynt med kvalmestillende, og får beholde maten. Sjekken på tirsdag viser at CRP er på tur ned (trur den var 38 hvis jeg ikke husker feil), slik at hun får fortsette på Noroclav en stund til siden det ser ut til at det virker. Hun har opphold i kvalmestillende i noen dager men må begynne om på det igjen siden hun begynner å kaste opp igjen. Får også Canius Plus en gang pr dag, hvilket er et kosttilskudd som (forhåpentligvis) skal hjelpe til med å bli bra i magen igjen. Hun får fortsatt mat 4 ggr pr dag istedet for 2 (til Klaras store fortvilelse – hun skjønner ikke hvorfor Lotta får så ofte mat, mens hun stakkarn aldri får noen mat.. :-P). Det ble også tatt ny ultralyd, og den viser at tumøren i milten ikke har vokst. Magesekken er fortsatt unormal, men litt mindre enn sist.
26 februar. Fortsatt ikke helt i form stakkars, enda hun er på bedringens vei.
Tirsdag 5 mars er vil tilbake på ny kontroll igjen. Nå virker Lotta mer som sitt gamle jeg igjen, og inviterer de andre hundene til lek og har fått vært med på sin første tur på nesten 2 uker. CRP er nå 11 (eller var det 13?), så den er si å så nesten normal. Hun har fortsatt noen dager igjen av antibiotikakuren, så hun får spise den ut, og går tilbake til å spise 2 ggr pr dag. Får fortsatt spesialfor (nå kun tørrfor), for skonsom mage.
Ut på tur, aldri sur! Deilig med en kort liten tur i sola synes Lotta! 🙂
Ettersom at CRP var nest intill normal på sist kontroll, og hun begynner å være seg selv igjen, så avslutter vi oppfølglig hos veterinær. Hun virker mer som seg selv, og det ser ut til at Antibiotikaen i det minste har fått ned CRP, men hvorfor hun hadde høy CRP vet vi jo da ikke. Mageinfeksjon? Uansett så er vi no glade over at det er over og at Lottis-Plottis er tilbake til sitt gamle jeg igjen 🙂
Lotta og Philip 1. mars 2024
Den unge Fredrikke var også med å gikk Rally i Harstad siste helgen i januar. Bare litt treg å blogge, litt for at jeg er treg 🙈 men også fordi jeg ville ha med begge filmene slik at jeg kan se tilbake om noen år.
Jeg opplevde henne som veldig ukonsentrert og vimsete begge dagene og ble veldig overrasket over at hun fikk så god plassering. Lørdagen ble hun nummer 4 av 18 med 1 premiering – og søndag tok hun seg sågar på pallen som 3 vinner🥰🤩 Enda jeg roter det til slik at vi måtte ta en repetisjon. Så nå har hun to napp i klasse 1. Hun får nok gå litt til i klasse 1 så tar vi en pause. Hun er jo så ung og uerfaren enda at vi trenger nok å øve masse på både å holde fokus over tid og kunne være løs i en slik setting.
Lørdagen
Søndagen
Ollie har blitt kåret til ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023! Se her for listen. Sendte inn resultatene i romjula og har ikke hørt noe siden da så har tenkt at her når ikke Bollen opp. Men jaggu har hun gjort det🤩 Så gøy for oss det – det er jo ikke gitt at vi har så mange år igjen i rally ringen Ollie og jeg. Hun blir jo 10 år i april. Spesielt artig er det jo også å ha egen oppdrettet Cairn som årets igjen🤗
ÅRETS RALLY LYDIGHETS CAIRN 2023
DOGDIGGERS Catherine Zeta-Jones
I helga dro vi med Hilde og Leif på til Harstad på tur. Lite viste vi at det skulle bli et helsikkes vær, vi holdt nesten på å drukne når vi skulle på shopping etter rally prøven 😆 Harald og jeg bodde på hotell mens Hilde og Leif som har vinterdekk fikk sove i «dobilen» 😄 På kvelden var vi ute å spiste fellesmiddag på Milano. Veldig koselig🥰
Her kommer Ollies løp i elite. Lørdagen var hun veldig berørt og momentene som kom før tunnellen var vanskelig å gjøre fordi hun hadde dragning mot tunnelen. Så her har vi noe å trene på altså. Det ble 9 plass og 0 i premiering det 😆 Tror det var 12 i elite begge dagene.
Etter banevandringen søndag så var jeg motløs. Banen starter med kjegla og kjente på at dette sitter ikke godt nok. Føltes ut som om vi ikke har trent med så lang avstand og at hun aldri kom til å «bli» stående. Tredje skiltet var sitt under marsj i høyreføring og vi har liksom akkurat startet med å få til dette på venstreføringen. Men den som inten våger intet vinner sies det så bare å kaste seg utpå å prøve så godt som man kan 😅
Følte at vi fikk til oppstartsrutinen bedre og at hun var med fra start. Og når hun tar kjegla lett og står støtt på sine stutte bein til jeg roper så tenkte jeg «wtf» hun tok den! 😂 Sitt under marsj på høyre side kunne hun sågar også. Så fornøyd med OllieBollen 😍 Vi drar på oss litt diverse senere i løpet så det holder ikke til certet. Men hun ender opp som nummer 4 med andre premiering. Det er vi godt fornøyd med.
Lørdagens rote-løp 😅
Vi koser oss fortsatt med baner, denne gangen har vi forsøkt oss på «berg og dalbane». Her trener vi på at de må veksle mellom intensitet – opp og ned, akkurat slik som det blir i en rallybane. Fredrikke var i grunn veldig flink til å veksle mellom opp og ned men det er mange små detaljer som vi må jobbe mer med😆
Glemte å filme Ollie som selvfølgelig også fikk være med å prøve seg. Så da blir det en adhoc bane med Fredrikke (jeg som har lovet meg selv at jeg skal planlegge først, så trene – går ikke alltid det 🙃)
Her i nord er det ikke akkurat det festligste været å gå lange turer i akkurat nå, da er det godt med ny inspirasjon så man ikke blir hengende fast i snøen – eller i gamle vaner 😆
Her går vi «Stjerna» så vi tester ut å gjøre oppgavene i ulike retninger.
Fredrikke med FVF + ligg. For hennes del så må jeg tørre å rette meg opp og stole på at hun følger på. Har nok kjent litt på at jeg må følge ekstra godt med rakkarungen men nå er det dags for å gi litt tillit 🤗 For Ollie lekte vi med FVF og bakombytte i akkurat denne filmen.
Det er ikke så ofte at vi trener utholdenhet men forsøker å gjøre det av og til. Tanken er å øke på med litt lengre for hver gang og belønne i forhold til innsatsen. Altså heftig og begeistret når de har måtte gå langt og lenge. Tanken videre er å øke på mer enn en normal bane slik at de kanskje tenker på en prøve at steike dette var lett som en fjert 😆 Ikke helt trygg på om denne tankegangen er veien til målet men vi leker i alle fall litt med det nå.
Her er Fredrikke og Ollie fra en trening i romjula, veldig fornøyd med de begge. Kanskje mest overrasket over at Fredrikke holder rimelig god fokus hele veien.