Revens dvergbendelorm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Echinococcus multilocularis»)
Revens dvergbendelorm
Nomenklatur
Echinococcus multilocularis
Leuckart, 1863
Populærnavn
revens dvergbendelorm[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeFlatormer
KlasseBendelormer
OrdenCyclophyllidea
FamilieTaeniidae
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: tarmen hos pattedyr
Utbredelse: Mellom-Europa, Russland og Svalbard

Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) er en bendelorm (parasitt) som først og fremst lever i rødrev, ulv, mårhund og andre hundedyr. Som mellomvert bruker parasitten mus og andre gnagere, men kan også bruke mennesker.

I Europa finnes Echinococcus multilocularis først og fremst i Mellom-Europa og nordøst i europeisk Russland. I 1999 ble parasitten oppdaget på Svalbard, dit den sannsynligvis hadde kommet med fjellrev på vandring fra Russland, men man har fremdeles ikke funnet parasitten på fastlandet i Norge.[3] Den ble i februar 2011 påvist for første gang i Sverige,[4][5] og er kjent fra spredte tilfeller sør i Danmark og altså på Svalbard.

Det finnes to ulike dvergbendelormer, hundens dvergbendelorm Echinococcus granulosus og revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis. Parasittene lever i vertsdyrenes tarm, og produserer egg som skilles ut i avføringen.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Larver av bendelormen, sett gjennom mikroskop

De voksne parasittene bor i tynntarmen til hovedverten (rev, ulv, mårhund eller hund). Eggene spres ut i naturen via vertens pels eller sammen med vertens avføringen, der de f.eks. blir spist av mus. I musen klekkes eggene og bendelormen går via blodet til leveren, der den danner cyster, som utvikler parasittlarver. Når så hovedverten (rev, ulv, mårhund eller hund) eter smågnagerne, kommer larvene inn tynntarmen, og utvikler seg til voksne parasitter (bendelormer).

Parasittene kan også overføres mellom hovedvertene ved f.eks ulv spiser rev og/eller mårhund.

Konsekvenser for mennesker[rediger | rediger kilde]

Mennesker kan muligvis få i seg eggene ved å spise bær eller sopp, det er tilrådelig å vaske bærene og å varmebehandle soppen. Larvene søker seg til menneskets lever, og fører til leversvikt (alveolar hydatid disease, AHD). Tidligere regnet man med en levetid på høyst 10 år for AHD-pasienter, men med nyere medisin kan man regne med lengre levetid.

Høy dødelighet[rediger | rediger kilde]

Grunnen til at man har fryktet at parasitten skulle spre seg hit, er at den kan gi alvorlig sykdom – Ekinokokkose – som er grunnen til at den er fryktet i Mellom-Europa, hvor parasitten er vanlig hos rødrev. Ekinokokkose forårsaker svulstlignende prosesser ulike steder i kroppen der larvene utvikler seg. I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever påvirkes. Dette er en prosess som tar lang tid og det kan gå år før symptomer opptrer. Dødeligheten kan være høy for E. multilocularis.

Kulturelle konsekvenser[rediger | rediger kilde]

I Mellom-Europa er bortimot 60 % av revene smittet av Echinococcus multilocularis. Tallet på faktiske sykdomstilfeller i Europa er likevel lavt.[6] og innsankede bær er en lite sannsynlig smittekilde.[7] I land med høy forekomst av parasitten gis befolkningen råd om god håndhygiene etter kontakt med dyr og jord, og varmebehandling eller nøye skylling av bær og sopp.[3]

Spredningsrisiko[rediger | rediger kilde]

Parasitten kan komme til Norden på tre måter:

  • Via ville dyr, som rev, ulv og mårhund.
  • Via import av tamdyr, særlig hunder
  • Via import av matvarer

I Fremmedartslista er Echinococcus multilocularis vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 11. april 2023. Besøkt 11. april 2023. 
  2. ^ a b Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (11. august 2023). «Flatormer. Vurdering av økologisk risiko for revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis som SE for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ a b Trygt å spise norske bær. Mattilsynet i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, NIBIO, Havforskningsinstituttet, Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Hentet fra mattilsynet.no 14. oktober 2022
  4. ^ tv2nyhetene.no Døds-parasitt funnet i Sverige
  5. ^ njff.no Dvergbendelorm funnet i Sverige [død lenke]
  6. ^ Research European Echinococcosis Registry: Human Alveolar Echinococcosis, Europe, 1982–2000
  7. ^ Heidelbeeren, Bärlauch und Hund: Wo der Fuchsbandwurm wirklich lauert Arkivert 12. august 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Riebannjáŋkkár Echinococcus multilocularis». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 22. januar 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andreassen, Vegar 2003. Dødelig parasitt på Svalbard. [1]
  • EELA. Riskinarviointi Echinococcus multiloculariksen leviämisestä Suomeen ja Suomessa, Helsinki 2001
  • Henttonen, H & Haukisalmi, V. Echinococcus multilocularis – ihmisen vaarallisin loinen Euroopassa: elämänkierto ja levinneisyyden nykytilanne. Suomen Riista 46, 200: 48-56
  • Saari, Seppo. Echinococcus multilocularis – heisimato (myyräekinokokki), joka toivottavasti pysyy maamme rajojen ulkopuolella. [2]
  • Thompson, R. C. A. & Lymbery A. J, 1995. Echinococcus and hydatid disease. CAB International
  • Veterinærinstituttet, Overvåkingsprogrammene: Dvergbendelorm. https://web.archive.org/web/20131105134634/http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Overvaakingsprogrammene-Dvergbendelorm/%28language%29/nor-NO

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]