I Sliperihallen på Notodden jobber Ingrid Adelsøn fra Tinn og bunadkollega Liv Berit Kaasa fra Sauherad med en stor bunadutstilling som skal åpne 9. juni.

- Jeg synes synd på de menneskene som ønsker seg en flott bunad - og så ender de opp med dette, sier Kaasa etter å ha kastet et raskt, men trenet bunadblikk på beltestakken fra Kina.

UNIFORM FRA 80-TALLET

Begge damene har sydd komplette beltestakker fra de var tenåringer. De tilhører gruppen av de aller ivrigste kulturbærerne innenfor bunadsøm i Telemark. Spenningen er stor over at de skal få vurdere en beltestakk fra Kina.

- Først vil jeg si at det er synd at kineserne har fått en beltestakk fra åttitallet til kopiering. Denne stakken tilhører perioden da Husfliden hadde utviklet en uniform, der broderiene skulle være helt lilla, rosa eller rødt. Nå vet vi at folk i gamle dager brukte det de hadde til stakken og at ingen beltestakk er lik hverandre, sier Adelsøn.

FULL AV FEIL

Damene kommenterer ivrig der de står med beltestakken foran seg.

- Den mangler tittekant på hjulet. Hjulet nederst på stakken skal være stivet opp med tette sømmer. Stoffet skal klippes skrått slik at hjulet vipper utover i ytterkant. Stakken skal klokke seg, som vi sier. Alt dette mangler her, sier Liv Berit Kaasa.

- Rynkingen i livet er helt feil. Rynketrådene er ikke sydd jevnt over hverandre slik at stoffet legger seg pent, sier Ingrid Adelsøn.

- Skjørtet er fôret og sydd i et syntetisk materiale. Det skal være ullstoff og jeg har aldri sett en stakk med fôr i hele mitt liv, fortsetter Adelsøn, som legger til:

- Huff, nå er vi stygge, men jeg kan jo ikke si annet enn sannheten. Jeg trodde de kunne sy bedre enn dette i Kina. De er jo kjent for sånt.

SKJEVT

Liv Berit Kaasa kjenner på det brede beltet, som skal flere omganger rundt livet.

- Her er det brukt for tykt garn og vevemåten er gal. Beltet kjennes ut som et gulvteppe.

- Og disse pyntebåndene, som kalles agramaner, skal skjule sårkanter og sømmer. Under armen på livet er båndene påsatt ved siden av sømmen. De skjuler ikke noe av det vi ønsker.

- Broderiet på forkleet er skjevt og ikke godt utført. På vrangen er det bare kastet over med maskin. Det er ingen pen avslutning.

KORT LEVETID

Ingrid Adelsøn henter beltestakken, som hun sydde da hun var 16 år.

- Bunaden min er godt brukt. Jeg har lånt den bort, brukt den i utallige utstillinger og danset mye i mitt liv. Den er så solid i materialbruk og søm at den holder enda. De eldste bunadgjenstandene vi har, er fra før 1800-tallet. De er like fine. Dette er kulturarven vår. Beltestakken fra Kina er ikke av samme kvalitet hverken i søm eller materiale. Den vil holde maks ti år.

FOR DYRT

De kommenterer videre at det meste av beltestakken fra Kina er sydd med maskin. I norsk tradisjon er det mye håndsøm. Broderiet på skjorta er maskinsydd og knapphullet rakner allerede.

- Jeg synes de har betalt altfor mye for denne bunaden. Jeg vil forresten heller kalle den en kjole med pynt på, sier Ingrid Adelsøn.

- Du skal vite at vi har gjort mye feil opp gjennom årene, men vi har også sett mange gamle bunader av høy kvalitet. Det er ikke sikkert andre ser feilene vi ser, men uansett vil jeg si at jeg trodde håndverket i Kina ville vært bedre utført.

Ifølge Kaasa og Adelsøn kan man få dyktige privatpersoner i Telemark til å sy en komplett beltestakk med skjorte og belte til 25 000 kroner.