Brage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brage sittende ved en harpe
Brageløftet. Under gravølet etter Harald Blåtann sverger Sigvalde jarl på sin fars minne at han skal dra til Norge for å drepe eller drive bort Håkon jarl. Tegning av Halvdan Egedius (1899).

Brage er i den norrøne mytologien guden for diktning og skaldekunst. Rollen som diktergud deler han med Odin. Brage var meget klok og veltalende[1].

Brage er sønn av Odin og gift med Idunn. Han er også kjøkkenmesteren i Valhall. Han var klok og veltalende, men har en relativt anonym plass i mytologien. Dette kan tolkes dithen at Brage simpelthen er en av Odins mange skikkelser. Kanskje stammer han fra skalden Brage den gamle (ca. 790 – 850), som var skald ved Kong Hjørs hoff[trenger referanse]?

Snorre omtaler Brage i Æges gjestebud, når Loke dreper Fimafeng, Æges tjener under ølgildet der. Loke blir jagd bort, men kommer tilbake. Æsene ble tause da de fikk se at Loke torde å komme tilbake. Loke spurte hvorfor ingen sa noe, da svarte Brage[2]:

Gi deg en plass
her i gildet nå,
det vil æsene aldri,
for æsene vet
hvem de ønsker å be
som gjest i sitt store gilde[3]


Navnet Brage er beslektet med ordet bragd. Når man planlegger en stordåd, skal man fortelle det høyt og tydelig mens mange personer er samlet til fest og man har begynt å skåle. Dette kalles å ta en Brage-skål. Faktisk er det slik at rus vekker Brages skaperånd. Loke foraktet Brage.

I den utstrekning han hadde en rolle i kulten var det ved kongelige begravelser da brageløftet ble avgitt og store nye dåder ble erklært.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Den yngre Edda (Norrøne bokverk 42), Det norske Samlaget (1973), s 46
  2. ^ Den yngre Edda, s 109
  3. ^ Loketretten, Den eldre Edda (Norrøne bokverk 21), Det norske Samlaget (1974), s 64 (vers 8)

Litteratur[rediger | rediger kilde]