Frederik Konow Lund
| Frederik Konow Lund | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. okt. 1889[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 30. aug. 1970[2][5][3][4] (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frederik Ludvig Konow Lund (født 20. oktober 1889 i Bergen, død 30. august 1970 i Fana) var en norsk arkitekt. Lund regnes blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet og en av Bergensskolens fremste representanter.
Utdannelse og praksis[rediger | rediger kilde]
Fra 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Mellom 1910–14 studerte han arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden. I samarbeid med Leif Rustad praktiserte han som arkitekt i Bergen årene 1915–16 og var deretter et år i USA. Mellom 1917–19 var han assistent hos Ole Landmark, og fra 1919 etablerte han eget arkitektkontor i Bergen.
Arkitektur[rediger | rediger kilde]
Arkitektene Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Frederik Konow Lund bidro til å skape en særegen regional arkitektur; Arneberg, Poulsson en østlandsk, Lund en vestlandsk. Deres innsats kan sees som et bidrag til en større internasjonal bevegelse – Arts and Crafts-bevegelsen.
Lunds arbeider viser slektskap med den engelske arkitekten Edwin Lutyens og den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright, både i bruk av lokale materialer og planløsninger. Materialvalg, fargesetting og detaljering er forankret i vestnorsk byggeskikk med bruk av gråsteinsmur, supanel i tradisjonelle farger og med varierende bygningskropper tilpasset det vestnorske landskapet.
Han er mest kjent for sine eneboliger i og rundt Bergen, men utførte også flere restaureringsarbeider (Rosenkrantztårnet, Fana kirke, Nykirken og Nonneseter kloster som minnehall). To av de mest kjente husene Lund tegnet, er Villa Blaauw og Villa Konow i Bergen. Lund fikk Houens fonds diplom for Villa Blaauw i 1930, og Villa Konow ble fredet av Riksantikvaren i 1993.
I desember 1938 fremla han og to andre arkitekter et forslag til nytt rådhus i Bergen. Skissen viser en klumpet koloss med fasade mot Torget. Korskirken skulle få lov å bli stående, men samtlige øvrige historiske bygninger i Vågsbunnen mellom Kong Oscarsgate, Torget, Vågsallmenningen og Nedre Korskirkeallmenning skulle rives. «Ved å rasere dette areal får man ca 7.000 kvadrameter disponibel tomt.» Arkitektene forutsatte salg av det daværende rådhuskvartal, der kjøpesummen skulle brukes til å dekke ekspropriasjonsomkostningene, men etter kommuneloven ville et slikt salg gått til inntekt for lånefondet. Salg var heller ikke lovlig før det var reist ny brannstasjon, barneskole og et nytt fengsel (av staten) til erstatning for bygningene i rådhuskvartalet.[6]
Kråkenes[rediger | rediger kilde]
Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana bydel i Bergen. Her utparsellerte han tomter som ble solgt med en klausul om at han skulle tegne husene. Salget av eiendommen resulterte i at Lund ble økonomisk uavhengig, og at Kråkenes ble et område preget av villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Bergen kommune meldte i 2008 oppstart på en reguleringsplan for Kråkenes som har som formål å bevare rundt 48 verker av Lund.
Annet[rediger | rediger kilde]
Lund giftet seg med Edith Myhre (1899–1993) den 12. november 1926 og fra 1935 bodde de på det gamle lyststedet Sophies Minde ved Kråkenes. De hadde fire barn sammen, og Edith hadde to barn fra et tidligere ekteskap.
Arkivet[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Lund blir oppbevart ved Bergen byarkiv, og inneholder materiale fra perioden mellom 1897 og 1970. Foruten arkitekttegninger inneholder arkivet møtebøker, kopibøker, journaler, avisutklipp og foto. Arkivet er ufullstendig, og kan eksempelvis mangle tegninger. Kopi av tegningsmateriale etc. kan finnes i byggesaksarkivene. I Bergen byarkiv skriftserie finnes to trykte hefter, skrevet av Gerd Fosli, vedrørende innholdet i arkivet.
Arbeider[rediger | rediger kilde]
- Bolighus, Kråkenesveien 73, Bergen, 1916. Konow Lunds debuthus.
- Sommerhus for W. Giertsen, Godøysund, Tysnes, 1919
- Enebolig, Kråkenesveien 42, Bergen, 1923
- Villa Blaauw, Årstadveien 19, Bergen, 1925-27
- Villa Askhaug for G. M. Bruun, Storetveitveien 133, Bergen, 1926. Påbygget ny soveromsfløy i 1938
- Fana kirke, restaurering og tilbygging av nytt prestesakresti, Bergen, 1926–28 og 1953
- Enebolig Rieber (Rieber I), Sundts vei 55, Bergen, 1929
- Enebolig Johannessen (Hus nr. 6), Kråkenesveien 20, Bergen, 1929
- Enebolig Kråkenes, Kråkenesveien 55, Bergen, 1931
- Enebolig Tørresen (Hus nr. 11), Straumeveien 51, Bergen, 1931
- Villa Bruun for G. W. Bruun, Storetveitvegen 133, Bergen, 1933
- Tomannsbolig (Hus nr. 16), Kråkenesveien 63-65, Bergen, 1934
- Villa Konow (Hus nr. 14) for ingeniør Francis Konow, Kråkenesveien 43, Bergen, 1935–36
- Enebolig Hatlem (Hus nr. 15), Straumeveien 45, Bergen, 1936
- Enebolig, Kråkenesveien 18, Bergen, 1938
- Enebolig Nesstun, Hardangerveien 6, Nesttun (sammen med Hans Wichmann Rohde), 1940
- Gjestgiveri i Tafjord, Sunnmøre, 1946
- Enebolig «Gulatun» for fabrikkeier Finn Danielsen, Hopsåsen 33, Nesttun, 1946-48
- Restaurering av Nykirken, Bergen (sammen med Hans Wichmann Rohde), fullført 1956
- Søsterhjemmet Marias Minde og den katolske Vår Frues kirke, Nylandsveien 31, Bergen, 1956
- Sommerhus Wallem (ombygging av Leif Grungs funkisvilla), Erviken i Vikedal, 1955-57
- Garasje og modernisering av Gerdt Meyer Bruuns repslageri, 1957.
- Villa, Nedre Krohnegården 19, Bergen (sammen med sønnen Eilert Konow Lund), 1962
- Enebolig, Kråkenesveien 33, Bergen, 1964
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Frederik Lund, AKL Online kunstner-ID 00321737[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lund, Frederik (Ludvig) Konow, oppført som Frederik (Ludvig) Konow Lund[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Frederik Lund, Norsk kunstnerleksikon ID Frederik_Lund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Frederik Ludvig Konow Lund, Norsk biografisk leksikon ID Frederik_Konow_Lund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Frederik_Konow_Lund[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mappe 627/1939, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ulf Grønvold, Frederik Konow Lund - arkitekten som moret seg, Norsk arkitekturforlag (1989), ISBN 82-7532-000-3
- Norsk biografisk leksikon
- UB i Bergen har informasjon
- Gerd Fosli; Katalog over arkitekt MNAL Frederik Konow Lunds arkiv del 1 og del 2, Bergen Byarkiv skriftserie B, nr. 10, Bergen Byarkiv 1989
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arkitekttegninger - oppslagsverket oVe, artikkel av Mona Nielsen, Bergen Byarkiv.
- NRK dokumentar