Tilsvar til Irene Christensen vedrørende Bispebrevet!
Av Sverre Avnskog
På internett finnes et diskusjons- og nyhetsforum, under ledelse av medlem av bestyrelsen i VmL Fond og Forlag, Jørgen Degn. Jeg har selv vært medlem i dette diskusjonsforumet, men har i likhet med mange andre sannhetssøkende mennesker meldt meg ut, da jeg synes forumet er preget av en kommunikasjonsform som jeg meget sterkt misliker og mistrives med. Det er trist å oppleve hvordan mennesker som mener å tale for et budskap om fred og kjærlighet fra Gud, finner det meningsfullt å bruke sin tid og sine krefter på å mistenkeliggjøre og sverte sine trosfellers motiver og innsats for å gjøre det selsamme verket kjent blant sine medmennesker. Jørgen Degns forum gir definitivt ikke gode vekstvilkår for den frie og ubundne tanke! For min egen del, er jeg opptatt av å lage en så bred fremstilling som mulig av Vandrer mod Lyset! og de involverte menneskene på min webside, og i det lange løp har jeg hverken tid eller lyst til å beskjeftige meg med mennesker som er mest opptatt av å angripe meg. La meg også nevne at det både for meg og for mange andre har vært en meget nedslående opplevelse å se hvordan en som slutter seg til den samme religiøse trosretningen som en selv, opptrer som leder av et diskusjonsforum på en så partisk og urettferdig måte som Jørgen Degn. Jeg er ikke den eneste som med sorg har måttet registrere at de som er enig med ham i sak, har fritt fram for å komme med usaklige personangrep, mens de som er uenig med ham i sak, blir truet med utestengelse ved bare det minste tilløp til temperatur i deres innlegg. Jeg hadde ærlig talt håpet å være ferdig med Jørgen Degns diskusjonsforum, men da Jørgen har offentliggjort en artikkel skrevet av Irene Christensen som er såpass sjofelt skrevet, og inneholder så mye uriktig om meg og det jeg står for, gjør jeg herved et unntak.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Artikkelen det gjelder, som altså er skrevet av den danske VmL-tilhengeren, Irene Christensen, kan leses i sin helhet her: http://debat.vandrermodlyset.net/024.php, og den har tittelen "En subjektiv analyse af Sverre Avnskogs artiklel BISPEBREVET - ET FALSUM?" La meg først si at det taler til Irenes fortjeneste at hun betegner sin artikkel som en "subjektiv analyse", men hva er det hun egentlig legger i begrepene objektiv og subjektiv, mon tro? Jo, som en objektiv artikkel nevner hun blant annet Jørgen Degns vurdering av en artikkel av Georg Jørgensen, begge offentliggjort på Jørgens forum. Jørgens artikkel er et forsvar for Bispebrevet, og jeg vil tro at for troende mennesker inneholder den påstander som fortoner seg som i høyeste grad subjektive, som f eks at Gud kan tenkes å forlate menneskene for årmillioner(jfr Bispebrevet), at Gud ikke finner det nødvendig å følge menneskene i alle våre lidelser og at det at Gud avbryter forbindelsen med menneskene, kanskje for årmillioner, kan sammenlignes med hva som skjer når man tar en "kaldstart" på sin computer; den rydder opp i et eventuelt "kaos" på disken. (gjengitt med mine ord). Som utgangspunkt for å vurdere det Irene skriver, kan man med fordel ha i bakhodet at hun mener at det ovenstående er objektive påstander. La meg også tilføye at Irene også skriver: "Uden at skamme mig har jeg skelet til Fru Agerskovs måde at besvare breve ang. V.M.L.". Så la oss også huske på, når vi vurderer Irenes ord, at hun bruker Johanne Agerskov som sitt forbilde.

Men så til selve artikkelen. La meg først få si at jeg ikke overraskes over at Irene Christensen er meget sterkt kritisk til meg og det jeg står for. Hun har tidligere beskyldt meg for å bedrive en svertekampanje mot Johanne Agerskov, så jeg er vant til litt av hvert fra den kanten. For dem som ikke har lest alle mine artikler om Johanne og Michael Agerskov, vil jeg derfor gjerne sitere fra min egen biografi om Johanne Agerskov, fra denne websiden, skrevet for ca to år siden:

"Hun havde et smukt, fint og ædelt ansigt og en skarp intelligens; men selv om hun havde fået en god uddannelse og en tid havde været privatlærerinde, var hun langt fra i besiddelse af samme omfattende viden som sin mand. Derimod var hun i besiddelse af en sjælden højhed og værdighed i sin tale og fremtræden, ..."

Slik beskriver forfatteren Chr. Jørgensen Johanne Agerskov i sin selvbiografi "Årene der gik" fra 1968. (s. 145). Det finnes ikke særlig mange øyenvitneskildringer av Johanne Agerskov - men de få som finnes, som f eks Chr. Jørgensens, vitner om en kvinne med en meget spesiell karakter. Og mennesker som møtte henne, glemte ikke lett den spesielle utstrålingen fra hennes øyne, og hennes skikkelse. Johanne Agerskov så lenge ut til å få et ganske tradisjonelt livsløp; som så mange kvinner av hennes tid fikk hun ingen høyere utdanning. Hun arbeidet som ung noen år som lærerinne i fagene skrivning, tegning og gymnastikk, men ble snart gift, fikk en datter, og viet sitt liv til sin familie - som hustru og hjemmeværende husmor. Hun skriver flere ganger i brev senere i sitt liv, at hun aldri betraktet seg selv som noen spesielt begavet person, og at hun aldri hadde hatt lett for å formulere seg. Og som ung mor hadde hun ikke andre tanke om sitt liv enn at hun ønsket å utføre sin gjerning som mor og hustru på best mulig måte for sin datter og sin mann.

Men tiden skulle vise at hun hadde et ganske annet livsløp foran seg. Hun hadde nok opplevd eksempler på at hun hadde en spesielt velutviklet intuisjon og forutanelse om kommende hendelser, men lite ante hun i disse årene på begynnelsen av forrige århundre, om at hun, sammen med sin mann, skulle komme til å oppleve kanskje de mest ekstraordinære opplevelser noe menneske har opplevd. Og vi som kjenner det store verk, Vandrer mot Lyset!, som ble til takket være Johanne og Michael Agerskovs uegennyttige og usvikelige tillit til lysets krefter, vi vet at den innsats de sammen gjorde for menneskeheten, i realiteten er det absolutte vendepunktet i jordklodens historie. Gjennom deres kjærlige og medfølende bønn for ham som først falt for mørket, og som bærer ansvaret for all lidelse og død på jorden - djevelen - ble han forløst fra mørket, og mørket sto med ett uten en ledende intelligens. Fra da av var det kun et tidsspørsmål før lyset ville seire på jorden.....

Jeg håper at alle som leser ovenstående innledning til min biografi om Johanne Agerskov forstår at det faller på sin egen urimelighet å beskylde meg for å bedrive en svertekampanje mot Johanne Agerskov. Tvert imot yttrykker jeg gjentagne ganger på min webside min dypeste beundring og takknemlighet for Johanne Agerskovs uvurderlige og oppofrende arbeid i lysets tjeneste.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men dette må visst ha gått Irene hus forbi, da hun presterer å skrive:

"Hele vejen igennem dette og de andre hjemmesider om BB, er der en fordømmelse af J.A. og hendes datter Inger."

Jeg har overhode ikke fordømt og kommer heller aldri til å fordømme noe menneske, og aller minst Johanne Agerskov, som jeg uten å nøle vil karakterisere som et av de menneskene jeg setter aller høyest. Det eneste jeg har gjort, er å sammenligne det brevet hun utga i 1938, med alle de andre skriftene som hun og hennes mann publiserte, og jeg har personlig trukket den konklusjonen at Bispebrevet skiller seg meget sterkt ut fra alle de andre skriftene, og at Bispebrevet fremsetter påstander som fullstendig river vekk hele grunnlaget for Vandrer mod Lyset! Bispebrevet er forøvrig det eneste skriftet jeg finner strider mot de øvrige, og jeg har aldri noensinne fremsatt noen tvil om ektheten av VmL, slik Irene meget sjofelt insinuerer:

"Sverre Avnskog skriver, at JA's indsats ikke forringes, selv om BB er et falsum. Det gør den da i allerhøjeste grad. For hvor meget i det store Værk er så også falsum? Det er S.A.'s listige måde at holde bagdøren åben på, så han kan smutte ud."

 

Jeg elsker Vandrer mod Lyset!, og jeg nærer den aller dypeste beundring for de personene, både inkarnerte og diskarnerte, som var Gud behjelpelig med å gjøre VmL til virkelighet i den jordiske verden. Likevel mener jeg altså at selv de menneskene jeg beundrer aller mest, må tåle at deres gjerninger og utsagn gjøres til gjenstand for en vurdering av en fri og selvstendig tanke. Det standpunktet Irene Christensen tydeligvis inntar, at man helt ukritisk skal godta alt det et menneske står for uten å sette det for sin egen samvittighets domstol, finner jeg overhode ingen dekning for i VmL, tvert i mot. I VmL sies det flere ganger meget tydelig, at Gud ikke forventer noen blind lydighet av oss, men at det eneste han krever av oss, er at vi følger vår egen samvittighet. Og for meg er altså samvittighetens stemme helt klinkende klar på dette feltet: Bispebrevet kan ikke, hvis da ikke Gud i løpet av den tiden som gikk fra VmL kom ut i 1920 og til Bispebrevet ble publisert i 1938 fullstendig har skiftet karakter, stamme fra den samme kilden som VmL! Og det vil jeg fortsette å hevde til min dødsdag, fordi for meg er det sannheten!

 

Jeg mener altså at det må ha skjedd noe med Johanne Agerskovs forhold til de oversanselige ånder helt på slutten av hennes liv. Men å derved hevde at jeg fordømmer henne, er totalt misvisende. Her er et avsnitt hentet fra en av mine artikler om Bispebrevet, og jeg mener det kan tale for seg selv:

 

"Man kan ikke annet enn å føle den varmeste medfølelse med Johanne Agerskov, og erkjenne at hun, til tross for den uvurderlige innsats hun gjorde for menneskeheten, i det store og hele ble møtt med uforstand, latterliggjøring, kritikk og fordømmelse. Slik har det vært for så mange av de Yngste. Som takk for deres rike gaver, har menneskene kun vist uforstand og fordømmelse. Denne skjebnen ble også i meget høy grad Johanne Agerskov til del. Og den siste delen av hennes liv var preget av sykdom, ensomhet, isolasjon og også en ikke liten grad av bitterhet, tør jeg påstå. Fra å kjennetegnes som en sterk kvinne med stor myndighet, synes jeg hun gradvis fremstår i sine brev som mer og mer hard og uforsonlig. Dette er dog ikke vanskelig å forstå - det er en svært menneskelig reaksjon, tatt i betraktning alt hun hadde gjennomgått."

 

Men det er tydeligvis svært maktpåliggende for Irene Christensen å skape et helt falskt bilde av meg, som en som fordømmer Johanne Agerskov og som sår tvil om ektheten av VmL, og hun forsøker gjennom hele sin artikkel, som jeg ikke vil nøle med å karakterisere som særdeles ondsinnet, å så tvil om mine evner, ja hun gjentar sågar påstander som hun har fremsatt mot meg tidligere at jeg slett ikke har lest de verkene jeg omtaler. Her er et lite knippe av de karakteristikker Irene synes hun må komme med av meg, alle hentet fra hennes artikkel:

 

Så mange misfortolkninger bare ind til nu, og det forsætter videre i hans artikel.

 

Her må det være S.A.'s manglende kendskab til dansk, der gør sig gældende.

 

S.A ser konspirationer alle vegne.

 

Igen mangler Sverre Avnskog historisk oversigt.

 

Igen har S.A. ikke forstået noget som helst.

 

Jeg kan ikke forstå S.A. stadig ikke har fattet noget af det hele, men kommer bare med egne gisninger om en hævngerrig gud og om brændemærkning, det forekommer mig, at jeg har læst det samme i Georg Jørgensens "Nogle tanker over Bispebrevet". Er det mon citatfusk?

 

Fra begyndelsen af sin artikel er Sverre Avnskog kun kommet med citater fra BB, og der efter postuleret, at de ikke kunne passe med V.M.L. Det har været vage resuméagtige postulater, der får mig til at tro, at han kun har hørt om Værket fra tredje eller fjerde hånd.

 

Hvis han nu ville sætte sig ind i hele spørgsmålet om medier, kunne han blive mere vidende, og også mere ydmyg - ikke at tro, at han selv er en ny profet.

 

Dette viser at han intet har forstået om mørket og lyset.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skal man tro Irene Christensens påstander her, så har jeg ikke lest Vandrer mod Lyset!,  jeg driver sitatfusk, jeg har ikke forstått noe som helst, jeg mangler historisk oversikt, jeg mistolker, jeg har intet forstått av mørket og lyset og jeg har manglende forståelse for dansk.

Nå kan man jo noe undrende spørre seg selv, hva det mon kan komme av at Irene Christensen har slik en voldsom trang til å sverte meg på absolutt alle måter? Jeg mener, jeg har da kun tillatt meg å hevde at jeg mener at Bispebrevet stammer fra en av de eldste, på alle andre områder gir jeg min tilslutning til nøyaktig de samme ideene og tankene som det hun selv gjør. Vi deler kanskje 99% av det samlede verket, mens vi er uenige om kanskje grovt regnet 1%. Hvorfor disse sjofle og ondsinnede utfallene mot en som tror på i det store og hele det samme som henne selv, og som har brukt store deler av de siste ti årene på å forske i VmLs tilblivelse og å skrive om alt som vedrører VmL? Og hvorfor bruker Jørgen Degn sitt forum til å offentliggjøre artikler om andre VmL-tilhengere som for det meste handler om å sverte en trosfelle i stedet for å dreie seg om selve saken, nemlig om Bispebrevet er i overenstemmelse med VmL eller ikke? Har det i det hele tatt noen særlig interesse for lesere av VmL og Bispebrevet, om hva jeg, Sverre Avnskog, som menneske står for? Hvorfor bruke så mye plass på å angripe meg på særdeles usaklige måter, og tillegge meg synspunkter som slettes ikke er mine, og som er så til de grader lette å gjendrive?

Det er vanskelig å forstå, må jeg innrømme, men jeg mener kanskje å ane hva som ligger bak disse angrepene, når Irene skriver, som også sitert ovenfor:

"Hvis han nu ville sætte sig ind i hele spørgsmålet om medier, kunne han blive mere vidende, og også mere ydmyg - ikke at tro, at han selv er en ny profet."

 

Hvor i all verden har Irene det fra at jeg ser på meg selv som en ny profet? Det har aldri noensinne falt meg inn å hevde noe slikt! Jeg har aldri fremstått som noe annet enn et helt vanlig menneske som har en brennende og altoppslukende interesse for det fantastiske verket, Vandrer mot Lyset! Er det ikke heller Irene, som forsøker å fremstå som vår tids Johanne Agerskov, og mener hun har rett til å refse meg som om hun hadde nærmere kontakt med lysets ånder enn det jeg har? Irene skriver jo til og med at hun mener seg inspirert av Johanne Agerskov!! Og hvem er det som ikke er ydmyk? Jeg kan med min beste vilje ikke finne mye ydmykhet i Irenes artikkel om meg!

 

Det er særdeles enkelt for enhver med bare et minimum av intuisjon og språkfølelse å se hvor Irene Christensen henter sin inspirasjon fra. Hennes artikkel er i fullt samsvar med Bispebrevets ånd! Den er mørkepreget og snur alt fullstendig på hode - der rett blir galt og galt blir rett. I Bispebrevet snus det meste på hodet, og de yngste som eventuelt ikke maktet å gjennomføre sine planlagte oppgaver fikk skylden for menneskenes og de eldstes misgjerninger. Og det Irene beskylder meg for å gjøre, det er det hun selv som gjør! Det er hun som forsøker å fremstå som en profet, en nåtidens Johanne Agerskov, og helt uten ydmykhet og saklighet, sverter hun en trosfelle, og tillegger ham holdninger og meninger som han overhode ikke står for! Jeg har hatt kontakt med mange mennesker i det danske VmL-miljøet gjennom flere år, og må bare med sorg erkjenne nok en gang at ånden og inspirasjonen fra Bispebrevet er meget sterkt levende hos mange VmL-tilhengere i Danmark! Og i sin omvendte logikk, mener de faktisk at det er de fører tradisjonen fra VmL og Johanne Agerskov videre, men i sin hang til å gå til sterke og usaklige personangrep, står de godt plantet i tradisjonen fra Bispebrevet og I. P. Muller, som gikk til meget sterke og sjofle personlige angrep på Michael og Johanne Agerskov. Johanne Agerskov hadde en meget dekkende betegnelse på denne typen mennesker: nemlig "åndspygmeer!" Irene Christensen er et meget godt eksempel på hvor galt det bærer av sted, når riktig små mennesker får så alt for høye tanker om seg selv! Jeg kan ikke la være å si at jeg håper at noen, for Irenes egen del, vil gjøre henne oppmerksom på at her strekker ikke hennes evner til.

 

Og når Irene meget sjofelt antyder at jeg slett ikke har lest VmL, så tyder alt på at det er hun selv som overhode ikke kan ha lest mine artikler. Hun har jo overhode ikke fått med seg hva jeg i realiteten står for! Og hvorfor i all verden skulle jeg på en listig måte "holde bagdøren åben (på), så jeg (han) kan smutte ud"? Forsøker Irene Christensen her å antyde at jeg har en eller annen skjult agenda, hvor jeg planlegger å på sikt ta avstand fra hele Vandrer mod Lyset? Det er i såfall en totalt absurd tanke! Jeg tror alle som kjenner min brennende interesse for VmL vet at det ikke finnes særlig mange med et like stort engasjemet for dette verket som meg. Jeg er personlig overbevist om at hvert eneste ord i VmL er diktert og godkjent av lysets ånder, og mine hensiker er totalt ærlige! Jeg avviser kun ett av skriftene som ble utgitt av Agerskovs, og det er Bispebrevet! Dette brevet er skrevet i en helt annen ånd enn hovedverkene, og her fremstår en "gud" som skiller seg meget klart ut fra den Gud vi kjenner fra VmL. Derfor avviser jeg Bispebrevet og ikke av noen andre grunner!

 

I tillegg til at alt det Irene skriver om meg helt mangler rot i virkeligheten, så er hennes artikkel preget av flisespikkeri og misvisende påstander. 

 

Irene mener f eks at det at de oversanselige ånder lovet å bistå fru Agersov gjennom hele sin gjerning, er et bevis på at forbindelsen ble opprettholdt til hennes dødsdag. Hun skriver:

 

"Men den forbindelse der under udarbejdelsen af det store Værk var blevet oprettet bestod hendes liv ud. (Forsoningslæren og Genvejen, side 46, afsnit 3 samt fodnote 2)."

 

Man kan selvfølgelig ikke anvende noe som ble skrevet om forbindelsen mellom de oversanselige ånder og fru Agerskov over 20 år før Johanne Agerskov døde, som et bevis på at forbindelsen virkelig ble opprettholdt helt til hennes dødsdag. Dette er meget elementært! En slik forbindelse var selvfølgelig betinget av at fru Agerskov var mottakelig for deres hjelp. Som Johanne skrev i brev fra 1934, så var det umulig for lysets ånder å sette seg i forbindelse med et medium, dersom de eldste hadde kommet dem i forkjøpet, og mediet var overbevist om at det hadde kontaket med en lysets ånd. Noen hevder også at fru Agerskov ikke kunne feile etter at hun avslørte en av de eldste som en bedrager tidlig i sin "karriere" som medium. Iver Hagel-Sørensen skriver noe interessant i så måte i sin tredje artikkel om Bispebrevet, som kan leses på denne webside.

 

"Det første spørgsmål, der rejser sig ved disse argumenter, er: Mente Gud, at fru Agerskov var ufejlbarlig som midler? Svaret er et klart nej, og det kan ses af spørgsmål 11 i første supplement i forbindelse med andet supplement side 126. Af side 26 i første supplement fremgår det, at Gud først valgte at lade fru Agerskov være tolk ved udarbejdelsen af V.m.L., efter at Gud havde set, at hun havde været Kristus behjælpelig i arbeidet med de jordbundne ånder. Men da Gud bad fru Agerskov om at deltage i fremstillingen af V.m.L. og de øvrige skrifter, sagde Han iflg. 2. supplement side 126: ”…Søg bestandig at holde fast ved den ene tanke: at din hjælp er nødvendig for dine åndsfrænder, thi svigter du, da må dine åndsfrænder, gennem mange og besværlige inkarnationer, stykkevis bringe o.s.v.” Med andre ord: På et tidspunkt, hvor Gud forudså, at fru Agerskov ville hjælpe Kristus med at vinde Ardor tilbage, og hvor hun havde lært ”i et og alt at rette sig efter (den oversanselige) ledelse”, jfr. Side 26, advarede Han hende mod at svigte. Han må altså på dette tidspunkt have anset det for mulig, at hun kunne svigte sidenhen. Han opfordrer hende til altid at lade Hans ord være en ledestjerne, ”Thi slukkes den ledestjerne – da er du ubrugelig i den gjerning, som jeg her giver dig.” Hvorfor skulle Gud sige dette, hvis Han anså det for umulig, at fru Agerskov kunne svigte, hvis Han anså det for umulig, at ledestjernen kunne slukkes? Gud siger ikke noget, der er overflødig og meningsløst, og Han har derfor ikke anset fru Agerskov for ufejlbarlig i sin forbindelse med det oversanselige. Der er derfor heller ingen grund til, at andre gør det. Dogmet om hendes ufejlbarlighed som midler er et menneskeskabt påfund."

 

Irene bruker i det hele tatt mye plass på å forsøke å "bevise" at Leo fortsatte å hjelpe Johanne Agerskov helt til hennes tid på jorden var ute. Men det hjelper så lite hvor mye Irene enn forsøker, for hun må helt ha oversett hva Johanne Agerskov skrev i ett av sine brev til forfatteren Chr Jørgensen i 1938:

 

"Dernest vil jeg pointere - skønt min Datter har sagt det samme i sit Brev - at Leo ikke oftere giver Kommentarer til noget som helst. Hans Arbejde med "V. m. L." er forbi!"

 

Kan det sies klarer at forbindelsen var brutt i 1938? Jeg er sikker på at Irene selv kan finne frem til dette sitatet fra fru Agerskovs brev skrevet den 26. mars 1938 - jeg sendte henne nemlig en cd med hele brevsamlingen vedrørende VmL fra Det Kongelige Biblioteks arkiver. Kanskje er Irenes stygge personangrep på meg hennes måte å takke meg for gaven? Det ville ellers ha kostet henne ganske mange tusen kroner å få laget sine egne digitale kopier av denne brevsamlingen.

 

Irene har også funnet følgende "meget graverende" feil i min artikkel om Bispebrevet:

 

"V.M.L. var overhovedet ikke Michael og Johanne Agerskovs livsværk.

Deres livsværk var at være Kristus behjælpelig med at vinde Ardor og de jordbundne ånder tilbage til Gud, samt at være mellemled ved en eventuel, autentisk klarlæggelse af de spiritistiske sandheder, misforståelser og løgne. Det havde de lovet Gud før deres inkarnation, og det løfte holdt de. Og Gud var tilfreds! (BKB 1929 -1933, brev arkt. Brønnum, 6/12 1927, efterskrift, side 8, afsnit 3.)"

 

Irene Christensen imøtegår meg altså meget bestemt når jeg skriver at VmL var Michael og Johanne Agerskovs livsverk! Dette er en meget bagatellmessig sak helt uten betydning. Arbeidet med VmL var tross alt det som Johanne og Michael viet mesteparten av sin tid og sine krefter i sine voksne liv. Jeg er fullt klar over at bønnen for Ardor var forutsetningen for at VmL kunne fremkomme, men jeg mener det må være full dekning for å si at VmL var deres livsverk. Som det kan ses i sitatet fra min biografi om Johanne Agerskov, så mener jeg i likhet med Irene at bønnen for Ardor var det desiderte "høydepunktet" i Agerskov'enes innsats for lyset.

 

I min artikkel om Bispebrevet skrev jeg forøvrig at Bispebrevet ikke kan stamme fra Rasmus Malling-Hansen. Det får Irene til å "utbryte":

 

"Det gør det heller ikke!!!!!!!Hvor får Sverre Avnskog dog den idé fra?"

 

Svaret er ganske enkelt: Den ideen at Bispebrevet ikke kan stamme fra Rasmus Malling-Hansen fikk jeg fra det faktum, at det faktisk var han som dikterte Bispebrevet til Johanne Agerskov, selv om det ikke var han som oppgis å være forfatteren. Jeg avviser altså at Bispebrevet kan være diktert av Rasmus Malling-Hansen, slik Johanne Agerskov selv hevdet i brev til Chr Jørgensen i 1938.

 

Det er altså slike "meget alvorlige" feil Irene Christensen har funnet i min artikkel om Bispebrevet. I tillegg bruker hun altså en hel masse plass på å fornærme meg.

 

Akk og ve, hva kan man si? Hvorfor kan man ikke heller bruke sin tid på å gjøre noe posistivt for Vandrer mod Lyset! enn å bruke tid og krefter til å angripe mennesker som har en litt annen oppfatning enn en selv i enkelte saker? Har jeg fornærmet Irene Christensen personlig ved å gå imot Bispebrevet? Det kan nesten virke slik.

 

Jeg kan bare oppfordre Irene til å forsøke å gjøre en innsats selv for VmL! Lag din egen webside! Reis rundt og forsøk å finne nye kilder til vår forståelse av VmL! Hold foredrag eller stå på stand for å gjøre VmL kjent! Fordyp deg i de over 3000 brevkopiene jeg skjenket deg fra Det Kongelige Bilbioteks brevsamling! Prøv å gjøre noe positivt og ikke kast bort din tid med å forsøke å frata andre mennesker deres rett til å følge sin samvittighet og til å hevde sine synspunkter!

 

La meg forøvrig legge til at det undrer meg at Irene Christensen og Jørgen Degn nå offentliggjør et foto av Johanne og Michael Agerskov! Og det uten å oppgi hvem som eier copyright til bildet! Burde ikke Jørgen Degn, som selv arbeider i et forlag, være klar over at man ikke bare kan publisere bilder som andre har opphavsretten til, uten å oppgi hvor bildet stammer fra? Det gjelder forøvrig også bildet av Rasmus Malling-Hansen. Det undrer meg også at Irene og Jørgen, som i alt de tidligere har hevdet og stått for har støttet Johanne Agerskov i absolutt alt, går mot Johanne Agerskovs ønske på dette punktet. Dersom Irene ikke er klar over det, kan hun sikkert henvende seg til VmL Fond og Forlag, og få en kopi av Børge Brønnums erklæring, der det tydelig fremgår at han ble bedt av Johanne Agerskov om å destruere alle hennes bilder, for at hun ikke skulle fremstå som noe annet enn sekretærer for den oversanselige verden. Selv har jeg alltid hevdet at dette var et feilgrep fra Johanne Agerskovs side, men jeg har alltid blitt møtt med kritikk fra "ortodokse" VmL-tilhengere som hevder å følge Johanne Agerskov i ett og alt. Det skulle være interessant å høre hvilken begrunnelse Jørgen Degn har for å ha skiftet mening. Jeg har forøvrig tidligere forsøkt å offentliggjøre bilder av Johanne og Michael på hans VmL-forum, med Jørgen har alltid slettet dem. Men nå som det er en av hans meningsfeller som bruker bildet, er det altså greit. La meg si som et lite hjertesukk til slutt, at det er ganske typisk Jørgen Degn. Av dem som er enig med ham, godtar han alt, av dem som er uenig med ham, godtar han så godt som intet. En mer partisk og uegnet leder av et diskusjonsforum skal du lete lenge etter. Jeg har bare med oppgitthet måttet erkjenne, at det at man tror på det samme religiøse verket, overhode ikke trenger å bety at man har noe som helst til felles som mennesker forøvrig! Det som skjer på Jørgen Degns forum, vil jeg uten å nøle betegne som en hån mot den frie tankes rett til å etterprøve sannheten i VmL og tilhørende verker!

 

Så jeg bør sannsynligvis være forberedt på flere personangrep på Jørgen Degns Vandrer mod Lyset! webside, selv om jeg inderlig håper at både Irene og Jørgen i fremtiden vil finne nyttigere ting å beskjeftige seg med, dersom deres ønske er å bidra til utbredelsen av Vandrer mod Lyset! Eller bør jeg forvente et nytt lavmål om ikke lenge?

 

Det er forøvrig ikke tvil om at Jørgen Degn selv bryter de reglene han har satt opp som en forutsetning for å få delta på hans forum. Her heter det nemlig:

 

"ALLE kan deltage, men vi skriver ALTID i venlige vendinger til hinanden og udviser høflig respekt for hinandens forskellige synspunkter. Hvis disse retningslinier ikke overholdes risikerer man at uvenlige debatindlæg modereres og i grelle tilfælde mister man retten til at deltage i debatterne. Man må også respektere hvis en bruger ikke længere ønsker at fortsætte en debat - spar på dine krav til andre, og sørg selv for at bidrage med det som DU synes er vigtigt."

 

De som eventuelt leser Irene Christensens artikkel om meg kan jo selv avgjøre om hun skriver i "venlige vendinger" og om hun "udviser høflig respekt" for meg. Til tross for at det er Irene som står som forfatter, har selvfølgelig Jørgen det samme ansvaret som henne for artikkelen, i og med at den er publisert av ham, og hans lay out er meget lett gjenkjennelig. Jeg har forøvrig skrevet noen mailer til Jørgen og apellert til ham om å ta til fornuft, men hans eneste svar er at jeg må ta saken opp med artikkelforfatteren. Han vil heller ikke gjøre leserne av hans forum oppmerksomme på at jeg har skrevet et tilsvar til Irene.

 

Dette er ikke første gangen Jørgen Degn utviser meget dårlig dømmekraft. For få år siden hadde Jørgen et forum på det danske Groupcare som han kalte for "Orakelet". Jørgen hevdet der at han kunne formidle svar fra "orakelet Bettina", som sto i direkte kontakt med den oversanselige verden. Medlemmene kunne skrive ned sine spørsmål, som Jørgen formidlet til Bettina(forøvrig Johanne Agerskovs navn i sfærene), og han formidlet også hennes svar tilbake til forumet. Men det hele var et eneste stort narrespill. Vi som kjenner VmL, kunne meget lett gjenkjenne de såkalte "svarene" til Bettina, de var nemlig direkte avskrift av VmL! Noe som gjorde hele narrespillet enda mer betenkelig, var at noen av deltagerne på forumet var unge, lett påvirkelige mennesker, og jeg husker særlig godt en av dem, en ung pike på 16-17 år som tydelig var inne i en livskrise, og som var meget personlig og forventlingsfull i sine spørsmål til Bettina. Jørgen avspiste henne med noen korte setninger om at Bettina kun besvarte spørsmål av generell karakter. Denne piken trengte opplagt noen ansvarlige voksne å søke råd hos, noe jeg synes Jørgen Degn, som lege burde ha følt ansvar for. Jeg vil ikke nøle med å karakterisere hans opptreden som meget uetisk og klanderverdig. Hva som siden hendte med den unge, ulykkelige piken, vet jeg ikke.

 

Det viser seg også at Jørgen Degn fører en form for "dobbelt bokholderi". I debatter om nåværende medier kan motta budskaper fra den oversanselige verden, er Jørgen meget klar i sin avvisning av slike budskaper. Men privat bedriver han en helt annen praksis, og henvender seg selv til medier for å få svar på sprørsmål han funderer på. Ved en tilfeldighet kom jeg over en besvarelse som ble gitt til Jørgen Degn av det danske mediet Hanne Leffler. Den interesserte leseren kan jo selv se hva Jørgen spurte om, og hvilket svar han fikk. Jørgen Degn er tydeligvis en mann uten de helt store idealene og uten særlig store krav til sin egen moralske standard. God lesning! 

 

 

 

Oslo, 20.01.09

Sverre Avnskog

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har gått nærmere to år siden jeg skrev mitt svar til Irene Christensens artikkel om meg, og som jeg ganske riktig forutså, så har mitt svar motivert både Jørgen Degn og Irene Christensen til å fortsette sin personforfølgelse av meg på Jørgen Degns ulike fora. I sine seneste artikler går Irene nærmest helt av skaftet i sine anstrengelser for å sverte meg. Her er et lite knippe av hennes ulike postulater:

”Hvis ikke S.A. havde haft så meget imod J.A.,,,,”

 ”Sidst, men ikke mindst, er S.A. evindelige angreb på Fru Johanne Agerskov og hendes datter. Hvorfor hader S.A. dem så meget? Hvorfor er det så vigtig for ham, at gøre disse to kvinder så utroværdige som muligt? At kaste så meget smuds på dem, som han overhovedet kan.”

Her ser vi hvor S.A. klapper med den ene hånd, mens han slår med den anden. Forhåbentlig har S.A. ikke med børn at gøre i sit daglige arbejde. De må da blive forvirret over en sådan falsk person.”

”Er han blevet I. P. Müllers arvtager????”

”Det, der fylder mig allermest med sorg, er ikke at S.A. sværter anderledes tænkende til, men at Fru Johanne Agerskovs nulevende slægtninge (Rasmus Malling-Hansens oldebarn Lars Mathiesen, hans søster Elsebet Erlangsen, fætter/svoger Jacob Erlangsen. (Deres bedstemor var Emma Mathiesen,) Jette Sckerl, (som hadde Michael Agerskov som grandonkel)) kaster smuds på hende og hendes datter.”

”De to kvinder er døde og kan ikke forsvare sig over for de utiltalende angreb. Og så hyrer disse nulevende slægtninger oven i købet en udlænding til at offentliggøre det.”

”Det er en usandhed af dimensioner, S.A. her kommer med.”

”Det må være en bevidst usandhed fra S.A.' side. Jeg kan ikke tro, at han ikke har læst brevene fra Damerne Agerskov til Chr. Jørgensen.”

”Endnu en usandhed.”

Det S.A. her nok mener er, at vi alle skal få samme mening som han. Det vil sige, at når jeg mener at B.B. er ægte, så skal jeg gå mod min samvittighed og rette ind efter hvad S.A. mener. ”

”Jeg vil ikke gå så vidt, som til at sige at Sverre Avnskog lyver, men jeg vil hævde, at hans sandhedstærskel ikke er så høj, at man risikerer at falde over den.”

 

Man må nesten beundre Irene for å ha klart å bringe debatten angående Bispebrevet til helt nye og hittil uante høyder av personsjikane. Av mine synspunkter på Bispebrevet kan hun altså lese at jeg ikke bør ha med barn å gjøre på grunn av min falskhet, og dette skriver hun vel vitende om at jeg er både småbarnsfar og barneskolelærer. Hun får det dessuten til at jeg hater Johanne og Inger Agerskov, og at jeg er innleid av deres etterkommere for å sverte dem, og ellers mener hun tydelivis at stort sett alt jeg skriver er bevisst løgn og bedrag! Jeg har tidligere tillatt meg å bruke Johanne Agerskovs betegnelse "åndelig pygme" om Irene Christensen, og etter å ha lest hennes seneste publikasjoner, er jeg ikke det minste i tvil om at betegnelsen er uhyre treffende i både hennes og Jørgen Degns tilfelle!

Jørgen har nemlig også siden sist benyttet sitt forum til å fremstille meg som en sinnssyk person, som man ikke bør ta alvorlig og som heller ikke er helt tilregnelig. Jørgen har kommet frem til dette ved å sakse fra min artikkel om musikkforskeren Peter Kjærulffs forfatterskap, som jeg gjennom en årrekke satte meget, meget høyt, og som betydde utrolig mye for meg personlig, særlig fordi jeg fant så mye trøst i hans bøker i en persiode av mitt liv da jeg var rammet av en meget smertefull depresjon. Min beskrivelse av hvordan en slik depresjonen kan ramme, og ikke minst, hvordan man ved hjelp av antidepressiva kan arbeide seg ut av den, er det Jørgen har sett sitt snitt til å anvende for å ramme meg, og han har publisert utdrag fra artikkelen på sitt forum, helt uten min tillatelse, samtidig som han kommenterer den i meget ironiske vendinger, som om jeg fremdeles er en psykisk syk person, til tross for at det går meget tydelig frem av det jeg skriver, at dette ligger langt tilbake i tid.

Nå kan man kanskje undre seg over hvorfor jeg skriver såpass åpent om min egen lidelse, når jeg har slike fiender som Jørgen Degn og Irene Christensen - gir jeg dem ikke da god ammunisjon i sine anstrengelser for å angripe meg? Jo, kanskje det - med i mine øyne er det bare småtterier, dersom min åpenhet omkring en slik lidelse kan bidra til at noen som leser det kanskje kan finne trøst og mot til å arbeide seg ut av sin egen tunge tid - for det finnes alltid et lys i enden av tunnelen! Så får jeg heller tåle at ondskapsfulle mennesker som Jørgen og Irene kan godte seg over å ha funnet enda et punkt der de kan ramme meg! Det tar jeg mede stor ro - de skal også møte konsekvensen av sine handlinger en dag! Måtte Gud være med dem!

Alle Irenes artikler kan leses her: http://debat.vandrermodlyset.net/bb.html

 

Oslo, 01.01.11
Sverre Avnskog