Bør du bli superbruker i Android?

I denne guiden skal vi se på hva det vil si å roote Android-telefoner.

Einar Eriksen

Publisert 21. august 2011

I Android-skolen har vi tidligere sett på hvordan du kommer i gang med din nye Android-telefon, hvordan du installerer applikasjoner, hvilke applikasjoner du bør ha og hvordan du gjør alt det du ser i skjermen på telefonen din personlig.

Nå tar vi det hele et spandabelt skritt videre. I del 4 av Android-skolen skal vi se på hva det vil si å gjøre deg til en "superbruker" i Android-telefonen din; populært kalt å få root-tilgang.

Etter å ha lest denne guiden bør du kunne ta stilling til om du vil roote telefonen din eller ikke, men først i del 5 tar vi for oss hvordan vi rooter telefonen.

I Unix-baserte systemer, som Android OS, er root navnet på en bruker som har alle rettigheter og tilganger til alle filer og programmer. I andre operativsystemer heter brukeren noe annet, som baron eller toor - mens mest kjent er nok Administrator eller Admin i Microsoft-systemer.

Rooting kan være både moro og nyttig. Her er fem gode grunner til hvorfor:

Som superbrukere setter vi umåtelig stor pris på muligheten til å ta sikkerhetskopi av rubbel og bit. Siden du får tilgang til alt, kan du ved hjelp av egne programmer ta sikkerhetskopier av absolutt alt på én gang. Når du gjenoppretter sikkerhetskopien, er telefonen din akkurat som da du tok sikkerhetskopien. Genialt!

Som superbruker trenger du ikke vente på at mobilprodusenten tilpasser nyeste verson av Android OS til din telefon. Internetthoder som lager "mods" (av modifikasjoner) har allerede gjort det før dem, og det kan du få glede av. Dagens Android 2.3.3 har utviklet seg mye fra Android 2.1 som fortsatt er vanlig hos svært mange Android-brukere.

Rooter du en Android-telefon, får du muligheten til å bytte ut hele operativsystemet med en nyere versjon.

Til forskjellige telefoner får du lastet ned forskjellige "mod"-er. Mange HTC-eiere bruker CyanogenMod, og vi har versjon 7.2.0 Release Candidate installert på vår testmodell.

Cyanogen er en gruppe mobilentusiaster som tilpasser nye Android-versjoner til både nye og gamle telefoner.

"Mod"-en installeres på telefonens "ROM". ROM-en er et lagringsminne som brukes til operativsystemet, systemfiler, systemapplikasjoner og lignende. Det er kun som superbruker at du har muligheten til å slette det som er på telefonens ROM og installere noe nytt der i stedet.

I stedet for en vanlig "mod" er det også mulig å installere ROM-er som egentlig er beregnet til andre telefoner men som er portert til din telefon. Dermed kan du laste ned programvaren til din telefons etterfølger, og få med deg alle nyhetene uten å bytte telefon.

Når du installerer en ny mod oppdateres som regel også selve kjernen i operativsystemet i telefonen din. Dette er programvaren som kobler menyene sammen med de elektroniske komponentene i telefonen din. Den nye kjernen gir deg nye muligheter!

Noe av det de aller fleste med root-tilgang gjør med en Android-telefon, er å legge inn et nytt styresystem for prosessoren som blant annet gjør det mulig å overklokke den. Det gjør mobilen din betydelig raskere når det kreves, men gjør det også mulig å holde prosessorhastigheten på et lavt nivå når du ikke trenger høy ytelse.

Ulempen ved å kjøre en mikroprosessor raskere enn fabrikkinstillingene, er at levetiden til telefonen din kan bli kortere. Imidlertid er levetiden til telefonens prosessor sannsynligvis mye lengre enn du kommer til å ha telefonen uansett.

Vi bruker programmet SetCPU til å styre prosessorhastigheten. Juice Defender er også kjekt å ha få batteriet til å vare ut lengst mulig. Sistnevnte program kontrollerer nemlig Wi-Fi, 3G og mange andre funksjoner i telefonen for å spare enda mer strøm.

Mange applikasjoner lar seg ikke kjøre fra minnekortet i en vanlig Android-telefon, og det betyr at du fort kan laste ned flere programmer enn du har plass til på telefonen. Dersom du rooter telefonen din, kan du bruke et program som lar telefonen likestille programmer på SD-kortet med programmer i internminnet på telefonen. Mange "mods" har dette innebygget fra før.

Sist, men kanskje det motsatte av minst, gir rooting deg en god, gammeldags nerdeglede. Du kan skryte av at telefonen din knuser kompisenes telefoner i ytelsestester, til tross for at de har nyere telefoner. Du kan ta opp en terminal, og være skikkelig fornøyd med at det står # (som betyr at du er root) foran de avanserte kommandoene du har lært deg. Og du kan bytte ROM hver eneste dag takket være en skikkelig sikkerhetskopifunksjon og at det er så enkelt å laste ned nye ROMs ved hjelp av for eksempel ROM Manager.

Du kan selvsagt også ta skjermskudd ved hjelp av programmer som ShootMe, noe som kan være greit med hensyn til skryting.

Hadde det bare vært gull og grønne skoger ved rooting, hadde det jo nesten ikke vært noe morsomt. Det fins også grunner til at du kanskje bør la være:

For å roote telefonen din trenger du ikke mer enn en mobiltelefon med minnekort, en USB-kabel og en datamaskin. Men det er dessverre slik at rooting kan oppleves litt vanskelig. Du må bruke en terminal (kommandolinje) for å skrive kommandoer, og selv om du som oftest følger guider steg for steg bør du hele tiden ha en innsikt i hva du gjør i tilfelle noe skjærer seg. Vi skal se nærmere på hvordan vi rooter i neste del av Android-skolen.

Vi tror alle som leser denne artikkelen fint klarer å roote en Android-telefon, men du må gjerne være litt tålmodig. Du må regne med at du kan få problemer som må løses i PC-ens kommandolinje. Det er sannsynlig at du må være flittig bruker av søkemotorer som Google underveis i prosessen.

Du bør ikke være redd kommandolinjen dersom du har tenkt til å roote telefonen din. Og dersom telefonen din ikke er av de billigste, må du ikke bli overrasket om du blir litt svett i panna. Av og til kan det bli i overkant spennende.

Ofte må du nedgradere programvaren i telefonen din for å roote, og underveis i rootingprosessen. Dersom du vil ha nye "mods" og mye annen moro, må du tukle med gjenopprettelseskonsollen. Først når du har en ny gjenopprettelseskonsoll inne er du noenlunde trygg. Den gjør det nemlig mulig å installere en ROM fra minnekortet.

Det er mye som kan gå galt, men det meste kan likevel fikses ved hjelp av en tilkoblet PC og noen velvalgte søkeord på Google.

Produsentene har all rett til å ha en garanti som ikke tar hensyn til telefoner som er "bricked". Får du problemer med telefonen, kan du altså slite med garantien.

Imidlertid er vi så heldige i Norge å ha en reklamasjonsrett. Denne skal dekke de feil som ikke skyldes deg selv, slik at feil som oppstår i maskinvaren fortsatt fortsatt er dekket på vanlig måte gjennom reklamasjonsretten.

Dersom det skjer noe feil i programvaren, gjelder altså ikke reklamasjonsretten. Men dersom det skjer noe feil i programvaren, så kan du bare installere en ny.

PS: Det går an å sette telefonen tilbake til å ikke lenger gi root-tilgang, slik at du kan late som om ingenting har skjedd når du sender den inn. Men du har ikke hørt det av oss!

Hvis du har kjøpt deg en splitter ny Android-toppmodell til et flertall norske pengesedler med bilde av Edvard Munch på, skjønner vi deg veldig godt om du ikke har lyst til å risikere å roote den.

Men om du kjenner at fingrene klør etter å ha lest denne saken, kan vi love deg at du vil få mye glede av å roote telefonen.

Vi skal la deg tygge på problemstillingen frem til neste del av Android-skolen, der vi skal se nærmere på fjerning av operatørlåsen, selve rootingprosessen og installering av nye ROM-er.

• Del 1: Slik setter du opp den nye Android-mobilen din
• Del 2: Slik oppdaterer du Android-mobilen
• Del 3: Slik gjør du Android-mobilen til din egen
• Del 4: Bør du bli superbruker i Android?

Les også

Android-skolen del 5

Apps for navigasjon i skog og mark

Slå sammen flere innbokser på mobilen

Nå kan Android lese fingeravtrykk

Nyeste Android kan komme allerede i oktober

Android-skolen del 3

12 kameraapper for Android

Android-skolen del 2

Android-skolen del 1