«Å nei – nå har jeg fått prolaps…»
Har du tenkt denne tanken når du plutselig kjenner smerter i korsryggen?
- Artikkel oppdatert 2. Januar 2022 -
Det har veldig mange sammen med deg også tenkt. Frykten for at man har fått prolaps er stor, ofte litt unødvendig.
De fleste som TROR de har prolaps har ikke det. De fleste som faktisk HAR prolaps blir bedre med riktig behandling og øvelser og kan leve som normalt.
Hva er et prolaps i ryggen?
Prolaps er et vanlig funn ved en ryggundersøkelse. Årsakene er ofte sammensatt. Som regel har en mellomvirvelskive blitt utsatt for slitasje over lengre tid før et prolaps oppstår. Prolaps oppstår ofte ved økt belastning på skiven, som f. eks. ved foroverbøyning (fleksjon) og rotasjon i en og samme bevegelse. Mange vil kun få lokale ryggsmerter av en sånn bevegelse, mens noen får et prolaps.
Hvilke symptomer får man av et prolaps?
Pasienter med små prolaps vil kunne ha lokale ryggsmerter. Hvis prolapset er stort nok vil det kunne klemme direkte borti nerveroten og gi nervesmerter ned i lår og legg og helt ut i tærne. Nummenhet og muskelsvakhet er andre vanlige symptomer.
Ryggen vil kunne bli skjev, dette er lett å se i speilet. Skeiv rygg som kommer fra et prolaps kalles avvergeholdning. Avvergeholdning er ikke det samme som skoliose.
Hvilke aldersgrupper får lettest prolaps?
Ryggprolaps kommer ofte når man er mellom 30 og 50 år gammel. Skivene i ryggen blir gradvis mer slitt med alderen. Med økt slitasje kommer også økt risiko for prolaps. Slitasje kan sammenlignes med rynker, det er en naturlig aldringsprosess. Genene våre gjør også at vi har forskjellig risiko for å ende opp med prolaps. Menn har større risiko for å få prolaps. Omtrent 5% av befolkningen vil få prolaps med symptomer en gang iløpet av livet.
Hvilke aktiviteter øker risikoen for prolaps?
Prolaps oppstår ofte i forbindelse med tunge løft.
Tunge fysiske jobber (Brannmann, sykepleier, håndverkere og mange andre)
Tung fysisk trening (Markløft/knebøy med veldig tung vekt belaster skiven mye)
Har man prolaps om man har isjiassmerte?
Nervene i korsryggen samles til Isjiasnerven i setet. Isjiassmerter kan oppstå om isjiasnerven kommer i klem, ofte under Piriformis muskelen. Dette vil gi samme smerter som et prolaps, men vil kalles falsk isjias og er ofte enklere å behandle. Falsk isjias kalles også piriformis syndrom og kan masseres/tøyes bort av en massør.
Et prolaps må ofte behandles hos kiropraktor, medisineres ved behov og man må trene opp ryggen for å avlaste skivene.
Hvordan kan man unngå prolaps?
Hvis du skal løfte tungt bør du ha god teknikk - stive av musklene i ryggen og løfte mest med bena. Jo mer foroverbøyd du er jo mer belaster du ryggen og skivene der. En sterk kjernemuskulatur er alltid bra. Tøying og mobiliseringsøvelser for korsrygg, hamstrings og hofte/bekken er viktig. Svømming og sykling er fine aktiviteter for å øke mobilitet i ryggen uten å belaste den for mye.
Hvordan unngår man slitasje i skivene i korsryggen?
Det forskes på om man kan reversere slitasjeskader på skivene i ryggen, men foreløpig har det ikke kommet en enkel løsning på det. Det eneste du kan gjøre for å bremse slitasjeprosessen i korsryggen er å trene jevnlig og ha fokus på å få bevegelse i hele korsryggen. Variert trening med mobiliseringsøvelser fungerer bra. Svømming er også bra for de fleste, bytt gjerne på å svømme på rygg/mage om du skulle stivne i ryggen. Er du overvektig kan det være fornuftig å gå ned i vekt.
Hvordan behandler vi prolaps?
All behandling begynner forsiktig og tilpasses hver enkelt. Målet er å få normal bevegelse i ledd over og under prolapset. Dette kan vi få til ved å massere stramme muskler i området. Forsiktig behandling og mobilisering av ledd hos kiropraktor. Samarbeid med Fastlege eller smertelege i for å få riktige medisiner i akuttfasen. Råd om øvelser man bør gjøre og hva man ikke bør gjøre.
Hva om prolapssmertene ikke gir seg?
De fleste pasienter blir bra med behandling og riktig medisinering. De som ikke blir bra må henvises til vurdering hos en ortoped. En ortoped vurderer om prolapset ditt kan opereres.
Hvilke typer operasjoner utføres i Norge?
Det mest vanlige er å utføre en prolapsoperasjon ved hjelp av mikrokirurgi. Da lages et lite snitt på ca 2 cm ved siden av ryggraden så går man inn og fjerner den delen av prolapset som klemmer på nerven.
Noen private sykehus utfører også operasjoner der man fjerner den slitte skiven og setter inn en skiveprotese.
Hvor sikker en en prolapsoperasjon?
Fjerning av skiveprotese ved hjelp av mikrokirurgi har en høy suksessrate, mellom 80 og 90%. Enkelte pasienter (1-6%) vil kunne få et nytt prolaps der det gamle prolapset var.
Hva kan en pasient forvente på et besøk hos kiropraktoren?
Jeg tar gjerne imot pasienter med ryggsmerter eller prolapssmerter. På førstegangsundersøkelsen vurderer vi situasjonen og ryggen din, kartlegger nevrologiske symptom og legger en foreløpig plan for behandling og oppfølging. Vi starter også behandlingen på første besøk, og starter alltid forsiktig slik at du kan være trygg på å komme til oss. Nye MR bilder kan rekvireres ved behov av kiropraktoren.
Hva nå?
Ta kontakt med oss for en undersøkelse av ryggen din. Vi hjelper deg med diagnose og en behandlingsplan for å få deg bedre!
«Hva skal jeg gjøre nå?»
Hvis du mistenker at du har et prolaps - søk hjelp og få en grundig undersøkelse. Kiropraktorer på Den Gode Rygg utfører UKRUS (Utvidet Korsrygg Undersøkelse) på pasienter der vi mistenker prolaps. Skulle det vise seg at du har prolaps, så har vi det vi kaller “Prolapspakkeforløpet”.
Undersøkelsen består av flere ortopediske tester. Da gjør du øvelser under oppsyn som kan fremprovosere smerter, noe vi må for å kartlegge hvor prolapset ligger. Reflekser og hudfølelse sjekkes ofte samtidig, og gir informasjon om funksjonen i nervene dine.
Prolapspakkeforløpet ble utviklet av Kiropraktorforeningen i Danmark og er en del av kliniske retningslinjer der og i Norge. Dette innebærer at du følges opp regelmessig etter behov, man følger med på symptom og vurderer om du har behov for MR/RTG eller henvisning til ortoped. Kiropraktoren sykmelder ved behov.
Når smertene sentraliserer seg, dvs smerterstråling ut i benet begynner å slippe taket vil du gradvis få mer øvelser. Målet er å få ryggen din sterkere og mer bevegelig enn når du kom inn på klinikken.
Alvorlige symptom:
Ingen kontroll på blæren eller tarmfunksjon
Nummen i setet og underliv
Dette kan være Cauda Equina syndrom. Dette er sjelden, men opplever du flere av disse symptomene skal du ta kontakt med legevakt umiddelbart.
«Hvorfor skjer dette med meg?»
Det skjer med veldig mange andre. Opp imot 70% har et prolaps i ryggen.
Dette gjør deg mer utsatt:
Arvelighet - har noen i familien prolaps?
Fallulykker
Tung fysisk jobb
Ensidig og feil belastning på jobb
Dårlig fysisk form
Hva er egentlig prolaps?
Et prolaps kan oppstå hvor som helst i ryggsøylen, men det er mest vanlig i nakken og korsryggen. Prolaps er en skade på en eller flere av mellomvirvelskivene. En slik skade skjer som regel på grunn av langvarig slitasje på mellomvirvelskivene, eller ved et kraftig traume. Skiven sprekker og kjernen i skiven buker ut. Når dette kjernematerialet buker ut, får man press på nerverøttene som kan forårsake smerter både i armer og ben.
«Jeg tør ikke bruke ryggen – da blir jeg verre…»
En vanlig respons ved smerter er å unngå bevegelse - for da slipper smerten. I akuttfasen er dette greitt - men når smertene slipper taket må man tørre å bruke ryggen igjen. Du bør øke belastningen gradvis over ganske god tid. I starten vil det ofte være nok med enkle hjemmeøvelser, gå tur, sykle og svømme. Frykten for å skade ryggen etter en periode med ryggsmerter fører ofte til at man ikke tør å gjøre det man ønsker. Bevegelsen i ryggen er nødvendig for å ha god sirkulasjon i skivene.
Lite bevegelse gir dårlig sirkulasjon og øker faktisk muligheten for å få samme type smerter!
Anatomien til ryggvirvel og skive
For å forstå hva som skjer ved et prolaps, kan det være nyttig å kjenne til hvordan et prolaps oppstår.
Ryggvirvel og mellomvirvelskiven
Ryggsøylen vår består av 33 forskjellige ryggvirvler.
Mellom ryggvirvlene finner man mellomvirvelskivene. Disse består av en myk kjerne med et geleaktig materiale som er delvis flytende.
Rundt kjernen ligger det en seig fibrøs ring (annulus fibrosis) som er relativt hard, og satt sammen som årringene på et tre. I hver enkelt skive har man flere av disse ringene.
Når en av disse ringene sprekker eller brister, vil kjernematerialet bli dyttet litt lenger ut mot ytterpunktet på skiven. Desto nærmere dette kjernematerialet kommer kanten, desto større vil utposningen på skiven bli. Derfor eksisterer det forskjellige grader av prolaps.
Gradering av prolaps
Bredbaset skivebukning – ofte lite symtpomer – sjelden operasjonsgrunnlag
Skivebukning – noe mer symptomer, men ofte store forskjeller fra person til person
Prolaps – kraftigere symptomer.
Prolaps med sekvestrering – som regel ekstremt akutte smerter ofte også behov for akutt operasjon. Kjernematerialet vil kunne forårsake en kjemisk irritasjon rundt nerverøttene.
Forkalkninger og slitasjegikt
Forkalkninger og slitasje kan også føre til at nerveroten kommer i klem. Forkalkninger kan irritere bindevevet rundt nerveroten og gi mye av de samme symptomene som et prolaps.
Når trykket på nerverøttene avtar, avtar som regel smerten.
Hvordan oppstår et prolaps?
Når et prolaps oppstår, vil det for de fleste virke som det kom plutselig og uten forvarsel. Som regel vil det ha vært en del slitasje på selve mellomvirvelskiven i forkant. Slitasjeforandringer er noe som skjer over lengre tid, gjerne flere år, der skiven blir delvis mer og mer slitt, til den til slutt ikke tåler særlig mye. Da kan det for eksempel være nok å bøye seg ned til gulvet, spille fotball eller løfte barn opp av senga. Plutselig smeller det i ryggen, og smertene stikker ned i benet.
Slitasjeforandringer er summen av alle små og store feilbelastninger. Det kan for eksempel være
tunge løft
dårlig sittestilling
dårlig holdning
lite trening
Dårlig kosthold
Alle har en viss grad av slitasje. På samme måte som alle får rynker når de eldes, vil noen ledd i kroppen bli slitt.
Du kan bremse utviklingen om du blir mer aktiv. Bevegelse er medisin! Holder du leddene i bevegelse kan du bremse en eventuell slitasje i ryggen betraktelig.
Prolaps kan selvfølgelig også oppstå ved et kraftig traume. Hvis en ellers frisk rygg skal få et prolaps, må det som regel et kraftig traume til - det kan være fall fra stor høyde, bilulykke eller lignende.
Hva skjer i selve ryggen idet et prolaps oppstår?
I mellom hver ryggvirvel er det en mellomvirvelskive.
Mellomvirvelskivens funksjon:
Støtdemper
Øker bevegelsen i ryggen
Hver gang vi beveger oss, eller sitter i en posisjon hvor bekkenet vippes frem eller tilbake, så vil trykket inne i mellomvirvelskiven forandre seg. Når man bøyer seg forover så vil den geleaktige massen inne i skiven til en viss grad presses bakover i skiven nærmere ryggkanalen der ryggmargen befinner seg. Det at den geleaktige massen flytter seg bakover er helt naturlig. Problem oppstår først når trykket blir høyere enn det skiven tåler. Har man da en rygg med mye slitasje vil man tåle mindre enn en frisk rygg. Økning i trykket oppstår ved tunge løft. Blir trykket for høyt, vil rett og slett fibrene som ligger rundt briste og gelemassen buker ut. Store bukninger kalles prolaps.
Bukninger i skiven kan komme på den ene eller andre siden bak, på midten, eller på forsiden av skiven. Bukninger på forsiden er relativt sjeldne, og ofte ikke så smertefulle pga lite nerver i nærheten av bukningen. De fleste bukninger kommer på baksiden av skiven, og vil kunne irritere nerveroten. Irritasjonen av nervene forårsakes som regel på grunn av det økte trykket rundt nerverøttene, men kan også forårsakes av en ren kjemisk irritasjon hvis man har en helt sprukket skive. Kjernematerialet er i seg selv kraftig irriterende på omkringliggende vev. Smertene som da oppstår er ofte kraftige og kan holde seg lokalt i korsryggen eller kun i ben, eller en kombinasjon av disse. Man kan også få lammelser og redusert hudfølelse. Hvilke plager du får avhenger av hvilken nerverot som kommer i klem og hvor på denne nerveroten det presser mest.
Prolaps i ryggen er et vanlig fenomen
Prolaps er et relativt hyppig funn i voksne rygger, og de aller fleste som har prolaps har faktisk ikke ryggsmerter.
Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at irritasjon oppstår.
Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Omtrent halvparten av alle ryggfriske 40 åringer har et prolaps i nedre del av ryggen. Det er store anatomiske forskjeller fra en person til en annen. Om man er født med god plass i ryggmargskanalen og området der nerverøttene kommer ut, kan man fint ha en prolaps i ryggen uten å kjenne noe som helst. Er man født med trange forhold i ryggmargskanalen og området rundt nerveroten kan man ha lettere for å få smerter fra et prolaps.
To sider av samme sak
Isjias og prolaps vil gi veldig like symptom. Prolaps har vi beskrevet i teksten over.
Isjias oppstår når isjiassnerven kommer i klem. Isjiasnerven er kroppens største nerve. Den består av nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom setet til bakside av lår og legg, helt ned til tærne. På veien dit forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.
Smerter som stråler ned i benet fra klem på isjiasnerven kalles isjialgi.
Forekomst
Prolaps er ganske vanlig
mellom 60-70% prosent har prolaps i ryggen uten at det gir symptomer
Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har smerter ned i ben
Prolaps er mest vanlig i 30-50 års alderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper
Når man passerer 50 har skivene ofte blitt dehydrert, og dermed er det mindre sannsynlighet for å få en prolaps
Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps blir operert
Andre årsaker til smerter ut i ben
Andre funn som kan gi samme smerter som et prolaps:
Kraftige forkalkninger
Spinal stenose
Hvem kan behandle en rygg med prolaps?
KIROPRAKTOREN!
Hverdagen til en kiropraktor består i å behandle dårlige rygger. Vi treffer alt fra små barn til eldre i vår praksis. Den typiske pasienten er mellom 30-45 år. Noen er engstelige før første behandling, men går som regel ut etter behandlingen overrasket over hvor lite skummet det var.
Kiropraktoren er å betrakte som en ekspert på hele bevegapparatet, og har derfor også fått alle rettigheter mtp henvisning til spesialister, fysioterapi, videre undersøkelser med RTG/MR/CT og sykmelding
Vi opplever at pasienter som følger vårt forløp for prolapspasienter føler seg godt ivaretatt og vi får mye bra tilbakemeldinger - les gjerne selv på Google.
Forskning Januar 2021:
Enkelte pasienter får smerter ned i ben - isjiassmerter uten at man finner noe tydelige funn på MR. Med denne type smerter vil kiropraktoren som regel vente at man finner et prolaps eller bukende skive på MR.
Hvordan oppstår denne smerten om ikke det kommer fra et prolaps?
Piriformis Syndrom
Piriformis syndrom er en nervavklemming dypt i setet. Derfor har den nylig også fått navnet Deep Gluteal Syndrome på engelsk. Dette har til nå vært en av de vanligste forklaringene på denne type smerte. Andre mener smerten kommer fra et prolaps som trekker seg tilbake og at MR bildene ikke er sensitive nok til å se det.
Dette diskuteres - og forskning viser følgende:
28. august 2020 fikk Foti et al (forskningsteam) publisert sin studie: 17 pasienter med isjiassmerter uten funn på MR ble undersøkt med Diffusjons MR (normalt brukt på hjernen). For 12 av 17 pasienter fant man noe som kan forklare smerten!
4 av 17 hadde plakkdannelser på isjiassnerven forårsaket av Endometrisoe. Endometriose er en kvinnesykdom som oftest gir smerter i nedre del av magen og kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Smerten vil ofte følge hormonell syklus.
3 av 17 hadde forstørret Piriformis muskel.
2 hadde forstørret muskel i hofte/seteområdet som kan klemme på nerven.
2 Cyste som klemmer på en nerve
1 forstørret Quadratur Femoris (liten muskel mellom hofte og bekken)
1 hevelse og irritasjon av Internal Obturator muskel
1 hevelse/blodansamling etter traume
Liggende vs. Stående MR
Et annet studie utført av Nordberg et al. (publisert 31. juli 2020) undersøkte vanlige MR funn mot stående MR. De fant at stående MR viser større prolapser og mer klem på nerverøttene enn på vanlig liggende MR undersøkelse.
KILDER:
Nordberg et al. : Positional changes in lumbar disc herniation during standing
or lumbar extension: a cross-sectional weight-bearing MRI study
Foti et al. : Role of diffusion tensor imaging of sciatic nerve in symptomatic patients
with inconclusive lumbar MRI
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4464797/
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ejp.931