Portugisisk krigsskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Portugisisk krigsskip
portugisisk krigsskip
Nomenklatur
Physalia physalis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
portugisisk krigsskip
Hører til
kolonimaneter,
hydrozoer,
nesledyr
Økologi
Habitat: hav
Utbredelse: alle subtropiske og tropiske hav

Portugisisk krigsskip (Physalia sp.) er en kolonimanet. Den har en gassfylt flottør som kan bli 30 cm lang, og som stikker opp av vannet og fanger opp vinden. På toppen av flottøren sitter et seil som dyppes i vannet med noen minutters mellomrom for å unngå uttørking. Under flottøren slepes opptil 10 m lange tentakler gjennom vannet. Disse tentaklene inneholder nok gift til å drepe fisk på størrelse med en makrell. Portugisisk krigsskip lever av fisk som den fanger på nettopp denne måten.

Portugisisk krigsskip kan påtreffes i alle tropiske hav, men er mest vanlig i Atlanterhavet, Stillehavet og i Det indiske hav. Forgiftningen fra et portugisisk krigsskip er sjelden dødelig, men svært smertefull, og panikk kan føre til drukning. Maneten er i de senere årene blitt observert en rekke ganger i middelhavsområdet rundt Spania, og er til og med funnet skylt i land på strender i England.[1]

Physalia physalis er klassifisert som farlig med flere dokumenterte dødsfall på samvittigheten[2] Blue bottle (Physalia ulitrchuse) kan forveksles med Physalia physalis av utseende, men er mindre av størrelse og har bare én tentakkel. Physalia ulitrchuse er ikke fullt så farlig som Physalia physalis, men også denne maneten brenner kraftig.

I alle varme hav finnes det en særpreget fauna som driver i overflaten. Andre arter som tilhører denne faunaen er to hydrozoer i ordenen Anthomedusae: bidevindseiler og Porpita. Nakensneglene Glaucus atlanticus og Glaucilla marginata ernærer seg hovedsakelig av manetene, og bruker de giftige polyppene til selvforsvar. Sneglene i slekten Janthina beiter også på manetene. Blant tentaklene lever fisken Nomeus gronovii, som på samme måte som for eksempel klovnefisk og hvittingyngel unngår å bli brent på grunn av naturlig beskyttelse.

Forebygge[rediger | rediger kilde]

Skader som følge av møte med de vanligste tropiske brennmanetene kan forebygges, ved at man smører seg inn med en brennmanetbeskyttende krem[3], [4] FØR man skal ut og bade eller drive med vannsport. Brennmanetbeskyttelseskremen har en forebyggende effekt mot alle type nesledyr, også farlige kubemaneter.

Skader fra maneter som er klassifisert som farlige, som Physalia sp eller de livsfarlige manetene irukandji og kubemaneter, forebygges med 4 enkle råd:

  • Følg anvisningene som står på skiltingen ved stranden, og svøm om mulig bare på strender med badevakt.
  • Svøm innenfor badenettet hvis dette er satt opp ute i vannet.
  • Bruk dykkerdrakt eller "lycra stinging suits" med maskestørrelse ikke større enn 200 mikrometer (200/1000 eller 1/5 av en mm). Tester viser at f. eks kubemaneter forsøker å unngå røde objekter, så det å bade med rød badedrakt kan være forebyggende.
  • Smør brennmanetbeskyttende krem på de delene av kroppen som ikke er dekket av drakten.

Behandling[rediger | rediger kilde]

  • Skyll hudområdet med sjøvann
  • Fjern trådene (tentaklene) som er festet på huden med hansker, pinsett eller liten pinne (ikke gni eller skrubb).
  • Når det gjelder portugisisk krigsskip skal man ikke bruke eddik for å nøytralisere neslecellene til maneten (slik man anbefaler for kubemaneter). Dette vil bare kunne forverre situasjonen ved at enda flere nematocyster (nesleceller) avfyres.[5] Bruk heller ikke eddik på vanlige brennmaneter.
  • Senk den brente kroppsdelen i varmt vann (40-45 °C), dersom dette er mulig. Dette gir ofte rask smertelindring.[6] Det varme vannet ødelegger manetens giftstoffer om det påføres raskt etter kontakten.[7] Hold kroppsdelen i vannet til smerten har gitt seg. Isposer til og fra i ca. 10 minutter for å kjøle ned skadet område har også en smertelindrende effekt om varmtvann ikke er tilgjengelig.[8]
  • Gjenta behandlingen hvis det fremdeles er smerter fra hudområdet.
  • Ring etter lege hvis smertene vedvarer.
Portugisisk krigsskip som har drevet i land

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dødsmanet på vei til Norge». Dinside. 17. juli 2008. Arkivert fra originalen 24. august 2008. Besøkt 25. september 2011. 
  2. ^ Peter J Fenner and John A Williamson (1996). «Worldwide deaths and severe envenomation from jellyfish stings MJA 1996; 165: 658». MJA. 
  3. ^ «A Randomized, Controlled Field Trial for the Prevention of Jellyfish Stings With a Topical Sting Inhibitor 13: 166-171». J Travel Med. 2006.  The effectiveness has also been studied in a controlled field study by the University of Minnesota, Minneapolis, USA. The topical jellyfish sting inhibitor is effective at preventing jellyfish stings in the setting of a field trial in the Gulf of Mexico and Caribbean. The field efficacy of the sting inhibitor was similar to the prior laboratory established efficacy; thus, laboratory studies are comparable to real world results. The results from a field efficacy study demonstrates a relative risk reduction of 82% (95% confidence interval: 21% – 96%; p = 0.02).[død lenke]
  4. ^ «Efficacy of a Jellyfish Sting Inhibitor in Preventing Jellyfish Stings in Normal Volunteers 15, 102 108». Wilderness and Environmental Medicine. 2004.  This Jellyfish repellent lotion prevents 85% of jellyfish stings in laboratory settings[død lenke]
  5. ^ «Sea Critters That Can Really Hurt You!». Arkivert fra originalen 27. mai 2012. Besøkt 11. oktober 2005.  Although formerly considered effective, vinegar is no longer recommended for Portuguese man-of-war stings. In a laboratory experiment, vinegar dousing caused discharge of nematocysts from the larger (P. physalis) man-of-war species. The effect of vinegar on the nematocysts of the smaller species (which has less severe stings) is mixed: vinegar inhibited some, discharged others..
  6. ^ Loten C, Stokes B, Worsley D; m.fl. (2006). «“A randomised controlled trial of hot water (45°C) immersion versus ice packs for pain relief in bluebottle stings”.184: 329-333.». Med J Aust.  In a comparison test of hot versus cold therapy conducted at Surf lifesaving first aid facilities at two beaches in eastern Australia from 30 December 2003 to 5 March 2005, they found that immersion in water at 45°C for 20 minutes is an effective and practical treatment for pain from bluebottle stings. An amount of 49 patients received hot water immersion and 47 received ice packs. The two groups had similar baseline features, except patients treated with hot water had more severe initial pain (VAS [mean ± SD]: 54 ± 22 mm versus 42 ± 22 mm). After 10 minutes, 53% of the hot water group reported less pain versus 32% treated with ice (21%; 95% CI, 1%–39%; P = 0.039). After 20 minutes, 87% of the hot water group reported less pain versus 33% treated with ice (54%; 95% CI, 35%–69%; P = 0.002). The trial was stopped after the halfway interim analysis because hot water immersion was shown to be effective (P = 0.002). Hot water was more effective at 20 minutes in nematocyst-confirmed stings (95% versus 29%; P = 0.002). Radiating pain occurred less with hot water (10% versus 30%; P = 0.039). Systemic effects were uncommon in both groups.
  7. ^ Exposure to heat dramatically reduces the lethality of extracted C. fleckeri venom. This experiment shows that exposing extracted C. fleckeri venom to temperatures above 39ºC dramatically affects its lethality. The effect of temperature depends on time of exposure, with higher temperatures reducing lethality in much shorter times. Venom exposed to a temperature of 48ºC for 20 minutes failed to cause death in any experimental animals. At 50ºC, five minutes' exposure was needed for the same effect, and at 53ºC two minutes' exposure. “Temperature effects on box jellyfish venom: a possible treatment for envenomed patients?” MJA 2002 177 (11/12): 654-655
  8. ^ Exton DR, Fenner PJ, Williamson JAH. “Ice packs: an effective first aid treatment for Physalia and other painful jellyfish stings Med J Aust; 1989 151: 625-626 | kommentar= In a cold therapy test for jellyfish stings conducted in 1987/88, the published results showed that in Physalia stings, 90% of the victims had complete pain relief from one application of cold therapy for 5 to 15 minutes, and a further 6% (96% in total) achieved complete pain relief after a second application of cold therapy for 5 to 15 minutes.}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]