Kritiserer behandlingen av tsjetsjenske asylsaker

Norske menneskerettighetsorganisasjoner og asyladvokater reagerer på at Utlendingsdirektoratet (UDI) returnerer tsjetsjenske asylsøkere til Russland. I et brev til utlendingsmyndighetene kritiserer de dagens praksis, som er i strid med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Før praksisendringen fikk 75 % av tsjetsjenske asylsøkere beskyttelse i Norge, mens i perioden fra januar til april 2008 har hele 85 % fått avslag fra UDI.

Praksisendringen er i strid med UNHCRs anbefalinger, til tross for at regjeringen i Soria Moria-erklæringen lovet å legge større vekt på nettopp disse anbefalingene, i følge en pressemelding fra organisasjonene.

Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Den norske Helsingforskomité, Amnesty International Norge, Human Rights House Foundation og asyladvokatene Halvor Frihagen og Brynjulf Risnæs står bak brevet som ble sendt i dag. De ber myndighetene om å endre sine generelle retningslinjer for asylpraksis i Tsjetsjenia-sakene med umiddelbar virkning.

I brevet og de vedlagte notatene argumenteres det med at UDIs praksisendring bygger på feilaktige premisser – både rettslige og faktiske.

– En generell bruk av internflukt er ikke i samsvar med UNHCRs retningslinjer, som tilsier en konkret vurdering i hver enkelt sak. UNHCRs anbefalinger angående tsjetsjenere er at de trenger internasjonal beskyttelse, det vil si at de ikke skal returneres verken til Tsjetsjenia eller Russland, mener organisasjonene.

UDI mener at sikkerhetssituasjonen i Tsjetsjenia ikke er tilfredsstillende, men at tsjetsjenere generelt kan sendes til internflukt i Russland (utenfor Tsjetsjenia). Organisasjonene er uenige i denne vurderingen.

– Situasjonen for tsjetsjenere i Russland er generelt vanskelig. Dessuten er det en betydelig risiko for at tsjetsjenere kan returneres til Tsjetsjenia fra andre steder i Russland. Dette gjelder spesielt for personer som er i myndighetenes søkelys, som mistenkte eller som vitner. Ofre for overgrep og deres familiemedlemmer samt personer som har klaget til russiske eller internasjonale domstoler i forbindelse med alvorlige overgrep, er også spesielt utsatt. Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om at tsjetsjenere er utsatt for diskriminering i forhold til bostedsregistrering, bolig og arbeid samt at de utsettes for trakassering og rasistisk motivert vold. Disse forhold kan medføre et indirekte press til å returnere til Tsjetsjenia, mener organisasjonene.

UDI baserer i stor utstrekning sine vurderinger på informasjon fra Landinfo.
– Vi har sett at Utlendingsnemnda (UNE) tidligere har omgjort UDIs vedtak i Tsjetsjenia-saker. I disse sakene har UNE overprøvd Landinfos rapporter, som de har ment strider mot anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktningers (UNHCR) og andre seriøse kilder.

Organisasjonene ber om at UNE også denne gangen vil legge seg på en annen linje enn UDI. Hvis ikke risikerer Norge å bryte sine internasjonale forpliktelser ved å sende mennesker tilbake til forfølgelse og usikkerhet, sier organisasjonene.