Oslofjordforbindelsen

Oslofjordprosjektet er en ny vegforbindelse syd for Oslo. Hovedhensikten med prosjektet var å lage en snarveg under Oslofjorden, mellom E 18 og E6.

Prosjektet vant Global Road Achievement Award for 2001 i klassene "Design" og "Construction Methodology".

Prosjektet er en del av  stamvegnettet og har en årsdøgntrafikk på rundt 4000 kjøretøy. Et hovedmål for prosjektet var at reisen i seg selv skulle være en opplevelse, og at vegen skulle framstå som et lavmælt og elegant byggverk i landskapet.

Landskapet består hovedsaklig av svært kupert terreng. Opprinnelig hadde prosjektet  dårlig terrengtilpassing, med omfattende skjæringer og fyllinger. I byggeplanfasen ble veglinjen bearbeidet i både horisontal- og vertikalprofilet, noe som ga en bedre terrengtilpasning. Siden små terrenginngrep koster mindre enn store, kunne man dessuten bygge flere bruer og tunneler. Resultatet var en vakrere veg - til samme pris.

Der det ikke har vært mulig å forme vegen etter terrenget, er terrenget formet etter vegen. Målet var at vegen se ut som om den var skapt av naturen og som den alltid hadde ligget der.

Skjæringer og fyllinger langs hele vegstrekningen er utformet ved hjelp av koteplaner. Det har dessuten vært en omfattende oppfølging av terrengformingen under anleggsarbeidet.

Kunstner, industridesigner, arkitekt og landskapsarkitekter jobbet sammen om utformingen av rasteplassene. Det ble lagt vekt på et helhetlig design med et maritimt preg, samt minst mulig naturinngrep. Møblene og toaletthuset er spesialdesignet til plassen. I tillegg er det bygget utsiktstårn som lar den reisende få en enda bedre opplevelse av nærheten til Oslofjorden. Stein, tre (sibirsk lerk) og stål ble valgt som byggematerialer.

Oslofjordtunnelen er utsmykket med lyskunst. Tunnelen er delt inn i sekvenser med overganger og høydepunkter. Man valgte å la endringer i horisontal- og vertikalkurvaturen danne sekvensene i tunnelen, fordi ulik kurvatur gjør at opplevelsen av tunnelrommet endrer seg. Ut fra dette ble tunnelen delt i 5 sekvenser som hver har sin lysfarge. For å markere skillet mellom sekvensene er det benyttet farget lys som treffer taket og veggene som en regnbue. Innenfor hver sekvens er det benyttet lysmalerier som utsmykning på tunnelveggene.

Veileder landskap: Ingerlise Amundsen MNLA, Statens vegvesen
Rasteplasser, landskap : Åse Skrøvset MNLA, Hindhamar AS
Bygningsmessige konstruksjoner: Arne Finn Solli MNAL
Rasteplassmøbler, tårn og tunnelkunst: Ivar Grødal og Erik Wessel
Vegprosjektering: Statkraft Grøner AS