Lov om sosiale tjenester kap 4a og HAVA
Gir et grunnkurs i HAVA kompetanse ifht LOST kap 4A?
La meg først si at HAVA er konstruert med kap 4A/ (tidligere 6A), samt rundskrivene som er utarbeidet til disse, som premiss.
La oss så se nærmere på forholdet mellom HAVA og loven. Et kan kanskje si at et kurs kan gi to typer kompetanse ifht 4a - ”innholdskompetanse” og ”gjennomføringskompetanse”. Den ene typen kompetanse dreier seg om kjennskap til hva loven sier, den andre typen kompetanse dreier seg om evnen til å sette lovbestemmelsene ut i livet – realisere loven, om man vil. Et grunnkurs i HAVA som gjennomføres for personer som yter tjenester til mennesker med utviklingshemming dekker begge disse områdene.
- Lovens innhold: Et grunnkurs i HAVA inneholder en gjennomgang av de viktigste bestemmelsene og begrepene i loven. Disse er valgt ut både med tanke på hva som er mest sentralt i kapitelet og hva tjenesteyterne har størst behov for å vite i den daglige tjenesteytingen
- Lovens realisering: Et grunnkurs i HAVA gir deltakerne en rekke analytiske og praktiske ferdigheter, som umiddelbart øker mulighetene for å realisere bestemmelsene i kap 4a. Dette er et avgjørende skille mellom et grunnkurs i HAVA og mye som ellers tilbys av kurs/ opplæring på dette området.
La oss se nærmere på disse punktene:
Lovens innhold: Gjennomgang av de viktigste bestemmelsene og begrepene i loven.
Erfaringsmessig er det avgjørende at personale som arbeider innen ”4A-feltet” kjenner til og forstår lovens formål, samt at de har en god forståelse av hva som i denne loven menes, og ikke menes, med begrepene ”nødssituasjon”, ”vesentlig skade”, ”tvang”, forebygging” og ”andre løsninger”. Særlig er det vesentlig å etablere at det i utgangspunktet bare er skadeavverging - og av relativt akutt karakter - som gir anledning til tvangsbruk (Tvangsbruk innen 4a med langsiktig skadeavverging som formål vil uansett utgjøre spesialtilfeller. Disse vil utløse spesiell veiledning). Særlig er det viktig å gå opp grensene mellom læringsmessig/ terapeutisk/ pedagogisk begrunnelse og skadeavvergende begrunnelse for et gitt tiltak.
Lovens realisering: Analytiske og praktiske ferdigheter som gjør det mulig å praktisere/ virkeliggjøre loven
En kunne si at kap 4a gir tjenestemottakere med utviklingshemming rett til å bli hindret i å påføre seg selv eller andre vesentlig skade, og at de dessuten har rett til at denne hindringen skal foregå med minst mulig inngrep i deres fysiske, psykiske og sosiale integritet og verdighet.
Her vil jeg gjerne vise til formålsbestemmelsen:
§ 4A-1 Formål
Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt.
Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett.
Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte.
Formålet kan brytes ned til følgende underpunkter:
- Å hindre at tjenestemottaker med utviklingshemming utøver vesentlig skade
- Å forebygge (legge til rette for å unngå) bruk av tvang og makt
- Å begrense bruk av tvang og makt
- Å ivareta den enkelte tjenestemottakers integritet, verdighet og selvbestemmelsesrett.
Spørsmålet bør derfor bli: Hvordan er forholdet mellom det en personalgruppe lærer på et grunnkurs i HAVA og mulighetene for å etterleve disse underpunktene? La oss ta dem i tur og orden:
Å hindre at tjenestemottaker med utviklingshemming utøver vesentlig skade
På et grunnkurs i HAVA får alle deltakerne grundig opplæring og mye øvelse/ trening i skadeavvergingsmetoder som har vist seg å være svært effektive. Deltakerne lærer konstruktiv analyse av nødssituasjoner, riktig posisjonering, effektive metoder for beskyttelse, håndledelse og føring, samt holdeteknikker.
Å forebygge (legge til rette for å unngå) bruk av tvang og makt
Et grunnkurs i HAVA gjør deltakerne kjent med hva slags funksjoner alvorlig utfordrende atferd (særlig aggressiv og voldelig atferd) kan ha, hvilke typer situasjoner slik atferd ofte oppstår i, og hva slags type verbal og ikke-verbal atferd fra omgivelsene som øker eller minsker risikoen for slik atferd. Dette danner grunnlaget for mer konkrete strategier for forebygging og deeskalering. Forebyggende strategier er strategier for å hindre at alvorlig utfordrende atferd forekommer, mens deeskalerende strategier ofte kan anses som det som i lovteksten kalles ”andre løsninger”. Deeskalerende strategier skal hindre at truende situasjoner utvikler seg til nødssituasjoner. Truende situasjoner karakteriseres av ”tidligtegn” eller andre markører for at en nødssituasjon er sannsynlig, og vil i mange tilfeller medføre at personalet enten settes ut av spill, at de bidrar til en eskalering av situasjonen eller at de griper inn for tidlig med tvangsbruk. Botemiddelet for dette er bedre deeskaleringsferdigheter.
Alt i alt er forståelse av hvilke omstendigheter som legger til rette/ ikke legger til rette for alvorlig utfordrende atferd, samt ferdigheter innen forebygging og deeskalering svært sentralt for å dekke dette underpunktet av lovens formål. Sett i forhold til hva som er mulig å gjennomføre innen en tidsramme på feks 12 timer utgjør et grunnkurs i HAVA en stor forskjell også på dette området.
Å begrense bruk av tvang og makt
Viktige virkemiddel for å begrense bruk av tvang og makt er å:
- sørge for at tvang kun utøves i nødssituasjoner
- unngå/forebygge nødssituasjoner i så høy grad som mulig
- beherske skadeavvergingsmetoder som ikke innebærer bruk av tvang
- sørge for at de skadeavvergingsmetodene som innebærer bruk av tvang er differensierte, slik at graden av inngrep til en hver tid kan tilpasses behovet (så mye som nødvendig/ så lite som mulig)
Dette er tildels dekket under forrige punkt. Når det gjelder skadeavvergingsmetoder som ikke innebærer bruk av tvang, samt differensiert tvangsbruk er dette områder som det trenes mye på i løpet av et grunnkurs i HAVA
Å ivareta den enkelte tjenestemottakers integritet, verdighet og selvbestemmelsesrett
Det er en nær sammenheng mellom ivaretakelse av tjenestemottakerens verdighet og autonomi og de metodene for forebygging, deeskalering og skadeavverging som utgjør HAVA. Faktisk er nettopp operasjonalisert og konkretisert respekt for individet og individets sosiale posisjon et av de viktigste virkemidlene for å unngå alvorlig utfordrende atferd, og noe det fokuseres på i grunnkurset. Metodene som benyttes, også der tvang er involvert, er konstruert med tanke på å påføre så lite ubehag, både psykisk, fysisk og sosialt som mulig. Det er også svært viktig hvordan en gitt prosedyre gjennomføres ifht tjenesteyternes spenningsnivå, ordbruk, stemmebruk og annen verbal- og non-verbal kommunikasjon. Igjen er dette et emne for både teoretisk undervisning og praktisk øvelse, også i høystress-situasjoner på et HAVAgrunnkurs
Karl Kristian Indreeide
