Ved veikanten du står alene,
med dine klokker så pene.
Jeg har så lyst til å ta deg med,
men du trives vel best på dette sted.
Her kan du stå å vaie i vind,
det vil gjøre mange letter i sinn.
Det er ikke så lenge du står,
før du inn i dvalen går.
Men når vinteren igjen er over,
og du ikke lenger sover.
Kan du igjen vaie med dine klokker,
og kanskje jeg igjen forbi deg tråkker.
T. Evensen.
med dine klokker så pene.
Jeg har så lyst til å ta deg med,
men du trives vel best på dette sted.
Her kan du stå å vaie i vind,
det vil gjøre mange letter i sinn.
Det er ikke så lenge du står,
før du inn i dvalen går.
Men når vinteren igjen er over,
og du ikke lenger sover.
Kan du igjen vaie med dine klokker,
og kanskje jeg igjen forbi deg tråkker.
T. Evensen.