Elias Blix
| Elias Blix | |||
|---|---|---|---|
 Elias Blix | |||
| Født | 24. feb. 1836[1][2] Sandhornøya (Gildeskål)[3] | ||
| Død | 17. jan. 1902[1][2] (65 år) Oslo[3] | ||
| Beskjeftigelse | Salmedikter, teolog, filolog og politiker (V) | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Ragnvald Blix Helge E. Blix | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Elias Blix (1836–1902) var en norsk teolog, politiker (V) og salmedikter.[4] Han var født på Våg på Sandhornøya i Nordland og fullførte teologisk embetseksamen i Oslo i 1866. Han ble professor i hebraisk 1879 og var kirkestatsråd i perioden 1884–88.[5] Han har skrevet en rekke salmer, og mange av disse er tatt med i ulike norske salmebøker.
For sine salmer og sanger på nynorsk og for sitt arbeid for nynorsk som skole- og kirkespråk, regnes Blix som en av nynorskens fedre. Da Birger Anneus Hall ga ut sangboken Kirkeklokken i 1890, hadde han med 30 nynorske salmer av Elias Blix, det var i denne forbindelse han for første gang stod fram som salmedikter under eget navn. Ett år senere, i 1891, utgav Blix selv salmeboken Nokre salmar i dens 4. utgave – utelukkende med egne tekster på nynorsk, tilsammen 150 salmer. Denne utgaven ble autorisert i 1892.
Elias Blix var konservativ innen teologien, men radikal når det gjaldt målsaken og politikken. Som kirkeminister var han den som var formelt ansvarlig for det såkalte jamstellingsvedtaket fra 1885, det vedtaket som sidestilte landsmålet med «det almindelige Skrift- og Bogsprog» som offisielt språk i Norge. Hundre år etter, 12. mai 1985, overleverte representanter for styret i Noregs Mållag et maleri av Elias Blix til Stortingets presidentskap til minne om dette.
Blix døde i hjemmet sitt i Kristiania (Oslo) i 1902. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Blix var gift med Emma Blix, og var far til arkitekten Helge E. Blix (1877–1951) og satiretegneren og riksmålsmannen Ragnvald Blix (1882–1958). Elias Blix var ikke av slekten Blix, men benyttet sitt mellomnavn Blix som etternavn. Hans foreldre var fiskerbonde Peder Christophersen (1804–39) og Margrethe Christophersdatter (1808–57).[4]
Kjente salmer (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Med Jesus vil eg fara
- Gud signe vårt dyre fedreland
- No livnar det i lundar
- Barndomsminne frå Nordland («Å eg veit meg eit land»)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 979[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Blix,_Elias, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bull, Tove (29. juni 2022). «Elias Blix». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 22. desember 2022.
- ^ Biografisk informasjon om Elias Blix , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kurt-Johnny Olsen. Elias Blix, mannen og verket. Bodø, 1986. ISBN 82-991423-1-8
- Anders Aschim. Ein betre vår ein gong: Elias Blix: Biografi (2008) ISBN 978-82-521-6429-9
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Elias Blix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Elias Blix hos Sceneweb
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Kirkeklokkens Blix-sanger
- (no) Blixblog
- (no) Ivar Aasen-tunet om Blix' nynorske salmer