Eidskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eidskog

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavneidskoging, skoging
Grunnlagt1864
Adm. senterSkotterud
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
640,39 km²[2]
603,35 km²[1]
37,04 km²[1]
Befolkning6 028[3] (2023)
Bef.tetthet9,99 innb./km²
Antall husholdninger2 965
Kommunenr.3416
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKamilla Thue (Arbeiderpartiet) (2015, 2019, 2023 ))
Kart
Eidskog
59°59′53″N 12°03′38″Ø
Eidskog på Commons

Eidskog (skogfinsk: Ejtskoa[4]) er den sørligste kommunen i Innlandet. Den grenser i nord mot Kongsvinger og Sør-Odal, i vest mot Aurskog-Høland og Nes. Eidskog er ellers en grensekommune mot Sverige (mot øst og sør). Kommunen har tre kirker, Eidskog kirke (1665), Magnor kirke (1923) og Vestmarka kirke (1883).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øysjøen
Foto: Jan-Tore Egge

Elver, fjell og vann[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Eidskog har innlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintre, varme sommere og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. Normalverdier for perioden 1961–1990 er gitt i tabellen nedenfor.

Normaler for Skotterud (150 moh.)[5] Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Temperaturnormal (°C) −6,7 −6,1 −1,4 3,4 9,6 14,2 15,2 14,0 9,6 5,2 −1,0 −5,5 4,2
Nedbør (mm) 42 34 37 40 56 75 82 85 88 82 71 48 740

Det ble (med noen avbrudd) drevet meteorologiske målinger i regi av Meteorologisk institutt i Eidskog i perioden 1890−2005. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 34,2 grader 6. august 1975 på Skotterud[5] og −37,5 grader 14. januar 1918 på Åbogen.[6]

Historie[rediger | rediger kilde]

Eidskog kirke på Matrand
Magnor stasjon

Navnet Eidskog er gammelt og ble brukt om området mellom dagens Kongsvinger i Norge og Arvika i Sverige. Eskoleia, veien gjennom Eidskog, var (og er for så vidt fortsatt i form av riksvei 2) en av de viktigste ferdselsårene mellom Norge og Sverige. Den nevnes allerede i sagatiden, og ble etter kanoniseringen av Olav den hellige del av en viktig pilegrimsvei fra Europa til Nidaros. Ved Midtskog, i dag kalt Matrand, ble en stavkirke reist på 1100-tallet. Dagens Eidskog kirke er bygd på samme sted, og er fra 1665.

Veien gjennom Eidskog har også vært viktig militært sett, og flere ganger opp gjennom historien har svenske styrker rykket inn i Eidskog. Det ble bygget flere forsvarsverk i området for å stoppe dem, blant annet ved Magnor og Matrand, men hovedforsvaret var ved Kongsvinger festning.

Siste gang svenskene angrep gjennom Eidskog var i 1814, da generalmajor Carl Pontus Gahn 31. juli krysset grensen, og marsjerte mot Kongsvinger. Han ble stoppet ved Lier skanse nær Kongsvinger den 2. august av oberstløytnant Krebs, og trakk seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs etter for å drive svenskene helt ut av landet. De to styrkene møttes i slaget ved Matrand, som var den blodigste trefningen under hele krigen, og endte med norsk seier.

Senere på året havnet Norge i union med Sverige, og fiendtlighetene ved grensen opphørte for denne gang. At veien gjennom Eidskog var en viktig forbindelsesrute mellom de to landene, ble ytterligere understreket ved åpningen av Grensebanen i 1865, som knyttet Christiania til Stockholm.

Eidskog ble en selvstendig kommune fra 1. januar 1861 ved utskilling fra Vinger kommune.[7] Den nye kommunen hadde da 6 920 innbyggere.

I 2001 ble Eidskog kjent for sin behandlingsgaranti. Det ble lovet at kommunen ville sørge for at innbyggerne ikke trengte å vente mer enn seks uker på en operasjon. Andre garantier kommunen ga gjaldt barnehageplass, tomt, ved og sommerjobb.[8] Få år senere, i 2008, hadde kommunen et driftsunderskudd på 42 millioner kroner og en samlet gjeld på 500 millioner kroner, den høyeste per innbygger i Hedmark.[9]

I perioden 1900–1910 var det 21 skoler i Eidskog, blant dem Skotterud, Magnor, Enderud (som brant ned), Finsrud, Vestmarka, Børli, Fjeld, Matrand og Nevjen.[trenger referanse]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Eidskogs viktigste bedrifter er sentrert rundt glass og aluminium: Hydro Extrusion Norway, H-Vinduet og Magnor Glassverk. Alle disse tre holder til ved tettstedet Magnor

Utover dette finnes det noen små mekaniske verksteder og snekkerbedrifter. Mange av innbyggerne i arbeidsfør alder pendler til Kongsvinger og Oslo for å opprettholde normal lønnsinntekt. Kommunen er den største arbeidsgiveren i Eidskog. I tillegg settes det stadig igang ulike prosjekter med statlig finansiering for å bidra til lokal sysselsetting. Et eksempel på dette er etableringen av Magnor Næringshage AS høsten 2006 som et samarbeid mellom lokalt næringsliv, kommune og SIVA.

Eskoleia Møbel var en del av firmaet Eskoleia, og var lokalisert på Magnor. De var Norges eneste sofaprodusent på innlandet og fikk mye oppmerksomhet for designsofaene Hea, Blester og Spon. Eskoleia Møbel ble sommeren 2007 solgt til Gulberg Produktdesign og ble drevet under navnet BG Norge. Firmaet ble slått konkurs i 2009.

30. juni 2020 offentliggjorde den norske møbelprodusenten Vestre AS planer om å bygge en møbelfabrikk på Magnor. Investeringen er den største i norsk møbelindustri på flere tiår.[10] Fabrikken «The Plus» er tegnet av BIG Bjarke Ingels Group i København og stod ferdig høsten 2021. I januar 2022 ble det fremsatt kritikk om at etableringen av den nye fabrikken ikke hadde generert så mange nye arbeidsplasser for innbyggere i Eidskog som det var gitt løfter om.[11]

Kommunale tjenester[rediger | rediger kilde]

Kommunen har to barnehager, to oppvekstsentre, to barneskoler, én ungdomsskole og én kulturskole. Eidskog Montessoriskole ble opprettet i 2008 etter at Vestmarka skole ble nedlagt. Eidskog har samme sosiale og økonomiske struktur som Oslo indre øst. Dette gjør det nødvendig med en slik sterk satsing på tiltak for barn og unge. Kommunens framtid ligger i at de yngste får utdanning og arbeid utenfor kommunen.

Eidskog kommune har organisert enkelte tekniske tjenester i egne kommunale foretak (KF). Et eksempel på et slikt foretak er Eidskog Næringsservice KF[12].

Politikk[rediger | rediger kilde]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Eidskog.

Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 46,4 +13,0 1 288 +227 12 +3 3
Senterpartiet 18,7 −17,1 518 −620 5 −4 2
Høyre 16,3 +2,6 452 +18 4 +1 1
Fremskrittspartiet 10,7 +4,4 298 +96 3 +1 1
Pensjonistpartiet 4,2 +2,0 118 +45 1 +1
Venstre 1,9 −1,7 52 −63 −1
Miljøpartiet De Grønne 1,8 +0,2 51 −1
Andre −3,4 −107 −1
Valgdeltakelse/Total 55,1 % 2 854 25 7
Ordfører: Kamilla Thue (Ap) Varaordfører: Espen Fjeldbu (Ap)
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Eidskog kommune − Møte i kommunestyret 17.10.2023

Liste over ordførere[rediger | rediger kilde]

Note:[13]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente eidskoginger[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Metsäsuomalaisten kirjeet Gottlundille». Besøkt 6. januar 2023. 
  5. ^ a b eklima.no Arkivert 14. juni 2004 hos Wayback Machine.
  6. ^ Oversikt over luftens temperatur og nedbøren i Norge i året 1918, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI - nå met.no).
  7. ^ Lillevold, Eyvind (1894–1978) (1965). Vinger og Eidskog. Vinger. s. 360. 
  8. ^ «Vi garanterer tomt, operasjon, barnehageplass, ved, sommerjobb...». Aftenposten. 29. august 2003. Besøkt 7. januar 2009. 
  9. ^ «Aldri sett verre». Glåmdalen. 28. august 2008. Besøkt 8. januar 2009. 
  10. ^ Tore Gjerstad (29. juni 2020). «Den største investeringen i norsk møbelindustri på tiår – Kanskje litt vel spennende å gjøre noe så stort midt i en pandemi». www.dn.no. Besøkt 17. oktober 2020. 
  11. ^ a b Revfem, Jan (23. januar 2022). «Ap-ministeren lovet lokale arbeidsplasser: Ansatte nesten bare svensker». Nettavisen (norsk). Besøkt 11. februar 2022. «Håp om nye lokale arbeidsplasser har vært viktig for Eidskog kommune, som sliter med synkende innbyggertall. Jan Christian Vestre (Ap) og Eidskog-ordfører Kamilla Thue (Ap) har lovet 30-70 arbeidsplasser ved Vestres nye møbelfabrikk på Magnor. (---) Med andre ord kommer 17 av de 23 ansatte fra Sverige, bortimot tre av fire.» 
  12. ^ «Eidskog Næringsservice KF». Eidskog kommune. Arkivert fra originalen 14. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  13. ^ Avskrift av informasjonstavle i Eidskog museum, avd. Almenninga, Vestmarka
  14. ^ «Glåmdalen - Nå er Per på sokkel». www.glomdalen.no (norsk). Besøkt 13. februar 2018. 
  15. ^ «Press release: DNV GL changes name to DNV as it gears up for decade of transformation». DNV Group. 13. januar 2021. Besøkt 11. februar 2022. «DNV GL, the assurance and risk management company, will change its name to DNV on 1 March 2021. The move comes after a comprehensive review of the company’s strategy as it positions itself for a world in which many of DNV’s markets are undergoing fundamental change.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eidskog&oldid=24282892»