Kreativitet

Kreativitet er en forutsetning for å kunne tilpasse seg. Dette gjelder også dyreriket. Bildet viser et gammelt kråkereir i Japan bygd av kleshengere.

Kreativitet er skapende evne eller virksomhet, det vil si oppfinnsomhet, idérikdom og det å lage eller finne på noe nytt. Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner og for å skape forandring og fornyelse. Kreativitet blir særlig forbundet med oppfinnelser og vitenskap, kunst og håndverk, men også næringsliv og markedsføring der utøverne gjennom fantasi og forestillingsevne tenker annerledes og nytt, skaper noe originalt eller setter noe kjent sammen på nye måter. Den mentale prosessen bak kreativitet er komplisert, og det er ingen entydige forklaringsmodeller eller definisjoner. Ifølge Erik Lerdahl(2007) er kreativitet er forbundet med evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer. Kreativitet kan være en medfødt egenskap, men kan også læres, utøves og trenes opp gjennom riktig holdning og praktiske teknikker og metoder (Lerdahl 2007). Det fins derfor en rekke kurs og bøker for å lære bort kreativitet.

Kreativitet blir ofte definert som evnen til å sette sammen kjente elementer til en unik ting. Det er eksempelvis ikke kreativt skrive å ei bok eller å male et bilde som har et budskap som verden har sett før. Kreativitet må ikke forveksles med å lage et estetisk produkt (selv om egenskapene ofte henger sammen). Leonardo da Vincis verker er eksempler på kreativitet innenfor vitenskapen og kunsten.

Kreative mennesker har en særlig sans for lek, idéer og fantasi. De arbeider ofte selvstendig og fritt og er ikke like regelstyrt som mer konservative mennesker. Kreative personer har en økt følsomhet for alle typer inntrykk og innfall, og statistikk viser at de som gruppe kan være litt mer utsatt for bekymringer og psykiske lidelser enn det som er vanlig i befolkninga ellers.

Etymologi og betydning

Ordet kreativitet kommer fra latin creare som betyr «å lage» eller «å skape». Adjektivet kreativ kan brukes om personer, det vil si skapende mennesker der kreativitet er en fremtredende egenskap ved personligheten deres, eller om løsninger og ting som er nyskapende, originale eller overraskende. Kreativitet regnes vanligvis som noe svært positivt, men kan også brukes ironisk om originale, men dårlige forslag eller bortforklaringer der det er etablerte løsninger og fasitsvar, for eksempel i uttrykk som «kreativ bokføring».

Ofte brukes begrepene kreativitet og innovasjon om hverandre. Det er imidlertid stor forskjell på disse begrepene, og en enkel huskeregel kan være at kreativitet er å unnfange og skape ideen, mens innovasjon er det å sette ideen ut i livet. Innovasjoner gjelder særlig nyskapninger og forbedringer innen teknologi og samfunn.

Historikk

Historisk har skaperevnen først og fremst vært tillagt gudene. Personer vi i dag ville kalt skapende ble regnet for å stå i et særforhold til disse på godt og ondt.

Platon og vi andre

Den greske filosofen Platon tenkte seg et åndelig plan der alle former og ting som ikke fantes ennå eksisterte som idealer. Disse var den rene form – idealet. Den kreative var den som best greide å uttrykke dette idealet. Senere filosofer snakket om der Zeitgeist.

Samme tankegang viser i dag igjen som trendanalyse. Det gjelder å være IN ( i tråd med tidsånden ).

Fra renessansen og til i dag har mange gjort seg og presentert tanker om det skapende menneske. Store kunstnere har alltid vært regnet for kreative. Mest kjent i så måte er nok Leonardo da Vinci.

Psykologien

Kreativitet henger sammen med trangen til å utforske og løse problemer. Oppfinnere er derfor blant de som har utpreget kreativitetssans. Bildet viser den verdensberømte amerikanske oppfinneren Thomas Alva Edison i verkstedet 1901. Edison fikk 1093 patenter i USA.

Kreativitet henger sammen med lek, nysgjerrighet og trang til å utforske og løse problemer.

Psykologien har forsøkt flere tilnærminger for å finne ut av fenomenet. Den amerikanske psykologen Gordon W. Allport regnet kreativitet som en av menneskets fornemste egenskaper og regnet med at fenomenet måtte tilnærmes på flere plan og vinklinger. Andre forsøkte å dele opp fenomenet.

En tilnærming var ( London, 1930- årene ) å finne ut mest mulig om hvordan anerkjente kreative mennesker rangerte forskjellige kunstverker. Senere vurderinger av denne forskningen konkluderte med at man fant at noen mennesker hadde sterkere sans for estetikk – og det var dett.

I 1980-årene ble det gjort en stor innsats ved University of California, Los Angeles om virkningene av hjerneskader. En fant først at kreativitet sannsynligvis hadde mest med høyre hjernehalvdel å gjøre. Halvsidig hjernelammelse, hemiplegi, ga store utslag når det gjaldt evnen til abstrakt tenkning. Enkelte hemiplegikere med kunstnerisk fortid, deriblant Lovis Corinth, viste dog at så enkelt var det ikke. Kunstnerne fortsatte å skape etter lammelsen, men det de gjorde, var annerledes.

Nå

I vår tid og kultur er det en del fag og faggrupper som blir ansett for å være særlig kreative. Det gjelder blant annet alle slags forskere, arkitekter, produktutviklere, kunstnere, designere, artister, musikere og folk innen film- og videobransjen og innen reklame og markedsføring. Selv om merkelappen «kreativ» om visse yrker og mennesker kan være en praktisk betegnelse i dagligtalen, kan ordbruken også uttrykke en fordomsfull holdning som skyldes en innsnevrende misoppfatning om hva kreativitet innebærer. Kreativitet er en nyttig egenskap i alle bransjer.

Se også

• Brainstorming
• Fantasi
• Idé
• Idéutvikling
• Innovasjon
• Inspirasjon
• Intuisjon
• Kreasjon
• Kreasjonisme
• Kunst
• Nysgjerrighet
• Originalitet
• Problemløsning

Litteratur

• Forsth, Leif-Runar(1998): Praktisk nytenkning – Systematisk og kreativ problemløsning. Aquarius Forlag.
• Kaufmann, Geir (2006): Hva er kreativitet?. Universitetsforlaget, Oslo.
• Lerdahl, Erik (2007): Slagkraft. Håndbok i idéutvikling Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Gyldendal forlag, Oslo.
• Van Gundy, A.B. (1985): Kreativ problemløsning. Universitetsforlaget, Oslo.

Eksterne lenker

• Utvikling av naturvitenskapelig talent og kreativitet – et nordisk perspektiv, Nordisk ministerråd 2011. ISBN 978-92-893-2207-2.