Klokken er fem og lyset er enda - svart. Jeg og Michael drar glidelåsen helt opp i halsen og krummer ryggen for å begi oss ut i mørke natta. Det er iskaldt og vi har tenkt oss enda lengre nord :o)

Vi stikker innom Harald og han kjører oss tre mot Gardermoen. Etter en liten ufrivillig omvisning i tjukkeste Oslo så bærer det rett ut mot flyplassen.

Harstad tar i mot oss med stor verdighet. Det er vindstille, sol og fjellene har nystrøket hvit frakk. Pent antrekk fra topp til tå. For de som kommer fra Østfold så mener jeg fjell når jeg sier fjell, ikke en liten knaus.

Vi innkvarterer oss og møter Stian en liten tur ved innveiinga. Alle 4 fra Borg er nå veiet og funnet godkjent. Da var det bare å vente spent på neste dag.

Michael går mønstrene sine nesten over forventning, men på høyre fløy kan man se at Stian har stoppet opp ute på matten. Fa..der står han som en stivfrossen søring på opplevelseferie nordaførr. Han har fått jernteppe og dermed så var han ute av mønster konkurransen. Harald tar frem det beste og viser unggutta hvordan det kan gjøres, dessverre så røyner det litt på til slutt og han blir knepen slått ut i bronse-finalen. Michael derimot går flott og får til slutt en fin fin tredje plass.

Etter lunsjen er det klart for sparring. Michael begynner og viser at Borg ikke har tenkt å gå hjem uten edelt metall. Alle fire går godt med litt vekslende stil og taktikk. Noen kamper blir harde og andre blir litt mer lure kamper. Det er slik det skal være og når dagen er over så er status som følger: 1 gull og 3 andre til finalene på søndag.

Bankett er bankett som vi sier i disse miljøene. Mange slitne folk gjør sitt til at kvelden blir ganske så ung og de fleste ser da framover mot søndagens finaler. Noen litt frynsete knep blir prøvd ut får å sette ut en eventuell motstander i søndagens finaler, de fleste uten særlig hell.

Søndag så tripper Michael lett og ledig rundt da han er ferdig med sitt program. Jeg og Stian gjør oss klar for å nok en gang å møtes i ringen. Begge er litt forsiktige og tør ikke prøve for mye sprell, snurre er et skjellsord hehe. Er jo litt partisk men tror finalen mellom meg og Stian ble ganske gjevn men ungdommen tok det lengste strået. For Harald så ble det en atskillig tøffere finale. Han møtte en bjørn fra Harstad og kampen ble ganske hard. Men til slutt så var det Harald som kunne smile breiest.

Knusingen for Harald gikk som passe greit men det ble ingen topp-plassering. Stian hadde noen fine høye spark under spesialteknikk. Noe som holdt til en sølvmedalje.

I tilegg til dette så hadde vi en ganske så fin heia gjeng med oss. De fleste fra familien Eliseussen (slekta til Michael). Må også bruke anledningen til å takke Harstad og NTF for en kjempe helg i et flott mesterskap.

Mvh

For Borg Taekwon-Do Klubb - Øystein