Loven gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her, jfr. §§ 48 og 49. Også norske statsborgere kan pålegges plikter etter loven.
§ 2. Lovens formål.
Loven skal gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk.
Loven skal ivareta rettsikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her eller som søker en tillatelse etter loven.
Loven skal gi grunnlag for vern mot forfølgelse for flyktninger og andre utlendinger som er forfulgt.
§ 3. Utlendings rettsstilling.
Dersom ikke noe annet følger av gjeldende rettsregler, har utlending under sitt opphold i riket samme rettigheter og plikter som norske statsborgere .
§ 4. Lovens forhold til internasjonale regler.
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling.
§ 5. Utøvelse av myndighet etter loven.
Stortinget godkjenner hovedprinsippene for regulering av innvandringen.
Kongen gir forskrift om regulering av innvandringen.
For øvrig gjennomføres loven av Kongen, departementet, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter. Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instanser skal ha etter loven.
Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksom- het i riket, må ha arbeidstillatelse.
Utlending som akter å ta opphold i riket utover 3 måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. Opphold i annet nordisk land likestilles med opphold i riket. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om beregning av oppholdstid.
Nordisk borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette ytterligere unntak.
Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise . Ved forskrift fastsatt av Kongen kan det gjøres unntak for utlendinger som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner. Kongen kan også gi forskrift om fremgangsmåten ved søknad.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet.
§ 7. Innholdet av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse.
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det.
Tillatelsen gir rett til opphold i hele riket med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven.
Arbeidstillatelse kan knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, og det kan også fastsettes andre begrensninger når dette følger av regler gitt i eller i medhold av loven. Når slike begrensninger ikke er fastsatt, gir arbeidstillatelse adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksom- het i hele riket.
Utlending som har oppholdstillatelse, kan gis tillatelse til å arbeide på deltid og i ferier. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
§ 8. Når arbeidstillatelse og oppholdstillatelse skal gis.
Utlending har etter søknad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter følgende reg- ler:
2) De vilkår for arbeidstillatelse og oppholdstillatelse som er fastsatt ved forskrift i medhold av § 5 annet ledd, må være oppfylt.
3) Det må ikke foreligge omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven .
Når sterke menneskelige hensyn taler for det, eller når utlendingen har særlig tilknytning til riket, kan arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse gis selv om vilkårene ikke er oppfylt. Kongen kan fastsette nærmere regler ved forskrift.
De nærmeste familiemedlemmene til norsk eller nordisk borger som er bosatt i riket eller til utlending som har eller foretar lovlig opphold i riket i medhold av §§ 8 eller 12, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom underhold er sikret og det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.
Familiemedlemmer som nevnt i første ledd har også rett til arbeidstillatelse. Unntatt fra dette er personer under 15 ar og familiemedlemmer til utlending som selv bare har oppholdstillatelse eller som har arbeidstillatelse med begrensninger.
Kongen kan fastsette ved forskrift hvem som skal betraktes som nærmeste familiemedlem- mer etter denne paragrafen og kan også gjøre unntak for familiemedlemmer til utlending hvis opphold er forutsatt ikke å bli varig.
§ 10. Gruppearbeidstillatelse.
Arbeidsgiver i riket kan søke om tillatelse til å ta i arbeid et bestemt antall utenlandske arbeidstakere for tidsbegrenset oppdrag (gruppearbeidstillatelse). Utlending som omfattes av slik tillatelse, gis etter ankomst til riket individuell tillatelse til arbeid, med mindre det foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om tillatelsen og om fremgangsmåten ved søknad.
Vedtak etter denne paragrafen treffes av Utlendingsdirektoratet med mindre vedtaksmyndig- het er lagt til annen instans.
§ 11. Fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse.
Utlending har etter søknad rett til fornyelse av arbeidstillatelse og oppholdstillatelse når underhold er sikret etter forskrift fastsatt av Kongen , fornyelse ikke kan nektes etter forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd, og det ikke foreligger omstendigheter som nevnt i § 8 første ledd nr. 3.
Fornyet tillatelse gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det. Fornyet arbeidstil- latelse kan ikke knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted med mindre noe annet er fastsatt i forskrift gitt i medhold av § 5 annet ledd.
Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort og har rett til dette dersom utlendingen søker senest en måned før tillatelsen utløper.
§ 12. Bosettingstillatelse.
Utlending som de siste 3 år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd . Bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen Bosettingstillatelse gir rett til opphold og til å ta arbeid uten tidsbegrensning. Den gir utvidet vern mot bortvisning og utvisning, jfr. § 30.
Vedtak om bosettingstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. § 11 tredje ledd gjelder til- svarende ved søknad om bosettingstillatelse.
Tillatelsen faller bort når innehaveren har hatt bopel utenfor riket sammenhengende i mer enn 2 år. Utlending kan etter søknad gis adgang til å være borte fra riket lenger uten at tillatelsen faller bort. Nærmere regler kan gis ved forskrift fastsatt av Kongen. § 13. Tilbakekall. Arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse kan tilbakekalles dersom utlendin- gen i søknaden mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
§ 14. Melding til myndighetene.
Utlending som har fått arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse før innreise, skal senest innen en uke etter innreisen melde seg for politiet på oppholdsstedet. Det samme gjelder utlending som akter å søke om, eller for øvrig trenger, slik tillatelse.
Utlending som har arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, skal gi melding til politiet ved skifte av bopel. Det samme gjelder utlending som skifter bopel mens behandling av sak etter loven pågår. Kongen kan gi forskrift om at også utlending som ikke trenger arbeidstillatelse eller opp- holdstillatelse eller som har bosettingstillatelse, skal gi melding til politiet om sin bopel i riket og melding til vedkommende myndighet om sitt arbeid eller erverv.
Utlending må ikke i medhold av loven sendes til noe område der utlendingen kan frykte forfølgelse som kan begrunne anerkjennelse som flyktning eller ikke vil være trygg mot å bli sendt videre til slikt område. Tilsvarende vern skal gjelde utlending som av liknende grunner som angitt i flyktningedefinisjonen står i en nærliggende fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig behandling.
Når vedtaksmyndigheten i sak etter loven kommer til at utlendingen ikke går inn under reg- lene i første ledd, skal den av eget tiltak vurdere om reglene i § 8 annet ledd bør anvendes.
Vernet etter første ledd gjelder ikke utlending som med rimelig grunn anses som en fare for rikets sikkerhet eller som har fått endelig dom for en særlig alvorlig forbrytelse og som av denne grunn utgjør en fare for samfunnet. Vernet gjelder heller ikke når det foreligger omstendigheter som angitt i flyktningekonvensjonen art. 1 F.
Vernet etter første ledd kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven.
§ 16. Flyktning.
Flyktning etter loven er utlending som går inn under flyktningekonvensjonen 28. juli 1951 art. 1 A, jfr. protokoll 31. januar 1967. Flyktning som går inn under flyktningekonvensjonen art. 1 C-F kan helt eller delvis ute- lukkes fra de rettigheter og det vern som er fastsatt i dette kapittel og som ikke gjelder saks- behandlingen. Flyktning som går inn under art. 1 C-E kan likevel ikke utelukkes fra vernet mot forfølgelse etter § 15.
§ 17. Rett til asyl (fristed) m.v.
Flyktning som er i riket eller på norsk grense har etter søknad rett til asyl (fristed) i riket. Dette gjelder likevel ikke flyktning som
b) har fått asyl i et annet land,
c) har reist til riket av eget tiltak etter å ha oppnådd beskyttelse i et annet land, eller etter å ha hatt opphold i stat eller område hvor flyktningen ikke var forfulgt og heller ikke hadde grunn til å frykte tilbakesendelse til sitt hjemland,
d) kan kreves mottatt av annen nordisk stat etter reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten,
e) av tvingende samfunnsmessige hensyn må nektes asyl.
Også flyktningens ektefelle og umyndige barn har rett til asyl dersom ikke særlige grunner taler mot det.
Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om asyl.
Kongen kan ved forskrift fastsette at utlending som søker asyl, må oppholde seg i den kom- mune der vedkommende blir utplassert inntil søknaden er endelig avgjort.
Etter anmodning av asylsøker kan Utlendingsdirektoratet gi vedkommende oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for dette vedtaket.
§ 18. Virkning av asyl.
Innvilgelse av asyl innebærer at utlendingen har status som flyktning, får oppholdstillatelse og etter søknad gis arbeidstillatelse etter § 7. Utlendingen har den rettsstilling som følger av norsk lov og flyktningekonvensjonen eller annen overenskomst med fremmed stat om flyktninger.
Innvilget asyl kan tilbakekalles når flyktningen ikke lenger går inn under flyktningedefinisjo- nen, jfr. § 16, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
§ 19. Reisebevis for flyktning.
Flyktning som har eller gis lovlig opphold i riket, skal etter søknad også gis reisebevis for flyktning for reise utenfor Norge dersom ikke særlige grunner taler mot det. Har flyktningen reise- dokument utstedt av fremmed stat gjelder denne retten bare når flyktningen er innvilget asyl eller bosettingstillatelse , eller Norge i henhold til internasjonal avtale har plikt til å utstede reisebevis for flyktning.
Pass eller annet reisedokument søkeren er i besittelse av, må innleveres sammen med søknad om reisebevis for flyktning.
Kongen kan gi forskrift om utstedelse, gyldighetsområde, fornyelse og inndragning av reise- bevis for flyktning og de nærmere vilkårene for dette.
§ 20. Virkning av flyktningebedømmelse i fremmed stat.
Utlending som har fått asyl eller reisebevis for flyktning av fremmed stat, skal anses som flyktning med fast bopel i denne staten. Søker slik flyktning asyl eller reisebevis i Norge, skal den tidligere flyktningebedømmelsen ikke underkjennes med mindre den er åpenbart feilaktig eller det foreligger andre særlige grunner til det. § 21. Vedtaksmyndighet og saksbehandlingsregler i asyl- og flyktningesaker. Utlendingsdirektoratet avgjør spørsmål om vern mot utsendelse, flyktningestatus og asyl samt reisebevis for flyktning. Utlendingsdirektoratet avgjør også om den som er kommet til riket som overføringsflyktning, jfr. § 22, skal gis status som flyktning. Direktoratet skal i slike saker legge tilbørlig vekt på om søkeren hadde grunn til å regne med å bli behandlet som flyktning.
Ved behandlingen av sak etter første og annet ledd skal Utlendingsdirektoratet av eget tiltak innhente informasjon som er nødvendig og tilgjengelig, jfr. forvaltningsloven § 17. Uavhengig av reglene om taushetsplikt kan FN's høykommissær for flyktninger gis innsyn i saksdokumentene. I den utstrekning det er nødvendig i forbindelse med innhenting av opplysninger, kan innsyn også gis til flyktninge- eller menneskerettsorganisasjon.
§ 22. Overføring av flyktninger m.v.
Innenfor de rammer og etter de retningslinjer som er fastsatt av overordnet myndighet for overføring av flyktninger , treffer Utlendingsdirektoratet vedtak om innreisetillatelse. Kongen kan fastsette en annen vedtaksmyndighet.
Overføring etter første ledd kan også omfatte utlendinger som ikke antas å være flyktninger.
Forvaltningsloven kapittel IV og V om saksforberedelse og vedtak gjelder ikke-sak om overføring etter de foregående ledd. Utlendingsdirektoratets vedtak kan bare påklages til departe- mentet av den hvis sak det uttrykkelig er tatt stilling til.
Utlending som er gitt innreisetillatelse etter første ledd, får oppholdstillatelse og gis etter søknad arbeidstillatelse etter § 7. Når endelig vedtak er truffet i spørsmålet om flyktningestatus, jfr. § 21 annet ledd, har utlendingen rett til asyl og reisebevis for flyktning etter reglene i §§ 17 til 19.
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for passkontrollen eller nærmeste politi- myndighet. Unntak gjelder når det er inngått avtale om grensepassering med andre stater, og ellers når departementet bestemmer.
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder dersom ikke annet er bestemt. Departementet avgjør hvor det skal være godkjente grenseovergangssteder.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om inn- og utreisekontroll. Kongen kan ved forskrift også gi politiet myndighet til å foreta innkreving av pass og andre reisedokumenter fra utlending før innreisen til riket samt pålegge fører av skip eller luftfartøy å kontrollere at reisende har gyldig reisedokument.
§ 24. Pass.
Dersom ikke annet er bestemt, skal utlending som kommer til riket, ha pass eller annet legitimasjonspapir som er godkjent som reisedokument.
Departementet fastsetter kravene for a godta pass eller annet legitimasjonspapir som gyldig for innreise og opphold i riket.
Utlendingsdirektoratet kan i særlige tilfeller frita utlending fra kravet om pass eller godta annet dokument enn det som følger av de alminnelige reglene.
§ 25. Visum.
Utlending må ha visum for å kunne reise inn i riket med mindre Kongen ved forskrift har gjort unntak fra visumkravet.
Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir eller ved særskilt dokument, etter nærmere regler fastsatt av Kongen, som også gir regler om fremgangsmåten ved søknad.
Visum for besøk gis for en innreise og for opphold av bestemt varighet inntil 3 måneder. Ved særlig behov kan slikt besøksvisum gis med gyldighet for flere innreiser. Kongen kan gi nærmere regler om behandlingen av søknader om besøksvisum.
Søknad om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet. Myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum kan også legges til utenrikstjenesten etter nærmere regler fastsatt av Kongen.
§ 26. Avmønstringstillatelse og landlov.
Utlending som forlater stilling om bord i skip eller luftfartøy, eller som er blindpassasjer, må ikke gå i land i riket uten tillatelse fra politiet. Reglene om vedtaksmyndighet i bortvisnings- sak og om klagerett gjelder tilsvarende. Regler om utenlandske sjøfolks landlov under opphold på skip i norsk havn og om adgangen til å nekte landlov fastsettes av Kongen.
Ved innreise eller innen 7 dager etter innreise til riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending
b) som er utvist fra riket eller fra annet nordisk land med innreiseforbud som ennå gjelder, og utlendingen ikke har fått adgang til riket etter søknad,
c) som mangler slik tillatelse som er nødvendig etter kapittel 2,
d) som ikke kan sannsynliggjøre å ha eller være sikret tilstrekkelige midler til opphold i riket og til hjemreise,
e) som er tidligere straffet som nevnt i § 29 første ledd bokstav b, eller når andre omstendig heter gir særlig grunn til å frykte at utlendingen her i riket eller i annet nordisk land vil begå straffbar handling som kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder,
f) i samsvar med reglene i den nordiske passkontrolloverenskomsten artikkel 6, når det er sann- synlig at utlendingen vil reise inn i annet nordisk land og trolig vil bli bortvist der fordi pass eller visum som er gyldig for innreise i landet mangler, eller det for øvrig foreligger bortvis- ningsgrunn i vedkommende land,
g) når hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Påberoper en utlending seg å være flyktning eller for øvrig gir opplysninger som tyder på at beskyttelsesreglene i § 15 første ledd vil komme til anvendelse, skal saken forelegges Utlendings- direktoratet til behandling og avgjørelse.
§ 28. Bortvisning etter innreise. Dersom sak om bortvisning ikke er reist innen 7 dager, kan utlending bortvises etter vedtak av Utlendingsdirektoratet etter samme reeler som i § 27 første ledd. Utlending som har arbeidstillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse kan ikke bortvises etter denne paragrafen.
b) når utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraft i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff,
c) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig.
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.
b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i 3 år eller mer eller som gjelder overtredelse av straffelovens §§ 162 og 317 jfr § 162, og dette er skjedd for mindre enn 5 år siden i utlandet eller for mindre enn ett år siden her i riket.
§ 31. Saksforberedelse og vedtaksmyndighet.
Sak om bortvisning etter § 27 første ledd bokstav g og § 28 og om utvisning forberedes av politiet. Finner politiet at det foreligger grunn til å bortvise eller utvise utlending, sendes saken til Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.
Utlendingsdirektoratet avgjør også søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.
Forvaltningsloven gjelder når ikke annet følger av loven her. § 33. Utlendings rett til å uttale seg. Utlending som har krav på forhåndsvarsel og informasjon etter forvaltningsloven §§ 16 og 17, skal ha rett til å uttale seg skriftlig eller muntlig.
I asylsaker og andre saker hvor beskyttelsesreglene i § 15 kommer til anvendelse, samt i saker som gjelder bortvisning og utvisning, skal utlendingsmyndighetene sørge for at utlendin- gen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk utlendingen kan kommunisere for- svarlig på. Dette skal skje så snart som mulig og under enhver omstendighet før vedtak i saken treffes.
§ 34. Veiledningsplikt
I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse og når utlending søker asyl, skal politiet gi veiledning om at utlendingen har rett til fullmektig (jfr. forvaltningsloven § 12) og rettshjelp (jfr. § 42) samt rett til å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon, en representant for FN's høykommissær for flyktninger og en norsk flyktningeorganisasjon. For øvrig gjelder den alminnelige veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.
§ 35. Ugildhet.
Offentlig tjenestemann som har handlet i sak om straffeforfølgning mot vedkommende utlen- ding, kan ikke tilrettelegge grunnlaget for eller selv treffe avgjørelse i sak om bortvisning, arbeidstillatelse, oppholdstillatelse, bosettingstillatelse og utvisning. Unntatt herfra er saker som gjelder overtredelse av regler gitt i eller i medhold av loven her.
§ 36. Rettslig avhør.
Utlending kan kreve at opplysninger som ikke kan fremlegges på annen tilfredsstillende måte i sak etter loven, innhentes ved rettslig avhør etter fremgangsmåten i tvistemålsloven kapittel 20 om bevisopptak utenfor rettssak. Utlendingsmyndighetene har tilsvarende adgang. Retten avgjør om bevisopptak er nødvendig.
Adgangen til å kreve rettslig avhør gjelder ikke når det pågår sak om bortvisning Dersom det ved innreise til riket eller senere oppstår tvil om utlendings identitet, kan politiet beslaglegge reisedokument, billetter og andre dokumenter som kan bidra til å klarlegge identi- teten. Tilsvarende gjelder ved tvil om tidligere oppholdssted, når dette har betydning for retten til opphold i riket. Politiet skal gjøre utlendingen kjent med at beslaget kan bringes inn for retten etter reglene i straffeprosessloven § 208.
Dersom utlendingen på oppfordring ikke utleverer dokumenter som nevnt i første ledd, eller det for øvrig foreligger grunn til å anta at utlendingen tilbakeholder eller skjuler opplysninger av betydning om sin identitet eller tidligere oppholdssted, kan politiet foreta undersøkelse av utlen- dingens klær og andre eiendeler samt av transportmiddel og annet oppbevaringssted.
Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som
b) søker asyl eller en tillatelse etter loven,
c) har fått avslag på søknad om asyl eller en tillatelse etter loven, eller
d) er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.
Er det grunn til mistanke om at utlending oppgir falsk identitet, kan politiet pålegge utlendin- gen meldeplikt eller bestemt oppholdssted. Dersom slikt pålegg ikke overholdes eller anses åpen- bart utilstrekkelig, kan utlendingen pågripes og fengsles etter fremgangsmåten i straffeprosesslo- vens §§ 174 flg., som for øvrig gjelder så langt reglene passer. Samlet fengslingstid kan ikke overstige 12 uker, med mindre det foreligger særlige grunner.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 38. Overprøving av vedtak.
Vedtak truffet av politiet eller utenriksstasjon kan påklages til Utlendingsdirektoratet. For øvrig kan vedtak påklages til departementet, jfr. forvaltningsloven kapittel VI om klage.
§ 39. I Tidspunktet for iverksetting av vedtak.
Vedtak om bortvisning etter § 27 kan iverksettes straks. Avslag på søknad om fornyet ar- beidstillatelse eller oppholdstillatelse eller om bosettingstillatelse fremsatt innen fristen i § 11 tredje ledd, kan ikke iverksettes før vedtaket er blitt endelig. Det samme gjelder vedtak om til- bakekall etter § 13 samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeidstillatelse, oppholds- tillatelse eller bosettingstillatelse. For øvrig kan iverksetting utsettes etter forvaltningsloven § 42.
Avslag på søknad om første gangs arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse og på søknad om fornyelse som nevnt i første ledd fremsatt etter fristen i § 11 tredje ledd, kan ikke iverksettes før utlendingen har fått mulighet til å fremsette klage og tidligst 48 timer etterat meldingen om ved- taket er kommet frem til utlendingen. Det samme gjelder vedtak om bortvisning etter § 28 fordi utlendingen mangler slik tillatelse som er nødvendig etter kapittel 2.
§ 40. Tidspunktet for iverksetting av vedtak i asylsaker og saker om vern mot forfølgelse.
I saker der omstendigheter som nevnt i § 15 første ledd er påberopt, kan vedtak som inne- bærer at utlending må forlate riket, ikke iverksettes før det er blitt endelig. Unntatt fra dette er saker hvor Utlendingsdirektoratet finner det åpenbart at slike omstendigheter ikke foreligger og saker hvor utlendingen har søknad om asyl til behandling i annet land eller har fått avslag på slik søknad der.
Politiet skal forelegge spørsmålet om utsettelse med iverksetting for Utlendingsdirektoratet dersom utlending påberoper seg omstendigheter som nevnt i § 15 første ledd på tidspunktet for iverksetting av vedtak, og det ikke fremgår at det allerede er tatt standpunkt til de forhold som påberopes. Finner direktoratet at slike omstendigheter åpenbart ikke foreligger, kan det bestemme at vedtaket skal iverksettes.
Forvaltningsloven kapittel IV til VI om saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak etter første og annet ledd.
§ 41. Fremgangsmåten ved iverksetting av vedtak.
Vedtak som innebærer at utlending må forlate riket, iverksettes ved at utlendingen pålegges å reise med en gang eller innen en fastsatt frist. Dersom pålegget ikke blir fulgt eller det er overveiende sannsynlig at det ikke vil føre til at utlendingen forlater riket, kan politiet føre utlen- dingen ut. Når særlige grunner taler for det, kan utlendingen bli ført til et annet land enn det vedkommende kom fra. Beslutninger som gjelder iverksetting regnes ikke som enkeltvedtak, jfr. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b.
For å sikre at et vedtak som nevnt i første ledd skal kunne iverksettes, kan politiet pålegge utlendingen:
b) innlevering av pass eller annet legitimasjonspapir, jfr. § 24,
c) bestemt oppholdssted.
Når det er nødvendig for å sikre formålet, kan utlendingen pågripes og fengsles etter frem- gangsmåten i straffeprosessloven § 175 flg.
Fengsling kan besluttes for høyst to uker. Fristen kan bare forlenges dersom utlendingen ikke frivillig forlater riket og det er overveiende sannsynlig at utlendingen ellers vil unndra seg gjen- nomføring av vedtak som nevnt i første ledd. I slike tilfeller kan fristen forlenges for høyst to uker, men ikke mer enn to ganger.
Pågripelse og fengsling foretas ikke dersom det i betraktning av sakens art og omstendig- hetene for øvrig ville være et uforholdsmessig inngrep, eller retten finner at den i stedet kan pålegge meldeplikt, passbeslag eller bestemt oppholdssted.
Tvangsmidler som nevnt i annet og tredje ledd kan anvendes når vedtak som innebærer at utlending må forlate riket er fattet, og når det verserer sak som kan føre til slikt vedtak.
§ 42. Rettshjelp.
Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om fengsling etter § 37 femte ledd annet punktum eller § 41 tredje ledd. Det samme gjelder når retten prøver spørsmålet om pålegg etter § 41 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate og oppnevne prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på det offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel når prosess- fullmektig oppnevnes etter første ledd.
I sak som nevnt i § 34 har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving. I andre saker etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring om å holde rettslig avhør etter § 36 i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd, skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket dekkes etter lov om fri rettshjelp. I de tilfelle det er ydet fri sakførsel og fritt rettsråd uten behovsprøving, kan det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen kreves helt eller delvis erstattet dersom utlendingen har økonomisk evne til det. Nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes ved forskrift etter loven her eller i medhold av lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Innreise kan nektes og søknad om arbeidstillatelse, oppholdstillatelse og bosettingstillatelse kan avslås, eller det kan settes begrensninger eller vilkår, når utenrikspolitiske hensyn, hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Av samme grunner kan vedtak iverksettes på et tidligere tidspunkt enn etter reglene i §§ 39 og 40. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift. Vedtak treffes av Utlendingsdirektoratet.
Under krig eller når krig truer eller under særlige forhold ellers kan Kongen av hensyn til rikets sikkerhet gi ytterligere bestemmelser om meldeplikt enn det som fremgår av § 14 og for- skrift gitt i medhold av § 45.
§ 44. Legitimasjons-, møte- og opplysningsplikt.
Når politiet krever det, må utlending vise legitimasjon og om nødvendig gi opplysninger for å bringe utlendingens identitet og lovligheten av oppholdet i riket på det rene.
I forbindelse med forberedelse av sak etter loven kan politiet pålegge den utlending saken gjelder, å møte personlig og gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket.
§ 45. Plikt til å gi melding.
Kongen kan gi bestemmelser om:
b) at føreren av skip eller luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet, skal gi politiet for tegnelse over reisende og mannskap,
c) at den som tar utlending i sin tjeneste eller gir utlending 1ønnet arbeid, skal melde dette til politiet før arbeidet begynner,
d) at arbeidsformidlingen (herunder sjømannskontorene) skal gi melding til politiet om de utlen dinger som søker eller får arbeid,
e) at folkeregistret skal gi melding til politiet om utlendinger som meldes inn og ut,
f) at utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter,
g) at offentlig myndighet etter anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger til bruk i sak etter loven her om utlendingers navn og adresse uten hinder av taushetsplikt etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 eller lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 6-7.
Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde.
Den det skal gis melding om, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at mel- deplikten kan bli oppfylt.
Utlending som i medhold av loven føres ut av riket, plikter å betale utgiftene ved sin egen utreise. Utlendingen skal også betale utgifter til vakthold når dette er nødvendig fordi utlendingen ikke vil forlate riket frivillig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Politiet kan beslaglegge billetter hos utlendingen til bruk ved utreise.
Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy blir bortvist etter §§ 27 og 28, plikter fartøyets eier eller leier, og på dennes vegne dets fører eller agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke utgifter som måtte bli påført det offentlige ved at utlendingen føres ut. På samme måte foreligger plikt til å ta om bord og dekke utgifter til eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner dette nødvendig.
Dersom utgiftene ved at utlendingen føres ut av riket ikke dekkes etter første eller annet ledd, dekkes de av staten.
Har utlending som trenger tillatelse fra politiet etter § 26 for å gå i land i riket, gjort dette uten slik tillatelse, gjelder det samme som etter annet ledd. Ansvaret omfatter da i alminnelighet også utgifter som måtte blir påført det offentlige i inntil tre måneder ved utlendingens opphold i riket.
§ 47. Straff:
Ved bøter eller med fengsel inntil 6 måneder straffes den som
b) forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven.
b) forsettlig eller grovt uaktsomt formidler arbeid eller bolig for utlending, eller utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for sak etter loven, når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon; eller
c) forsettlig ved falske forespeilinger eller lignende utilbørlig adferd forleder utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her; eller
d) i vinnings hensikt driver organisert virksomhet med sikte på mot betaling å hjelpe utlendin- ger til innreise i riket.
Overtredelse av første ledd regnes som forseelse.
Overtredelse av denne paragrafen påtales bare når allmenne hensyn krever det.
§ 48. Nærmere om hvem loven gjelder for.
Utlending er etter loven enhver som ikke er norsk statsborger. For utlending som omfattes av EØS-avtalen, er det gitt særlige regler i kapittel 8.
For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller og forsørgede barn bestemmer Kongen hvilke av lovens regler som skal gjelde. Kongen kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i mellomstatlige organi- sasjoner og personlig ansatte hos utenlandske representanter.
§ 49. Avgrensning av lovens virkeomrade.
Loven gelder for riket, herunder for innretninger og anlegg som nyttes på den norske del av kontinentalsokkelen. Den gelder også for innretninger og anlegg tilknyttet den norske del av kontinentalsokkelen.
Kongen kan ved forskrift fravike lovens regler for innretninger og anlegg som nevnt i første ledd samt gi forskrift om pass- og grensekontroll ved reise mellom disse og norsk landterritorium.
Loven gelder også for Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om utlendingers adgang til Jan Mayen som fraviker lovens regler.
Loven gelder ikke for Svalbard. Kongen kan gi bestemmelser om kontroll med utlending som kommer fra Svalbard.
Loven gelder ikke for norske skip i utenriks fart.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta opphold eller arbeid her i inntil 3 måneder. Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag ved beregning av oppholdstiden.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen og som tar opphold eller arbeid i riket utover 3 måneder, må ha oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om opp- holdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til myndighetene.
Første gangs oppholdstillatelse kan søkes etter innreise.
Vedtak om oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknader til politiet.
§ 51. Når oppholdstillatelse skal gis.
Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, og det dokumenteres at søkeren
b) skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter eller mottaker av tjenester i riket og under hold er sikret,
c) oppebærer faste periodiske ytelser som minst svarer til folketrygdens minstepensjon og omfattes av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge, eller
d) er utdanningssøkende og opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er å gjennomføre en yrkesrettet utdanning, at søkerens underhold er sikret og at søkeren avgir en erklæring om det, og at søkeren er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse etter første ledd kan nektes når det foreligger omstendigheter som vil gi grunn til å nekte utlendingen adgang til riket, opphold eller arbeid i medhold av andre regler i loven.
Familiemedlem til utlending som har eller får lovlig opphold i riket i medhold av § 51 første ledd, gis etter søknad oppholdstillatelse når de vilkår som er fastsatt av Kongen ved forskrift er oppfylt.
§ 53. Fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet i Norge
Kongen kan ved forskrift gi regler om rett til fortsatt opphold etter avsluttet yrkesaktivitet for utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstavene a og b, og for utlendingens familiemedlemmer, jfr. § 52.
§ 54. Innholdet av oppholdstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 og 53 gis i alminnelighet for 5 år.
Når arbeidsforholdet har en varighet av fra 3 måneder til 1 år, gis tillatelsen til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav a tilsvarende varighet.
Tillatelse til utlending som yter eller mottar tjenester, jfr. § 51 første ledd bokstav b, gis samme varighet som tjenesteytelsen eller tjenestemottaket.
Første gangs tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav c kan gis en varighet på 2 år. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Tillatelse til utlending som nevnt i § 51 første ledd bokstav d gis for et tidsrom tilsvarende utdanningens varighet, likevel ikke ut over 1 år.
Tillatelsen gir rett til å ta opphold og til å ta arbeid eller drive ervervsvirksomhet i hele riket, med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av denne lov eller lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og nr. 312/76) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor EØS.
§ 55. Fornyelse av oppholdstillatelse
Oppholdstillatelse etter §§ 51, 52 eller 53 fornyes etter søknad når vilkårene fortsatt er opp- fylt. Fornyet oppholdstillatelse gis i alminnelighet for 5 år, med mindre formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier en kortere varighet.
Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
§ 56. Tilbakekall av oppholdstillatelse
Oppholdstillatelse kan tilbakekalles dersom det foreligger forhold som nevnt i § 13, likevel slik at tillatelsen ikke kan tilbakekalles utelukkende med den begrunnelse at utlendingen ikke lenger er yrkesaktiv, dersom dette skyldes midlertidig arbeidsudyktighet på grunn av sykdom eller ulykke, eller dersom utlendingen er uforskyldt arbeidsledig og dette bekreftes av arbeidsmarkeds- myndighetene.
Oppholdstillatelse gitt første gang etter § 51 første ledd bokstavene a til c kan tilbakekalles dersom utlendingen har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn 6 måneder, såfremt fraværet ikke skyldes verneplikt.
§ 57. Bortvisning
Ved innreise eller innen 7 dager ener innreise til riket kan det treffes vedtak om å bortvise utlending som omfattes av EØS-avtalen,
b) som er utvist fra riket eller fra annet nordisk land med innreiseforbud som ennå gjelder, og utlendingen ikke har fått adgang til riket etter søknad,
c) når det foreligger forhold som nevnt i § 58 første ledd bokstavene b eller c
d) når hensynet til rikets sikkerhet eller tvingende samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig.
Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er reist innen 7 dager, kan utlending som omfattes av EØS-avtalen og som ikke har oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendings- direktoratet etter reglene i første ledd bokstavene b, c og d.
b) utlendingen for mindre enn 5 år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn 3 måneder, eller her i riket er ilagt straff eller sikring for et slikt forhold eller flere ganger i løpet av de siste 3 år er ilagt fengselsstraff. Når straffen er ilagt i utlandet, skal det ved vurderingen legges vekt på om det foreligger forhold som kan tilsi at utlendingen vil begå straffbare handlinger her i riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan bare utvises dersom det straffbare forholdet kan føre til fengselsstraff i mer enn 1 år,
c) hensynet til offentlig orden, sikkerhet eller folkehelsen gjør det nødvendig, eller
d) hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig.
Utvisning etter første ledd bokstavene b og c besluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer.
Utvisning er til hinder for senere innreise i riket. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad kan den som er utvist få adgang til riket, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.
Vedtak om utvisning treffes av Utlendingsdirektoratet, som også avgjør søknad om adgang til riket fra utlending som er utvist.
Foruten forskrifter som nevnt i de enkelte paragrafene kan Kongen ved forskrift gi nærmere regler til gjennomføring av loven.
§ 60. Ikrafttreden og overgangsbestemmelse.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v. (fremmedloven).
Forskrifter gitt i medhold av den tidligere loven fortsetter å gjelde til de blir endret eller opphevet i medhold av loven her.
Utlending som ved lovens ikrafttreden har hatt oppholdstillatelse på ubestemt tid i ett år eller mer, anses for å ha bosettingstillatelse.
Del 2. Endringer i lov om fri rettshjelp I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endringer: