Når smerte får utløp i handling

Noen vil mene at det som gjør oss til mennesker er vår evne til å hemme impulser. I prefrontal korteks finnes det mekanismer som forsinker impulsene. Istedenfor å handle direkte på en plutselig innskytelse, kan vi koble tanker og refleksjon inn mellom impuls og handling. Vi har rett og slett en helt enestående evne til å overvei våre handlinger og gjøremål. For at vi skal klare å koble inn den reflekterende bevisstheten, krever det at vi tåler, forstår og kjenner igjen ulike følelser. Noen følelser er så kraftige at de setter alle refleksjonsevner ut av drift, og noen følelser er så ubehagelige eller uakseptable at de truer vår selvoppfattelse. I slike tilfeller har psyken sitt eget immunforsvar som beskytter oss mot angstprovoserende følelser og tanker. I denne artikkelen skal vi ta for oss en forsvarsmekanisme som kalles ”acting out” eller utagering. Det betyr at personen håndterer emosjonelle konflikter, indre eller ytre stressfaktorer, ved å handle uten omtanke eller hensyn til negative konsekvenser. Før vi undersøker denne formen for impulsivitet, skal vi gi en kort oppsummering av de ulike psykiske forsvarsstrategiene.

Psykens forsvarsmekanismer

Psyken har et eget immunforsvar som beskytter oss mot indre konflikter og svært ubehagelige følelser. Det er definert om lag 28 ulike forsvarsmekanismer, og disse er klassifisert i forhold til hvor adaptive (gunstige) eller godt fungerende de er. Primitivt forsvar betyr at personen ikke håndterer sine indre impulser og følelsesmessige konflikter gjennom refleksjon og overveielse, hvorpå disse plasseres utenfor. Man kan være svært sint, men ikke erkjenne dette i forhold til seg selv. Isteden opplever man at noen i omgivelsene er bærere av dette sinne, og dermed vil ofte individets virkelighetsoppfattelse forstyrres under innflytelse av primitivt forsvar. Nevrotisk forsvar handler om at de overveldende indre konfliktene fortrenges, noe som hjelper individet i den pågjeldende situasjonen, men ofte skaper grobunn for en slags indre uro og eventuelt angst senere. Modent forsvar kalles adaptivt fordi det sjelden går ut over individet eller individets relasjon til andre mennesker. Ved modent forsvar håndteres de ubehagelige følelsene med større grad av bevissthet og ansvar. Det betyr at individet evner å uttrykke eller kanalisere de emosjonelle konfliktene ut på en konstruktiv og gjerne selvoppbyggende måte.

Å handle ut vanskelige følelser

Utagering eller ”acting out” er en forsvarsmekanisme som sorterer under kategorien handlingsforsvar. Dette forsvarsnivået karakteriseres ved forsøk på å unngå den umiddelbare opplevelse av sorg eller indre smerte ved å håndtere de indre eller ytre stressfaktorer gjennom handling uten omtanke for konsekvensene, verken for egendel, ovenfor andre eller sosialt sett. Dette forekommer stort sett som en reaksjon på begivenheter i personens nære relasjoner, for eksempel en kjæreste, autoritetsfigurer, foreldre eller venner. ”Acting out” som forsvar er ikke synonymt med ”dårlig oppførsel”, selv om det ofte fører til sosialt ødeleggende atferd. Såkalt ”acting out atferd” eller utagering, som for eksempel slåsskamper eller stadig rusmisbruk, må ha en direkte relasjon til følelser eller impulser som personen ikke tolererer for at vi kan regne det blant de psykiske forsvarsmekanismene.

I videoen under snakker jeg om psykisk sunnhet som evnen til å plassere tanker og forståelse mellom impuls og handling. Når avstanden mellom impuls og handling blir for snever, er det sannsynlig at vi handler på måter som ikke alltid er like gunstige. Det er også sannsynlig at våre automatiske reksjoner kan føre oss inn i uheldige situasjoner gang på gang. Når følelser blir til handling uten at de filtreres gjennom vårt indre repertoar av selvinnsikt og refleksjonsevne, ender vi ofte opp i posisjoner som hindre positiv vekst og utvikling.

Handlingsforsvarets funksjon

Nå indre konflikter forvaltes gjennom handling, risikerer man en uartig oppførsel man ofte angrer på i etterkant. ”Acting out” tillater at individet fjerner eller uttrykker følelses og impulser fremfor å tolerere dem og reflektere over den smertefulle situasjonen som nettopp gav anledning til disse ubehagelige følelsene og impulsene. For at vi kan snakke om ”acting out” som et forsvar, må følgende elementer være til stede:

• Først og fremst har personen følelser, ønsker eller impulser han eller hun hindres i å uttrykke på en adekvat måte ved hjelp av språk og kommunikasjon.
• Opplevelsen av den opprinnelige impulsen resulterer i en rask økning i indre spenning og angst.
• Deretter unngås oppmerksomhet på det indre ubehaget, og personen avbryter ethvert forsk på å utsette, reflektere over eller planlegge en strategi med henblikk på å håndtere følelsen eller impulsen på en ”fornuftig” måte.
• Det betyr at de følelsene og impulsene som bevisstheten vender seg vekk fra, ikke kan håndteres gjennom refleksjon og overveielse, noe som ved ”acting out” kommer direkte til uttrykk i atferd uten omtanke.

Utagering resulterer i rå aggresjon, utagerende sex, ukritiske tilnærmelser, antasting eller andre impulser som kommer til uttrykk i handling uten at konsekvensene for slike handlinger overveies. I etterkant, når evnen til refleksjon vender tilbake, hender det at personen angrer, føler skyld og forventer straff, noe som også kan aktivere ytterligere forsvarsstrategier som for eksempel benektning eller rasjonalisering:

• ”Jeg var så sint, at jeg var nødt til å gjøre det.”

• ”Det var hans skyld, fordi han provoserte meg.”

”Acting out” er maladaptivt (lite gunstig beskyttelsesmekanisme) fordi den selvfølgelig kan ha store omkostninger. Dessuten demper ikke denne typen handlingsforsvar effekten av den indre konflikten, og personen ender opp med en rekke negative konsekvenser og sosialt nederlag.

Selvskading og selvdestruktiv atferd

Innledningsvis snakket vi litt om hvordan mannesket på sett og vi defineres av vår evne til å hemme impulser. Vi kan forestille oss ulike utfall av en situasjon ved hjelp av fantasi, språk og resonneringsevner, noe som ofte gjør oss i stand til å håndtere pressede situasjoner på en så god og ”klok” måte som mulig. Det krever imidlertid at vi tåler, forstår, erkjenner og aksepterer de følelsene og impulsene vi får i slike vanskelige situasjoner. Dessverre er det ikke alltid slik at vi makter å ta inn over oss alle følelser og impulser, og i slike situasjoner får vi hjelp av de psykiske forsvarsmekanismene slik at det psykiske ubehaget holdes på en viss avstand. Grovt sett kan vi si at de følelsene og de indre konfliktene vi ikke håndterer ”psykologisk” gjennom ettertanke og refleksjon, ofte ender i symptomer av en eller annen karakter. I psykisk helsevern møter man mange pasienter som handler sine følelser. Noen drikker alkohol, noen ruser seg på andre stoffer, noen jobber døgnet rundt for å rømme fra sine indre konflikter, noe overspiser (spiser opp følelser eller unngår å føle ved hjelp av frotsing), noe skader seg selv og noen henfaller til vold og skader andre. De som skader seg selv, ofte ved å kutte seg intensjonelt, kan sjelden redegjøre for hvilken indre smerte de forsøker å unngå. Ofte snakker de om et stort trykk som bare må finne en utvei, og selvskading gir dermed en form for ”psykisk ventilering”. Ofte er psykisk smerte vanskelig å håndtere. Det krever stor emosjonell intelligens, toleranseevne, erkjennelsesevne og innsikt i seg selv og sitt følelsesliv, og i fravær av styrke til å møte de indre emosjonelle konfliktene, finner de likevel sitt utløp i en konkret handling. Psykoterapi handler ofte om å oppøve selvinnsikt og evnen til å tåle, forstå og bruke sine følelser på en konstruktiv måte. Tanken er at man ved hjelp av språket og innsikt i eget psykisk liv, kan få mer kontroll og bedre evner til å møte psykisk smerte og kraftige følelser. På den måten vil man også minimere situasjoner hvor følelsene bli så overveldende at man ender i en type handlingsforsvar.

Hvordan gjenkjenner man handlingsforsvar?

I denne artikkelserien om forsvarsmekanismer vil vi også forsøke å gi noe tips eller retningslinjer på hvordan man oppdager mulig bruk av de ulike psykiske beskyttelsesstrategiene. I psykoterapi eller selvutvikling sier man ofte at første skritt på veien mot endring er innsikt i problemets kjerne. Man må ”avsløre” sine ”ubevisste” mønstre eller definere problemet før man kan begynne å se etter mulige løsninger. Nå skal det sies at forsvarsmekanismer i utgangspunktet er der for å beskytte oss, så det er ikke sikkert at disse skal rives ned eller dekonstrueres gjennom iherdig introspeksjon, men forståelse for disse mekanismene kan kanskje gi en økt bevissthet, noe som igjen kan bane vei for mindre primitivt forsvar og deretter et mer modent og reflektert forhold til indre konflikter og stress. Følgende er derfor en liste på situasjoner eller atferd i forhold til ”acting out – utagering” og mulige indikasjoner på at denne ”uheldige” strategien utgjør en del av psykens samlede forsvarsverk.

Mulig bruk av ”acting out”

Denne listen inneholder en del punkter som ikke gir sikre indikasjoner på ”acting out”, men likevel kan gi mistanke om at denne mekanismen er på spill i enkelte situasjoner:

• Personen beskriver en eller to avgrensede eksempler på atferd som har vært upassende eller av en brå og uaktsom karakter som ikke stemmer overens med personens øvrige fungering og selvoppfattelse. Det kan være fyll, seksuelle eskapader, forbruk av stoffer, uaktsom kjøring i trafikken eller mellommenneskelige situasjoner som ender i klammerier. Et viktig element for at dette skal klassifisere som ”acting out”, er at atferden er ukarakteristisk for personene, og at den kommer som følge eller i forbindelse med interpersonelle problemer.
• Personen beskriver noen av ovenstående handlinger brukt som en måte å overkomme skuffelser eller andre smertefulle hendelser. Eksempelvis at man oppfører seg grenseløst seksuelt sett med en ny partner som løsnning på skuffelser i ekteskapet.
• Personen henfaller til den atferden som er beskrevet over, og på spørsmål om hvorfor vedkommende har gjort dette, vet han/hun det ikke, eller forteller at det skjedde fordi de følte seg dårlig, anspente eller irritable.
• Personen blir lett hissig, uten at man helt kan regne ut hva i situasjonen som ansporer til denne typen irritasjon. Med andre ord virker sinne litt malplassert i forhold til konteksten.
• Personen reagerer på interpersonelle uoverensstemmelser og skuffelser med impulsiv atferd som får negative konsekvenser. I terapi ser man eksempelvis at det ofte kan oppstå vanskelige og emosjonelle konflikter, og ved ”acting out” tenderer pasienten for eksempel med uteblivelse fra neste time eller et sterkt sinne mot terapeuten. Selvfølgelig kan det være gode grunner til å bli sint, og i så måte handler det ikke om psykisk handlingsforsvar. Det er kun snakk om ”acting out” dersom den emosjonelle forbindelsen mellom handlingen og atferden er uklar. Det kan forstås som en utagering dersom pasienten uteblir eller blir aggressiv mot terapeuten uten at terapeuten på noen måte har provosert eller intensjonelt forarget klienten. Terapien har kanskje støtt på noen ømfiendtlige temaer som aktiverer pasienten, og dermed ansporer til impulsiv handling ved at pasienten kutter ut terapi eller får uttrykt smerten gjennom plutselig sinneutbrudd mot terapeuten.

Sikker bruk av ”acting out”

De neste punktene en oppsummering av ulike situasjoner og handlinger som man med større grad av sikkerhet kan koble til ”acting out” forstått som psykisk forsvar. De følgende punktene forutsetter at individet ikke er under innflytelse av alkohol eller sedativa, ettersom slik påvirkning kan forklare atferden uten at det nødvendigvis dreier seg om en psykisk beskyttelsesmekanisme.

• Personen kan fortelle om flere episoder med ukontrollerbar atferd, eller sinneutbrudd som oppstår når personen føler seg skuffet, sint eller avvist av noen.
• Episoder med ”acting out” (utagering) har hatt omfattende negativ innflytelse på personens liv, enten i forhold til arbeid, sosial tilpasning, egen helse eller familiesituasjoner. Det kan eksempelvis ha resultert i mange oppsigelser og flyktige arbeidsforhold, innleggelser på sykehus eller alvorlige problemer i mellommenneskelige relasjoner.
• Personen har tidligere utført flere impulsive og selvdestruktive handlinger (eksempelvis intox, medisinforgiftning, snittet seg selv med skarp gjenstand, uvøren og uaktsom oppførsel i trafikk og lignende) som opptrer i forbindelse med skuffelser i interpersonelle forhold.
• En person som stadig henfaller til ”acting out”, vil selvfølgelig også lide under konsekvensene av den impulsive atferden. Dermed uttrykker personen ofte fortvilelse over at han eller hun mangler kontroll på sine impulsive innskytelser. Eksempel på en uttalelse kan være: ”Jeg hater sex! Sex fører meg alltid inn i katastrofale relasjoner hvor jeg ikke kan styre meg selv, og så ender jeg opp i de mest ydmykende situasjoner.” eller ”Jeg burde ikke gå på fest, men gjør det likevel. Hver kveld ender i slåsskamp eller tragedie, og som regel er det jeg som mister styringa”.

Når følelser ikke uttrykkes på en adekvat måte, gjerne i språk og samtale med andre, kan det altså hende vi håndterer indre konflikter og relasjonelle uoverensstemmelser ved å “handle følelser”. Det kan foregå helt åpenbart og direkte gjennom impulsiv atferd, selvskading, fiendtlighet, aggresjon og lignende, eller det kan foregå mer subtilt, for eksempel at man kutter kontakten med andre eller flytter på grunn av en konflikt eller skuffelse. I terapi og selvutvikling er det avgjørende å kartlegge hva som ligger bak handlingsforsvaret og gradvis tilstrebe mer kontroll og refleksjonsevne også i pressede situasjoner.

Under kategorien “forsvarsmekanismer” skriver vi flere artikler om psykens ulike strategier for å beskytte seg mot indre og ytre stressfaktorer og emosjonelt ubehag. Noen ganger fører det psykiske forsvaret til sjelefred, mens andre ganger ender det med store problemer og psykopatologi.

Kilde

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten & Sørensen, Per: Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. Psykoterapeutisk Forlag. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye, overlege ved Psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk Hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no