1.      Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn.

2.      Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære.

3.      Alltid kjærlig, god og mild, aldri vi deg glemme vil.

4.      Bedre lodd ei finnes kan,  enn hvile trygt i Jesu favn.

5.      De trette lemmer er lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke bo.

6.      Den beste i verden du var, kjære far. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du gav oss minner, de beste på jord. Du slet for oss alle, en barneflokk stor. Nå har du fått hvile, vi unner deg det. Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred.

7.      Den største glede en kan ha, det er å gjøre andre glad.

8.      Det kom en dag en stille vind, den strøk så ømt ditt trette kinn.

9.      Liksom et lys blåses ut – din arbeidsdag er nå tatt slutt.

10.  Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.

11.  Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle ditt øye som lyste av godhet og varme har stanset og sluknet til sorg for oss hjemme men hva du har vært vil vi aldri glemme.

12.  Ditt lange liv er slutt, hos Jesus får du hvile ut.

13.  Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund.

14.  Du forlater jorden møye, for å hvile i det høye.

15.  Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tapper – sykdom til tross, du gav aldri opp håpet – du trøstet oss.

16.  Du har stridt i mange dag, nu vil hvilen søtt deg smake.

17.  Du led, du stred, du seier vant, og hvile du hos Jesus fant.

18.  Du sovnet så freidig da reisen var slutt. Den evige hvilen er kommet.

19.  Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt, for alt du har ofret, for alt du har slitt. Vår trøst er gode minner om en enestående mor (far).

20.  Du sovnet stå stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut.

21.  Du sovnet stå stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. Vi unner deg hvilen, men savner deg så. Takk for all kjærlighet du lot oss få.

22.  Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste.

23.  Du var så vond å miste. Du var så god å ha. Men alle gode minner, kan ingen fra oss ta.

24.  Du vil alltid det gode vinne, Gud velsigne ditt minne.

25.  Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort.

26.  Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen.

27.  ”Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg skal leva om han så døyr” Johs.11.25

28.  Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor (far) For alt hva du var for oss her på jord. Et eksempel på godhet du har oss fått lære, og derfor ditt minne vi alltid vil ære.

29.  Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor (far) –  for alt hva du var, for strevet du bar. Sille du bar din plage, ingen hørte deg klage. Du var for oss så tung å miste – tapper du var til det siste.

30.  Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden.

31.  Elsket og savnet.

32.  Gode venn som vandret fra oss. Takk, ja takk for alt du gav oss. Minnets verden lys og fager, stråler mot oss alle dager.

33.  Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri tok, men gav.

34.  Godt å fa kvile når kreftene dovner, trøytt etter årelangt arbeid og slit.  Trygt i den evige kvile fa sovne. Ha takk frå oss alle. Kvil i fred.

35.  Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for alt du for oss var.

36.  Ha takk for alle gode minner takk for all den hjelp du gav  takk for gode ord som skinner om du legges i din grav.
 

37.  Ha takk for du vernet og stelte så vel, ha takk for alt.

38.  Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd.
 

39.  Høyt elsket, dypt savnet.

40.  Ha takk for hvert smil du gav, og hver en bønn du bad.

41.  Høyt er du elsket, dypt er du savnet.

42.  Han skal tørke hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke mer være til. Ap. 21.4.

43.  Høyt var du elsket, dypt blir du savnet.

44.  Herre senk din fred. over hans hvilested.

45.  I hjertet vårt vi deg vil minnes, få som far i verden finnes.

46.  Herren er min hyrde. Salme 23.

47.  Herrens fred du hilses med, hvil hos Gud og hvil i fred.

48.  I natt kom far for å hente sin brud, tok mor sin hånd og sammen vandret de hjem til sin Gud.

49.  Hvil i fred.

50.  Herrens miskunnhet varer fra slekt til slekt. Luk. 1.50.

51.  Elsket og savnet. Hvil i fred.
 

52.  En bedre plass du fikk da du til Jesus gikk.
 

53.  En liten engel til oss kom, hilste blott og vendte om.

54.  For oss du kjempet for oss du stred for oss du gråt for oss du led det er vel ingen som riktig vet hva du har øst ut av kjærlighet og vi står tilbake med takk i våre sinn mens du vandret stille til hvilen inn.

55.  En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår kjære far ved din grav.

56.  For oss har du strevet med omsorg og møye nå hviler du trygt hos din Gud i det høye.

57.  Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste.  Men i våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt.
 

58.  Et strevsomt liv har ebbet ut en flittig hånd er dovnet  din arbeidsdag har nu tatt slutt ditt gode hjerte sovnet.
 

59.  Et strevsomt liv har tatt slutt, en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut, et gavmildt menneske sovnet.

60.  Fra ditt liv så lett vi finner. gode, rike, vakre minner.
 

61.  Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort.
 

62.  Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stilt hvisker vinden: “sov i ro”.

63.  Farvel vinker trærne til deg takk for alt nikker blommene som du elsket så høyt og ønsker deg lykke på din siste reise

64.  Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort. For håndtrykk, smil og gode ord vi takker deg, vår kjære bror.

65.  Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner.
Glad du mottok dødens bud, smilende imot din Gud.

66.  Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket farvel nikker blomstene du vernet så tro. takk kvitrer fuglene du vår så glad i mildt hvisker vinden; “sov nå i ro”.

 

67.  Stille suser trærne din smerte er borte farvel nikker blomstene du vernet så tro takk kvitrer fuglene du var så glad i mildt visker vinden “sov i ro”.
 

68.  Stilt susar vinden om fjella du elska Takk, nikka blomane du verna så tru Farvel, kvitrar fuglane du var så glad i Mildt kviskar vinden:“sov i ro”.

69.  Stilt suser vinden om hjemmet du elsket. Takk, nikker blomstene du vernet så tro. Farvel, kvitrer fuglene du var så glad i. Mildt hvisker vinden: “Sov i ro”.

70.  Så korn dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk for alt du for oss var.
 

71.  Så la oss møtes på den andre siden hvor alt er vel og ingen skilles mer da skal vi glemme sorgen, glemme tiden som såret oss på jord mens vi var der.

72.  Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne.

73.  Så renn til sist ein evig dag - som ikkje solfall kjenner. Då far me leva selt i lag - på lyse himmelstrender.

74.  Så tomt og stille det blir her hjemme når den man elsket forlatt oss har ei mere høre din kjære stemme takk for alt du for oss var.
 

75.  Så vare dei klokker ringjer, eit hjarta held opp å slå. Dei ringjer, min ven. til den store ferd, som ingen kjern heimatt frå. Så milde dci klokker ringjer, det er liksom englar sviv, dei ringjer min ven frå dødens land inn til det evige liv.

76.  Sårt er savnet.

77.  Strevsom og god har du vært hele livet. Stille og taus ifra oss (meg) du går. En inderlig takk for kva du har gitt oss (meg)i gjennom så mange og trofaste år.

78.  Størst av alt er kjærilgheten.

79.  Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord.
Takk for du iblant oss fikk levet, så lenge her på denne jord.
Takk for alt du for oss var, takk for lyse, gode minner.
Kjærlig trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner.
 

80.  Takk for alle fine minne må dei i vår kvardag skine.
Takk for kjærleiken du viste,- alle dagar til den siste.
 

81.  Takk for alle gode minner, takk for hva du var og gav.
Snart i himmelen vi møtes, hvor hver tåre tørres av.
 

82.  Takk for alle gode minner, takk for all den hjelp du gav. T akk for gode ord som skinner, om du legges i din grav.
Herrens fred du hilses med. Hvil hos Gud og hvil i fred.

83.  Takk for alt du gav oss mor (far), uten selv kreve. Som du levde her på jord, ønsker vi å leve. Du er dypt i hjertet gjemt og blir aldri glemt.
 

84.  Takk for alt du var, alltid den kjærlige far.

85.  Takk for den tid vi var sammen her nede, takk for alt solskinn du gav. Takk for ditt smil og din glede. Farvel - Guds fred i din grav.
 

86.  Takk for din godhet, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil være oss nær.
 

87.  Takk for din kjærlige omsorg for oss alle.

88.  Takk for alle gode minner.

89.  Takk for ditt lyse sinn, til du gikk i døden inn.

90.  Takk for alle lyse minner, som sol de gjennom sorgen skinner.

91.  Takk for hvert et vennlig ord, som du talte her på jord.

92.  Takk for alle våre dager og stunder så rike var. Takk for minnekransens kjeder som så vakre blomster har.

93.  Takk for hvert et øyeblikk. du her nede iblant oss gikk.

94.  Takk for alt du for meg var. Takk, når vi nå avskjed tar.

95.  Takk for smil og gode minner, som sol gjennom sorgen skinner.

96.  Takk for alt du for oss var, kjærlig venn og far.

97.  Takk vår kjære, i minnene vil du leve for alltid.

98.  I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år dypt i hjertet vi minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer.

99.  Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred.

100.     Min hjelp kommer fra Herren. Himmelens og jordens skaper. Salme 121.

101.   “Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Johs. 11.25

102.   Min livslykke ble så kort, da du så hastig ble revet bort.
 

103.   Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid.

104.   Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Joh. 11.25.

105.   Minnet om det du var, en skatt vi alltid har.

106.   Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Joh. 11.6
 

107.   Kjær du for oss alle var - nå vi deg i himlen har.

108.   Mor kjære mor, ha takk for alt. Takk for hver dag vi var sammen. Du var vår tilflukt når det gjaldt - både i sorg og i gammen. Klokkene kaller deg så mildt, nå kan du sovne godt og stilt.

109.   Takk for hver dag vi var sammen.

110.   La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang.
   De strevet hver dag og hver time, de trenger å hvile   engang.

111.   Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred.

112.   La nå kransen på din kiste tolke vårt farvel, det siste.
 

113.   Livet du har levd langt og lenge du hviler nå med den trygghet og omsorg du gav i tankene våre du alltid vil være.
 

114.   Sårt er savnet.

115.   No har du lagt di våronn ned, stunda til den siste fred. Hjå Gud er det godt å kvelde.
 

116.   Nu du søtt og stille sover, la så jorden dekke over.
 

117.   Nyss vandret du blant oss her, vi alle hadde deg så kjær.

118.   Nå er du fri fra sorg og smerte - nå hviler du ved Jesu hjerte.

119.   Snill og god du var til det siste, derfor så inderlig tung å miste.

120.   Nå er plassen tom, hvor du gikk og kom.

121.   So er den venen ikkje mist, som sovnar inn i Jesus Krist.

122.   Nå har du kjempet ut, og hviler hjemme hos din Gud.

123.   Solen skinte en liten stund, alt var lek i livets lund.

124.   Når dere kommer etter, hvisket kvinnen da skal jeg vente  i den svimle svingen bak havet og bak himmelen og vinden der skal vi være evige og ingen

125.   Som blomane utanfor veggen var din ungdomsdraurn – no er det stille .
 

126.   Sov godt ,du kjære. Ha takk for alt du har gjort.  Vi skal  i hjertet bære ditt minne rikt og stort.

127.   Om ditt liv ble kort du lykke oss gav vi minnes med savn for det du var for meg som mann og for oss som far.

128.   Stille du led, Hvil nå i fred.

129.   Om vi lever, så lever vi for Herren og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til. Rom. 148.

130.   Stille du levde, stille du døde. Stolen er tom. stuen er øde.

131.   Ord som klart kan uttrykke din grenseløse godhet er  ikke oppfunnet.

132.   Stille du vandret tålmodig du led nå er du hjemme hos Jesus i fred.

133.   Stille lukket du ditt øye, i fra sorg og savn og møye.

134.   Salige er de døde som døri Herren. Ap. 14.R.

135.   Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Maff. 5.4.

136.   Tidlig brast ditt bilde øye - ung du sank i graven ned, da Gud Fader i det høye, kalte deg til evig fred.

137.   Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss, men slutten er  nådd på den jordiske vei. Godhet og glede du gav oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg.

138.   Tom er plassen i heimen nå. Veien videre blir tung å gå.
   Takk, kjære (navn) for år som har gått Takk kjære, for alt vi har fått.
 

139.   Trett av dage, mett av år, hvile du hos Herren får.

140.   Vår siste takk vi bringer til deg på denne dag, når kirkens klokker ringer det siste hårde slag. Vårt største ønske er at vi alle kunne møtes der, hvor all sorg og smerte for evig borte er

141.   Tåren. den er bitter - sorgen, den er stor, men minnene er vakre, som i våre hjerter bor.

142.   Våre tanker tilbake går, den gang vi var små av år. Vi gode minner om deg har. vår kjære far.

143.   Vi glemmer deg aldri
 

144.   Vi takker for minner - så rike vi har, og ønsker deg    hvile og fred, kjære far. (i din grav)

145.   Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner hver evig selv om livet selv forsvinner.

146.   Vi unner deg hvilen, men savner deg sårt.
 

147.   Vi unner deg mor den søvn du har fått og sender mot himlen vår takk.
 

148.   Du gav deg selv i stort og smått og nå kjære mor sov godt.

149.   Vi vil savne deg