Læring & læringsteorier

 

Læring

Gjennom hele livet lærer vi av erfaringene være og utvikler oss. Utviklingen vår skjer i et samspill mellom vår nedarvede egenskap, modning og læring. Etterhvert som vi modnes har vi kapasitet til å ta inn over oss mer læring og omvendt. Etterhvert som vi lærer modnes vi.
Læring er en relativt varig forandring i atferd eller i mulig atferd som et resultat av erfaringer. Vi lærer gjennom utprøvning. Ved å skaffe oss erfaringer blir det enklere å forstå omgivelsene våre, både når det gjelder gjenstander rundt oss og mennesker rundt oss. Gjennom læring tilegner vi oss fysiske, psykiske og sosiale ferdigheter.

 



Læringsteorier
Vi har to former for læringsteorier, de assosiative og de kognitive læringsteorier. Den assosiative teorien forklarer læring som en kobling av hendelser som henger sammen. Det assosiative bygger på en stimulus og en respons. Hvis du for eksempel ser en pizza vil du få vann i munnen. I dette tilfellet er pizzaen stimulusen og vannet i munnen responsen. Stimulusen er det som utløser responsen. De to vanligste formene for assosiativ læring er klassisk betigning og operant betingning. Pavlov er en av de mest berømte innen klassisk betigning, han er mest kjent sine hundeforsøk. Forskningen hans gikk ut på betinget og ubetinget stimulus og respons. '

Betinget stimulus er for eksempel hvis det ringer  en klokke nesten hver gang før du får maten. Vil du få vann i munnen når du hører klokken ringe på grunn av at du forbinner den med mat. i denne sammenhengen er lyden den betingte stimulusen og vannet i munnen den betingete responsen. I denne sammenhangen er det innlært. Du har lært at når klokken ringer vil du få mat og du forbinder dette derfor med mat. På grunn av tanken på maten ved lyden får du vann i munnen.

Den ubetingete stimulus derimot bygger på instingtene våre. For eksempel vil  du når du får mat få vann i munnen. Dette er instingtivt, og maten er den ubetingete stimulusen, mens den ubetingete responsen er vannet i munnen.

Hvis den ubetingete stimulusen ikke finnersted etter den betingete stimulusen vil den betingete responsen etter hvert avta og vil etterhvert utelukkes. Starter derimot den betingete stimulusen å komme etter den ubetingete responsen igjen vil den betingete responsen komme fort tilbake.

Den andre formen for assosiant lærings teori er operant betinging. Det går ut på at vi lærer ved at vi ser at det virker. Operant betinging bygger på behavioristisk teori som bygger på belønning. En av de mest kjente forskerne innen denne teorien er B.F.Skinner (1904-1990) som blant annet forsket på duer og rotter. Den operante betingingen bygger på at en respons utløser en stimulus slik at responsen gjentas. for eksempel har kattene lekeballer med godteri i, hvis katten ruller til en bestemt side vil godteri dette ut til katten. Etter at katten ved en tilfeldighet har fått ut godteri en gang, vil den forsøke å få ut mer goteri. Etterhvert som den får ut godteri ved å prøve seg fram, vil den bli mer og mer bevist over hva den skal gjøre for å få godteriet. Til slutt vil den løse koden og bare bikke ballen til den riktige siden slik at den får godteri. Ved hjelp av operant betigning kan man lære inn en ny og ganske sammensatt atferd.

Kognitive teorier om læring
Kognitive teorier som har med tenkning å gjøre.Wolfgang Köhler(1887-1967) drev Sjimpanse forsøk. Sjimpansene måtte tenke ut løsninger uten å kunne bruke mange forsøk eller tillfeldigheter. Læringen skjer gjennom at vi får innsikt, læringen skjer brått og handlingen blir utført helt riktig. Resultatet huskes og kan brukes i liknende situasjoner.  Vi deler også det kognitive i to deler, implisitt og eksplisitt læring.
Implisitt læring bygger på alle erfaringene mennesket gjør gjennom livet og sammenhengen mellom dem. Vi skaffer oss erfaring gjennom gjennom modellæring og læring ved betinging. Dette er læring som fåregår i det ubevisste, det er underforstått læring.
Eksplisett læring derimot krever konsentrasjon, bevissthet og en særlig innsats fra vår side. Vi må ville lære for å kunne lære. Eksplisitt læring deles igjen i tre deler, forståelse, problemløsning og memorering. Forståelsen går ut på at vi bruker de erfaringene vi allerede har og bygger på dem med nye erfaringer eller kunnskaper. Når vi kommer til problemløsning derimot må vi tenke logiskt og reelt for å finne løsninger, samt at vi må være kreative. den siste delen memorering går ut på læring hvor målet er å huske et bestemt stoff. 

 

Læringsmotivasjoner
Motivasjon er en indre tilstand som forårsaker, styrer og oppretholder atferd. Som ved alt annet deles også læringsmotivasjon i to nemmelig indre- og ytremotivasjon.
Indremotivasjon er den naturlige lysten vi har til å oppsøke og møte utfordringer. Det er når aktiviteten og læringen er belønning nok.
Ytremotivasjon er når vi får en belønning for arbeidet, for eksempel i form av karakterer og sosial anerkjennelse. selve arbeidet eller stoffet trenger ikke å engasjere deg, men belønningen du får i gjenngjeld eller ønsket om å ungå straff motiverer deg.