Er det noen sammenheng mellom troen på parapsykologi og kjønn?

Abstract

Gjennom tidene har det blitt forsket mye på hvem som tror på det paranormale, men aldri før har man forsket på om kjønn har noe å si for ens tro på parapsykologien. Innen parapsykologien er det flere sider, vi skal også se på om det er noen forskjell mellom hvilken av dellene man tror på å kjønn. Gjennom tidene har kvinnene blitt fremstilt som de mest overtroiske, men er det sant? Det skal vi finne ut gjennom denne undersøkelsen på sammenhengen mellom kjønn og parapsykologi.     

Introduksjon

Parapsykologi er det ubevisste, ofte kallet "den sjette sans". Parapsykologi er delt inn i fire deler: Ekstrasensorisk persepsjon Psykokinese/ Telekinese Anormale erfaringer

      Apparisjonale fenomener.

1.      Ekstrasensorisk presepsjon er en oppfattelse utenom de vanlige sansene våre, det er de sansene noen får tak i som vi ikke pleier å kunne bruke. Telepati, klarsynthet eller synskhet er eksempler på Ekstrasensoriske presepsjoner.

2.      Psykokinese/Telekinese er det å kunne påvirke omgivelsen eller gjenstander rundt oss. Det vil si å for eksempel helbrede.

3.      Anormale erfaringer er det vi kaller ut av kroppen opplevelser. Opplevelser av å være nærdøden hvor man for eksempel ser "lyset", men det er også det å ha tidligere liv erfaringer.

4.      Apparisjonale fenomener er spøkelser, ånder og gjenferd.

Det vi enda ikke vet som vi ønsker å finne ut er om det er noen forskjeller mellom gutter og jenters opplevelser av paranormale opplevelser. Er det noen forskjell mellom troen på disse mediene og kjønn eller har det ikke noe med kjønn å gjøre. Dette er et spørsmål som enda ikke er stilt innen psykologien, det nærmeste spørsmålet noen så langt har spurt seg er om personlighet har noe med denne troen å gjøre(Auton, 2003).

Metode

Vi har valgt å bruke en spørreundersøkelse for å finne ut om hvilket kjønn man er, har noe å gjøre med om man tror på parapsykologi eller ikke. Vi valgte å bruke denne metoden for å få et mest mulig konkret svar på våre spørsmål. Til sammen har tjue personer i psykologi klassen vår gjennomført spørreundersøkelsen vår, ti jenter og ti gutter. Vi startet dette arbeidet ved å se på hvilke spørsmål som var reelle og hvilke begreper som var allmennkjente slik at alle kunne forstå spørsmålene. Videre valgte vi ut de beste spørsmålene. For at alle skulle svare ærligst mulig valgte vi å ha en anonym spørreundersøkelse med avkrysning. Etter å ha skrevet undersøkelsen, skrev vi den ut og ga den til ti vilkårlige av hvert kjønn i klassen. Etter å ha samlet inn de ferdig utkryssete spørreundersøkelsene telte vi opp hvor mange som hadde svart hva og satte opp et linjediagram med resultatet. Videre drøftet vi de opplysningene vi hadde funnet.

Resultat

Ved hjelp av denne undersøkelsen fant vi ut at det er store forskjeller mellom kjønn og deres tro på det paranormale. På tabellen nedenfor ser man at jenter er langt mer overtroiske enn gutter, mens 8 av 10 jenter tror på spøkelser er det bare 4 av 10 gutter som tror på spøkelser. Undersøkelsen viser også at det eneste innen parapsykologien som flere gutter enn jenter har opplevd eller tror på er det at flere gutter har vært vitner til noen av disse fenomenene enn jenter. Vi ser også det at den største forskjellen mellom kjønnenes tro er troen på de klarsynte, hvor det er 8 av 10 jenter som tror på det klarsynte, mens bare 2 av 10 gutter tror på dette. Det vil si at det i gjennomsnitt er fire ganger så mange jenter som tror på de klarsynte enn gutter.

Diskusjon

Ved å se på resultatene ser vi at jenter tror mye mer på parapsykologi enn gutter, hva kommer dette av? Er det genetisk lenket til kjønn eller er det påvirkningen fra omgivelsene rundt oss? Hvis det er genetisk er det stor sannsynlighet at hvor mye vi tror på, ikke kommer av hvor mye kvinne vi eller gutt vi er, men av omgivelsene våre. Jeg mener at hvis en gutt vokser opp med bare kvinner rundt seg vil han automatisk tro mer på parapsykologien enn de fleste andre gutter fordi han er vokst opp med mange som tror på det paranormale. Det samme gjelder om en jente hadde vokst opp blant bare menn, hun ville tilnærmet seg deres mening om det meste og derfor ikke vært like redd det paranormale som andre jenter. Undersøkelser(Genovese,2005) har også vist at lærernes tro på det paranormale har stor innflytelse på hvor vidt barn tror på paranormale fenomener, men ved vår undersøkelse blir deler av dette utsagnet motbevist ved det faktum at en lærer nå til dags underviser i gjennomsnitt bare et kjønn og vil dermed heller ikke kunne påvirke hvert kjønn til å tro helt ulikt som vår undersøkelse viser, men læreren kan være med å påvirke hvor sterkt sine elever tror på det paranormale.    

Det som er oppsiktsvekkende ved denne undersøkelsen er at det er flere gutter enn jenter som mener de har vært vitne til noen paranormale fenomener, selv om det er flere jenter som tror på disse fenomenene. Dette kan det være flere forklaringer på, guttene kan rett og slett ha opplevd et slikt fenomen men funnet en logisk forklaring på det. De kan også ha ment at det de opplevde bare var lureri og skuespill. Vi har også en siste mulighet nemlig at de har sett noe på film, tv, internett eller liknende og ment at de dermed har opplevd det gjennom skjermen.

Det vi kan konkludere etter denne undersøkelsen er at jenter tror mye mer på det paranormale enn hva gutter gjør. Dette vil si at kjønn spiller en rolle om hvem som tror på parapsykologien.

Referanser

Genovese (2005), Paranormal belives, schizotypy, and thinking styles among teatchers und future teatchers. Personality und Individual Diffrences 39

Auton (2003), It isn’t that strange: paranormal belief and personality traits. Social behavior and personality 31(7)

Psykologi og forskning

Her kommer et samendrag fra lærer boken min psykologi 1, mennesket i utvikling som er skrevet av Gjøsund og Huseby og utgitt av Cappelen Damm forlag. dette sammendraget er skrevet ut fra side 27 til 32 i læreboka.

Psykologi som fagfelt

1. 
   
   Psykologisk grunnforskning: tar for seg teoretiske spørsmål. De fleste resultatene innen psykologisk forskning kommer fra dette.  
2. 
   
   Utviklingspsykologisk forskning: Kommet frem til at barn lærer best når de får ta på, leke med, se på og snakke om det de lærer.
3. 
   
   flertolkninger innenfor psykologien kan forvirre oss, vi tenker det hadde hvert enklere hvis teoriene kunne være mer samstemte.

         -Flertydningen  gir oss muligheten til å se en

          sak fra flere sider.

         -Vi kaller de forskjellige tolkningene ulike
          perspektiv.
 

 

Psykologisk grunnforskning

1. 
   
   Utviklingspsykologi: studiet av mennesket fra død til fødsel. De forsker spesielt på utviklingen fram til 20 årsalderen.
2. 
   
   Læringspsykologi: hva læring er, hva som skjer, hvordan læringen foregår og hva som må legges til rette for effektiv læring.
3. 
   
   Persepsjonspsykologi: studiet av sanseapparatet, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.
4. 
   
   Sosialpsykologi: samspillet mellom oss menesker, oppfattelse av hverandre og hvordan forholdet vi har til personer preger atferden.
5. 
   
    Personlighetspsykologi: prøver å finne ut hvorfor vi blir den vi blir, utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike selv om vi lever opp under nokså like forhold.
6. 
   
   Biologisk orientert psykologi: opptatte av hvilke egenskaper som er nedarvet og hvordan mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon.

Anvendt psykologi

Anvendes innenfor ulike sektorer i samfunnet, her tenker vi hovedsaklig på de med psykiske problemer. De vanligste typene behandling er terapi i gruppe, individuell behandling eller familieterapi.

1. 
   
   Pedagogisk  psykologi: læringspsykologi, utviklingspsykologi og personlighetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. 
2. 
   
   arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologi: kunnskap om hva som bedre kan sette oss i stand til å få mennesker til å samarbeide og løse konflikter.
3. 
   
   Helsepsykologi: Bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdommer og helseproblemmer.
4. 
   
   Idrettspsykologi: Bruke kunnskap fra læringspsykologi, gruppepsykologi og kunnskap om motivasjon til å forbedre prestasjoner innen idretten.
5. 
   
   Amatørmessig bruk av psykologi: kunnskap innen psykologien som er blitt en del av almennkunnskapen.  

Finnes parapsykiske sammenhenger?

Ja, da har vi fått nye oppgaver fra læreren vår, som er lagt ut på hans blogg mesosystemet. Jeg har da valgt å drøft denne påstanden: Selv om det ikke er mulig å bevise at parapsykologiske sammenhenger finnes, betyr ikke det at slike sammenhenger ikke finnes.

Jeg vil si det at vi så langt ikke har noen mulighet til å vite om det finnes parapsykologi eller ikke. Det er ikke bevist at det finnes noe slikt, men det er heller ikke bevist at det ikke finnes. Om parapsykologi bare er overtro eller ekte tror jeg aldri vi kommer til å finne ut av.

De som er overtroiske tror jeg lett kan overdrive, de kan for eksempel komme hjem og mene at noen har flyttet tøfflene deres. I en slik situasjon er det helt klart at det kan ha vært et gjenferd eller noe som har flyttet tøfflene, men vedkommene kan også ha satt fra seg tøfflene der og trodd at han hadde satt dem i fra seg en annen plass.

Selv om parapsykologi aldri er vitenskaplig bevist, kan vi ikke si at det ikke finnes. Det er klart det er mange blauff makere, som later som at de for eksempel er klarsynte, men jeg tror det finnes de som har den "sjette sans".

Parapsykologi

Sist psykologi time hadde vi om parapsykologi, som går på det vi bruker å kalle "den sjette sans". Parapsykologi er delt inn i fire deler:

• Ekstrasensorisk persepsjon
• Psykokinese/ Telekinese
• Anormale erfaringer
• Apparisjonale fenomener

Ekstrasensorisk presepsjon
Det er en oppfattelse utenom de vanlige sansene våre, det er de subliminal persepsjonale altså de sansene noen får tak i som vi ikke pleier å kunne bruke. Telepati, klarsynthet eller synskhet er eksempler på Ekstrasensoriske presepsjoner.

I psykologi timen prøvde vi oss blant annet på telepati. Vi arbeidet i par hvor den ene skulle tegne geometriske figurer på et ark for eksempel en trekant med en runding inni. Etterpå skulle man ved hjelp av tankeoverføring overføre figuren fra den som hadde tegnet figuren til den andre som så skulle tegne den figuren den hadde fått frem i hodet under telepatien. Det var faktisk noen som fikk til dette opptil flere ganger på rad.

Psykokinese/ Telekinese

Det å kunne påvirke omgivelsen eller gjenstander rundt oss er det vi kaller Psykokinese. Snåsamannen er et godt eksempel på dette. Han påvirker omgivelsene ved å helbrede de syke, han har til sammen helbredet over 50 000 mennesker.

  Anormale erfaringer
Dette er ut av kroppen opplevelser. Opplevelser av å være nærdøden hvor man for eksempel ser "lyset", men det er også det å ha tidligere liv erfaringer. Hypnose blir ofte brukt for å finne ut mer om ens tidligere liv, hvor man for eksempel kan finne ut at man levde som operasanger på 1840 tallet.

Apparisjonale fenomener
Spøkelser, ånder og gjenferd er det vi kaller apparisjonale fenomener. Omriss av personer, stemmer, flytting av ting. Sjeler som ikke greier å gi slipp på sitt tidligere liv.

Film om psykiatriens historie fra spekter på nrk

I dag i psykologitimene så vi denne filmen om psykiatriens historie. Den handler om alle de gale måtene de har prøvd å behandle psykiatriske pasienters lidelser på. Det er mange av disse behandlingsmåtene det er umulig å tenke seg hvordan behandlerne har kommet fram til.

Da de startet behandlingen på 1850 tallet, var det en veldig snill behandlingsmåte. Riktig nok var pasientene innesperret på asyl, men de var omgitt av fine omgivelser og fikk leve et normalt liv med arbeid. Mange av de psykotiske pasientene kom fra fattigdommen og fikk på mange måter et bedre liv på asylet. De produserte alt det de trengte selv, de vevde og drev blant annet med jordbruk. Asylene har enkelte ganger hvert sammenlignet med arbeidsleirer.

Opp gjennom tidene har forskjellige metoder blitt brukt til å behandle de med psykiskelidelser, de har blant annet brukt lange bad, sengeleie, nitrogenrom, elektrosjokk og sjokkbehandling. Noen av de verste behandlings måtene deres var blant annet sprøyte behandlingen, hvor enkelte kan få mellom 20-50 stikk om dagen. De mente på et tidspunkt at psykiskelidelser var et type virus som de kunne helbedre ved å gi pasientene andre virus slik at de fikk feber og at viruse forlater kroppen med feberen. på grunn av denne teorien sprøytet de malaria viruset inn i pasientene da malariaen var på sitt verste, denne innsprøytningen gjorde at mange døde. Logotomi vil nok jeg si var deres verste behandlingsmetode, det er hjernekirurgi som de utførte mens pasientene var våkne uten noen form for bedøvelse. De fjernet den øverste delen av pannebrusken for så å bare skjære litt fritt og lappe dem sammen igjen. Legotomien førte til stor angst hos mange av pasientene samt at de mistet noen av følelsene sine.

Nå i vår tid behandles pasientene alt for mye med piller og alt for lite med samtale med psykolog. i dag har vi tre hovedtyper medisin: antipsykotisk, antideprisiva og stemningsantisiva. Gjennom filmen møtter vi også ei dame som fikk vite at hun aldri kom til å bli frisk fra sin psykiskelidelse, men som beviste at det kan man bare man går inn for det selv.

Vi har et veldig fint museum her i Trondheim om psykiatriens historie, jeg husker ikke hvor det er for øyeblikket, men det er virkelig å anbefale for de som er interessert i psykiatriens historie. Jeg var der i sommer med min mor og bror og synnes virkelig det får fram alle de umenneskelige behandlingsmåtene de har brukt innen psykiatrien.

Sigmund Freud & hans teori om det ubeviste

Sigmund Freud er en av våre mest kjente nevrologer og psykologer. Han ble født i 1856 og kom fra Østerrike. Han er skaperen av psykoanalysen som jeg skal forklare mer om litt senere i dette innlegget. Freud fikk i 1930 Goetprisen og i 1938 emigrerte han til Storbritannia etter Østerrikes << Anschluss>>. Han døde bare et år etter at han kom til Storbritannia.



Da Freud startet sitt vitenskaplige arbeid som fysiolog så spesialiserte han seg etter hvert som lege på nevrologiske sykdommer og offentliggjorde flere av sine studier. Etterhvert gikk hans interesse av nevrotiske lidelser over til behandling av dem. Han studerte i 1885 i Paris hos Charcot og har senere jobbet med legen Josef Breuer.



Freud startet å behandle pasientenes nevroser ved hjelp av hypnose, slik som Jean-Martin Charcot også gjorde. Men etter hvert utartet han sin egen metode for å finne ut hva som ligger bak det ubevisste sjeleliv. Denne metoden blir kalt psykoanalyse, den går ut på at nevroser kommer av ting som vi ikke er klar over, ting som ligger i underbevisstheten vår. Gjennom samtaler med pasientene prøvde han å finne den opprinnelige konflikten, for ved å hjelpe pasienten se hovedproblemet og slik gjøre pasienten frisk.

Fraud mente det mellom det bevisste og ubevisste var et motsetningsforhold og mente kampen mellom disse var det sentrale i psykologien. Ved hans samtaler med pasientene prøvde han å få dem til å snakke så fritt som mulig og bare la det som falt dem inn komme ut, uten å tenke på om de var noen form for ”flauser” (uforskammede, uanstendige eller lignende). Spesielt det materialet som kommer fra pasientenes drømmer hadde stor betydning under hans arbeid. Det helt avgjørende for denne behandlingen er hvor godt pasienten greier å løsrive seg å fortelle hele sannheten og spesielt greie å være ærlige mot seg selv. Som regel fant han at årsaken til nevrosen var glemte barndomskonflikter og følelsesreaksjoner.

Freud utvidet etter hvert psykoanalysens bruksområder til å omfatte angstnevroser, fobier, tvangsnevrose, pluss noen til. Nå i senere tid har man også kunnet anvende denne metoden til blant annet forskjellige karakterforstyrrelser og tilpasningsvansker. Denne behandlingen kan ta svært lang tid, ofte mange år, men det er ikke alltid den kurerer.

Ja dere dette er altså mitt innlegg om Freud og hans teori om det ubeviste. Håper jeg har skrevet det på en måte som gjør det litt enklere å forstå Freuds teori:)

Litt om meg

Hei.


Jeg heter Oda Brauten Skolbekken og bor i Sjetnemarka i Trondheim. På fritiden min spiller jeg fotball på Kolstad og volleyball på Sjetne. Volleyballen er egentlig bare for å bevege seg og ha det artig.



Jeg har valgt psykologi fordi jeg synes det er spennende å lære om hva som ligger bak alt vi gjør. Hvorfor vi gjør det vi gjør, tenker det vi tenker og i det hele tatt hva som gjør at vi blir den vi blir. Det som kanskje interesserer meg mest innenfor psykologien er psykoanalysen, atferdspsykologien og abnormalpsykologien. Min far underviste før psykologi på ntnu og min mor er psykiatrisksykepleier så jeg har vel interessen min fra dem.