Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen

Hvorfor oppsto Vietnamkrigen? Årsakene er sammensatte, og historikerne strides om dem. Men er det slik at det ene synet er mer riktig enn andre? Uansett ser det ut som synene ofte endrer seg over tid. Vi kan for eksempel trekke paralleller til den kalde krigen.

Den kalde krigens årsaker

Ifølge SNL er den kalde krigen en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Uttrykket ble antakelig første gang brukt av president Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947. Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden (1948/49), i begynnelsen av Koreakrigen og under Cubakrisen (1962). I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Årsaker til og drivkreftene bak den kalde krigen finnes det tre hovedsyn på:

 1. Tradisjonalistene (de ortodokse) ser på USA som den passive parten som kjempet mot Sovjetunionen og Kina. USA forsvarte demokratiet mot kommunismen. Les også innlegget Trumandoktrinen og oppdemmingspolitikken.

2. Revisjonistene mener derimot at det var USA som var aggressive imperialister som ville sikre tilgang til råvarer og andre ressurser i verden. Sovjetunionen hadde i følge dette synet en legitim rett til å beskytte Øst-blokken og andre kommunistland mot imperialistene.

3. Postrevisjonistene har et sammensatt syn. De mener at både USA og Sovjetunionen hadde sikkerhetspolitiske, økonomiske og ideologiske motiver ved deltakelsen i den kalde krigen.

Hvordan asiatiske land deltok i den kalde krigen, har vært et forsømt område i historieskrivingen. Les mitt korte innlegg om den kalde krigen i Asia her.

Ideologiene bak den kalde krigen.

Hvordan kan årsakene til den kalde krigen settes i sammenheng med ideologi, sikkerhetspolitikk og økonomi?

Riktignok hevdet USA og Sovjetunionen at de kjempet for hver sin samfunnsmodell: amerikanerne sverget til friheten eller liberalismen, mens sovjeterne organiserte seg som et sosialistisk samfunn, med marxismen og leninismen som ideologien. USA støttet landene som var liberalt organisert mens Sovjetunionen de kommunistiske landene.

Men var det så enkelt? Var ideologien den viktigste drivkraften bak Sovjetunionens okkupasjon av østeuropeiske land som Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, osv.? Det finnes historikerne som mener at Sovjetunionen brukte disse landene som en buffersone eller et sikkerhetsbelte rundt seg. I så fall spilte sikkerhetspolitikken en viktig rolle for sovjeterne i Øst-Europa.

På 1950-tallet mottok den vietnamesiske kommunistlederen Ho Chi Minh beskjeden hjelp fra Sovjet selv om Ho Chi Minh ville bygge opp et kommunistisk samfunn slik som Stalin gjorde. Både Stalin og hans etterfølger Khrusjtsjov hadde en lunken holdning vietnamesiske kommunister fram til midten av 1960-tallet. Først etter at Kina brøt med Sovjet og at begge disse kommunistiske stormaktene konkurrerte om lederrollen i den kommunistiske verdenen, økte Sovjet hjelpen til Nord-Vietnam.

Den bitre striden mellom Sovjet og Kina under Mao tyder på at disse to ideologiske brødrene kunne komme i krig mot hverandre. Senere på 1970-tallet, da Nixon klarte å opprette diplomatiske forbindelser med Kina og Sovjet, la disse tydeligvis ideologien til side for å kunne samhandle med USA.

I USA ved opptakten til den kalde krigen mente mange at USA ga Marshallhjelpen til Europa av ideologisk motiv, for å forsvare Europas frihet. Det var mulig. Samtidig la amerikanerne vekt på at hvis Vest-Europa lå nede med havarerte økonomier etter den andre verdenskrig, kunne det føre til en ustabil verden som igjen ville true USAs sikkerhet. Ideologien ble i dette tilfelle brukt som retorikk for å mobilisere innbyggerne i USA til å støtte Marshallhjelpen. (Les f.eks. Stephanson A. Liberty or death – the Cold War as American ideology. In: Westad OA, ed. Reviewing the cold war: approaches, interpretations, theory. London: Frank Cass). Det var også liknende argumenter som USAs ledere brukte for å søke om innenriks støtte da de engasjerte seg i Vietnam.

Forholdet mellom ideologien og sikkerhetspolitikk som bakgrunnen for den kalde krigen er komplisert. Ofte spilte begge en rolle. Min private hypotese er at det er geografien som bestemte om ideologien eller sikkerhetspolitikk skulle veie tyngst. For nærområdene spilte sikkerhetshensynet mer enn ideologien. Men i innenrikspolitikk spilte ideologien tungt i retorikken for å mobilisere befolkningens støtte. Jeg lar historikerne teste hypotesen.

Vietnamkrigen ble startet da Nord-Vietnam sendte soldater og ammunisjon til Sør-Vietnam gjennom Laos og Kambodsja og ved hjelp av sjøtransport.

Vietnamkrigen

Kort fortalt handlet Vietnamkrigen (1955-1975) om kampen om hvem som skulle ha kontroll over Sør-Vietnam. Krigen kan betraktes som en konflikt i flere plan. I det ene planet skjedde en borgerkrig mellom to vietnamesiske parter med ulike visjoner for landets fremtid. Disse visjonene ble hovedsakelig basert på nordlige versus sørlige pespektiver på ideologi, økonomi, samfunn og politikk. Nordvietnameserne valgte en sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et liberalt samfunn. I det neste planet var striden en mellomstatlig krig, siden både Nord og Sør var egne selvstendige stater på samme måte som Nord- versus Sør-Korea og Øst- vs. Vest-Tyskland. I det tredje laget var konflikten en arena der Sovjet og Kina versus USA og de allierte engasjerte seg for å ta vare på sine globale interesser. Nord- og Sør-Vietnam inviterte stormaktene inn i striden, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.

Vietnam ble i 1954 delt i to på samme måte som Nord- og Sør-Korea og Øst- versus Vest-Tyskland. På samme måte som i disse landene kunne Nord- og Sør-Vietnam ha levd side ved side uten krig. Nordvietnameserne kunne ha konsentrert seg om å bygge opp sosialismen i Nord, men nøyde seg ikke med halvparten av Vietnam. De var besatt av tanken å overta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Deres uttalte intensjon var å gjenforene landet og ”frigjøre” sørvietnameserne.

Parallelt med militær oppbygging spilte Nord-Vietnam et politisk kort med å invitere Sør til en konferanse om felles valg for hele landet. Sørvietnameserne gikk ikke med på det, og begrunnet det med at man ikke kunne drive demokratisk valgkamp og arrangere valg i områder under kommunistenes kontroll. Siden har kommunistene aldri hatt noen demokratiske valg i Vietnam, så det er mulig at president Diem hadde rett når det gjaldt skepsisen mot kommunistenes løfte om demokratiske valg.

Utbrudd. Krigen startet da nordvietnamesiske soldater trosset delingen av Vietnam og infiltrerte Sør-Vietnam fra 1956. Sørvietnameserne måtte derfor forsvare seg mot nordvietnameserne for å kunne bygge opp sitt liberale, ikke-kommunistiske samfunn. Både Nord- og Sør-Vietnam arbeidet aktivt for å få hjelp fra sine allierte, hhv. Sovjet og Kina versus USA og ikke-kommunistiske land.

Historikerne endret synet på Vietnamkrigen over årene, på samme måte historieskrivingen om den kalde krigen:

1. Kommunistenes aggresjon: På 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde mange i vesten et bilde av Vietnamkrigen hvor det var kommunistenes aggresjon som skulle stoppes, på samme måte som i Koreakrigen. Vietnam skulle være bastion for den frie verden. Det offisielle Norge støttet dette synet og anerkjente Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) som et selvstendig land. Det er flere holdepunkter for dette synet: kommunistenes infiltrasjon til Sør-Vietnam allerede fra 1956, deres mål om å ta hele Sør-Vietnam med makt. Sør-Vietnam hadde ingen intensjon om å overta Nord-Vietnam.

2. Imperialistenes aggresjon: Ut på 1960-tallet vant det motsatte synet fram: at det var amerikanerne som invaderte et samlet Vietnam som ønsket uavhengighet og frihet. Riktignok kjempet mange amerikanske soldater mot Viet Cong i perioden 1965-70. Amerikanerne tenkte kun på sin egen interesse (hvem gjør ikke det?) og brukte Sør-Vietnam både som bastion og for å bruke opp overskuddslageret av gamle våpen fra andre verdenskrig og teste nye bomber.

Det ser ut som norske lærebokforfattere holder seg til denne forklaringen og overser nyere forskning som er nevnt i neste punkt.

Fokuset på amerikanernes krigføring gjør at man overser det som virkelig foregikk i Vietnam. De fleste sørvietnameserne ønsket ikke kommunismen. Derfor måtte de kjempe mot invasjonsstyrkene fra Nord.

3. Revisjonistene begynte å bli flere fra 1990-tallet. Med tilgang til nyåpne historiearkiver, spesielt etter Berlinmurens fall, finner historikerne mer bevis på massiv støtte til Nord-Vietnam fra Sovjetunionen og Kina, og bevis på Nord-Vietnams intensjon om å samle hele Vietnam under kommunismen. I tillegg modifiserer en ny generasjon historikere (Ed Miller, Chapmann, Moyar, Andrew Wiest, og flere) vestlige journalisters nedlatende syn på Sør-Vietnam. Norske lærebokforfattere har ikke revidert sin skriving fra 1970- og 80-tallet.

Mange sørvietnamesere støttet regimet i sør som et godt alternativ til kommunistregimet i nord. Sørvietnamsernes store bidrag til nasjonsbyggingen er endelig synlig for mange historikere. Les Sammendrag om Vietnamkrigen.

Lik men ulik

Hensynet til ideologien (kapitalismen vs. kommunismen) er derfor et felles trekk i ulike syn på den kalde krigen vs. vietnamkrigen. Men det finnes også en vesentlig forskjell. I den kalde krigen var Vest-Europa allierte med amerikanerne, mens i Vietnamkrigen var sørvietnameserne deres nærmeste allierte. Vestens syn på østen påvirket dermed synet på krigen.

Mange i vesten tillegger handlinger fra vesten større vekt enn fra østen: vesten handler, østens folk oppfattes som passive ofre om ikke mistenkelige skurker. Derfor betraktes amerikanerne enten som helter som reddet Sør-Vietnam, eller som brutale krigførere. Det blir ikke lett etter årsaker til krigen hos vietnameserne.

For å forstå vietnamkrigens historie, bør man derfor holde ideologien og etnosentrismen på en armlengdes avstand.

Et raskt blikk på norske historiebøker gir meg et inntrykk av at de fortsatt beholder synet fra 1960-tallet. Med denne bloggen håper jeg å vise et syn som er mer oppdatert med nyere historieforskning, som stemmer med sørvietnamesernes opplevelse av krigen.

For oppsummering av historikernes strid over vietnamkrigen kan du se på disse to nylig publiserte bøker:

Om den kalde krigen:

16 kommentarer om “Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen

  1. Rettere sagt,det jeg lurer på, er historien bak det store antall båtflyktninger fra Vietnam på slutten av åttitallet.og litteratur knyttet til dette?

  2. Interessant! Var i Nord- og midt-Vietnam i romjula og leste også en del på forhånd. Fikk lyst til å lære og forstå mer, og tenkte nok som det står her, at vestlige historieskrivere legger i overkant stor vekt på sin egen rolle, blant annet i Vietnam-krigen. Det jeg opplever som positivt, er en opplevd større fornuft utøvd av Ho Chi Minh kontra den Pol Pot sto for i Kambodsja, og at Vietnam aktivt bidro til å styrte Pol Pot på tross av tilsynelatende felles ideologisk plattform. Det jeg ikke vet nok om, er hvordan landet ble bygget etter krigen, inkludert samspillet mellom de som sto på hver sin side under krigen?

    1. Takk for interessen, og takk for at du deler dine tanker om Vietnams historie.
      – Apropos ditt spørsmål om Ho Chi Minh kontra Pol Pot: Ho Chi Minh døde i 1969, 79 år gammel, så vi vet ikke om han ville ha gjort som Pol Pot etter at Nord-Vietnam vant over Sør i 1975. Det finnes kilder som tyder på at Ho Chi Minh var imot at Nord skulle «frigjøre» Sør i en blodig krig, men han ble overkjørt av den krigerske fløyen (Le Duan og fredsprisvinneren Le Duc Tho). Mange i Vesten vet ikke at kommunistpartiet i Nord var splittet i synet om de skulle engasjere seg i krig eller ikke. Men da Ho Chi Minh tok over Nord-Vietnam i 1954, var han tydeligvis ansvarlig for «jordreformen» som anslagsvis kostet et par hundre tusen menneskeliv, de fleste av dem var feildømt av «folkedomstoler».
      – Om det var positivt at Vietnam styrtet Pol Pot? Jeg er enig i det var positivt å styrte Pol Pot. På samme måte som vi må anerkjenne Stalin, til tross for hans brutalitet mot sitt eget folk, for at han reddet mange fra tyske konsentrasjonsleirer. Men rett etterpå la han Øst-Europa under Sovjetunionens jerngrep.
      Opprinnelig ville Vietnam ha fred med Pol Pot og tilbød å sende kambodsjanske flyktninger i Vietnam tilbake til Pol Pot, men Pol Pot sa nei. Bra at Vietnam styrtet Pol Pot, men et problem var at Vietnam beholdt sine tropper i Kambodsja i 10 år etter at Pol Pot ble styrtet, noe som ble sett på som en okkupasjon av landet. Se mine innlegg om Kambodsja.
      – Om hvordan landet ble bygget etter krigen: Selv om Nord-Vietnam lovet forsoning, satte de inn represalier og undertrykkelse mot sørvietnameserne. Hundre tusener ble sendt til fangeleirer, folk ble tvangsflyttet, eiendommer konfiskert, bøkene brent, … Kommunistene hadde ingen stor støtte hos folket i Sør. Regimet har alltid vært styrt av ett parti. Dette var bakgrunnen for at millioner vietnamesere forsøkte å rømme landet på 70- og 80-tallet.
      I siste halvdel av 1980-tallet, parallelt med den sovjetiske perestrojka, begynte myndighetene å åpne for markedsøkonomi. Siden sørvietnameserne hadde en god del erfaring med markedsøkonomien, var de først ute med å få markedet til å fungere. Markedsøkonomien gjør situasjonen lettere nå enn på 70- og 80-tallet.
      Håper at det svarer noe på dine spørsmål.

      1. Takk skal du ha for nyansert tilbakemelding. Jeg vet at alle konflikter har minumum to sider, og at det i de aller fleste tilfeller er seierherren som forteller historien. Nå faller flere brikker på plass i med tanke på alle spørsmål som har svirret i hodet mitt etter besøket i Vietnam.

  3. Veldig bra! Men jeg har to spørsmål, det blir beskrevet at det i hovedsak er tre ulike årsaker til at krigen oppstod. HVORFOR er det tre ulike årsaker? Kunne det vært andre årsaker man kunne trekt inn her?

    1. Hei Marita. Godt spørsmål. Hvorfor er det tre ulike årsaker til at krigen oppsto. Men det står ikke at det er tre årsaker til krigen, men tre hovedsyn på årsakene til krigen. Hvert hovedsyn kan inneholde flere synspunkter som legger vekt på ulike hendelser.

    1. Kjære Petra
      Jeg sender deg et dikt av To-Huu.
      Jeg håper at du vil oppfatte om vietnamkrigen eller svært alvorlige konsekvenser av den kalde krigen.

      Lenge leve Ho Chi Minh
      Proletariatets fyrtårn!
      Lenge leve Stalin,
      Det store evige tre!
      Som skjermer freden under sin skygge!
      Drep, drep videre, la ikke hånden stanse et sekund
      For at rismarker og jorder kan avle ris i overflod
      For at skattene hurtig kan høstes
      For at partiet skal bestå marsjerer vi med samme sjel.
      La oss tilbe formann Mao
      La oss for evig dyrke Stalin

  4. Demokratiet og kommunismen ligner som vannet og ilden. Nord-Vietnam var kommunistisk og Sør-Vietnam var demokratisk. Nord og Sør kjempet mot hverandre. Bror drepte bror, far drepte sønn eller omvendt (1954 – 1975). Vietnamkrigen var virkelig så dumt.

Legg igjen en kommentar