Årsaker til den kalde krigen og Vietnamkrigen

Hvorfor oppsto Vietnamkrigen? Årsakene er sammensatte, og historikerne strides om dem. Men er det slik at det ene synet er mer riktig enn andre? Uansett ser det ut som synene ofte endrer seg over tid. Vi kan for eksempel trekke paralleller til den kalde krigen.

Den kalde krigens årsaker

Ifølge SNL er den kalde krigen en betegnelse på den spenningstilstand som oppstod mellom USA og Sovjetunionen, senere mellom øst og vest, etter den annen verdenskrig. Uttrykket ble antakelig første gang brukt av president Trumans rådgiver Bernard Baruch i 1947. Den kalde krigen kjennetegnes ved at det aldri kom til militærkonfrontasjon mellom supermaktene, selv om det var nære på enkelte ganger, som ved Berlinblokaden (1948/49), i begynnelsen av Koreakrigen og under Cubakrisen (1962). I stedet ble den kalde krigen preget av oppbygging av militærallianser, opprustning, trusler om krig og ideologiske motsetninger.

Årsaker til og drivkreftene bak den kalde krigen finnes det tre hovedsyn på:

 1. Tradisjonalistene (de ortodokse) ser på USA som den passive parten som kjempet mot Sovjetunionen og Kina. USA forsvarte demokratiet mot kommunismen. Les også innlegget Trumandoktrinen og oppdemmingspolitikken.

2. Revisjonistene mener derimot at det var USA som var aggressive imperialister som ville sikre tilgang til råvarer og andre ressurser i verden. Sovjetunionen hadde i følge dette synet en legitim rett til å beskytte Øst-blokken og andre kommunistland mot imperialistene.

3. Postrevisjonistene har et sammensatt syn. De mener at både USA og Sovjetunionen hadde sikkerhetspolitiske, økonomiske og ideologiske motiver ved deltakelsen i den kalde krigen.

Hvordan asiatiske land deltok i den kalde krigen, har vært et forsømt område i historieskrivingen. Les mitt korte innlegg om den kalde krigen i Asia her.

Ideologiene bak den kalde krigen.

Hvordan kan årsakene til den kalde krigen settes i sammenheng med ideologi, sikkerhetspolitikk og økonomi?

Riktignok hevdet USA og Sovjetunionen at de kjempet for hver sin samfunnsmodell: amerikanerne sverget til friheten eller liberalismen, mens sovjeterne organiserte seg som et sosialistisk samfunn, med marxismen og leninismen som ideologien. USA støttet landene som var liberalt organisert mens Sovjetunionen de kommunistiske landene.

Men var det så enkelt? Var ideologien den viktigste drivkraften bak Sovjetunionens okkupasjon av østeuropeiske land som Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, osv.? Det finnes historikerne som mener at Sovjetunionen brukte disse landene som en buffersone eller et sikkerhetsbelte rundt seg. I så fall spilte sikkerhetspolitikken en viktig rolle for sovjeterne i Øst-Europa.

På 1950-tallet mottok den vietnamesiske kommunistlederen Ho Chi Minh beskjeden hjelp fra Sovjet selv om Ho Chi Minh ville bygge opp et kommunistisk samfunn slik som Stalin gjorde. Både Stalin og hans etterfølger Khrusjtsjov hadde en lunken holdning vietnamesiske kommunister fram til midten av 1960-tallet. Først etter at Kina brøt med Sovjet og at begge disse kommunistiske stormaktene konkurrerte om lederrollen i den kommunistiske verdenen, økte Sovjet hjelpen til Nord-Vietnam.

Den bitre striden mellom Sovjet og Kina under Mao tyder på at disse to ideologiske brødrene kunne komme i krig mot hverandre. Senere på 1970-tallet, da Nixon klarte å opprette diplomatiske forbindelser med Kina og Sovjet, la disse tydeligvis ideologien til side for å kunne samhandle med USA.

I USA ved opptakten til den kalde krigen mente mange at USA ga Marshallhjelpen til Europa av ideologisk motiv, for å forsvare Europas frihet. Det var mulig. Samtidig la amerikanerne vekt på at hvis Vest-Europa lå nede med havarerte økonomier etter den andre verdenskrig, kunne det føre til en ustabil verden som igjen ville true USAs sikkerhet. Ideologien ble i dette tilfelle brukt som retorikk for å mobilisere innbyggerne i USA til å støtte Marshallhjelpen. (Les f.eks. Stephanson A. Liberty or death – the Cold War as American ideology. In: Westad OA, ed. Reviewing the cold war: approaches, interpretations, theory. London: Frank Cass). Det var også liknende argumenter som USAs ledere brukte for å søke om innenriks støtte da de engasjerte seg i Vietnam.

Forholdet mellom ideologien og sikkerhetspolitikk som bakgrunnen for den kalde krigen er komplisert. Ofte spilte begge en rolle. Min private hypotese er at det er geografien som bestemte om ideologien eller sikkerhetspolitikk skulle veie tyngst. For nærområdene spilte sikkerhetshensynet mer enn ideologien. Men i innenrikspolitikk spilte ideologien tungt i retorikken for å mobilisere befolkningens støtte. Jeg lar historikerne teste hypotesen.

Vietnamkrigen

Kort fortalt handlet Vietnamkrigen (1955-1975) om kampen om hvem som skulle ha kontroll over Sør-Vietnam. Krigen kan betraktes som en konflikt i flere plan. I det ene planet skjedde en borgerkrig mellom to vietnamesiske parter med ulike visjoner for landets fremtid. Disse visjonene ble hovedsakelig basert på nordlige versus sørlige pespektiver på ideologi, økonomi, samfunn og politikk. Nordvietnameserne valgte en sosialistisk/kommunistisk samfunnsmodell, mens sørvietnameserne prøvde å bygge opp et liberalt samfunn. I det neste planet var striden en mellomstatlig krig, siden både Nord og Sør var egne selvstendige stater på samme måte som Nord- versus Sør-Korea og Øst- vs. Vest-Tyskland. I det tredje laget var konflikten en arena der Sovjet og Kina versus USA og de allierte engasjerte seg for å ta vare på sine globale interesser. Nord- og Sør-Vietnam inviterte stormaktene inn i striden, og krigens utfall var resultatet av deres engasjement.

Vietnam ble i 1954 delt i to på samme måte som Nord- og Sør-Korea og Øst- versus Vest-Tyskland. På samme måte som i disse landene kunne Nord- og Sør-Vietnam ha levd side ved side uten krig. Nordvietnameserne kunne ha konsentrert seg om å bygge opp sosialismen i Nord, men nøyde seg ikke med halvparten av Vietnam. De var besatt av tanken å overta Sør-Vietnam med politiske og militære midler. Deres uttalte intensjon var å gjenforene landet og ”frigjøre” sørvietnameserne.

Parallelt med militær oppbygging spilte Nord-Vietnam et politisk kort med å invitere Sør til en konferanse om felles valg for hele landet. Sørvietnameserne gikk ikke med på det, og begrunnet det med at man ikke kunne drive demokratisk valgkamp og arrangere valg i områder under kommunistenes kontroll. Siden har kommunistene aldri hatt noen demokratiske valg i Vietnam, så det er mulig at president Diem hadde rett når det gjaldt skepsisen mot kommunistenes løfte om demokratiske valg.

Utbrudd. Krigen startet da nordvietnamesiske soldater trosset delingen av Vietnam og infiltrerte Sør-Vietnam fra 1956. Sørvietnameserne måtte derfor forsvare seg mot nordvietnameserne for å kunne bygge opp sitt liberale, ikke-kommunistiske samfunn. Både Nord- og Sør-Vietnam arbeidet aktivt for å få hjelp fra sine allierte, hhv. Sovjet og Kina versus USA og ikke-kommunistiske land.

Historikerne endret synet på Vietnamkrigen over årene, på samme måte historieskrivingen om den kalde krigen:

1. Kommunistenes aggresjon: På 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet hadde mange i vesten et bilde av Vietnamkrigen hvor det var kommunistenes aggresjon som skulle stoppes, på samme måte som i Koreakrigen. Vietnam skulle være bastion for den frie verden. Det offisielle Norge støttet dette synet og anerkjente Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) som et selvstendig land. Det er flere holdepunkter for dette synet: kommunistenes infiltrasjon til Sør-Vietnam allerede fra 1956, deres mål om å ta hele Sør-Vietnam med makt. Sør-Vietnam hadde ingen intensjon om å overta Nord-Vietnam.

2. Imperialistenes aggresjon: Ut på 1960-tallet vant det motsatte synet fram: at det var amerikanerne som invaderte et samlet Vietnam som ønsket uavhengighet og frihet. Riktignok kjempet mange amerikanske soldater mot Viet Cong i perioden 1965-70. Amerikanerne tenkte kun på sin egen interesse (hvem gjør ikke det?) og brukte Sør-Vietnam både som bastion og for å bruke opp overskuddslageret av gamle våpen fra andre verdenskrig og teste nye bomber.

Det ser ut som norske lærebokforfattere holder seg til denne forklaringen og overser nyere forskning som er nevnt i neste punkt.

Fokuset på amerikanernes krigføring gjør at man overser det som virkelig foregikk i Vietnam. De fleste sørvietnameserne ønsket ikke kommunismen. Derfor måtte de kjempe mot invasjonsstyrkene fra Nord.

3. Revisjonistene begynte å bli flere fra 1990-tallet. Med tilgang til nyåpne historiearkiver, spesielt etter Berlinmurens fall, finner historikerne mer bevis på massiv støtte til Nord-Vietnam fra Sovjetunionen og Kina, og bevis på Nord-Vietnams intensjon om å samle hele Vietnam under kommunismen. I tillegg modifiserer en ny generasjon historikere (Ed Miller, Chapmann, Moyar, Andrew Wiest, og flere) vestlige journalisters nedlatende syn på Sør-Vietnam. Norske lærebokforfattere har ikke revidert sin skriving fra 1970- og 80-tallet.

Mange sørvietnamesere støttet regimet i sør som et godt alternativ til kommunistregimet i nord. Sørvietnamsernes store bidrag til nasjonsbyggingen er endelig synlig for mange historikere. Les Sammendrag om Vietnamkrigen.

Lik men ulik

Hensynet til ideologien (kapitalismen vs. kommunismen) er derfor et felles trekk i ulike syn på den kalde krigen vs. vietnamkrigen. Men det finnes også en vesentlig forskjell. I den kalde krigen var Vest-Europa allierte med amerikanerne, mens i Vietnamkrigen var sørvietnameserne deres nærmeste allierte. Vestens syn på østen påvirket dermed synet på krigen.

Mange i vesten tillegger handlinger fra vesten større vekt enn fra østen: vesten handler, østens folk oppfattes som passive ofre om ikke mistenkelige skurker. Derfor betraktes amerikanerne enten som helter som reddet Sør-Vietnam, eller som brutale krigførere. Det blir ikke lett etter årsaker til krigen hos vietnameserne.

For å forstå vietnamkrigens historie, bør man derfor holde ideologien og etnosentrismen på en armlengdes avstand.

Et raskt blikk på norske historiebøker gir meg et inntrykk av at de fortsatt beholder synet fra 1960-tallet. Med denne bloggen håper jeg å vise et syn som er mer oppdatert med nyere historieforskning, som stemmer med sørvietnamesernes opplevelse av krigen.

For oppsummering av historikernes strid over vietnamkrigen kan du se på disse to nylig publiserte bøker:

• Hess, Gary R. Vietnam: Explaining America’s Lost War (Contesting the Past). Wiley-Blackwell (May 2, 2008)
• Wiest, Andrew. Triumph Revisited: Historians Battle for the Vietnam War. Routledge; 1 edition (April 19, 2010)

Om den kalde krigen:

• Historieskrivingen om den kalde krigen
• SNL: Den kalde krigen