Jeg har forstått at hvis jeg skal lykkes i blogglivet må jeg ta bloggen min opp ett hakk og skrive på blogg.no. DERFOR har jeg lagt over hele bloggen på denne adressen:
http://veronicasimone.blogg.no/
Hvis det ikke skjer noe her på en stund, og du fremdeles vil lese det jeg skriver - kopier lenken i nettleseren og VOILA!
Velkommen som leser på blogg.no!
Love V
Kanskje sitter du nå og leser og tenker at dette ikke er nytt i det hele tatt. Kanskje har du rett. Men et raskt søk på verdensveven, på let etter synonymer for sinnatassen, gir overraskende lite resultat. Jeg gjør meg derfor opp en mening om at microschaftens kjælenavn trives best i den muntlige verden.
Men jeg fant noe. Som kanskje får svigers til å ringe meg umiddelbart etter jeg har publisert dette innlegget. Jeg vet om minst et vennepar som skal spise burger denne lørdagskvelden. Jeg er mindre sikker på hvilket brød de foretrekker...
Denne lørdagen er på ALLE måter tenkelig annerledes enn forrige lørdag. Til eksempel så har dagen i dag allerede vart i åtte timer... Det er faktisk helt skremmende å tenke på! ÅTTE timer!? Og i alle disse timene, som jo tilsvarer en vanlig arbeidsdag, har jeg ryddet, lest bok, gjort ferdig halloweenkostyme, ryddet, bygget lego, laget frokost tre ganger, ryddet, skiftet bleie fire ganger, laget lunsj, lest avis, ryddet og trillet vogn!! Nå har jeg krevd litt alenetid og bruker denne på jobbsøk og surf i cybervann. I kveld blir det kalkun til rødvinen - jeg lever lenge på det!
Ha en flott lørdag, alle mødre der ute! - og gratulerer til Bjørnar med sin første bursdag som pappa!! Love
Trine-Lise er selverklært kartongsnekker:
Et ekstra hull for bedre tilgang til alkoholen:
Men å være mamma i boks var ikke det letteste:
Hvitt skal det være, dette blir spennende:
Det er flere kartonger her til hus i kveld. Den ene er tom, den andre har ennå litt rødvin igjen! Fredagskvelder er best når du kan være kreativ i rusen. Mitt råd i år er å lage ditt eget halloween-kostyme.
Jeg vet det jo: at vel skrives med én L og ikke to. Det ser bare så nakent ut! Vel? Eller vell? Det handler om vane. Og dette er en dårlig en. Det har jeg fått beskjed om i dag. Av min rødvinsdrikkende, interiørarkitektstudine og perfeksjonistiske venninne. Hun sitter faktisk og maser om dette "problemet" nå mens jeg skriver..
Så hva gjør jeg? Holder jeg ved mitt og skriver vell med to L'er som jeg har gjort hele mitt skrivende liv? Eller skal jeg føye meg for perfeksjonistene og holde meg til norsk rettskrivning?
Vel - jeg vet ikke jeg...
Vell - jeg vet ikke jeg...
Snart kommer bilder fra kostymemekking før årets halloween-party!
- og for de av dere som lurte:
NEI: vaksinen er ikke kommet til OS
NEI: det er ingen som kan svare på når den er på plass
NEI: det er høyst usikkert hvor mange doser de kan sette
NEI: du kan ikke sette deg opp på prioritert liste
Mvh
VSF
for
OS Legekontor
Hørt det før? Ett ønske om å bruke de samme betegnelsene til å beskrive deg selv? De mest brukte adjektivene i en søknad er kreativ og utadvendt. Jeg er begge deler - og har begge skrevet ned på cv'en.. I fremdtiden skriver jeg initativrik og handlingskraftig. To saftige adjektiv som løper marathon i munnen!
Jeg har nettopp sendt en "artikkel" til Askøyværingen med et intervju av deres nye kulturjournalist, Veronica S Fjeld. For et initativ! Og for en handlekraft!
Jeg maner alle dere lesere der ute til å fortsette å lese, men å handle i tillegg!! Du føler deg ti ganger bedre når du får utløp for innesperret energi.
HALLELUJA! Jooooobbkluuuubb!!!
Jeg er overrasket over hvordan brukerne på facebook velger å dele sin dialog med oss andre. Det er nesten som om noen har glemt at det finnes en innboks på facebook. De MÅ ha glemt det! Jeg kan ikke se andre grunner til at dialogen mellom to brødre skal være av interesse for oss andre.. Ja, iallefall ikke når den er av denne karakteren:
"fått trygdå i dag?klare å betala någe tebage då?"
I løpet av to sekund har jeg lært meg at mottakeren av denne veggmeldingen går på trygd, at han skylder avsender penger og at avsender mest sannsynlig er litt irritert over at pengene ikke er tilbakebetalt ennå. Er ikke dette litt vell privat? Kunne ikke avsender sendt en sms, tatt en telefon eller brukt INNBOKSEN på facebook??? Det er jo morsomt for oss andre da. Jeg er litt usikker på om mottakeren av denne melding synes det er like morsomt...
Løye på Os:)
Over ser du utrykningskjøretøyet til sistnevnte. Forøvrig kjører alle de nevnte (med unntak av Kaien Hamburgerrestaurant) pizzaen din hjem til deg hvis du ikke orker å sosialisere deg med andre osinger. Mer enn én gang har jeg vært nære på å miste et lem eller to av pizzabud i bil som ivrig leverer til sine trofaste bygdinger. Det er for meg helt tydelig at en ikke skal kødde for mye med en varm pizza på denne kanten. For meg er osinger selve svaret på et ekte pizzafolk!
Pizzaen her kommer i alle former: innbakt, som pai, med tynn bunn, tjukk bunn, med ost på kanten og i italiensk variant. Det tar litt tid å bli lei av denne mangfolden, men hvis jeg skulle finne på å gå lei av Os sin bygderett kan jeg jo alltids bestille noe annet. En hamburger for eksempel. Eller pasta gratinert i ovn. På samme måte som frisørnæringen ser ut til å overleve i mangetall på Os (bare i sentrumskjernen har jeg tall på fem stykk), har pizza og fastfoodindustrien fått godt fotfeste her.
Rundt samme tid som jeg gjorde Osing av meg i sommer, ble Telthusplassen åpnet i Os sentrum. Jeg var begeistret! Dette var virkelig et flott område med mye sol, stemningsfull elv og lekende steiner i vannet. Rosinen i telthuspølsa var det som på skissen ser ut som en serveringsplass med uteservering.
Med unntak av et par anledninger i forbindelse med åpningen av telthusplassen har dette flotte området i sentrum stått tomt siden. Og kafeén på skissen er ikke å se.
Det er tøft å tømme lommboken for å satse på kafé/restaurantdrift i en bygd som utelukkende lever på pizza, helst levert på døren. Tøft er det iallefall å gå fra ledighet til restaurantdrift, men gud så fristet jeg er!! Jeg er overbevist om at osingene er klar for nye råvarer, nye lokaler og spennende smaksopplevelser.
I 2005 fikk vi i bokform beskjed om at vi bor i et grandiosaland. I 2009 blogger jeg om en grandios pizzabygd i Hordaland.
Kanskje er du arbeidssøker selv og sliter med å tyde stillingsannonsen? Hva med å fokusere på dette:
- klarer du å tenke deg fram til hvordan en arbeidsdag i bedriften ser ut?
- hvilke krav i annonsen MÅ du ha og hvilke BØR du ha?
- hvilke kvalifikasjoner har du som står til arbeidsoppgavene?
- og tilslutt: hvilke positive og negative sider er det ved jobben? Vil du virkelig ha denne jobben?
Motivasjon er selve grunnlaget til suksess! Så du må VILLE for å kunne FÅ!
Kanskje det var bloggcoach jeg skulle blitt??
I løpet av 28år har jeg rukket å bo i Stavanger, Arendal, Bogafjell, Orlando (FL), Trondheim og nå på Os i Hordaland. Sjelden har det vell gått så mye oppover som det gjør her i bygda. For å illustrere poenget mitt har jeg knipset en del bilder i dag. Jeg tenker du blir andpusten bare av å se på de...
Her er føste etappe på stigningen fra Os sentrum og hjem til huset i høyden:
Når jeg er kommet halveis opp helvetesbakken, venter enda en styrkeprøve. Her er trappene som djevelen sjøl har designet:
Jeg er så andpusten på toppen nå at det er et mirakel at jeg har klart å knipse dette bildet:
Lykken er stor, men kortvarig når jeg endelig får øye på huset:
For å komme inn døren må jeg nemlig enten opp her:
eller her:
Hvis ikke cellulittene forsvinner nå, så vet ikke jeg!! Lyspunktet her i høyden er jo at vi har en fantastisk utsikt over fjord og fjell. Egentlig skulle jeg hatt et bildet av den her også, men jeg var så sliten da jeg kom hjem at jeg ikke maktet å tenke klart.
Det er oppfatningen av ordet aggressiv som får fingrene til å danse over tastaturet nå. Jeg sitter på jobbklubb i regi av NAV og føler meg inspirert. Jeg tilhører den saueflokken som utelukkende assosierer aggressivitet som negativt. I dag fikk jeg utlevert et skjema med noen og femti forskjellige adjektiv som skulle beskrive mine personlige egenskaper. Puh! Men jeg satte i gang. På en skala fra 1 til 6 skulle jeg krysse av for hvor lite treffende eller hvor godt adjektivet beskriver meg. Aggressiv tronet øverst på arket, og jeg var snar med å krysse av på 1 – passer svært lite.
Jeg finnes da ikke aggressiv? Rent bortsett fra den gangen da jeg fikk revet av litt av det ekle, pistrete håret til et utrolig irriterende og ”in -my –face” kvinnfolk på en brun pub en tørst lørdagskveld i stavanger sentrum. For ikke å snakke om de gangene jeg fremdeles får utløp for frustrasjon ved å slenge igjen dørene rundt meg så porselenet får frysninger i vitrineskapet.
Er det dette som betegnes som aggressivitet? Er du aggressiv når du velger å svi gummi i bussfeltet når bilkøen foran deg står bomstille, og det eneste du tenker på er at du MÅ nå det møtet om et kvarter?? Du er aggressiv når du blir rød i det hvite på øyet over at andre blir behandlet urettferdig. Du er aggressiv når du makter å bane vei for å få resultater når andre har stoppet opp. I mange tilfeller er det positivt å være aggressiv. Det har jeg lært i dag.
Så du kan jo spørre deg selv: er du aggressiv?
Blogger fra Jobbklubb!
Men så ble jeg gjort oppmerksom på en liten gjeng med driftige kvinnfolk i alle aldre som samler seg annenhver tirsdag her på Os for sosiale krumspring og strikk. Det hørtes jo koselig ut, tenkte jeg. Behovet for nye venninner i ny bygd er stort (!!) og på alle måter er det gøy med nye bekjentskap i nye omgivelser. Etter å ha forsikret meg om at jeg ikke må stille med viderekomne ferdigheter i strikk, ble jeg omsider fortrolig med tanken på pinner og garn annenhver tirsdag. I tillegg kom det meg for øret at det blir servert mat på strikkekveldene - jeg var ikke lenger i tvil! Til strikkehimmelen skulle jeg!
Men så...
I løpet av fire år sammen med en fyrrig osing har jeg aldri opplevd at han har kastet fotballskoene over nakken og forsvunnet ut én fast kveld hver uke. Jovisst er han fotballinteressert, men i min tankerekke har det aldri eksistert en egen dag for han og fotballtrening. Helt til nå. Hver tirsdag kveld, fra kl 1900 (som er nøyaktig samme tidspunkt for når strikkepinnene møtes) skal min kjære på fotballtrening. Ærlig talt: er det ikke en hvilken som helst kvinnes våte drøm å ha en mann i huset som er flink til å lage i mat I TILLEGG til å gjøre manneting, som å løpe etter en ball med elleve andre frådende mannfolk i nakken come rain or sunshine??
Hvis ikke barnevakten stiller annenhver tirsdag ser det ut til at dette:
må vike for dette:
ELLER vi kan snu på det: at dette
må vike for dette:
Se der! Da løste det seg allikevel. God strikk, alle mann!
Hvis du er arbeidssøker synes jeg du skal oppsøke ditt lokale NAV kontor for å sjekke muligheten til å delta på Jobbklubb selv. På papiret virker tiltaket motivasjonsfremmende, og jeg har all tro på at det også vil være sånn i praksis.
Jeg er herved frelst.
Nok om min åpenbaring. Nå til nuet. Nettopp hentet Vilde i barnehagen. Tok med kamera (som er blitt fast vedheng på skulderen nå) og fikk tatt et par bilder fra livet hennes i Kuvågen. I ekte bloggerstil deler jeg disse med dere, kjære lesere:
På stellebordet med tante Cecilie.
Wall of Blåskjellfame!
"Hvor er matboksen min hen?"
I utegarderoben.
I morgen tar jeg med meg kamera på Jobbklubb. De er allerede blitt advart...
Mandagsmorgen og kjempe trøtt! Denne helgen har virkelig sugd kreftene ut av meg, det merker jeg nå. Blåmandag har vell aldri før vært så treffende. Så nå når barn og mann er ut av dørene får jeg hive meg rundt og gjøre meg klar for første dag med jobbklubb. Jeg drømte om Hellstrøm i natt. Han ville ansette meg. Usikker på hva det betyr..
Han en energifylt mandag, dere! Det samme ønsker jeg for meg selv...
Jobber med design og layout nå. Det er vanskelig å orientere seg for en ny blogger! Hvis du har tips og innspill setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar.
Bildet i overskriften er av en krinakrabbe. Den er å finne i hele det Nord-østlige Atlanterhav fra Kanariøyene og nordover til Nordkapp. Her til lands finnes arten langs hele kysten. Den trives sammen med likesinnede på hardbunn fra noen få meters dyp og ned til 600 meter. Om dagen holder den seg skjult under steiner, men om natten våkner krinaen for å søke næring..
Den minner meg litt om meg selv: vakker, sosial og sulten om natten. Det var et helt naturlig valg.
- middagen i dag bærer preg av dårlig planlegging og lite handlekraft.
Det er deilig dagen-derpå stemning i huset på Os. Fyr i peisen, stearinlys i alle vindu og aviskos i sofaen. På mange måter er søndag bedre enn fredag. Du finner roen etter helgen, ser fram imot nye dager i ny uke og kan med god samvittighet la alle muskler få den hvilen de trenger. Det er ingen som skuler på deg om du ligger strak ut på sofaen en søndag.
Snart skal barnet i seng. Da åpner jeg en kjøleskapkald Walters Mandler og lar tv'en avgjør resten.
Ha en velfortjent søndagskveld alle lesere!
Plutselig er gårsdagens begivenheter med drinkmiksing i morgenkåpe bare et minne. Denne var god:
Margaritaen ble litt vell sterk og sur, men Tine er like blid:
Tilslutt en liten seanse i trappen:
Jeg har en gryende forelskelse i magen over disse! Vi har kjent hverandre i syv år - for meg virker det som et helt liv. SMASK!
Det tok derimot ikke langt tid før høstsolen ble glemt og sulten med utolmodigheten overskygget. Så havnet valget på spisestedet "Aroma" i Bergen by. Flott plassert like ved Fløybanen. Hvite duker og champagnebar. Nøyaktig hva vi fortjente! Hvitvin og cola light, fisk og blåskjellsuppe, vegetar sandwich og kyllingsalat. Her er vi avbildet FØR maten havnet på bordet:
Fnisete, fornøyde og veldig forventningsfulle! Vi ventet lenge. 45 minutter på suppe, salat og sandwich. Var ikke det litt lenge da? Så kom maten, når vi endelig fikk spurt etter den. Først tre supper. De var lukne, og uten fisk. Så vegetarsandwich. Nesten uten grønt og med en liten bit av kylling på... Tilslutt salaten, med rå kylling på spyd. Vi var ikke imponerte., og her skulle vi egentlig hatt koselige spisebilder. Det ble ikke noe av. Vi klagde.
Vi fikk forståelse fra en utrolig søt servitør som tydelig følte seg brydd over vår dårlige opplevelse. Vi fikk spist litt, men det meste ble liggende igjen på tallerken. Jeg bestemte meg der og da for å skrive et brennende hett og negativt innlegg om Aroma på bloggen...
Så spurte vi etter regningen. Servitøren vår hadde snakket med sjefen. Det var ikke slik de ønsket å drive restaurant. Vi skulle ikke betale noe.
Deilig.
De vant! Selvom kjøkkenet gikk på en blunder var servicen av førsteklasse. Vi kommer gjerne igjen, og jeg anbefaler alle dere å ta turen innom Aroma.
De vant!
I dag var Bettine her for å feste morgenstrekken til film, og det var jeg glad for. Sånn kan jeg huske denne deilige morgenstunden også når jeg feiger ut når fjelltoppene blir dekket av hvitt!
Flott vær! Nydelig dag! Vi koker egg og kaster oss i bilen inn til Bergen. Brått var livet som småbarnsmamma glemt, igjen var selvstendigheten og galskapen kommet til overflaten.
HA EN FINFIN LØRDAG, ALLE MANN!
En skal aldri si aldri, men dagens pils i høstsolen blir nok mest sannsynlig årets siste. Og den var GOD!! Gud så god den var! Os viste seg fra sin beste side i dag, med venninner på besøk fra oslo kunne også jeg vise meg fra min beste side.
Bettine og Tine nyter kald Hansa på gjestebryggen:
Mamma Veronica med lille Vilde på fanget:
I kveld har vi føttene i sofaen og kosebuksene på. Vi har grillet hamburgere og åpnet en kartong med rødt. Det blir byshopping i Bergen i morgen og bygdehopping på bar i Os på kvelden.
Nyyyyter mine flotte venninner!
http://www.midtsiden.no/content/tøff-torsdag
Særlig fotballinteressert har jeg aldri vært, det kan jo forklare litt... I mitt hode skulle alle kamper være avgjort etter 2 x 13 minutt. Det hadde gjort søndagene levelige for meg i fotballsesongen.
Første kamp i morgen for Siste Liten er kl 10.00. Jeg er stygt redd for at denne fotballfruen ikke stiller på sidelinjen. I kveld skal det fortæres en hel del rødvin sammen med gode venninner flydd inn fra oslo. Leve vennskapet!
Gatecup 2009 sparkes i gang her på Os kl 1700. Det er en liten halvtime til. Samboer stiller som lagfører i sitt lag "Siste liten". Vi får se hvor langt de når og om laget lever opp til navnet. Jeg tar med meg Vilde for å heie de fram. Skal vi rekke det må vi skynde oss nå.. Vi er i det seneste laget og jeg tror jammen meg det er big buisness i buksen til en viss frøken også!!! En mors gleder og utfordringer:)
Siste liten, siste liten HEI HEI HEI!
Var oppmeldt til kurs i spansk elleve kvelder framover på tilsammen tjueto timer.
Gikk til kurs i kveld, fant ingen åpne dører på kurssted, ringte til kursholder, fikk nummer til spansklærer, ringte spansklærer, det var feil lærer, ringte kursholder, fikk nytt nummer til ny spansklærer, ringte ny spansklærer..
PUH! Nå har det gått tjueto minutt siden jeg ankom kursted.
Snakker med riktig spansklærer på telefon:
Spansklærer: "Hvor er du?"
Vero: "Jeg står å ser på gymsalen!"
Spansklærer: "Du må kjøre opp til venstre."
Vero: "Hæ?"
Spansklærer: "Hvor er du??"
Vero: "Jeg står å ser på gymsalen... Hvor er DU??"
Spansklærer: "Jeg står i døra å ser etter deg..."
Vero: "Jeg er på Os, er det her du her?"
Spansklærer: "Nei... Jeg skal være på Os i morgen."
Vero: "Åja.. Arrivederci!"
Spansklærer: "Det er italiensk. På spansk heter det adios!"
Klikk
Hai spiser mann:
Et kjært sted og sitte:
Eller min ubestridte favoritt:
Time to dress up! Jeg bruker dagen til å lage mitt eget kostyme. Give it all!
Min kjære og noe lesbiske barndomsvenninne Silje etterlyste i dag et bilde av meg i nettoen på denne bloggen...
Først følte jeg litt for å le! "Legge ut bilde av meg i nettoen liksom?? På verdensveven? For alle til å se??" Det er jo en helt absurd tanke. Så kom jeg til å tenke litt på alle de som faktisk lever av slikt. Merkelig fenomen egentlig. At menneskekroppen kan være så eksotisk når vi alle er i besittelse av en...
Etter MYE tankevirksomhet og familieråd på telefon til stavanger og rundt kjøkkenbordet her, ble det bestemt at Vero enn så lenge forblir påkledd på nettet.
Men dette bildet fra i sommer kan jeg jo legge ut:
Selvom det er mer slik jeg føler meg når jeg skuer ut over osøyro og folgefonna hver morgen:
Riktignok står jeg ikke frekk og freidig å strutter på balkongen med kjerringhendene mine plassert på hver side. Jeg er heller litt lutete og framoverbøyd i holdningen, sett bortifra det nanosekundet hvor jeg strekker meg høyt på tå med armene i været. Jeg kunne ikke ha kalt det "morgenstrekk" uten...
Kristin Halvorsen elsker opera og ballett. Hun er så hengiven for disse kulturelle uttrykk at hun i dag fridde til finkulturen og ga Den Norske Opera & Ballett en tilskuddsøkning på hele 54 millioner. I statsbudsjettet opereres det med store tall.. Veldig ulikt husøkonomens budsjett på excelark her hjemme!
Tilsammen har regjeringen foreslått en påplussing til kulturformål på 812 millioner kroner i neste års budsjett. Fantastisk! Dette er virkelig noe å våkne til på en fantastisk høstdag i oktober. Jeg lever i håpet om at flere av disse pengene går til kulturstøtte for ungdom. Det er når ungdom får anledning og frie tøyler til å jobbe med kultur at det skjer saker og ting i dette potittlandet. Nå håper jeg de unge der ute ser sitt snitt til å gape over pengesekken til Giske. Det er nemlig lov å spørre om høyere ukelønn nå!
Det er herlig oppløftende å se at regjeringen har en offensiv kultursatsning i neste års budsjett, så får vi kanskje tåle 99kr ekstra i nrk-lisens. Litt kjedelig er det jo å betale mer i lisens for en kanal som nesten utelukkende har ansatte som er i slekt med hverandre, men jeg skal på tross av dette sette av litt mer penger til lisensen neste år...
Jeg regner med at kronprinsparet også betaler sin nrklisens. Om denne utgiften kommer fra egen lomme vites ikke, men i 2010 ser jeg ikke at utgiften blir av større problem for Mette-Marit og co. Jeg skulle gjerne vært prinsesse for et år jeg. Det er jo ingen tvil om at en lønnsøkning på 1 million er veldig stas. At jeg får 4 prosent mer i lønn neste år er jo vell og bra, det virker bare så lite når kronprinsparet får en lønnsøkning på over 15..
Ellers syns jeg det er en flott dag! Jeg tar meg en tur ut i høstsolen.
Jeg er altså så overrasket over at så mange klager over NAV! For meg har NAV oppført seg eksemplarisk, og i dag ble mine positive opplevelser av enheten forsterket.
Nå skal jeg i klubb! Er det ikke fantastisk? Jobbklubb!!! I tre uker fra 09.00 til 15.00 skal jeg gå i klubb med femten andre arbeidsledige. Hvilken smeltedigel dette kommer til å bli! Jeg sitter her med frysninger over alle betraktningene jeg kan gjøre meg, alle menneskene jeg kan drikke kaffi med og alle rollespillene vi skal kaste oss ut i.
Vi skal skrive søknader og CV'er (les: skrive lapper og kaste papirfly). Vi skal søke jobber og gå på intervju (les: lage skattekart og gå på jakt). Vi skal lære stillingsanalyse (les: hæ?) og gå på speed date (les: javel?). Det hele som en gruppe, som etter tre uker kommer til å være den mest sammensveiste jobbklubbgruppen i hele NAVs historie! Iallefall hvis det kan være opp til meg.
Det beste av alt er at jeg har så masse erfaring fra klubblivet som jeg kan ta med meg inn i "Jobbklubb". Jeg nevner i fleng: "Pennyklubben", "Pepsodentklubben", "Bamseklubben" på Gran Canaria (jeg druknet nesten under avslutningshowet rundt bassenget, så jeg unnlater kanskje å føre denne på CV'en) og "Fritidsklubben på Gausel". I tillegg har jeg vært litt på "Club Party"...
Etter endt Jobbklubb hos NAV bærer det videre til Jobbverksted. Her stiller jeg uten særlig erfaring og er av den grunn ikke fullt så begeistret.
Joda, du tolker dette riktig: jeg er full av forventning og gleder meg. Fortsettelse følger!
Sitter å skriver ut bilder. Som blogger er det visst viktig å gi av seg sjæl, så her kommer en liten smakebit!
Dette er et perfekt "before" bilde! Her nyter vi livets late og egoistiske dager:
Det har gått fort, men minnene fra barsel sitter godt i:
Vilde, fire måneder gammel og i kjent stil på Kreta:
Byttekveld - i trenden og veldig kjekt:
Babysvømming:
Det er nå altså ingen tvil, vi tar altfor mange bilder av babyen og altfor få av oss selv og de rundt oss!! Neste gang det knipses skal jeg sørge for at Vilde har noe mer å bla i om noen år enn bare bilder av seg selv..
