Bright Eyes – Hove 2011
Bright Eyes er kanskje mest kjent for sukkersøte akustiske låter som «First day of my life». Publikum forventet derfor en behaglig og rolig avslutning på festivaldag nummer to på amfiscenen. Til manges forbauselse ble det langt fra en rolig nasjspiel-seanse, men fy søren for en opplevelse vi til gjengjeld fikk.
Tekst: Simen Formo Hay I Foto: Markus Andersson
Et kvarter for sent, grunnet forsinkelser på både Strokes og Brandon Flowers, entret den bittelille mannen Conor Oberst scenen med sitt åttemanns sterke band. Oberst er iført en trenchcoat og gjemmer seg bak hetta, mens han på energisk vis danser seg rundt på scenen, fra sitt keyboard via scenekanten til sine medmusikanter. Åpningen av konserten sitter som støpt, og man blir virkelig fengslet av det som skjer på scenen. Lyden og ikke minst lysshowet er upåklagelig, og bandet spiller veldig tight til å ha en såpass bred instrumentering.
Låtutvalget var rocka, energisk, med store og særdeles godt utførte arrangementer. Det er ikke nødvendig å trekke frem enkeltlåter da helehetsopplevelsen var det viktigste. Likevel kan man nevne en oppumpa liveversjon av hiten «Shell Games» og et hyggelig besøk av Brandon Flowers, som i et par minutter delte vokalansvaret med Oberst. Dette øyeblikket beskriver fint publikumsopplevelsen. Endel The Killers-fans løp mot scenen, men de fleste ble bare sittende å smile, og gjorde ikke stort av at en stor stjerne kom på scenen. For dette var Bright Eyes sitt show, og de eide virkelig scenen i den drøye timen de fikk disponere den.
Conor Oberst er en herlig fyr å få oppleve fra publikums side. Han er søt og energisk der han hopper rundt på scenen. Når bandet forlater scenen og han på ydmykt vis sier at vi kan velge om vi vil danse til de dunkende rytmene fra teltscenen, eller høre litt på hans bebreidninger om livet. Samtlige på amfiscenen stengte nok ute alle dunkelyder, da dette nedtonede nummeret med kun Oberst og en særs dyktig medmusiker på walthorn var et av konsertens definitive høydepunkt. Conor Obersts stemme er herlig å høre på, litt helhjertet halvhjertet så å si. Og tekstene om sene kvelder, sigaretter, vin og kjærlighet er enkle å kommunisere fint til publikum.
I det Bright Eyes går av scenen og folk forventer en encore med «First day of mye life», gjør det virkelig ikke noe at den ikke kommer. For Bright Eyes viste at de virkelig ikke bare er et band med sukkersøte akustiske ballader, men et stødig band med et vidt spenn av stilarter og instrumenter de behersker svært godt. En veldig hyggelig avslutning på en middels festivaldag.
Terningkast: 6
