ERIK MUNK ( Søndeleds «svøpe» )
Mot slutten av 1600 tallet ble Erik Munk lensherre i Nedenest. Han bygde opp handelen langs sørlandskysten, men måten han slo seg opp på var ikke altid så hyggelig. Han var innblandet i alt fra justismord på Sønedeled til hekseprosesser i Skien
Fra Tallak Lindsøls stamtavler 1882. Sitat: Mot slutten av det 16 århundre kom Søndeled i den beryktede lensherre Erik Munks hender. Erik er kjent i Norges historien. I den nordiske syvårsfeide, som Kong Fredrik førte mot Sverige, utmerket Erik Munk seg som en dyktig sjømann og tapper kriger, som var med og fordrive de Svenske båter fra det nordenfjelske og fra Oslo. Som belønneng for hans fortjenester forlenede kongen ham 27.12 1570 med Nedenes lehn hvilket han beholt i 14 år.
Som lensherre i Nedenes viste han meget iver for at benytte lehnets hidtil forsømte næringsveie. Ved hans komme dreves i Nedenes en livlig Kyst handel med Danske og Holændere som ved hver elvemunning og andre steder avkjøpte bøndene deres tømmer. I året 1560 intok ikke mindre enn 150 fremmede skip trelast ladninger i Nedenes. Denne handel gav anledning til opkomstenav Arendal, Grimstad, Lillesand og Risør, i Næskilen dreves også i eldre tider livlig trelasthandel, intil denne forflyttedes med handelsmennene til Arendal. Gjerstads bønder brakte deres last til Søndeled gård og de fleste Holtinger deres til Birkenæsh hvor Holenderne kom med deres skip og kjøpslo med bøndene. Birkenæs kaldes ennu for Laget, fordi skipene der lå i lag. Handelen fra Søndeled og Laget ga anledning til Risørs opkomst, da handelsmend nedsatte seg der for å benytte begge vassdrag. Sitat slutt.
( Kommentarer TN: Erik Munk var en person som ikke gikk av veien for uærlige måter å inndrive eiendommer på, han tuktet bøndene og forfalsket papirer. )
Fra T.L Stamtavler 1882. Sitat: Klagene er tildels og se ennu og de er nesten sørgelige og lese. Således heter det:
» Når vi kommer til ham, kaller han oss fattige bønder og ikke annet en skalker og tyver, og dersom noen er ham skyldig enten i salg eller kjøp og han har betalt ham det, må vi alikevell mange ganger betale ham det på ny igjen, enda vi har bevis på at det tilform er betalt»
«Da vi fattige bønder var på vår reise og skulle drage til vår nådige herre og konge med våre brev, da holdt han vagter for oss på veien, og røvet og tok fra oss vårt klagemålsbrev. Dersom han skal længe husere således med oss, da nødes vi til, vi arme fattige menn, og overgi hus og hjem, kvinner og barn, og kan ikke lenger i hans lehn, eller hvor Gud kan forsørge oss»
Det var dem, som ikke lot det bli bare med klager, de grep til motværge. Således blev tvende av hans Skattekrævere drept i nærheten av Strengereid i Holt.
Alf Thorgessøn på Hegeland (Hegland) tiltalte E.Munk, fordi han hadde satt ham i et par handkløver i et hus fuldt av røk og med lenke i veggen så oppheftet, at han ikke vel hverken kunne stå eller sitte og siden fratatt ham en hest, så god som 11 daler, alt for en ringe brøde uten lov og dom. Erik Munk svarte, at hva han hadde fått, var gitt frivillig, da hans brøde eller sak ville medført større bøter. Angående fengslingen var det aldeles ikke skedd, som Alf berettede. Dog hadde han vel for hans trodsighet anholt ham, men han hadde vel fortjent den straff, han hadde fått.. Herredagen dømte dog at Erik Munk hadde handlet uret i at han fængslede Alf og ta hans hest, medens det stod ham fritt for at tiltale Alf for hans brøde etter loven»
«Blant anklagene mot Munk for Oslo herredag ug 1585 er følgende de merkeligste: En jurie av 12 menn, blant hvilke var Oluf Sævig, Halvor Landbø, Oluf Songe og Thore Brogeland hadde dømt en tildøde og Erik Munk ladet denn henrætte. Dette lik skulle jurien opptage av graven og føre til kirkegården Søffre Hugnebrug.»
( T.N anmerkninger: Man tror at den drepte kan ha vært en mann ved navn Søren Hødnebø ( Søffre Hugnebrug) Hvis jeg husker riktig, så ble han dømt til døden for å ha » beligget sin tjenestejente tre ganger» Syfilis var svært utbredt på 15oo tallet, og for å få bugt med sykdommen kunne det gi dødsstraff å «ha seg» so man lystet. Folk som ble henrettet ble lagt på utsiden av kirkegårdmuren og kunne da ikke komme » i paradis». Hennrettelsen av Søren Hødnebø ble av Danskekongen vurdert til «justismord», og jurien ble derfor dømt til å grave opp liket og legge det på innsiden av kirkegårdmuren slik at den ulykkelige kunne møte sin frelser.)
( T.N anmerkninger: Klasgene fra bøndene kom til slutt frem til danskekongen og Erik Munk ble kalt til Danmark og fengslet.)
«Kort etter 1585 ble han fengslet og ført til statsfengselet Dragsholm i Danmark, hvor han kun kort overlevde sitt fall. Han døde udømt i 1586
SIMENSTAD
Fra Tallak Lindsøls stamtavler 1882. Sitat : Simenstad gård ligger paa Vegardsheiens sydgrense. Den er av ikke saaliten utstrekning og de tvende nærliggende fjorde, Eksjø – og Simenstadvann kaldet, gjør stedet natursjønt. Siden John Simenstad levede ( født 1611 død 1647 ) har garden ikke været samlet, ikke skjelden har der været tre – fire eiere, nufortiden (1882) blot to, fraregnet Limyren og Øya, der har hvær sin eier.
Gaardens historie før John eiede den, er fulstendig ukjent, bare to sagn er oppbevaret. Det eldste er fra «Mandaudevinterens» tid. «Pesta» en gammel kone i blaa stak kom østenfra og bad Simenstadmannen sette henn over vannet, hun ville besøke ham. Han ante ikke, hvem han reiste over vannet for og hente, først da han fikk henne i baaten saa han det til sin store skrekk. Han bad for sit «arme liv» hun fikk skaane ham, som gjorde henne denne tjeneste. Hun lovede ham livet, saafremt hans navn ikke sto i den sorte bok, hun bar paa, men da han alt var skrevet inn, skulle han slippe med en lett død. Saa skede.
Det andre sagnet forteller at: Eieren av gaarden flyttet byttesteinene med Moland i Espehøymyren, saa han vandt inn litt skog. Men der spøkte siden i Liemyren, dels er det nissen, som en liten dreng i graa klær med rød lue paa hode, som gaar og narrer folk, dels er det hubroen ( skovgasten ) som roper sitt uhyggelige «U-rett, u-rett». Det er ellers besynderlig at i de store grenseprosesser, Moland hadde med sine nabogaarder, er Simenstad ikke inblandet. Sitat slutt.
AKLAND
Fra Tallak Lindstøls Stamtavler 1882. Sitat: Til gården hører endel sagn. Tett ved gaarden, hvor nu veigjennomskjæringen er mellom Akland og Bråtane, var farlig og gå om kvelden, for «Lange Nils» ferdedes her og ham ville man nødig treffe. Enda farligere var det å gå opp til Røedsmoen, for der ruslet «en hodeløs mann».
Nissen holdt seg paa gaarden, men han gjorde meget godt, saa mannen lot mat bære ut til ham og satte ved «Vitebakken» ved den store hule Linden. Dette sted paavises ennu. ( Annm: Husk dette ble skrevet i 1882) I forige aarhundre er Akland inviklet i flere processer om plassen Pollen, som fra «Eldgammel» tid hadde ligget under Lindland. Sitat slutt
FRYDENDAL
Fra Tallak Lindstøls Stamtavler 1882. Sitat: Toldinspektør Jens Sartz eide det nuværende Frydendal. Han dels bygde dels kjøpte seg av Jakob Jonsen Grundesund de huse, som 1799 sto paa gaarden. Stuebygningen ble 1805 solgt til Vrold Lindstøl, og den ble oppført på Lindstøl. Den stod uten «klædning» til 1825, ble da satt i stand av Salomon Bauen. Bygningen ble nedrevet 1861, en del av tømmeret ble benyttet til «Brakken» ved Grundesund, av den anden del opførtes Knut Evensens hus på Tangen i Risør
SAGBRUK
Oppgangssagene kom i bruk i Norge på 1500 tallet. Som vi ser av skattematrikkelen så var det flere sager i bruk i distriktene rundt Risør på 1600 tallet.
Utdrag fra skattematrikkelen 1647. ( Er det noen som kan gi opplysninger om hvor mye disse sagene produserte i året? )
FLOM SAUGER
Gierrstad sogen: Øffre Egeladtz saug 25 dr.
BEKE SAUGER
Sønderløff sogen: Giffuing saug, Hodnebrog saug, Stamsøe saug, Øffre Homme saug, Nedre Homme saug, Gierrestad saugen, Øfre Nødenes saug, Nere Nødenes saug, Wester Røedtz saug, Akeland saug.
Hver sag har gitt 10 dr.
RANDVIK
Fra Tallak Lindstøl 1882. Sitat:Randvik gård er gammel. Omkring 1600 bodde her tvende brødre, der forenede seg om at kjøbe eller motage trelast til opplag for bønderne, da her var meget bekvemt for skibe at laste. De ble agenter for last selgerne, så disse slap personlig og møte fram, når skipene kom. Dermed tok handelen til. Dette la grunden til annlegget av Risør by, som ligger på Ransvik gårds grunn. Gårdens gamle matrikkel nr var 735 det nye 207. Den regnes i den gamle matrikkel for halv gård og skydte 2 huder. Eieren i 1784 Bruun og Boyesen, i 1864 Gillius Halvorsen, Ole Jensen, Gunder Olsen, Ole Svendsen, Kristen Gunvaldsen, Abram Pedersen og Ludvig Stenfelds børn. Sitat slutt.
GÅRDEN LIMKJÆR
Fra Tallak Lindstøls stamtavler 1882. Sitat: Etter et gammelt sagn skal Limkjær være solgt til en kjøpmann i Kragerø for en slagtekos værdi. Den eldste kjente eier av den under Sjaavaag- familien omtalt i Sandager proces inblandede. Oluf Limkjær. En part av gården kom o 1740 i Limkjær familiens stamfar Knut Johnsen Limkjærs besittelse. 1784 Eies gården av Halvorsen, Erik Eriksen og Knut Eriksen, i 1830 av Eriksen, Ole Johnsen, Erik Knutsen, Thor Eriksen og Torjus Olsen i 1864 har den 12 eiere. Knut Johnsen Limkjær er familiens stamfar. Han skal være kommet fra gården Eg i Sannøkedal, hvilket år han nævnes som lensmand til Søndeled og Gjerstad. Sitat slutt.
Utdrag av skattematrikkelen 1647: Limkjær 1 1/2 hud. Gunleg Limbkier eiger och bruger paa sin egne och hans sødschiendz weigne 1 1/2 hud.
Utdrag av skattematrikkelen 1665 ( Jeg har bare tatt med besetning, utsæd og skogens beskaffenhet. ) Limkiær: Bondegods. Besetning: 1 hest, 10 kuer og 12 sauer. Utsæd: 3 td (tønder) Skogens beskaffenhet: Schaug til brendefang.
SKATTEN PÅ BJORVATTEN
Dette sagnet er for de av dere som er tiltrukket av sagn og skattejakt på skjulte penger. Dette sagnet er skrevet i Tallak Linstøls Stamtavler 1882. Sitat: Etter sagnet skal Vegardshejens kirke ha stått på denne gård ( Bjorvatten) ennu er der navn som Kirkemyrkjær, Kirkeaker og Kirkemyr. Ennu påvises en rund haug Kostøl, på den var gravlignende tuer og rundt den et gjerde av torv. Før den sorte død skal gården ha ligget østenfor Brattekleiv, ved Lundaasmyr, og den ble ikke kaldt Bjørvatten men Lundaas. Nu er det bare «slåtter» og på hustuftene står tett skog. Ole Jensen Bjørvatten gift 1727 med Torborg Halvorsdatter, datter av Halvor Tveit i Omlid. Skifte etter ham 19/5 1768 og henne 1/9 1768. Han kjøpte av sine søsken 9 9/13 skind i Bjørvatten 21/5 1726. Han var Kirkeværge, men turde aldri gjemme kirkepenge hjemme, men i en hule i Mjoten, en hei ved Kalbergsvann, og der skal ligge penger den dag i dag. Sitat slutt. Hvis dere tar turen dit, så ta noen fotografier.
HULEN VED NÆRSTAD
Fra Tallak Lindstøls Stamtavler 1882. Sitat: Straks nordenfor Nærstad ligger Dukemyr og der er inngangen til den lange gang gjennom Huldrefjeld, den skal være en fjerding lang, og gikk man inn der, kom man først til og se dagens lys ved Simenstad. Ingen menneske skal ha voget det, men en hund løp engang igjennom, men da den kom frem, var hårene brente. Her bodde «Tusser og troll» Redselen for dette fjell holdt seg lenge. Da Johan Aanonsen Nærstad en nat red fra Nærstad til Takserås, kom han forbi fjellert, med et stanset hesten og var ingen vei og få. Da synger mannen: «Vor Gud han er så fast en borg» da rømte trollpakket. Denne hule var flittig søgt av tyve og kjeltringer, som hadde fordel av overtroen. Lignende var Henrikshulen ved Slettås og Etterdalshulen ved Espeland. Sitat slutt. Selfølgelig er dette et sagn, og må betraktes deretter, men finnes denne hulen i det gele tatt? og i tilfelle hvor stor er den? Hvis det er noen som har kjennskap til dusse hulene, så ville det være fint med noen fotografier og litt forklaring.
TINGET PÅ GODDERSTAD
Dette sagnet er skrevet ned i Tallak Lindsøls Stamtavler utgitt i 1882, og er som følgende. Sitat: Godderstad er en gammel gård og den har et par historiske minner. Det ene er «thingpladsen», en cirkelrund flate i skoven mellom vestre Godderstad og Dalene. Den er mærket med høye stene, hvoraf de fleste endnu vises. Pladsen er 1250 kv.alen stor. Nu er den bevogst med skog. Ikke langt derfra i Dalene ligger gravhaugene, flere av disse er utgravne og pilspidse, vaaben m.m er fundne. På den nærliggende Holts prestegård ved kirken er likeledes funden levninger av gravhauge, stenringe og etter sagnet skal ælste del del av Holts kirke have været et hedensk gudshus, usansynlig er det ikke, at der på det sted, hvor den eldgamle grundmurede langkirke ble bygget, har stået et hedensk hof eller gudshus. Utover Langandsbygden finnes flere gravhauge og alle disse levninger fra oldtiden viser at dette distrikt har været bedre befolket end saavel Holtsogndalen som Søndeled hvor slikt i ringe mængde paavises. Sitat slutt. Dette ble skrevet ned for 128 år siden, spørsmålet er: er det fremdeles mulig å finne denne tingplassen? Kanskje noen som kjenner distriktet kan spørre seg frem og ta neste skautur i området hvor «tingplassen» skal ha ligget? Det hadde vært interesant å se noen forografier av plassen og stenene som angivelig skal ha vært reist på stedet.
Velkommen
Velkommen til TON workshop. Hvis du ønsker å se flere innlegg, så kan du «klikke» på Kategorier under på høyre side. Hvis det er flere innlegg i denne kategorien, så «klikker» du på «Forrige innlegg» nederst på siden ( Når du har scrollet helt ned)
-
Arkiv
- april 2015 (1)
- mars 2015 (4)
- januar 2015 (1)
- november 2014 (2)
- oktober 2014 (2)
- september 2014 (4)
- august 2014 (3)
- mars 2013 (1)
- desember 2012 (3)
- juli 2012 (14)
- mai 2011 (3)
- desember 2010 (3)
-
Kategorier
-
RSS
Entries RSS
Comments RSS
TON workshop 