onsdag 30. september 2009

Rapport fra Porter.

Stig skriver:
Her går alt bra, må nok snart gå over til å fore tre ganger om dagen, lunchen er ikke så interesannt lenger, noe Brutter'n setter stor pris på.
Omgangen med fremmede hunder går helt fint,litt tilbakeholden i fem sekunder og så begynner han å lage åpning for dagslys i ørene deres hvis han får lov.
Ellers er ha rimelig selvstendig, går gjerne en tur på egenhånd og slår seg ned i solen i andre enden av hagen.

Nå er han, datteren Eli , og Bruttern på vei opp til Trøndelag for jakting. Vi ønsker de velkommen til fylket, og håper de har med tørre klær, vadere, eventuelt svømmeføtter.

Er det flere som har fått valper med dette blikket?

På dette bildet ligner han på sin mor som valp. Foruten den lille detaljen at hun ikke hadde barter da.

søndag 27. september 2009

Birk og Kjetil.

Da var Kjetil ferdig med en runde jakting, og var mer en klar for å hente gutten sin. Er overbevist om at disse to kommer til å bli fornøyd med hverandre. Rolige veloverveide og sjarmerende som de er. Vi ønsker disse to gutta lykke til :-).

Rapport fra lørdag.

Geir og Ani fikk seg en grei 3. premie, og Steinar og Kompis fikk en tiur på 4,5 kg. Grattis gutter :-).

lørdag 26. september 2009

Stang ut for gutta.

Slik gikk fredagens prøver:
Steinar og Kompis stillte i et parti på 20 stykker. Syv skulle videre til neste dag. Med den flaksen Kompis har så kom han på åttendeplass. Så han kom hjem i går.
Geir og Ani ble nummer ellve og der skulle ti videre. Værdige plasseringer på begge to men det hadde vært greit å kommet seg videre. Geir hadde meldt seg på Sølvhundprøven som en back up, så han går der i dag. Vi ønsker de lykke til.

fredag 25. september 2009

Tur i marka.

Det har ikke reinet så mye i dag. Siw og jeg benyttet oss av muligheten på tur med barn uten å bli våt. Herlig!
Vi gikk på en skogsvei som ender i en snuplass. Passe lang tur. De var flinkere til å holde seg i nerheten den ene veien. Ikke den andre.
Det var desverre bare en pinne igjen i marka så de måtte sloss om den.

torsdag 24. september 2009

Rapport fra Tareskogen.


Stille i Tareskogen nå. Men du verden så bløtt!!! Det reiner og det reiner. Bøttet ned i dagesvis. Luftegården til hundene ser ut som et gjørmhøl. Det samme er tilfellet med gulvet på stua.
Birk blir hentet på søndag så da blir det bare to igjen. Vi kommer til å savne han. Han er så mye roligere en Tang og Lilje. Kjetil kommer til å få seg en drømmevalp! Håper jeg... Lilje var også en rolig valp en gang, det er hun ikke lengre. Bjeffer iherdig under leking, biter gutta i ørene og er ikke bare snill.
Men jeg er imponert over hvor flinke de er til å høre etter når vi sier nei. Og så sitter de som lys når de skal få mat.
Steinar og Kompis stiller på Sølvhundprøven på Dovre i helgen. De stiller sammen med de store gutta i VK. Er spent på resultatet. Første kvalifisering er i morgen, og finale på søndag.
Geir (det er han som har Isi, den brune tispa), stiller i Norsk Derby i helga. Det er også på Dovre, så gutta camper sammen. Det er desverre kun to stykk vorsteh som har kvalifisert seg. De er Trygve Vedvang, og som nevnt Geir. Til dere østlendinger: Ja de er trøndere begg to :-). Vi ønsker de lykke til!

Hvor går grensen? Når er man egentlig på bordet? De er Tang som er avbildet Lars. Men han var jo så søt der han lå.

tirsdag 22. september 2009

Eris med sin første tiur.

Hadde egentilig vært veldig artig å bare skrevet at Eris viste seg å være veldig tidlig jaktmoden. Men det er et godt stukke unna sannheten :-)
Her kommer Knut sin fortelling:

Hei.

Vi hadde full klaff i dag :-)
Gammeltiur for gamlehunden !
Hun er 12,5 år og det er hennes garantert siste jaktsesong. Syn og hørsel er veldig dårlig og i helgen sluttet hun å spise, men selv om det går sakte så finner hun fugl.Hun begynte å spise igjen på søndag og det ble "litt" mere fart på timesrundene vi går. Hun hadde i tillegg stand på to røyer og en orrhane.
Eris var med i bilen og tok helt av !
Hun bet seg fast og nektet å slippe.
Tidlig krøkes osv. .
Ble litt jobb å få tatt noen fornuftige bilder, men er godt fornøyd :-)

Hilsen blide Elverumsinger.

PS: Vekt drøyt 4,5 kilo.

Rapport fra tur i marka.

Siw og jeg tok med oss alle barna en tur i marka i dag. Det ble i alt fem stykker, for jeg er dagmamma for Lone. Siw hadde vært så forutseende at hun hadde tatt med en pose godbiter. Det gjorde til at det ble lettere å holde oversikt over gjengen. De er blitt ganske flinke til å holde seg i nærheten, og å komme når vi roper. Flinke barn. En travhest kom kjørende langs vegen nedenfor oss. Resulterte i forskjellige former for undring. Ingen fulgte etter.

Tang var nok fasinert over alle de vakre farvene som skogen hadde  ikledd seg i.

Å samle alle fem var en utfordring. De kan bestikkes med godbit.

mandag 21. september 2009

Nye bilder fra Eris.

Hadde jeg vært hund tror jeg at et liv i Elverum hos Knut måtte vært midt i blinken!
Det ser ut som om Eris har det veldig bra :-).

Båremor heter Lone.


Lone har flyttet til Rindalen. Eieren er Bjørn Ove Røen, bor der med kone og et hjemmeboende barn. To små okser, og foreløpig ti høner. Det første hun gjorde når hun kom hjem var å jage disse. Hønene lærte seg raskt å fly.
Rapporten derfra nå sier at Lone er blitt dressert i fugl, så nå går allt så meget bedre :-).

Eieren til Lone er ovnsmontør, rett hund til rett eier.

Her er Lones eier Bjørn Ove sammen med Aqua da hun enda var unghund. Med siden av sitter Sunniva som var hans daverende hund.

Rapport fra Eris.

Fikk dene meldingen fra Knut:

Hallo.
Her går alt helt fint. Eris begynner å bli husvarm nå.
Nyx er utrolig tålmodig med henne selv om hun biter seg fast i lepper og hale og prøver å suge melk av henne.Hebe er mer reservert og holder seg på avstand,men også hun lar seg herje med til en viss grad.
Eris har blitt adoptert av en gjeng rottweilere. Tilpassningsdyktig dame.

Rapport fra Bruno.

Her er han da i sitt nye hjem. Rapportene fra Snåsa sier at allt går bare bra.
Snåsa er kjent for bra rypeterreng, Snåsakall'n (Toralf Gjerstad), og etterhvert en sjarmerende vorsteh ved navn Bruno.

Raapport fra Porter.

Her er noen bilder jeg fikk fra eieren til Porter, Stig.
Han forteller at alt går fint. Den brune vorstehren heter Bruttern, og må være lekekammerat om han vil eller ei. Han ser ut som om han trives med det da.

Raport fra Jago.

Heia!!!
Først entra vi SAS på en royal måte. Ja det skal jeg si dere. Med hodet høyt hevet over den blå bagen kom vi inn på flyet. Og det skal jeg si dere; der var det noen damer som bare sa SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ søt. Akkurat som jeg ikke visste DET??? Ja, ja og så var det akkurat som om alle nedover den gangen hadde lyst på akkurat meg, for alle var så rare. De sa ”den er jo nydelig og søt” og alt det der, men de snakka noe om at ”kanskje vi skulle skaffa oss en hund”. Makan til oppstyr, men kanskje er livet utafor Trøndelag sånn. At alle bare ELSKER meg. Dette kan jeg vende meg til…. Til slutt satte vi oss i et sete, og det var jaggu på tide for jeg var så sliten asså.
Trur jeg må ha sovna for plutselig skulle vi gå oppover den gangen igjen. Men veit dere HVA, alle stod med ryggen til meg. Snakk om å bli kjapt upopulær a. Ikke skjønner jeg hva som skjedde. Men det var noen som så meg asså, og de likte meg svært godt. Noe jeg ikke har noen problemer med å forstå…
Så møtte jeg en lang mann. Han var så glad for å se meg. Han likte jeg med en gang, så vi skal nok få mye moro sammen i tida framover. He he.
Inn i bilen en kort periode, og så ut av den igjen.
Og DER der var det 2 –to- sånne store gutter som pappaen vår. Å huttetu. Det gjaldt å være forsiktig. Ikke noe vits i å komme på kant med de der asså. Men det tok ikke lange tida før jeg fant ut av dem. Han eldste heter Balder, og han ”kødder” jeg ikke med. Men han liker å leke da. Når han sjøl vil da…. Han andre heter Cerro. Han er det fart i. Ikke no problem å leke med han. Men han er veldig mamma dalt da. Så dette virker lovende  :-).
Etter hvert kom det tre flotte folk jeg skjønt jeg hadde taket på. Hallvard, Sigurd og Ingerid Petrikke. Hun siste er egentlig bare små jenta. Har en plan om å tyne henne litt asså. Men ikke si det til noen enda. Rapport kommer seinere.
Kvelden gikk greit. De nye menneskene oppførte seg bra. Jeg tissa ikke inne en gang. De derre folka er kjappe ser dere. Bare jeg tenkte på det var de der og tok meg med ut. Egentlig litt greit.
Men så kom kvelden og vi skulle legge oss. Men HVOR, har ikke liggi her før jeg. Men jeg fikk en ny seng og den var innmari god. Men den beste var helt inntil pappa Terje i senga…….. Så da veit dere det. Og jeg hadde visst nesten snorka. Har ikke hørt noe til det jeg… Har dere hørt at jeg snorka?
Har vært ute og bærsja og tissa flere ganger i dag og. Er visst litt nøye på det her.
Så egentlig har jeg det supert. Skriver mer seinere jeg.
Men en ting. Har dere fått noe rundt halsen som bare skal være der???????????????

JAGO

onsdag 16. september 2009

Da ble Alfa vår.

Diskusjonene om navn på det store håpet har gått sin gang her på Viggja. Uansett hvilke gode forslag jeg har kommet med så har Steinar holdt på sitt. Det ble Liliedugg. Så Steinar skal gå på jaktprøver å rope "Lilie må kom til pappa da :-)".
Hun tegner til å bli en tøff dame. Pågangsmot og vilje så det holder. Spent på hvordan hun utvikler seg etter hvert.

Godagen har fått navnet Isi

Her er da familien til Isi. Hun har ikke flyttet så langt, bare 300 meter lengre bort i fjæra. de har tre aktive sønner som driver både med fottball og musikk. De er våre gode venner som vi har mange fine stunder sammen med. Både med og uten hund. De er ivrige hundefolk som driver med jakt i forskjellige former.
De har en strihår ved navn Kvitsteindalens C-Ani. Er bare 16 måneder men har allerede 1 x 1. UK, og 3 x 2. UK. 1 x 3. UK. på jaktprøve. Og ikke nok med det. Har 2 x 1. og 2 x 2. premie på vann og apportprøve. Leder nå vorsteh-cupen for unghund, og vi håper selvfølgelig hun vinner til slutt. Vi er imponert!

mandag 14. september 2009

Rapport fra Tareskogen.

 Hei alle sammen.
Det er litt stillere her i huset nå. Fem av ti valper er blitt hentet av sine nye eiere. Men fem valper er jo faktisk et helt kull det også. De blir hentet etter hvert de andre også. Greit med gradvis henting av de små. Både for oss og for Aqua tror vi. På lørdag dro det fire stykker, da ble hun litt urolig da det ble tomt for folk og hun fikk oversikt. Virket som om regnestykket ikke helt gikk opp for henne.
Aqua har forandret seg litt etter lørdag, hun har blitt en KJEMPEVALP! Hun inviterer ofte til lek med valpene. Da blir det livlig i stua skal dere tro. Vi må roe henne ned litt for hun er en litt for stor valp til fritt å få utfolde seg .
Vi vil gjerne takke dere som har hentet for alle tilbakemeldingene vi har fått. Så fint å få høre hvordan turen har gått for hver enkelt, og hvordan de har taklet å komme til nye hjem.
Det har gått så fint med alle mann, med små variasjoner. Ingen bilsyke, sover stort sett greit, og normalt forhold til mat.
I dag tok vi med Jago og Tang ut for foto og trening med vinge. Kan oppsummeres slik:
Tang er blitt ivrig på vingen og  tar veldig bra stand.
Jago er VELDIG ivrig på vingen, tok slitt stand i starten, kokte så litt over, flyr høyt. Heidi her har du litt jobb.
Det mest vanlige er ikke å trene med to i gangen. Vi gjorde det for å få opp interessen til Tang. Det virket. Denne kombinasjonen gjentas ikke.


Skogstur med valpene.

I går tok vi med valpene en tur i skogen. Det vil si det var på en myr med blant annet lyng. Pågangsmotet var upåklagelig. Bykset gjennom lyngen. (De forberedes til jakt/prøve på Dovre.) Det var desverre noen grøfter der også. Ja de falt nedi. Nei, de fikk ingen panikk. Og nei det ble ikke så mange bilder, da fotografen måtte vere med å holde telingen på valpene. Steinar mente jeg prioriterte feil når jeg ville ta bilder mens han fisket valper opp fra grøfta. Jeg ble fort enig. Vi finner oss en annen plass å slippe de neste gang.

Bildet lyver! Det normale var ikke at de fulgte etter Steinar.

lørdag 12. september 2009

Sorte Orm er blitt omdøpt til Balder.

Balder var den siste av valpene som ble solgt. Ståle og hans fru Heidi ville gjerne ha denne gutten. Men det var bare så hvitt de fikk. Ikke fordi de ikke "holder kvalitetsnivået", men vi kunne tenkt oss han selv. Han er pen rolig snill og grei med masse pågangsmot. Men fornuften seiret. Man kan da ikke ha to valper på en gang. Eller...
De fikk med seg gutten sammen med noen vinger og masse formaninger. Vi forventer å få mange fine bilder tilbake :-)

Bruno Jørgensen ble hetende Bruno.

Da kom den blide familien Tyldum fra Snåsa og hentet gutten med de store ørene. Før de dro fikk de en liten instruks hvordan man trener med fuglevinge. Vi gleder oss til å høre hvordan det går med hundeholdet. Er sikker på at dette går bra, de har fostret tre sønner på en utmerket måte, så da skulle vel ikke nummer fire bli noe problem heller.

Så ble Eris hentet.

Knut er nå eier av tre strihår. Alderen begynner å tynge Hebe så da må nye generasjoner stå klar til å ta over. Det gikk veldig greit med de to voksne hundene i forhold til Eris. Det ble ikke noe styr, så Eris følte seg trygg på de voksne  med en gang. Betryggende.
Så nå er de dratt Elverum. Med Knuts bror som sjåfør og resvervepappa. Lykke til alle fem.

Her er jaktlaget til Porter.

Lagert består av foruten Porter, av far Stig og datteren Eli.
De er nå på tur nedover til Fredrikstad hvor resten av familien venter. Vi håper turen går greit, og at de kommer til å bli fornøyd med gutten vår, men det er vel ikke vår lengre nå. Veldig rart å sende fra seg valper. Tror ikke det blir en vanesak.

tirsdag 8. september 2009

Åtte uker i morgen!


Vi e åtte uka i morra kom å heit oss!

Sort Orm.

Sorte Orm flytter inn i landet. Til Lillehammer. Der blir det nok ikke mulighet til å høre dønningene fra sjøen. Den nye eieren er Ståle Garborg. Han har hatt engelsk setter og pointer tidligere. Dette er den første vorstehren.
Navnet er ikke klart enda.


Turmann heter Birk.

Birk ble det nye navnet til Turmann.

Han drar til Rørvik. Den nye eieren er Kjetil Kvalø Lindgjærdet. Birk er Kjetil sin første jakthund. Han har et godt fuglehundmiljø rundt seg så det vil gå bra. Vi har stor tro på begge to og vi ønsker de lykke til.


Ferdig vaksinert og chippet.

Barna har hvert til dyrlegen.
Mandag dro Lindis alle valpene og Aqua til Byåsen Dyrehospital for å helseattest, vaksine og chip. Alle valpene bestod med glans. Tennene var greie, det var riktig antall tær på alle sammen. Gutta hadde begge steinene sine på riktig plass. Vaksinen gikk greitt, og chipen ble plassert under huden uten alt for mye protester. Spesielt gutta var veldig flinke. Jentene hadde funnet ut at de egentlig ikke hadde tid til å stå på et bord når alle de andre løp omkring på gulvet å hadde det gøy.
"Å så søte de er" fikk jeg høre når jeg bar de inn to og to. Kunne ikke si meg annet en enig i det.
Og så lurer dere sikkert på hvordan kjøreturen gikk? Det gikk så fint så :-). En av valpene hadde kastet opp på turen til Byåsen, men vet ikke hvem. Tviler på at det er kjøreturen som var årsak til det, for det var ro i hele flokken under hele turen. Det er ca 3,5 mil til Byåsen så det var ingen kort tur de var på. Før vi dro samlet jeg barna for å forberede de på hva som skulle skje. Det var ikke alle som var like konsentrerte.

torsdag 3. september 2009

Primus Motor blir hetende Tang.

Lars, eieren til Kompis, er den nye eieren. Tareskogens Tang mente han var et flott navn, og det er vi helt enige i!
Lars har latt seg helt sjarmere av gutten sitt sjarmerende utrykk, og hans vinnende vesen.
Vi har store forhåpninger til disse to.


Bruno Jørgensen blir Snåsning.

Det ble Snåsa som blir hjemplassen til Bruno. Han kommer til en familie på fem. Mor og far Tyldum, Elisabeth og Kjell. De har tre aktive barn, så jaktformen til gutten skulle vel bli tatt godt vare på.

Trøkk heter nå Porter.

Trøkk, eller nå Porter flytter til Fredrikstad. Det er Stig Lundh og hans frue Ann Kristin som blir de lykkelige eierne av denne sjarmerende valpen. Stig's begrunnelse for navnet Porter var: Svart med gråhvitt skimmel (les skum) passer bra til ”Porter” som er min favorittdrikk. (Porter en type øl for de uinnvidde.) De har i tillegg til to barn og en strihår. Endene i Fredrikstad går en usikker framtid i møte.