Skal du fiske ørret i Patagonia, er det en del planlegging som skal til. For det første trenger du flybilletter og de bør du skaffe i god tid før avreise. Dette da det er ganske dyrt, og de “beste” billettene fort kan bli utiljengelige. Jeg vil absolut anbefale en to stop’s reise, først et fly nedover Europa til feks Frankfurt eller Paris og derfra over til Buenos Aires. Videre trenger du også et lokalfly derfra og ned til Patagonia, men dette kan fordeles på flere dager. Flere stopp enn dette vil ikke spare deg for penger, men legge til en 3 til 6 timer på en reise som allerede tar rundt 25 timer, litt avhengig av ventetider på flyplassene. Vi har tatt utgangspunkt i byen San Carlos de Bariloche for våre turer og her kan det være greit å ha en leiebil som venter. Utleiefirmaer er det mange av og prisene er lave. 4×4 er ikke et “must”, men høy klaring kommer veldig godt med. Har du dette samt fiskeutstyret ditt i orden, er det bare å dra i alle retninger. Bortimot ubegrenset med bo, spise og fiskemuligheter. En kan telte, bo på billige hoteller, leie Cabanas’ eller bo på dyrere lodger. Husk bare at både engelsktale og infrastruktur blir dårligere jo lengre sør du kjører fra Bariloche.

Immigration- papirer

Fredag siste uke i Januar i år dro vi altså nedover igjen med høye forventninger om sol, sommer, tørrfluefiske i verdensklasse og enorme biffer servert et parr ganger om dagen. Reisen ned gikk over alle forventninger og det til tross for at Lufthansa hadde rotet det til med bilettene som vi hadde brukt så mye tid på. Vi trodde vi hadde Exit- seter hele veien, men ble plassert inntill en vegg på den lange turen over atlanteren. Kunne altså ikke felle ned seteryggen på ca 14 timer. Flyet hadde heller ikke tvskjermer og maten smakte som vanlig kjetting’. Vi var glade for at vi hadde nattfly og innsovningspiller. Etter en totalt 23 timers reise og overlevering av leiebil, var det tid for litt recon’, første biff, kjøp av fluer og en natt på hotell i Bariloche før fisketuren startet.

!,."/'n ta Lufthansa

"Biffe de Chorizo"

Søndag morgen satt vi oss i bilen og kjørte sørover. Vi hadde bestemt oss for å prøve noen elver et stykke sør i provinsen Chubut i år, før vi skulle dra nordover til elvene vi fisket i fjor. Etter en del “kål” og kartlesing brukte vi 4 og en halv time til byen Esquel i stedet for normale 3 timer. Faunaen rundt Esquel er ørken og vi klarte ikke helt se for oss noen gode ørretelver her. Men bare en liten kjøretur østover fant vi elven Arroyo Pescado. Dette er en “spring creek” midt i ørkenen som regnes for en av de mest produktive elvene i verden faktisk. Her pipler det opp kildevann og ørret i både en, to og trekilo’s- klassen stortrives.

Arroyo Pescado

Kildevann midt i ørkenen

For å fiske Arroyo Pescado må det gjøres avtale med Estancia’n som ligger der i forkant. Fisket er så godt og så populært at det ofte kan være fullt (kun 6 stenger på elven om dagen) og prisene er HØYE til å være ørretfiske i Patagonia (80$ dagen). Når det er sagt så er vel dette noe av det råeste fisket jeg har opplevd. De hissige regnbuene tok “atractor- fluene” så hardt og brutalt at vi sikkert røk 3 stykker per fisk. Da de satt, gav de en fight av det aller beste slaget.

Stor og hissig regnbue' på kroken

Innspurten

Vi bestemte oss for å dra nordover igjen allerede etter halvannen dag i dette området. Det var ekstremt varmt og veldig lite vann i elvene, annet en i Arroyo Pescado som altså er kildevann. Der måtte vi delt plass med en del andre fiskere om vi skulle fortsette og prisene var ikke atraktive. Dessuten hadde vi fått tips om at vannstanden og fisket var helt annerledes lengre nord på denne tiden. Vi satt oss i bilen og kjørte det bilen klarte i 6/7 timer på Routa40 opp til provinsen Neuquen og den lille byen Junin de Los Andes, Patagonias selverklærte ørrethovedstad. Dette området var destinasjonen i fjor, så her var vi kjent med de fleste elvene. Området er vesentlig frodigere og innsektslivet er stort sett bedre enn lengre sør. Været er fortsatt preget av intens varme og mye vind. Vi hadde bocket rom hos Juan Jose på Rio Dorado Lodge. Et noe dyrt, men konfortabelt sted å bo om man er i Junin. De har egen flyshop og stiller med kunskap og guider til alt av elver i området.

I dette området gikk dagene noe i surr og klokken ble viet lite tid. Vi fisket fra morgen til kveld i 6/7 dager kanskje, i elver som Malleo, Chimehuin, Rio Collon Cura og Rio Carileufu. Rio Carileufu og Collon Cura var et dagsprojekt som krevde en times kjøring fra Junin. Her fisket vi faktisk med streamere’ og så lite til fisk annet enn en merkelig vakorgie som kom i gang sent utpå kvelden. Fisken vi fikk lignet på blanke slips og vi ble fortalt av de lokale at de jagde små “minows” i overflaten hver kveld. Fisken var ikke av de peneste, men for en «bonanza»

Rio Carileufu

Slips

Rio Malleo, som av mange regnes som den perfekte ørretelv med sine renner og kulper, leverte selvfølgelig mange gode fiskeopplevelser i år også. Vi var allikevel noe skuffet over at det ikke var noe særlig klekkinger’ i elven mens vi var der. Fisken tok døgnfluene vi serverte, men de var minst like ivrige på “atractors” og biller. Dette  har sikkert noe med at det var midt på sommeren der å gjøre. Jeg hadde spesielt sett frem til de store forekomstene av “gousanos” som ofte intreffer i Malleo (de var fraværemde).

Lower Malleo

Slurp!

Mye regnbuer' i Malleo i år

Turens desiderte høydepunkt var Rio Chimehuin og spesielt Boca del Chimehuin som er utløpet av den store innsjøen Lago Huechulafquen. Her i Boca’n var det forhold vi liker, og hadde håpet på. Vi observerte brunørreter opp mot fire kilo stå og rulle seg over vårfluer og små døgnfluer i noe som kan sammenliknes med et gigantisk akvarium. Vi fikk flere fine ørreter her i løpet av noen dager og jeg min største på nesten 2 og en halv kilo, men vi mistet desverre også en god del store. Spesielt med Boca’n er at en kan kjøre opp på en avsats på motsatt side av elven fra der du fisker og se rett ned i «akvariumet» fra rundt 15 meters høyde. Lokale guider kunne fortelle om en brunørret estimert til over 15 kilo som man kunne observere stående i kulpen i nesten en uke for fire år siden. Opp til 50 fiskere stod i kø og teppebombet fisken med fluer uten resultat, før den valgte å svømme opp i innsjøen igjen. Det er virkelig stor ørret i Lago Huechulafquen.

Boca del Chimehuin

Fast fisk

Stooor fisk i Boca'n

En av de siste dagene våre i Junin de Los Andes hadde vi guide og båt, såkalt “floating” på de lavere deler av Rio Chimehuin. Dette er en veldig effektiv måte å bruke en fiskedag på i dette området. Du kommer til steder det ellers er altfor langt å gå til, og guiden vet hvilke busker ørreten vaker under. Dette ble nok vår mest innbringende dag, sett i antal og kilo fisk. Dette er absolut verd penga’ (800NOK).

Floating Lower Chimehuin

Guiden's hotspot

Dødelig effektivt med båt

Mener å huske at vi hadde rundt fire dager igjen av turen da vi satte kursen mot Pas de Cordoba og skogsområdene i fjellene der. Etter en aldri så liten natt i ski/resort- byen San Martin de Los Andes med biffer og lokal rødvin, slo vi opp en camp med telt og utstyr ved elven Fila Hua Hum. Dette er et sted hvor vi hadde stor suksess året før.

Pas de Cordoba

Fila Hua Hum

Elven er fra 10 cm til 5 meter dyp, aldri bredere enn 5 meter og stiltflytende. En skikkelig perle. Her kan du se stor ørret kruse opp og ned hele dagen. Da det er mye innsekter her, er de også ofte oppe å forsyner seg . Vi hadde noen fantastiske dager ved Fila Hua Hum og fikk mye ørret mellom en og halvannen kilo, noe ennå større også.

En av mange kulper i Fila Hua Hum

Under meteren dypt her

Det er 5. Februar og en knallbra fisketur er dessverre over . Jeg kan anbefale dette til alle som er glad i å fiske ørret med tørrflue, det er fisk over alt.  Inntrykkene jeg sitter igjen med er blant annet verdens beste mat, pene jenter, personlige fiskerekorder og utrolig vakker natur. Lufthansa; Takk for ingenting….

Takk for turen

Eirik Bøhn Hagen