Det meste av dette innlegget er publisert tidligere i denne bloggen, men det skader ikke å gjenta seg selv – i alle fall ikke på dette området. I og med at dette visstnok er det av innleggene mine som leses mest, er det verdt å oppdatere. Jeg har inkludert flere linker til videre informasjon om kattehold, samt flere egne kommentarer.
På denne tiden av året ser man at det over alt henger lapper og at det settes det inn annonser: «Kattunger gis bort. Haster. Vil unngå avliving.» «Kattunger gis bort omgående. 6 uker gamle.» «Leveringsklare kattunger. 8 uker gamle.» Kattunger er søte, men problemet er at KATTUNGER ER AVHENGIGE AV MOR (OG SØSKEN) INNTIL DE ER 12 UKER GAMLE!
Valper kan forlate moren sin når de er 8 uker gamle – og nettopp derfor skjer dette også med kattunger. Selvsagt er det tilfeller hvor kattunger blir nødt til å greie seg selv, f.eks. dersom moren blir borte, eller at de blir overlatt til seg selv eller på trappa til FOD eller Dyrebeskyttelsen av mennesker som rett og slett ikke gidder å ta vare på dyrene sine. Som ansvarlig dyreeier bør man enten sterilisere katten sin eller greie å ta vare på kattungekullet i 3 måneder (inklusive gi kullet den første vaksinen før de forlater moren). Dersom man har planer om å bli en ansvarlig dyreeier, bør man greie å vente i 3 måneder på en kattunge som er både mentalt og fysisk i stand til å flytte hjemmefra.
I en av brosjyrene om kattehold hos Mattilsynet kan man for eksempel finne følgende utsagn: «Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.» Dette støttes også av blant andre Landbrukshøyskolen i Ås, Den Norske Veterinærforening, oppdrettere, veterinærer, Foreningen for omplassering av dyr og Dyrebeskyttelsen.
I mange tilfeller vil en yngre kattunge selvsagt greie seg bra, men likevel står de da i fare for ikke å utvikle seg normalt. Kattens immunforsvar er noe av det som særlig utvikles mellom dens åttende og tolvte leveuke, og morsmelk er viktig for å styrke motstanden mot sykdommer. Det er dessuten viktig at kattemoren selv får avvenne avkommet med å die, og dette foregår over en periode. Kattemoren inkluderer mer og mer fast føde i kosten og nekter etter hvert kattungen å die. Dermed lærer kattungen også hvordan det er å bli avvist – en følelse den garantert vil bli kjent med etter hvert som den møter mennesker…
Mennesker er så dumme innimellom… eller, kanskje ikke dumme, men uvitende. Det er alt for lite informasjon om katter i motsetning til hunder. En katt omtales ofte som «bare en katt». Jeg mener derfor at annonsesider på Internett, aviser osv bør ta sin del av skylden. I regelverk for annonsering står det sjelden annet enn at «dyr ikke bør selges eller gis bort før de er klare til å dra fra moren». Alle annonsesider burde skrive riktig alder for kattunger og hundevalper – og automatisk fjerne annonser der kattunger gis bort i 5-6ukersalderen. Det er på grensen til dyreplageri – og folk burde skamme seg!
Jeg anbefaler for øvrig å studere mer litteratur om kattehold:
http://www.breedlist.com/faq/young.html
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00009/Katt-brosjyre_klikk_h_9866a.pdf
http://norskhuskattforening.net/atferd.htm#Kattunger
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=Katt&h=d&id=198
NB! Jeg setter selvsagt pris på tilbakemeldinger, men foretrekker en saklig språkbruk – og at man faktisk tar seg tid til å undersøke fakta og dessuten lese hele innlegget før man setter seg til å svare.
Et melankolibriunivers 
jul 08, 2009 @ 01:03:22
Hei. jeg vil bare få lov å kommentere det innførende innlegget om leveringsklare katter. Jeg har selv vært en habil katte-eier gjennom hele mitt voksne liv. Kattunger skal og bør være sammen med mamman sin så lenge som mulig, for på den måten å bli en trygg og selvstendig katt. hvis vi ser på de ville kattene så er gjerne avkommet sammen med mor til de er halvvoksne og vel så det for på den måten lære seg å jakte for å overleve… flott innlegg!!
jul 08, 2009 @ 15:30:10
Nettopp – selv om våre huskatter ikke er avhengige av å jakte for å holde seg i live, vil kattemoren lære ungene svært mange nyttige ferdigheter slik at de står godt rustet til å møte dagens samfunn. En huskatt vil for øvrig også lære ungene sine hvordan man omgås oss tobeinte som – slik vi liker å tro – eier dem… 🙂
sep 14, 2009 @ 19:33:20
Hei! Fint innlegg!
Jeg har i dag funnet en liten kattunge. Finner ingen som savner den og her har vi ingen dyrebeskyttelse..
Kattunget er veldig liten enda og sutter veldig på hendene mine, så jeg vil tro han er mellom 5 og 6 uker. Vet ikke hva jeg skal fore han med, har du noen forslag? Jeg har gitt han bløtet tørrfor, noe han spiste.
sep 14, 2009 @ 20:58:45
Stakkars liten! Fint at det finnes folk der ute som tar ansvar!
Bløtt tørrfor er bra, for da får kattungenn i seg væske. Ellers ville jeg ha tatt ham med til dyrlegen for en liten sjekk – og hos dyrlegen (eller i dyrebutikker) får du også tak i melkepulver/morsmelkserstatning og babykattemat som er skånsom for små kattemager.
Etter hvert avvenner du kattungen gradvis med bløtt tørrfor – lar det være tørrere og tørrere inntil det er helt tørt.
Unngå også å gi kattungen kumelk – rett og slett fordi mange katter ikke tåler det.
Lykke til med pusekatten 🙂
nov 11, 2009 @ 16:40:03
hei jeg har katt hjemme ddet er mye jobb støsuge mye hilsen melissa
mai 18, 2010 @ 10:00:34
Hei veldig bra blogg
men jeg har et spørsmål
jeg har ei 1 år gammel hunkatt hjemme som er veldig omsorgsfull men skeptisk til alt som jeg fant ravmagret og utsultet når hun var liten. hun har vært litt med an annen hannkatt, de kommer godt over ends, men hun nekter og bli parret med ham.
men er det galt vist jeg innfører en hann- kattunge mens den er i ca uke 8? siden jag har allerede ei hukatt som kan lære den nye opp
MVH Anne Brith
jul 16, 2010 @ 13:05:05
Jeg har mange katter opp igjennom. Før tror jeg det alltid var snakk om 8 uker. Det er bare de siste åra jeg har hørt 12 uker. Og jeg har faktisk ofte vært mer fornøyd med 8 uker gamle katter enn 12. Men det kan jo også bare være tilfeldig. Har hatt yngre katt og da mora døde.
Men det viktigste av alt er faktisk at de spiser og klarer seg helt på egenhånd i god tid før de gies et nytt hjem. Men å kjefte på folk som gir vekk katter ved 8 uker synes jeg bare er dumt siden dette var helt vanlig før.
Mvh Hilde
sep 14, 2010 @ 19:48:42
Årsaken til at man tenker 8 uker skyldes at valper og kaninunger er leveringsklare i denne alderen. Katter har alltid «bare» vært katter – for man trenger ikke betale for å få seg en katt, man får det slengt etter seg av folk som vil bli kvitt kattungekullene, mens en valp gjerne koster flere tusen. Nå begynner flere å bli klar over at kattunger trenger litt mer tid sammen med mor for å få et optimalt liv, men det er fremdeles folk som gir blaffen og bare vil bli kvitt ungene så fort som mulig. Det synes jeg er tåpelig.
ToveTB
aug 25, 2010 @ 22:22:45
Jeg fikk min katt slengt på meg alt for tidlig sist jeg hadde katt. Uten forvarsel kom eier med kattungen en dag. Livredd, avhengig av mor, men heldigvis husren. Jeg brukte litt tid på at han skulle stole på meg og komme til meg av seg selv. Etterhvert ble han fullstendig avhengig av meg! Den pattet på meg og ville ligge på meg hele tiden, jeg skjønte fort at han hadde blitt tatt fra moren alt for tidlig så jeg nektet han ikke. Han ville ikke ta til seg katungemat, så jeg kjøpte kattemelk som man får på butikken og gav han gjennom en liten tåteflaske. Jeg er redd for at hvis ikke jeg hadde tatt så mye hensyn, gitt han kroppskontakt og melk ville han blitt underernært og folkesjy. Pass på dere som har fått kattunger for tidlig sier jeg bare…
sep 14, 2010 @ 19:44:33
Du endte altså opp med å bli reservemor for en suttekatt, ja :)Det er søtt, men ikke særlig artig når favorittgenseren din koses helt i stykker…
sep 09, 2010 @ 23:57:04
Hei!
Jeg fikk en kattunge for litt over en mnd siden. Den var SEKS uker, først nå lever han sin tolvte uke. Jeg tok han i mot fordi en venn av meg skulle flytte, så hun ikke kunne beholde han. Katten var fem uker da den kom til venninden min, og da seks uker da han kom videre til meg. Jeg forstår at en kattunge ikke skjønner alt med en gang, men når jeg leser at den burde være minst 12 uker, så er det en forklaring på den merklige oppførselen hans. Jeg prøver og lære han hva som er rett og galt i forhold til kloring og biting på mennesker og på inventar. Likevel ser han ikke ut til og forstå helt. Har du noen tips til hvordan jeg kan få katten til å forstå? Det er enten, eller, med katten. Han er enten så slem at han flyr på alle og hopper i gardiner å klorer i tepper osv, eller så skal han bare kose. Det er ingen mellom ting. Håper du har noen råd, kunne virkelig trengt det!
sep 14, 2010 @ 19:04:39
Sånn er det med kattunger og sånn vil det alltid være 🙂 Det man kan gjøre er å sakte men sikkert oppdra katten til hva den skal og ikke skal gjøre. Dette blir det samme som med alle slags «barn». Ris for ting de ikke skal gjøre og ros for det de gjør bra. En ting katter IKKE liker er høye lyder. Når katten klorer i gardinene eller noe annet du ikke vil den skal gjøre kan du klappe hardt i hendene. Hvis ikke det funker kan du gå mot katten mens du klapper. Etterhvert som katten blir voksen vil dette dabbe av, spesielt hvis den blir kasterert 🙂 Husk! De er veldig søte men de har ikke vondt av litt disiplin, så lenge det ikke blir fysisk såklart.
sep 14, 2010 @ 19:43:13
Nå vil jeg ikke utvevne meg noen ekspert på kattunger, men erfaringsmessig er det du beskriver typisk for en katt som har forlatt mammaen sin litt for tidlig. De blir enten ekstra ville eller
utrygge, nervøse og «suttekatter».
Jeg vil anbefale deg å kjøpe klorebrett og sette opp i huset, i nærheten av der kattungen
ferdes ofte. Møbler og andre steder får være i fred hvis du sprayer dem med «Get off» – et
spraymiddel du får tak i på dyrebutikker. Det er ikke farlig for katten. Det lukter sitron
og kattungen vil holde seg unna (en stund… så må du spraye på nytt).
Når kattungen gjør noe galt, lønner det seg å ha en vannsprayflaske på lur. Da kan du rett
og slett sprute litt vann på den. Det synes den er ubehagelig og vil etter hvert forbinde
den dårlige oppførselen sin med vannspruten.
Nå er det uansett slik at kattunger engang er kattunger, men ved å jobbe litt med dem, så
vil de etter hvert begynne å oppføre seg ordentlig – selv om huset ditt kommer til å lukte
sitron og ha en del sprutflasker med vann stående her og der en stund fremover!