tirsdag 31. mars 2009
mandag 30. mars 2009
FEST med stor F for fantastisk!
TIRSDAG 14. APRIL 2009.
Som kjent er dette årets første sommerdag. Det må jo FEIRES! Bort med slaps, snø, regn, tjukke sko, vinterjakke, skjerf, blålig hudtone og mørke morgen- og kveldstimer.
INN med lyse kvelder, brun hudtone, sommerkjoler, shorts, solbriller, kafeliv, volleyball i parken, grilling -you name it!
Vi feirer denne dagen så til de GRADER i Munchs gt 9: Det blir huskonsert! Folk kommer fra nord, sør, øst og vest for å bidra denne kvelden. Vi gjør om to etg med leilighet til et fantastisk sted å være med lykter i taket, gode puter å sitte i, noe å bite i, musikk, avslapping, latter, glede, en hengekøye i taket, og.. Og.. En smak av sommer!
Dagen feires på en TIRSDAG. Dagen før skole og alt drit begynner igjen, så dette blir en siste kveld med avslappende timer. Du er enda hjemme, sier du? For å si det MILDT; Jeg hadde heller dratt til Oslo en dag før tiden, rett og slett for ikke å gå glipp av tidenes fest!!
Ja, og så er det på en måte litt min bursdag, òg..! Du spør meg om hva jeg ønsker meg? At DU kommer og gjør denne kvelden FANtastisk!
Sees, gamle ørn!
lørdag 28. mars 2009
Hva skal vi gjøre med det?
Tips?
I`ll give you some.
1) Du kan bruke hårføner og smelte bort snøen.
2) Måke vekk snøen, ta den oppi kjeler og koke bort det hvite.
3) Trampe på snøen, slik at det blir et tynt og hardt lag. Bedre enn 30 cm luftig lag.
4) Eller kanskje bare vente til solen kommer tilbake neste uke, og på egenhånd tar seg av dette med snøsmeltingen.
Jeg SER jo at det tar lang tid og er idiotisk, så vi går heller tilbake til delen der vi prater snøen vekk, tenker jeg!
torsdag 26. mars 2009
Begge jentene ler godt, for Silje er verdens dårligste på å oppdatere blogg.
Silje Melau Pettersen: Ja, SA jeg ikke at den bloggen kom til å være dævv innen 15. april?
Kari Eklund: joja. Men det er ingen som kommenterer på bloggen min lenger.
Silje nikker, tydeligvis enig i kommentarer som uteblir fra publikum der ute, og later som om hun ikke legger merke til at Kari vrir samtalen "tilfeldigvis" over på sin egen bloggsituasjon.
Silje Melau Pettersen: Jeg gidder jo`ke å skrive for meg sjæl, heller, da.
Kari nikker enig, og er glad at en annen sa de ordene hun selv tenkte. Andre har nemlig ymta frempå at jeg er avhengig av kommentarer og at bloggen min er avhengig av tilbakemeldinger. Jaokay, stemmer kanskje bittelitt at det er veldig gøy med kommentarer, men som Silje sier: Jeg gidder jo`ke å skrive for meg sjæl, heller,da.
Forstått poenget i denne posten folkens?
Silje, DU bør forstå påinte` her, jaffal.
Stor, varm klem ifra Kari, som uten hemninger frir til deg, kjære leser, om kommentarer på det jeg skriver.
tirsdag 24. mars 2009
torsdag 19. mars 2009
Jeg er faktisk nærmeste nabo til en lysfontene.
-Slå den, du!
Den er også riktig så fin om kvelden.
Da kan man ligge inne i sirkelen
og se opp på denne fontenen som øser
ut lys til alle og enhver på
St. Olavs plass.
Finfint.
Bare å ta turen, så disker jeg opp med
teppe og kakao.
Da kan vi
(igjen, som Lena på Oslo S sier)
bare v æ r e.
Det har jeg lært i løpet av syv uker.
tirsdag 17. mars 2009
mandag 16. mars 2009
søndag 15. mars 2009
TUSEN takk til deg, kjære taxisjåfør, som lot meg vente i omtrentlig 20 minutter før du kom.
TUSEN takk til deg -igjen- kjære taxi-sjåfør, som krevde 228 (!) kroner for en 10-minutters kjøretur.
TUSEN takk for tre flotte faktorer som VIRKELIG gjorde morgenen min til en smashing start på søndagen.
...og TUSEN takk selv, Kari, for at det var DU som ikke hadde sett ordentlig på rutetabellen -og finni ut at bussen ikke begynner å gå før klokka åtte søndag morgen. Og for at du klandrer en stakkars taxifjåfør som faktisk ikke hadde fått en bestilling, siden du aldri hadde ringt etter han.TUSEN, tusen takk Kari -du greide dette så fint dette på egenhånd.
Igjen: TUSEN takk!
torsdag 12. mars 2009
Hvem sier at de som virkelig var med å bygge landet vårt, som har slitt for sitt fedreland, sin familie og sine landsmenn (det blir store ord nå, men det skulle bare mangle!), de som har spart opp penger til en god alderdom -har de sagt at dette er godt nok? Nei, de har høflig holdt det for seg selv hvordan situasjonen er for dem.
De er av generasjonen som tar til takke med det de får, fordi de har lært at ingenting er en selvfølge. Det alene er grunn nok til å legge oss i selen for å gi dem en verdig avslutning på livet. Se dem, ikke bare titte innom. Lytte, ikke bare høre på dem. Legge til rette for en livskvalitet de virkelig har gjort seg fortjent til. Det går an!
For, kjære alle som jobber i helsevesenet i Norge som har gitt opp kampen om økonominen, rutinene og hverdagen til både dere selv og beboerne; vend blikket mot Lotta Sykehjem i Danmark. Jeg siterer fra nrk.no, puls:
"Gjennomsnittlig levealder for sykehjemsbeboere i Danmark er ett år. På Lotte lever de i gjennomsnitt fire år.
- Det handler om å gjøre livet verdt å leve, sier Thyra Frank.
Holdninger, ikke penger.
Hvem har lyst til å leve lenge på et sted hvor du sitter i en stol og kjeder deg hele dagen, hvor du får vassen mat fra et storkjøkken kjørt i plastbøtter til middag og pleiere i hvite frakker drar på deg en bleie og putter deg til køys midt på ettermiddagen? - Når personalet føler at de er med og gir de gamle et verdig liv til siste slutt, så blir de ikke syke. Så enkelt er det, sier Thyra Frank.
- Dette handler holdninger, ikke om penger eller bemanning, mener Thyra Frank.
Eldreomsorgen har det vi trenger, det er bare det at vi har fokuset på helt feil sted. Fokuset må være at de gamle skal ha det godt, og at vi ikke skal by dem noe annet enn det vi ville budt oss selv. Da vil alt det andre komme av seg selv, mener hun.
0,8 mot normalt 15
Tallene fra Lotte tyder på at hun har sine ord i behold. På Lotte er sykefraværet blant de ansatte 0,8 prosent, mot 15 prosent som det vanlige ellers i Danmark."
Bildene jeg så fra sykehjemmet var blide eldre, fornøyde damer som fikk le, fantastiske gamle menn som spilte trekkspill til damer som lo av dem, demente som fikk være med på tur til Tenerife -fordi de fikk det godt der og da, mennesker som fikk deilig og fersk mat hver dag. De fikk det de ønsket seg -og mye, mye mer til.
OG DE HAR SAMME ØKONOMI SOM ALLE ANDRE SYKEHJEM I DANMARK.
Så ikke gi opp kampen for de eldre. DE fortjener det.
Tror du ikke det går an? Da skal vi snakkes om 50-60 år. Da skal du selv sitte og tenke at, jo, det går an -hvorfor gjør de ikke noe?
tirsdag 10. mars 2009
søndag 8. mars 2009
fredag 6. mars 2009
Solveig har bare et kort og greit og fint svar:
"Du begynner å bli voksen, Kari".
Sannelig. Godt mulig frøken Paulsen har rett.
Ekstra søt var hun når hun tipsa meg om å skrive dette sitatet på bloggen min. Aller søtest var hun når hun til slutt plumpa ut med at, jo, hu var ei gla`kristen jente -og at dét kunne jeg også skrive på tingtartid.blogspot.com.
Sånne som Solveig gjør at jeg smiler.
torsdag 5. mars 2009
Når jeg så kommer ut av trikken igjen,