OM Å HA NOEN Å
STREKKE SEG ETTER

Jeg gir deg han jeg ser opp
til når det kommer til bilder.

Fyren som tar disse bildene
(vi kan kalle han Jamel Shabazz,
for det er jo det han heter)
er helt ufattelig flink til å ta
feel(not only)good(but GREAT)-pictures.

Å. De er rett og slett magisk fine.

Særlig fra boka "A time before crack" som jeg har,
finner man mange fine blinkskudd.
Nå ønsker jeg meg de to andre bøkene.
Og ja, jeg skriver det her på bloggen,
for nei,
det er ikke såå sæbla lenge til jul,
og julegaver må jo jeg ha som alle andre.

Og.. ja. SE her da! For noen bilder. Elskere.

Flink flinkesen!

EN STK VERDENS
FINESTE SILJE FJELDSTAD

fint bilde av fine Silje, fotografert av fine Ragnhild Sofie.

Idag dro Silje meg ut av flytte- og arbeidslivet mitt. Hu tok meg med på Tullins og spanderte middag på meg (snill, snill, snill. Elsker sånne som hu. Som sier "kan eg få lov te å spandera på deg, Kari?" og jeg svarer ja, mot at jeg får betale neste gang. Idag var "neste gang", og hu ville spandere idag også. SÅ søt) og sitter på trikkestoppet og diskuterer om Gina Tricot uttales "Jjjjjina" eller "Gina". J eller G. Og så fniser vi kjempemasse når vi innser at vi skravler verre, og at de rundt tenker "åhjælp, de der trenger et nytt samtaleemne". Så prøver vi kjoler og klær og badedrakter i blonder (hehe. Stemmer. Like fint som det høres ut som) og Silje som er mitt mote-orakel gir fine tips. Frk Fjeldstad kjøper en kjole som jeg sa hu måtte kjøpe.

Det som er så fint videre, er at begge to har lyst til å se en film. Så vi løper inn, og finner ut at det går egentlig ingen filmer akkurat da. Jo, Shrek. Den begynte for seks min siden? Jamenokå, vi vil inn. Og så gjør vi det. Kjøper godteri vi ikke engang liker så godt, bare fordi vi måtte reagere så innmari kjapt. Du vet, siden filmen allerede hadde begynt. Etter filmen traska vi nedover mot Oslo City, for Silje skulle kjøpe seg ring. Og jeg endte opp med å kjøpe samme ring. Samme smak = soulmates!

Og innimellom drømte vi om leilighet i Oslo sentrum.

For i lag e me berre SO bra, Silje og eg!
det.VAR. bare.SÅ.koselig

I D Y L L

Flytting er kun, bare, idyll. Intet annet og intet mindre. Ingenting er kjedelig, ingenting er umotiverende. Alt er fryd, gammen -mest gammen. Vasking av karmer, dører, skap, gulv, tak, vegger. ALT er en glede så dyp, så dyp. På toppen troner vel likevel bæring av esker. Slike bananesker. Å, der bunnen er en smule usikker -og man bærer i en fart som ikke ligner katta for å unngå at mursteinbøker skal fly veggimmellom. BARE gøy. Beskjeder og misforståelser (åja, skal du ikke ha den eska med bort? du skulle heller ha det skapet med, ja.) og leilighet i tredje etg uten heis. FE-RYD! Og når det fortsetter på jobben, ja da er jeg i himmelen. Åja, bonemenneskene som har gjort gulvene til et SYN for øyet -de har pressa inn møbler for tre småbarnsbaser inn på et lite (!) rom. Åh, deilig. Fint & flott. Fordelingen der var magisk. Rett og slett magisk. Og når dette her med pakking, vasking, flytting og bæring varer i underkant av to uker, ja, da har jeg det perfekt. Når man bor i rot, jobber i rot, har fritiden sin med å flytte rot... da har man (les: Jeg) det FINT.

likevel.

Jeg ser lyset i tunnellen i form av latterkrampe med kollega i barnehagen (snille han kjøpte jordbær og is-te. "Og hvis du blir tørst, KariKari, så er det bare å ta is-te. Og så kjøpe jeg joooordbær") da vi innså at vi hadde helt ekstremt god tid. Når mamma kjører meg til barnehagejobben, pappa henter meg etter støttekontakt-jobben, Søstra ikke tar ting for gitt og sier kommentarer som får meg til å le, når jeg får ferdigsmurt niste før gamlehjem-jobben, når Maja prater i telefonen med meg selv om "e kom på jobb for fem min sida, og bør egentlig ikke snakke i telefon nå, Kari, men e ska bare fylle på softisen. Så da kan e prate litt", når Maria er supertålmodig med meg og blir med på flytur 06.50 en mandags morgen, når en annen kollega spør om jeg skal ha noe på butikken og han kjøper med sjokolade tilbake og sånt, at venner gifter seg i denne perioden, at jeg kan ta bilder innimellom. Sånne ting.

Det skjer ting som ikke har noe med flytting å gjøre. Og det skjer stadig vekk om dagen.

Heldigvis.

FØR FYLTE 24!

Dette her kunne jeg virkelig tenkt meg. Sånn på skikkelig. Og jaada, er klar over at jeg er tøff i trynet nå ("Bare VENT til du skal hoppe ut av det flyet, Kari, da skal vi se hvem som plutselig er limt fast i flysetet, og er spikra til setet pga lammelse fra fornutften og ned) -men det frister noe så alvorlig. Gjøre noe jeg ikke har gjort før, ikke tør, og ikke kommer til å gjøre igjen. Once in a lifetime. Tenke seg til. Hoppe i fallskjerm (eller tandem? avslører jeg at jeg ikke har peiling på dette nå? ja? ok.) er øverst på "må gjøre før jeg fyller 24"-lista mi. For hvis jeg setter den på "må gjøre før jeg dør"-lista mi, ja, så blir det aldri noe av. Så da setter jeg den på 24-lista sammen med Jack Sparrow (hehe, neida, Jack BAUER i denne sammenhengen) og satser på at noen blir med meg på dette prosjektet.

sånn ellers:

Sigrid flytter snart ut (ikke gøy), søstra mi flytter inn (gøy), jeg vasker i leiligheten til søstra mi (ikke såå gøy), jobber i sommeråpen barnehage (gøy!) og gamlehjemmet (koselig) og gjør i det hele tatt kanskje litt for mye om dagen. Skal bli deilig med en rolig studiehøst. Heh.

VERDENS FINESTE:

brudepar! OgdeVARsåfine.

Særlig Magnus som gråt av glede når
a kom inn kirkedøra. Og særlig Eline
som var så fin, så fin, så fin.

Det var så koselig, fint og
flott bryllup. Magnus imponerte
STORT med talen sin (sang, prat,
hjelp fra alle kompisene sine,
fikk søsken til å synge en sang.
I det hele tatt: Llllykke til, brødrene
hans, med å toppe det der).
Og Eline hadde laga en
film med hennes sang bakpå. SÅ fint!

Martine som ikke er så glad i å posere.
Dj-Martine som er den perfekte
busspartner. Prate fram til Sogndal,
og så stillhet resten av turen.

Elisabeth fra Olden i Stryn Kommune
som jeg ikke har sett på LENGE.
Jeg holdt på å sprekke av ren lykke
når jeg fikk se a igjen.
(og jaada, SE hvor glad HU ble
for å se meg igjen. Bilder lyver aldri ;)

jentene fra videregående.
LYKKElykkeLYKKE.

dansende ektepar. Der mannen er eelendig til å danse.
Haha.

LÆRER!!
Jeg dør. Jeg begynte faktisk å stamme
når jeg prata med hu. Så glad ble jeg for å se a igjen.

Maria fra Jølstrabakkane.
Min roadtrip-partner over Gaulafjellet.
Fyttigriiiisen så fint det var å kjøre den
veien. Hilsen Byberta Kari som ikke har
sett skikkelig fjell på altfor lang tid.

bygd hvor butikkene ikke er unødvendig lenge oppe.
Balestrand, folkens, Balestrand!

og jah.. hu her, altså. Jeg fikk meg en tur
rundt i bygda, besøkt gamle lærere fra
videregående (for ja, på min gamle
videregående HAR man så god
kontakt med de ansatte -at man kan
komme på besøk i ferien for å mimre
tilbake til gode tider), hørt på Shania Twain
(haha) gjennom trange gater '
og, og og.. jeg fikk oppleve ren
lykke med Elisabeth igjen.

Og DET var lenge siden sist.

hovedperson. SÅ søt og fin. Jammen flaks
jeg er venninne med a, sånn at jeg fikk oppleve
denne deilig helgen. Fe-laks.

OM Å BLI VOKSNE

Jeg drar til Norges vestkant for å gifte bort det beste østkanten har å by på. Eline (jenta med flagg-genseren) skal gifte seg med Magnus, og vi andre jentene skal stå på sidelinjen for å klappe a frem. Det BLIR så fint, det her. Tipper hu kommer til å være helt okå nydelig+. Det blir også helt okå+ å se alle jentene samla igjen. Balestrand! Mine tre fine år med disse menneskene. Sist vi var samla sånn, alle sammen, så var vi 19 og bodde alle sammen ved Sognefjorden. Nå har det gått noen somre, og vi skal nok se at vi har vokst litt siden sist.

jeg gleder meg noe så SINNSYKT til dette her.

ÅJAVELJA?

ill.bilde. Han "høye, kjekke og mørke"
fra Gone With The Wind

Jeg hørte på radioen her en dag (noe jeg gjør veldig mye, forøvrig) at den blonde rasen (altså meg, megselv og Irene) holder på å dø ut.

Grunn?

Fordi jenter velger bare (les: For det meste) menn med mørk make (du vet, "Høy og kjekk med brunt hår).

Og jeg fatta aldri om det var tull eller ikke. Og det kan liksom være blodig alvor og vittig morsomt. Haha. Jeg aner virkelig ikke.

WHITE TRASH TIMES TWO

på facebook.com ikveld:

Kari Eklund har vaska i leiligheten til søstra. Søstra (Åshild Eklund) har tullepakka (les: jaa, flytter en bok over hiiit, spiser litt nøtter og håper Kari ikke ser at jeg tar nok en pause). Og nå er undertegnede så sliten at hu ler av alt.

Åkei, jamen DA
forstår jeg ingenting!

en stk kommende student. Ill.bilde.
Hvis du ikke fatta det.

Jeg er kommet inn på en venteliste som sier (gjennom en liten stjerne ved enden av ordet "venteliste") at studiet trolig ikke vil etterfylles. Men at, joda, hvis jeg absolutt ønsker å stå på ventelisten, så er det ingen som skal ta det ønsket fra meg. Likevel, det blir litt i samme gate som "joda, dumme, lille jenta mi. Du skal få lov til å drømme". Men kjære Blindern, dere har glemt at jeg har en søster som hjelper meg med alt mulig. Som gir meg linker på internettet som sier hva jeg skal gjøre. Hu sier til og med "dette her skal vi ordne". Og studieveiledere som snart skal få besøk av ei som s k a l bli lærer, koste hva det koste vil. Det hadde dere glemt, Blindernmennesker som lager ventelister bare på jug og fanterigrunnlag.

Men akkurat ikveld aner jeg ikke
åssen det her skal gå til.

Kan ha noe med at jeg er sørgelig trøtt. Men jeg er altså ei av disse som skal ta enkeltemner, fag og obladioblada -og så ta det derifra. Lærer skal jeg uansett bli. Jeg kjenner jeg ge-leder meg til den dagen da jeg går med norsktentamen-bunka under armen, ferdig retta, og cd-spilleren i den andre hånden. Beinklar for å gjøre de tøffe gutta (på bakerste rad) glad i Ibsens samlede verker. Og til å forklare helt blåste jenter hvordan nyhetsbildet i Norge ofte er blir snevert i forhold til det store verdensbildet. Og at FRP ikke er på venstresiden av politikken. Og til å invitere dem på grillings i hagen min den siste uka før sommerferien.

Og! og! og!

ÅherligHETEN, som jeg gleder meg!

you`re single, not dead

Det er ikke en menneskerett å få oppleve kjærlighet. Forelskelse. Likevel snakker vi som om det er en menneskerett, noe man kan kreve, noe man skal kreve. For hvis det ikke blir servert på et sølvfat (les: "det kommer når du MINST venter det, altså") så_skal_man kreve å få oppleve dette. Problemet som veldig ofte oppstår, er at man blir stressa. At for hver halvtime som går etter fylte atten, så tenker man at giftemålet ikke burde være langt unna. At det å ikke ha noe på gang, engang, er nesten stusselig. At man får stadig vekk spørsmålet om det er noe nytt, om det er en gutt/jente i sikte eller om ikke du også snart skal få deg en kjæreste, da? Er ikke det strengt tatt på tide?

og jeg må si... nei.
Det er ikke på tide. Enda.

Det er en tid for alt, og tiden for kjæreste er ikke nå. Det kan komme, om det komme skal, men jeg skal ikke sette livet mitt på vent fordi noe kanskje kan komme. Jeg skal heller ikke legge meg ned, kapitulere og tenke jeg har brukket ryggen fordi jeg tror jeg ikke får oppleve kjærligheten. Og jeg har ikke fylt tretti. Jeg kommer mest sannsynlig til å leve til jeg er rundt åtti.

Fatter du?

Og jeg kan si det, og endelig, endelig mene det. For det er minst fjortentusen ting man kan være takknemlig for. Eksemplene er så mange:

Jordbær og is sammen med pappa, på en veranda der vi har utsikt over hele Oslofjorden/parken med en bestevenninne og late som om vi er i London -fordi, jah, slottsparken har noe londonsk over seg/få latterkrampe med en ny kollega, på den nye jobben i det nye bygget. Alt var egentlig skummelt i begynnelsen, men ble fint/få brev/bade i iiskaldt vann/planlegge reiser/synge høyt i dusjen og tenke "jeg KAN egentlig synge", hadde jeg bare turt å synge sånn som det her foran folk/plutselig bli for-els-ka i verdensmesterskapet i fotball, og glede seg til en svipptur innom Brasil om fire år/gjenforeningsdag med videregåendevenninner på Norges vestkant/finne en glemt 50-lapp som man har brukt som bokmerke/gleden over å få være lillesøster/osvosvosv/

sant?

og det her er bare mine eksempler. Som jeg kommer på i farta. Du kan foreksempel tenke på hva du skal bruke neste år på, hva du har lyst skal bli din hobby, hva du vil spare til, hva du vil at andre skal få se når de ser på deg.

for.
Du er ikke dævv selv om du er singel.

Faktisk. Du er alt annet. Ikke få deg til å tro noe annet.
Det er en tid for alt.

Og hvem vet. Kanskje tiden er inne, kanskje du skal kjøpe deg et par sykkeldekk og bestemme deg for å sykle ditt livs sykkelritt?

Gjør det.

EHHH...

okay...

Så det skal bli MINUSgrader
oppå toppen av Sinaifjellet?!

Og jeg har på meg en løpetights
som puster like mye som en
dødsdårlig trent rottweiler
(som dermed gjør buksa til
en sil for for all kald luft
og minusgrader) og
en genser (fra Cubus. CUBUS!
hva gir du meg. Det er jo ikke
akkurat fjellanorakken)
som er like tynn som en
osteskive. Okay. Ge-reat.
Jeg hadde jo satsa på iallefall
10-15 grader.

Ja, da går vi, da.

- og ikke SPØR meg om
det går bra hvert 5. minutt.

(for det gjør faktisk det)
(og det ble fantastisk)
(med trykk på "ble")

MAN KAN FOREKSEMPEL

... være bleike og slitne i mars ...

... besøke denne karen på stranda ....

... få latterkrampe på Sinaifjellet ...

.... få rare, rare håndklefiguerer på rommet ...

... bade i Rødehavet ...

... bli gal av lengsel, gal av å savne en kjæreste ...

... bli de-rittlei av alt som heter Charter og Guida turer ...

... ta masse bli-sjalu-på-oss-bilder ...

... gå på fjelltur om natta for å oppleve soloppgangen ...

.... få seg en ferieflørt ...

... spise ute på Hard Rock ...

... gå på marked i Kairo ...

... være überturist foran pyramidene ...

... dykke og snorkle ...

... og dra hjem igen litt brunere enn når man kom ...

Altså, bare et forslag.
Det funka for Maria & Meg!

(PS: takk til Marias kamera for fin dokumentasjon)

Av hele mitt hjerte og min sjel ønsker
Jeg at du skal slå rot (jer 32.41)

Dersom du søker meg av hele ditt
hjerte, så vil du finne meg (5. mos 4.29)

TING JEG TOK BILDE AV:
(i samme gate som tanketrommel)

Ei søt som bestemmer neste reisemål.
"Sei stopp, og så blar eg".
Karibien. Okå. Ikke feil, det.

Hagefest med tre fine i en like fin hage.
De poserer veldig her. For neste bilde
viser de ekte jentene. Med
dobbelthake og alt sånn man
vil unngå på bilder.

Jeg aner ikke hvem de her er engang, jeg.
Men de satt så fint i kunstnerkvartalet i Paris.
Sånt må man jo ta bilde av. Og så KJAPPA
jeg meg med å late som om jeg tok tusen
bilder av hele området,
når han til venstre snudde seg litt brydd.

Og så tar jeg bilder av supersupersøte søstre.
Som kan fortelle at de snakker oslosk pga
en trøndermor og en far jeg aldri husker helt
hvor er fra. To hovedsteder, på enmåte.
Men det er jaffal derfor de ikke snakker gjøvisk.

TWO GIGABYTES
OF MEMORY

Jeg har lenge hatt et prosjekt om å rydde ut av
tre skap hjemme hos mamma og pappa.
Sånt skal egentlig ta to timer, men når man
finner så evig mye GØY -ja, da tar det fort
en dag dette med å rydde ut av noen
stakkars hyller.

Først fant jeg masse
brev, kort og oppmuntrende lapper fra
tidlig av. Alt ifra brevvenn bosatt i Skien,
gratulasjonskort fra naboen 5 meter unna
og kontrakter om at kjæresten ikke skal
flørte med andre enn Kari herself.

Å, morsomt.

Videre fant jeg et album med noen ny-ydelige
bilder inni seg. En skattekiste av blinkskuddd.
Og jah.. Hva skal man si? Ord blir fattig,
tomme og overflødige når jeg ser bildet av
denne gla-jenta i bunad. Vakkert, er vel det
nærmeste jeg kommer av en beskrivelse
av meg selv på denne tiden.

Tove & jeg.

Som vi selv ble enige senest for to dager siden:
"Ja, vi to har faktisk blomstra!"

Og denne lille rakkern fant jeg også. Russelua mi.
Med Desibella som navn (fordi man kunne godt
høre meg, og fordi jeg likte (liker) å pynte meg.
Denne lua dro med seg en hævv av gode minner.

DET VAKRESTE

Jeg bærer med meg en historie jeg hørte for en del år siden. Den er et utdrag fra en rettsak holdt av Sannhetskommisjonen som ble opprettet i Sør-Afrika etter apartheids fall. Historien er en av de vakreste og ekleste jeg vet om. Den puster mot meg som frisk luft, og den er grotesk og anstøtelig.
Den gir løfte om at forsoning er mulig, og den får meg til å lure om det er noe jeg egentlig vil. Om det er noe som hører hjemme her.

En dame på snart 70 år befinner seg i rettsalen og står overfor Mr. Van der Broek som akkurat har blitt funnet skyldig i å ha drept kvinnens sønn og mann, med henne selv som øyenvitne ved begge anledninger. Av dommeren blir hun spurt hva hun ønsker skal skje med mannen. "Jeg ønsker meg tre ting" begynner hun. "Jeg vil bli tatt med til stedet hvor min mann ble brent, slik at jeg kan samle asken og gi ham en anstendig begravelse".

Hun stopper et øyeblikk og fortsetter. "Mannen min og sønnen min var den eneste familien jeg hadde. Derfor ønsker jeg, for det andre, at Mr. Van der Broek blir min sønn. Han skal komme til meg i ghettoen annenhver uke og tilbringe dagen sammen med meg, slik at jeg kan øse ut over ham den kjærlighet som fortsatt måtte befinne seg i kroppen min.

For det tredje, vil jeg at Mr. Van der Broek skal vite at jeg tilbyr ham min tigivelse fordi Jesus Kristus døde for å gi tilgivelse. Derfor vil jeg be noen om å støtte meg over gulvet, slik at jeg kan ta Mr. Van der Broek i armene mine, omfavne ham og la ham få vite at han virkelig er tilgitt."

Da besvimer Mr. Van der Brock.

(fra IKON, 03#2007, SEPTEMBER.
Skrevet av Bendik Vollebæk)

TANKETROMMEL

KANARI OG HUMMER PÅ MENYEN!

Disse tankene har jeg tenkt på idag.

Tanke nr 1:

Brun saus -jeg tror jeg elsker brun saus. På poteter. Kjøttkaker. Koteletter og makaroni. Og så tenkte jeg tanken "hever denne sausen ethvert måltid?", men jeg fortsatte fort å tenke og le (jeg lo litt for meg selv. Sånn på ordentlig) "nei, hehehe, ikke ethvert måltid. Feks bløtekake og brun saus er nok ikke så godt".

(dette tenkte jeg etter en 12-timers jobbedag igår,

og ca midtveis i dagens arbeidsøkt)

Tanke nr 2:

Rune Andersen, fytti. Han virker SÅ sympatisk. Iallefall på reprise av Sommeråpent på NRK1. Så da tenkte jeg: "okå, veldig sjarmerende med kristiansanddialekt. Og! og, flørter han med hu programlederen der han så sjarmerende blunker til henne? haha, jeg hadde blitt veldig flau hadde jeg vært hu nå". Så satt vi der, en beboer og jeg, med hodet på skakke og visste ikke helt hva vi skulle mene om denne Snekker Andersen.

Tanke nr 3:

Jeg har kledd meg überfornuftig idag. Ser ut som om jeg var på vei til "Vi over 60"-konferansen borte i høgget. Og da tenkte jeg på t-banen "å, nå tror alle at jeg er en kjedelig person" SOM om noen gidder å tenke over det klokka 06.58 om mårran. Likevel, jeg hadde et ønske om å være kul. Men.. Spesielt kul på t-banen om morgenen hvor jeg har like mye kul utstråling som Anne Cath. Vestly er skummel? Neeh.

Tanke nr 4:

Jeg burde egentlig tatt bussen som gikk for en time side, eller bussen som gikk for en halvtime siden. Men såå tenkte jeg: "okå. Jeg har ikke internett hjemme OG disse skoene kan ikke bli våte siden jeg har klaga på sålen, og skal levere de i butikken imorgen. Da kommer de bare til å si: jamenherligheten, du har jo gått med de i regnet. De tåler jo ikke reeegn. -så jaokay, jeg venter litt til. Kan feks betale den regningen og sånn". Og her sitter jeg, enkommafem timer etter at jeg slutta på jobb.

Tanke nr5:

"Jeg har stamma lissene litt for stramt. Feite, det gjør faktisk vondt over rista". Og når jeg løsna på dem, så var det dype spor etter lisser. Du veit, sånne meker gamle mennesker får bare ved å la beinet hvile i tre sekunder på sofaen, da får de feks merker etter sømmene på sofaputene. (Igjen, jeg er ei "vi over 60"-jente tvingi inn i ei 22årings kropp)

og MANGE flere høyst verdifulle tanker.

Tok bare kremen nå.

Jo. Dette her tenker jeg faktisk drøyt mye på:

Jeg har så sæbla lyst til å reise igjen. For tiden jobber jeg med ei som er fra Sør-Amerika, og hu sier hele (okå, ikke hele tiden. Vi jobber jo også!) at jeg kan bare bli med henne en gang. HerligHET. Så gøy. Får jeg møte familien hennes as well. Og slik jeg har blitt nå, så kan det godt være at jeg faktisk DRAR en gang. Ikke bare "åjaadetgjørvidere!! virkelig,ikkebaresidetogikkegjøredet", og så gjør man det aldri. For jeg, jeg har fått meg verdens dyreste hobby. Men jo, jeg tenkte: "ja, jeg vil til Peru med deg. Vi har så god tone også. Ler mye. Og så liker du den her sjokoladekaka like godt som meg, og vi har begge blitt litt sommertjukke. Fint team".

PÅ TIDE Å INNSE FAKTA

Jeg forsøkte å tenke "morgenstund har gull i munn" 05.50 idag. Det funka i 2,5 sekunder. Jeg prøvde å lure meg selv til å tenke "det er jo deilig med en grytidlig start på dagen. Helt rolig overalt. Frisk luft" når jeg gikk ned til bussen 06.20. Gikk nesten. Jeg tenkte "å, så fint å få masse ut av dagen" der jeg satt på t-banen 07.10.

Men det er jo bare løgn. Jeg vil sove bort sumarnatta -og mårran derpå.

20. juli 2010.

Dagen hvor jeg får vite om jeg har kommet inn eller ikke. Høyere utdannelse. Uansett. 20. juli. Er du KLAR over hvor mange halvtimer det er til? Mange. Dvs jeg kan være ung & dum i mange, mange minutter til.

Fe-laks.