Kjærlighetens Komedie

For vel et år siden fikk jeg en forespørsel fra teater Ibsens daværende teatersjef om jeg kunne tenke meg å sette opp Henrik Ibsens eneste komedie som musikkspill,sammen maed teaterets huskomponist Guttorm Guttormsen.Komedien som er et av Ibsens ungdomsstykker er sjelden spilt (nationaltheatret gjorde det i 70 åra og før det igjen en gang i femtiåra,og Radioteateret gjorde en versjon av det for noe år siden) Det er i første omgang ikke det mest tilgjengelige språkmessig i alle fall,og det er selvfølgelig hemmet av at dette også er skrevet som et av hans lesestykker, det ble til og med utgittsom følgjetong i ukemagasinet Illustrert dengangen i forrige hundreår. At stykket raljerer med det urnorske og er innlegg i debatten omkring unionsoppløsning, fremdeles med dansk språktilknytning, gjør det ikke akkurat mer iøyenfallende som en oppsetting av i dag.

Går man derimot til kjernen av stykker oppdager man en søt liten luftig inntrige som utspiller seg en vårnatt i en hage,og i underteksten og noen ganger i direkte dialog også, så klores, sparkes og ironiseres det over borgelig moralitet, fornuft og kristendom og tradisjon-
Det handler om den evige kjærligheten her oppstablet med evigvarende forlovelse, giftergale unge,fornuftsekteskap og hensovnet lidenskap,kontra stykkets unge opprørere, Svanhild og Falk.
Stykket med sin no happy ending gjorde voldsomt oppstandelse med sitt moderne moralsyn den gangen, og selv om det neppe slår til i dag, er det visstnok noe som aldri forandrer seg i alle dager, virker det som. Og som derfor gjør at jeg har sagt ja,og nå er i gang med å sette det opp i skien med teatrets faste ensemble, støttet opp av Olve Løseth i den store hovedrollen, Skiens etablerte musikalartist jannicka Abrahamsen som Svanhild.og Knut Walle som presten Stråman.
Og premiere i Tønsberg 8.mars(!)

En kuriositet er at dette stykket på en måte kan leses som prolog til mye av det Ibsen senere utdypet til tragedier og skuespill, mange av temaene kommer han tilbake til i Brand, dukkehjem, heddda gabler og så videre. Men her altså i komedieform,og med musikk,som også var Ibsens ide.