Idag fikk jeg en mail som jeg synes de fleste jenter bør ta en nærmere titt på.
Jeg har funnet en hatt jeg vil ha. Den er riktignok sort – men like fullt en hatt.

Den kvinnelige timeline:

3 år: Hun ser seg  i speilet og ser en prinsesse!

8 år: Hun ser seg i speilet og ser  Askepott.

15 år: Hun ser seg i speilet og ser en Stygg Stesøster  (Mamma, jeg kan
ikke gå på skolen når jeg ser sånn ut!)

20 år: Hun  ser seg i speilet og ser «for tjukk/ for tynn, for kort/ for lang,
for rett/ for krøllete» – men bestemmer seg for å gå ut likevel.

30 år:  Hun ser seg i speilet og ser «for tjukk/ for tynn, for kort/ for
lang, for rett/ for krøllete» – men finner ut at hun ikke har tid til å
fikse det, så hun går ut likevel.

40 år: Hun ser seg i speilet og ser  «for tjukk/ for tynn, for kort/ for
lang, for rett/ for krøllete» – men  sier til seg selv «jeg er i det
minste ren», og går ut   likevel.

50 år: Hun ser seg i speilet og ser «jeg er», og går dit hun  har lyst
til å gå.

60 år: Hun ser seg i speilet og minner seg  selv om alle de som ikke kan
se seg i speilet lenger. Hun går ut og  erobrer verden.

70 år: Hun ser seg i speilet og ser visdom, latter  og muligheter. Hun
går ut og nyter livet.

80 år: Hun gidder ikke  å se. Hun putter på seg en lilla hatt og går ut
for å ha det gøy med  verden.

Kanskje skulle vi alle tatt på den lilla hatten litt  tidligere?