Asbjørn Knutsen 1842-1917

"Birketvet skole havde isin tid to lærere, Asb. Knudsen + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."

Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for Fevik bedehus (Bedehuset Betel), fra ca 1930.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole skapte grunnlaget for det som i dag er Fevik arbeidskirke og ildsjelene fortjener oppmerksomhet.

Asbjørn Knutsen kom til Fevik som styrer ved Birketveit skole i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med Anne Jensen Nakkedrang. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på Gjeving 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i Kviteseid i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var Knut Øyan og Sigrid Asbjørnsdatter Berge.

Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?

Høsten 1874 ble kona Anne innlagt på sykehus i Arendal, hun hadde uhelbredelig kreft. Sykeleiet beskrives som langt og smertefullt. Anne døde 11. september 1875. Man forstår at slike ting preger ethvert menneske.

Marton Leine, en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant Haugianere.

Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. Konventikkelplakaten var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at Lars Oftedal fra Stavanger var her og en av stifterne til Den Evangelisk-Lutherske Frikirke - Paul Wettergren - var på Fevik. Også en av Misjonsforbundets pionerer, Fredrik Franson, skal ha besøkt flokken på Fevik.

Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.


Fjære menighet hadde fra 1851 hatt en misjonsforening. Denne var ebbet ut, men i 1872 ble den reorganisert. På et møte i skolehuset på Moy 8. september ble det vedtatt statutter, valgt styre - og Asbjørn Knutsen ble formann. Dette skulle ikke bli første gang den unge skolestyreren påtok seg oppgaver av dette slag. Forøvrig overtok det en ny formann allerede i 1875; lærer Gjesdal.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet.

Sognepresten - Pharo, så med en viss uro på denne aktiviteten. Han mente at han selv eller hans kapellan kunne stå for denne virksomheten. Dermed ble det konkludert med at lekfolket ikke fikk bruke skolehuset til "private formål".

Hva gjør man så? Fevikfolket ønsket denne friheten, bl.a. til å kunne invitere Wettergren. Fevik var på denne tiden i emning som industristed, her var et relativt stort skipsverft. Dermed gikk en av deltakerne i dette arbeidet, J. Brinch, til Jacob Boe - en av eierne av skipsverftet. Brinch ba om lov til å samle vennene til oppbyggelse på verftet. Boe gav lov til dette, og snart holdt man oppbyggelse på spante-plassen der man rigget seg til med langbenker og kasser. Det er mulig at spanteplassen var en overbygget del av verftet.

Paul Wettergren var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble den Evangelisk-Lutherske frikirke stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke.

Boe’s verft var på denne tiden et skipsbyggeri av den gamle sorten. Da eierne – Jacob og Carl A. Boe, noe senere la om driften til moderne former skulle dette bidra til en omfattende vekst på Fevik.

Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.

De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. Asbjørn Knutsen var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med Gunder Tellefsens og Asbjørn Knutsens hester. Theodor Terjesen - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.

Fjære var ei rik bygd, med gode inntekter av skipsfart. I Birketveit krets - som Fevik dengang ble benevnt som - bodde både skipsredere og skippere. I tillegg var her bønder og skogeiere som kunne bidra med tømmer til bedehusbyggingen. Karl Ugland skriver at "årene fra 1870 og utover til 1880-årene hører vel til den mest interessante og utviklingsrike periode Fjære har hatt i de siste århundrer".

Bedehuset Betel var reist, og det er naturlig å tenke at den samme flokk som fant behov og evne til å reise det nå brukte det. Hvem var de? Jeg har hittil ikke hatt anledning til å fordype meg i hvem det var som tok del i dette fellesskapet. Jeg antar det både var bønder, sjøfolk og arbeidere.

Vevstad skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved Wettergreen..".

Relativt kort etter Annes død i 1875 gifter Asbjørn Knutsen seg med Christine Birgitte Terjesen. Hun var født i 1852 som datter av Christen Terjesen på Neseklev, og etter morens død fostret opp hos Peder Pedersen i Judehaven på Trålum.

I folketellingen 1875 omtales hun som fosterdatter hos Ole Pedersens enke på Fevik, Anne Christensdatter Jensen 1812-81. Enken beskrives som husmor, gårdeier og skipsreder. Kristine Bergethe Terjes. bistår da bestemoren. Fosterforeldrene hadde selv to gutter; Kristen Pedersen 1838-78 og Peder Pedersen 1841-70. Kristen var gift med Otilie Olsen (Søm) og de fikk fem barn. Se mer i Fjære bygdebok bind 2, side 204f.

Det fortelles at gamle Anne ikke likte forbindelsen mellom Asbjørn Knutsen – enkemann og lærer, og Christine Birgitte, skipsrederdatteren. Men Christine Birgitte gav seg ikke lett. For å vise sin sterke vilje la hun seg syk, og klarte på den måten å presse gjennom sitt hjertes valg.

De ble gift i 1876 eller 1877. Pedersen var kjent som rederfamilien Pedersens, og de satt i gode midler. Christine Birgitte arvet etter dem. Ved bryllupet fikk de Bakken (nærmeste hus til Arbeidskirken) i bryllupsgave fra hennes onkel. Da Pedersen på Trålum døde var det Asbjørn Knutsen som ble ansvarlig for å føre gårdsdriften videre.

Omkring 1876 tar Asbjørn Knutsen til seg søsterbarna; Kjersti og Margit.

Samlivet med Christine ble barnerikt, og det stillte nye krav til Asbjørn. Snart var det en relativt stor barneflokk på Bakken.

Peder født 1878
Anne født 1879
Sigrid født 1880
Christen født 1882
Knut født 1883
Asbjørn født 1884

Christine Birgitte døde i 1889.

Asbjørn Knutsen var lærer på Birketveit fra 1870 til omkring 1880. Det er mye som tyder på at han var en godt likt lærer i kretsen. Fra 1860 gjaldt en ny lov om skoler og opplæring i Norge. Men dengang - (som nå ?) - lå det praktiske og økonomiske ansvaret i kommune og lokalmiljø. Den nye styreren hadde drømmer for skolen. Asbjørn Knutsen ønsket at skolen skulle være preget av "anskuelsesundervisning" og det skulle være plass for de praktiske fag. Som Grundtvig ønsket han en skole med rom for "levende ord", ikke bare pugg. Asbjørn Knutsen arbeidet for at Birketveit skole skulle ta opp i seg disse nye ideene. Han laget selv praktiske hjelpemidler til undervisningen. Birketveit skole ble betegnet som en mønsterskole, en skole som ble besøkt av andre skolefolk.

Det norske skoleverket – om man kan bruke et slikt samlebegrep om en skole som nok hadde sitt lovmessige grunnlag, men som i stor grad ble et uttrykk for lokal vilje og evne - manglet ennå mange av de metodiske hjelpemidlene som etter hvert ble kjent i nær sagt et hvert klasserom. Asbjørn Knutsen kjente dette behovet på kroppen i skolestua på Birketveit. Vi må anta at ønskene og drømmene utfordret ham, og snart var han klar til å gjøre noe med dette. Kretsen samlet inn penger til ham, og han dro på studietur til Stockholm for å studere undervisningshjelpemidler.

Det fortelles at Knutsen forberedte studieturen grundig, skaffet seg flere viktige kontakter og satte opp et passende studieprogram. Han reiste av sted med dampskipet Olaf Kyrre den 3. august 1873. Han dro først til Oslo der han bl.a. deltok på det første frivillige kirkemøtet.

Innimellom kirkelige og private, sosiale tiltak i Oslo, finner han rom for enkelte skolemessige besøk. Han skriver i sin dagbok at han "gjennomså Kristiania skole-inventarium", besøkte den botaniske hage og fikk omvisning i universitetets ulike samlinger.

Birketveit-læreren oppsøker også noen instrument-makere for å kunne anskaffe noe skolemateriell, men må skuffet konstatere at sammen med mangel på kommunal økonomi er det et like stor problem at man ikke kan skaffe billige og hensiktsmessige undervisningsmidler. "Imidlertid må jeg ikke gi tapt" skriver han i sin dagbok. Han oppsøker en litografisk anstalt, men må skuffet konstatere at der finnes lite og det meste må skaffes fra utlandet.

Han finner imidlertid et lyspunkt! Johannesen & Malling sier ja til å være kommisjonær for de gjenstander Knutsen kan få rekvirert fra utlandet, "således at enhver lærer nå gjennom ham kan få all slags skolemateriell så vel fra Norge som fra utlandet."

Systematisk gjennomfører han sine planer. Han tok notater fra Aars og Voss skole over skolemateriell, en samling han gleder seg over. Videre drar han en dag til Drammen på en utstilling. Han oppsøker musikkhandler Brandtzæg for å kjøpe læremidler om lyden. Han har tydelig knyttet en spesiell kontakt med Malling, og bruker tid til å gjøre notater fra dennes utvalg. Hos en gartner Moe bestilte han den 16. august "3 kasser insekter, og en sommerfugl-larves utvikling gjennom de forskjellige stadier."

Søndag 17. august setter han seg på toget til Sverige.

Med base i hotell Sköfde’s 2. etasje arbeidet Asbjørn Knutsen ivrig for å skaffe impulser, kontakter og materiell til sin skole hjemme på Birketveit. Det skinner allikevel tydelig gjennom at han ikke begrenset seg til seg og sitt, han ivret for et løft for norsk skole generelt.

Utsalget Svanstrøm & Co ble et nyttig bekjentskap. Her kunne han studere – og notere opp – skolemateriell fra Sverige, men også fra for eksempel England og Tyskland. På Klara-skolan i Stockhom får han anledning til å observere undervisningen. Han begeistres over hva han ser, og kommenterer spesielt i sin dagbok hvordan kvinnelige lærere underviser med dyktighet og sikkerhet. Han skaffer seg opplysninger om "Rektor Sandbergs kvinnesemniar", og kommenterer for seg selv: "Noe lignende har vi ikke i Norge, men det kommer vel med tiden."

22. august dro han til Drottningholm slott og beså parkanlegget. Han blir trett, men mens han sitter slik og hviler kommer tanken om "Besøket hos kongen." I utdrag fra dagboken kan han selv berette:

"Som nordmann gikk jeg først hen og oppsøkte den norske overhoffmarshall Holtermann. Men han avviste meg tørt og kort med den beskjed at kongen ikke gav audiens på den tiden av dagen (kl. 5.30 ettermiddag). Denne erklæring hadde imidlertid ikke den minste innflytelse på min bestemmelse, og jeg gikk derfor like hen til slottet, opp en høy og staselig trapp til en stor forsal, hvor jeg traff en hel del tjenere i de mest glimrende drakter med border på bukser, trøyer og hatter og med store blanke knapper i klærne så de så ut som "jolebukkar". Jeg bad om deres råd og veiledning. Straks erklærte de at det visst ikke var noe i veien for å få kongen i tale selv om det var utenfor den alminnelige audienstid, for kongen gjorde ofte unntagelse fra den regelen, mente de. "Ja, og især for nordmenn", mente jeg, hvilket de bejaet med latter.

Ved hjelp av tjenerne fikk jeg da den svenske overhoffmarrshall Flack og overhoffadjutant Munck i tale, og hr. Munck, hvis verv dette egentlig var, lovte å "fråga" kongen om jeg kunne få tale et par ord med ham.

Straks kom Hans Majestet Kongen kjekk og blid like hen til meg og hilste. Jeg bukket naturligvis på godt norsk, så godt jeg kunne, og samtalen var straks i full gang.

Han syntes å verre glad for å treffe en "almueskolelærer fra Norge", og han interesserte seg overmåte meget for min reise i anledning av skolen. "Ja," sa han, "almueskolen er en viktig ting, og vi får se, hva som kan gjøres for den." Da jeg her uttalte de norske almueskolelæreres takk for hva Hans Majestet alt hadde gjort for almueskolen og lærerlønningenes økning, ytret han: "Ja, det er bare en liten begynnelse, men vi må gå lempelig og forsiktig frem, for ikke å skade den store og gode sak." Jeg bemerket til dette at det slett ikke heller var min mening at en nå atter med det samme burde ta fatt på lærerlønningene. Men det var en annen sak som var av høyeste betydning for almueskolene, nemlig anskaffelse av skolemateriell, og i den anledning hadde jeg besøkt både Kristiania og Stockholm.

Da ble hans åsyn opplivet og han ble meget snakksom, idet han fortalte at han på sine reiser i Norge, nettopp hadde lagt merke til at det stod dårlig til med dette. "Her i Sverige er det noe bedre i så henseende," sa han. Han spurte nå etter om jeg hadde stiftet bekjentskap med skoleinspektør Meijerberg som han omtalte med stor anerkjennelse. Dette spørsmål kunne jeg jo besvare med ja, for hr. Meijerberg var jo den, som især hadde veiledet meg omkring i byen med stor forekommenhet og inderlighet.

Da jeg fortalte om hr. Svanstrøms lager av skolemateriell, viste det seg at han hadde nøye rede på også den tingen, og da jeg ytret at hr. Malling i Kristiania aktet å stå som kommisjonær for almueskolene i Norge, uttalte han sin store glede over det. "Men på det viset vil det nok komme til å gå både smått og trått, og jeg skal derfor gjøre hva jeg kan for den saken." Her kom vi til å tale om antallet av almueskoler og om den årlige undervisningstid, hvilket han kjente meget nøye alt sammen.

Dette er i få ord hovedinnholdet av samtalen vår. Til slutt gjentok han mange ganger: "Ja,vi skal tenke på den saken"."

Vel hjemme bygde han opp en omfattende samling av læremidler ved skolen. Skolen flyttet i 1875 over i nye lokaler, mens familien Knutsen overtok den gamle skolebygningen som styrerbolig.

Da han som Fjæres ordfører møtte til amtsformannskaps-forhandlinger i 1886 holdt han innlegg som viser noe om hans pedagogiske ideer. Innlegget gjelder en bevilgningssak for 5 timer "Haandarbejde" i uken nettopp til den skole han omkring 1886 selv ledet og drev. "Der var, navnlig i den sidste Tid, klaget over, at der paa Amtsskolerne lagdes vel megen Vegt paa de idelle (aandlige) og almendannende Fag; Norsk, Historie, Regning osv. Taleren havde forsøgt inden Rammen af Skoleplanen at faa det mer praktiske med. Man vilde nepppe modsige ham, og han havde virket omkring 20 Aar som Lærer her paa Kysten, saa han talte af Erfaring i, at Elevernes Sympathi her lededes bort fra Hjemmet, at de havde Afsmag for legemligt Arbeid. Man forglemmer i Hjemmet at holde Børnerne i Arbejde; ja det ansaaes endog som en Skam at udføre legemligt Arbejde, at arbejde med Hænderne…..."

I 1874 ble Asbjørn Knutsen tildelt et offentlig stipend for å studere almueskolevesenet – og spesielt undervisningsmateriellet, i England og Skottland. Da Anne var syk måtte reisen utsettes, og først i mai 1876 reiste han av sted.

Englandsoppholdet ble innledet med et nesten én måned langt språkstudium i nærheten av Hull. Han brakte med seg kunnskap om og interesse for den eldgamle historiske forbindelsen mellom England og de norske vikinger, og flere kjente steder fra middelalderen ble oppsøkt. Dette var nok inntrykk som han tok med seg til skolestua på Birketveit. Han var kjent som en mester til å fortelle.

Selv om hans hovedfokus var rettet mot skoleforhold, ble det også naturlig å observere ulike kirkelige og religiøse forhold. Han registrerer bl.a. at engelske skolebarn ikke fikk kristendomsopplæring i skolen, et forhold han tilskriver oppdelingen i de ulike kirkesamfunn. Han opplevde også den engelske statskirken som tilstivnet og uten svar på folkets livsspørsmål.

Den manglende kristendomsopplæringen i den offentlige, engelske skole førte til at han mente at "da tar en kjernen, livet og lyset bort – og da blir det tørt, koldt og goldt på skolen". Han overvar også en debatt i parlamentet, der temaet var en mulig innføring av skoleplikt. Foreldrene kunne nå gjøre hva de ville med det resultat at mange ikke lærte å lese og skrive. Knutsen fnyser over den materialisme som ligger bak argumentene om at man trengte barna som fabrikkarbeidere.

Etter hvert dra Knutsen til Skottland, og blir kjent med den skotske frikirke. Dette er en kirke han nok følte seg mye mer hjemme i. Han bruker ord som "liv, kjærlighet og oppofrende misjonsvirksomhet". Han er allikevel ikke uten kritisk refleksjon om også dette samfunnet.

Det er interessant at han stifter kontakt med den skotske frikirken. I 1874 (det året Knutsen opprinnelig fikk sitt reisestipend) besøker presten P. Wettergreen dette trossamfunn. Dermed kan vi registrere at Knutsen – nærmest samtidig – mottar de impulser som Wettergreen med stor kraft brakte med seg til Norge ved etableringen av de første lutherske frimenigheter.

Asbjørn Knutsen begeistres over skotsk lærerutdanning. Dette må det gjøres noe med hjemme i Norge! Leine (1992) knytter noen kommentarer om Knutsens syn på lærerrollen til de impulser han fikk på denne studieturen. "Betydningen av en friere og mer personlig pedagogikk ble stadig viktigere for Knutsen. Læreren skulle ikke først og fremst være underviser, men veileder og medarbeider. Den personlige kontakt eleven får med sin lærer, er av berikende verdi." Knutsen ser et slektskap mellom dette og de idealer han ble så begeistret for på Holt seminar, og som også er en del av folkehøgskolens idé-grunnlag.

Etter tre måneders studietur kom han hjem til Birketveit 16. august 1876.

I 1873 var han innom Nasjonalgalleriet i Christiania. Få bilder imponerte ham, men "Åsgårdsreien" av Peter Nicolai Arbo satte hans følelser og fantasi i sving. Senere skrev han "… vår skole (…) burde ha anledning til anskaffelse av anskuelsesmidler eller bilder til den historiske undervisning, og da navnlig fedrelandets." Han benyttet bl.a. skolebladet som et forum der han klargjorde sine ideer, og flere oppmuntret ham til selv å sette i gang.

Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit.

Salget gikk nok tregere enn han håpet på. Han sendte en bunke plansjer til sine venner i Skottland. Håpet var å selge flere. Ekstra bittert må det ha vært da han fikk melding om at hans egen skute, "Gordon" forliste på turen – og den uforsikrede lasten forsvant.

I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969):

Billeder til Norgeshistorien for Skolen og Hjemmet. Efter Nordiske Malere, lithograferet af Hoffensberg & Trap. Udgivet af Asbj. Knutsen. Kra. 1879. Folio. 35 Plader. Udgiverens Forlag. Kom. hos P. T. Mallings Boghandel. Kr. 14,00 og Kr. 26,25.

Samlingen udkom i 6 Leveringeer og i 2 Udgaver; en billigere med offentlig Understøttelse, til Skolebrug, á kr. 0,40 pr. Plade, og en finere Udgave med Text i det norske og engelske Sprog, á Kr. 0,70 pr. Plade.

Disse plansjene skulle etter hvert bli viktige hjelpemidler i undervisningen. Asbjørn Knutsens serie var blant de første. Fortsatt finnes det eksemplarer av denne serien på Frivoll skole (og sikkert ved andre skoler i distriktet).

Forlagsbokhandler Olaf Norli omtalte verket slik: "Ja, det var stor stas da Asbjørn Knutsens historiske bilder kom, kan de tro. Det var ikke så mye verdifullt nytt i den tid." Knutsens gamle kjenning fra Holt seminarium, Andreas Feragen, omtalte bildene i Norsk skoletidende i mai 1880: "Asbjørn Knutsen har med stor oppofrelse imøtekommet dette ønske på en så tilfredsstillende måte at han derfor fortjener skolens og lærerstandens takk."

"... Han snakker om skole før og nå, og han vet hva han snakker om. Skolen har alltid interessert ham, og han har vært med i tilsynet ved Birketveit skole.
- Ja, jeg husker ennå den dagen jeg begynte på skolen, det var for Asbjørn Knutsen. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Jeg likte meg på skolen, - Den gang måtte vi pugge og da satt det. Jeg husker ennå mye av engelsken vi lærte på Birketveit skole, sier Esketvedt og gir oss flere eksempler på at han ennå behersker mye av språket...."

I Stockholm så også Knutsen hvordan kvinner kunne gjøre like godt arbeid i klasserommet som mannlige lærere. Han viser en forbløffende evne til å omsette drømmer til virkelighet, og innen kort tid setter han i gang med lærerinneskole på Fevik. Dette kurset starter opp i 1879.

Nå skulle man tro at skolemannen Asbjørn Knutsen hadde nok å gjøre med denne virksomheten. Men i 1879 er han formann i styret for den nyopprettede Fjære landboforening. En forening som tok initiativ til Norges første hagebruksskole på Lillenes fra 1880. Mer enn 100 år senere fører Høgskolen i Agder’s Institutt for naturforvaltning, tidligere Statens gartnerskole Dømmesmoen, sin historie tilbake til denne virksomheten ved Søm.

Da svigerfaren, Peder Pedersen, døde var det Asbjørn Knutsen som ble ansvarlig for å drive gården på Trålum.

Det er på denne bakgrunn ikke merkelig at Ugland (1960) skriver om Asbjørn Knutsen at han var "realist og idealist forenet med en nesten eksplosiv handlekraft". Leine (1992) sammenlikner ham med en sjakkspiller som bruker sin kapasitet til å møte mange spillere på en gang ….

Salmeheftet er vanskelig å få tak i, men ved Aust-Agder kulturhistoriske senter i Arendal har de et eksemplar. Jeg har fotografert sidene og komprimert dem sammen til en pdf-fil - som du kan lese her. Den tekniske kvaliteten er ikke god, men heftet er leselig.

Så må et videre studium vise hva slags salmer han valgte ut, om heftet fikk noen videre utbredelse - og kanskje også om heftet ble brukt på oppbyggelsene på Birketveit skole - som Knutsen tok initiativet til på samme tid.

Knutsen tok utgangspunkt i Hauges salmebok - "Psalmebog for Kirke og Hus". Denne ble godkjent til kirkelig bruk i 1873. I følge wikipedia fikk den ikke noen stor utbredelse. I 1904 var det bare 90 av 965 kirkesogn som brukte den i hele Norge.  Fra mai 1942 kunne den ikke lenger brukes som godkjent salmebok i noen norsk menighet. Jeg vet ikke (ennå) om denne ble brukt i Fjære sogn, eller om Knutsen så og si hadde andre preferanser enn resten av sognet. Landstads salmebok var jo også nettopp kommet ut (1869). Hauges salmebok er omtalt som konservativ, både i utvalg av salmer og i språk. Andreas Hauge (1815-1892) var prest og sønn av Hans Nielsen Hauge.

I andre del av 1800-tallet var det et stigende kompetansenivå blant lærere i folkeskolen. På Agder var det seminaret i Holt som var det sentrale utdanningsstedet. Senere ble dette flyttet til stiftsstaden Kristiansand. Kvinner hadde ikke adgang til seminaret før fra 1890, men i skolen var det bruk for dem!

Sist i 1870-årene var skipsfartsnæringen preget av optimisme. I Grimstad bys historie (1926) fortelles det om skipsbygger Johan Jørgensen Grefstad som bygde Infatigable, New-Zealand og Zebulon på sitt verft på Hauslandssanden. Alle disse skip ble bygget for Asbjørn Knutsen. Et nærmere studium bør vise hvem han stod sammen med i denne virksomheten.

Bark New Zealand’s fører i 1885 og ’87 var C. Johnsen. Skipet var bygget i 1883 og ble eid av P. E. Johnsen m.fl. i ’85. Skipet var på 660 tonn.

Bark Zebulon - 327 bruttotonn - ble bygget i 1884. Som redere nevner Halfdan Drevdal Søren Hansen, Hans H. Pettersen, Arendal og Asbjørn Knutsen. I 1885 – etter Veritaslistene – var O. Jensen skipsfører. Knutsens økonomi var presset. Den 10. juni 1886 ble det avholdt tvangsauksjon over hans 1/32 part i barken. Zebulon forliste i 1887 ved Tortuga på en reise fra Minatitlan - Queenstown. Skipet førte trelast. Mannskapet ble reddet.

Bark Infatigable - på 843 netto tonn - ble bygget på Hauslandsverftet i 1884. I "Grimstad sjøfarts historie" vises et bilde av henne på side 337. M. Falck første skuta i 1885, ’87 og ’88, og det ble eiet av Marthin Falck m.fl. – i følge Veritasprotokollen.

Leine (1992) oppgir at seilskutene New Zealand, Infatigable og Sebulon ble solgt til skipsredere i Arendal.

Knutsen fikk også bygget skonnerten Gordon. Gordon var en skonnert på 132 br.t., bygget i Fjære i 1885. Den finansierte han selv. I følge Drevdals skipsliste sank Gordon i Atlanterhavet 9/10/1887. Leine (1992) forteller også at han senere bygget to barker som han ble medeier i.

I tilknytning til sine øvrige interesser startet han også med landhandel på Fevik. Jens Morland fra Eidsvoll ble ansatt som bestyrer. Morland overtok siden forretningen og overdro den igjen til Johan O. Ribe. Knutsen tok også initiativ til posthus på Fevik og postrute til Grimstad.

Om Havebrugsskolen I Fjaere.

Paa Fjaere Sogns Landboforenings Vegne tillader jeg mig herved at afgive en kort Beretning om Havebrugsskolen paa Lillenaes og dens Virksomhed i det forloebne Aar. Som bekjendt skylder denne Skole oprindelig privat Initiativ sin Tilblivelse, og ligetil ifjor har Gartneriet bestaaet vaesentlig som privat Indrwtning med Bidrag af Selskabet for Norges Vel, Nedenaes Amts Landhusholdningsselskab og noget senere ogsaa fra Nedenaes Amt. Nu er imidlertid forholdet noget anderledes. Ifjor Sommer satte nemlig Bestyrelsen sig I Forbindelse med Hr. Landbrugsdirektoeren, og efter naermere Underhandling med ham fik man bestemt og vedtaget en ny Plan for Havebrugsskolen paa Lillenaes, der senere blev approberet af Indredepartementet. Ifoelge denne Plan staar Skolen nu under Landbrugsdirektoerens Kontrol, men det naermere Tilsyn med dene Virksomhed foeres af Bestyrelsen I Fjaere Sogns Landboforening Overbestyrelse. Kurset varer I 1 1/2 Aar eller 2 Somre og det mellemliggende Vinterhalvaar. Undervisningsfagene ere foruden praktisk Havedyrkning tillige theoretisk Undervisning i Modersmaalet, I Regning, Naturlaere, Jordbundslaere, Plantebestemmelse efter Linnes' system og Havebrukslaere. Hvert Kursus afsluttes med offentlig Exsamen.

Omtrent hele den til Gartneriet indkjoebte Eiendom er nu sat under Drift, dels som Kjoekken- og Blomsterhave, og dels som Planteskole. Af de tidligere indplantede ca 4000 Frugttraer bled ivaar en stoerre Del foraedlede. En Del stoerre foraedlede Frugttraer er ogsaa Indkjoebt og Indplantet, ligesaa en Maengde smaa Grantraer til Hegn og Gjerde. Med Udsalget af Foreningens Haveprodukter i Arendal gaar det fremdeles godt, og ligeledes med Salget paa selve Gartneriet. Det af Foreningen foranstaltede Froeudsalg paa Lillenaes viste sig at vaere saerdeles haeldigt, og omtrent hele den Indkjoepte Froemaengde blev Udsolgt. At der om Vaaren holdes et saadant Froeudsalg ved Gartneriet, har stor Betydning for omegnen; thi derved har man ikke alene let og sikker Adgang til at erholde Froe, men Kjoeberen modtager paa samme Tid af Gartneren praktiske Vink til Froets, Blomsternes og Urternes Behandling o.s.v.

Af de 4 Elever som ifjor udgik fra Skolen, har en igjen meldt sig til Optagelse ved samme. De to fra Moland har siden stadig vaeret sysselsatte i sin Hjembygd med Anlaeg af Haver o.s.v., saa Frugterne af Havebruksskolens Virksomhed allerede begynder at vise sig. Paa Grund af, at den nye Ordning af Skolen saa sent kom istand ivaar, har her hidtil kun meldt sig 4 Elever til Optagelse, nemlig 1 fra Fjaere, 1 fra Tromsoe, 1 fra Stavanger Amt og en fra Trondhjem, hvilken sidste imidlertid har forladt Stedet igjen og mod Bestyrelsens reist Hjem, da han paa Grund af Hjemve ikke kunde udholde at vaere laengere borte fra Hjemmet.

I loepet av indevaerende Aars September Maaned agter Foreningen at Afholde en almindelig Udstilling af Kjoekkenurter, Blomster og Frugter. Udstillingen holdes paa Lillenaes, og Praemier udsaettes.

Sluttelig bemaerkes, at Gartneriet nu snart er i den Stand, at man kan vente mere Frugt af Arbeidet, end hidtil, thi det Svaereste Oprydningsarbeide er nu over, og Jorden I det hele vel bearbeidet og dyrket.

Havebruksskolen har ogsaa moedt Velvilje og Interesse fra flere Hold i det forloebne Aar. Saaledes har vi modtaget Bidrag af Staten, Fjaere Sparebank og Arendals Braendevinssamlag, hvilket sikkert tydet hen paa stigende Sands og Imoedekommenhed for denne vort Land saa vigtige Sag.

Lillenaes 16de Juni 1882.
Asbj. Knutsen.

(Beraetn. om Det Kgl. Selskab f. Norges Vel. 1881. Chra. 1882. s. 74-75.)

Fra Torfinn Skards samling. Avskrift I AAA lokalia 27

Asbjørn Knutsen må ha vært en mann som likte å være i aktivitet. Han var kanskje av legning slik at han ikke kunne legge bort sine drømmer og de behov han så? Men han var også "bare" et vanlig menneske.

Etter mange spennende og gode år skjedde det ting som gjorde at han mistet nattesøvnen. Han kjente seg utbrent i skolestua, og sa opp styrerstillingen på Birketveit i 1880, 38 år gammel. Nå satser han mer på skipsfart. Dette er omtalt tidligere.

Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da krakket i Arendal kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke.

I Fjære Formannskaps møte den 6. januar 1886 ble Asbjørn Knutsen – tross fravær – enstemmig valgt til ordfører for årene 1886 og 87. Som varaordfører ble valgt Mathias Gjeruldsen Frivold (Hørte). Asbjørn Knutsen var fraværende fra formannskapsmøtet og fra Fevik. Han hadde tatt midlertidig opphold i Vestre Moland der han arbeidet ved Amtsskolen. I et brev til formannskapet 21/12/1885 uttrykker han konkret at oppholdet i Vestre Moland er midlertidig og at han akter å komme tilbake til Fevik 30. april ’86.

Asbjørn Knutsen var nok i en vanskelig situasjon. Han hadde mottatt et valg han hadde vanskelig for å følge opp. Det synes ikke som om han møtte på noen formannskapsmøter denne våren. I ordførerens kopibok finner vi følgende brev:

" Lundemoen pr. Lillesand 21/4 86

Hr. M. G. Hørte

Da jeg paa grund af Omstændighederne ikke kommer til at flytte tilbage til Fevig i Slutningen af April, ser jeg mig ikke istand til, længere, at kunne møde frem til Heredstyrelsesmøderne i Fjære – hvorfor de anmodes om at overtage Hvervet som Ordfører.

Asbj. Knudsen"

 

Den 31. mars 1886 ble Knutsens hus avertert til leie på denne måten: "Tilleie. Landsted tilleie. Mit velindrettede og smukt beliggende Hus paa Fevig, lige i nærheden af Postvei og Dampskibsstoppested er tilleie enten for hele Aaret eller kun for Sommermaanederne. Man henvende sig til Amtsskolelærer Asbj. Knutsen, Prestholt pr. Lilesand."

Asbjørn Knutsen var i ferd med å løsrive seg fra Fevik. Økonomien må ha vært presset. 11. mai 1886 varsler byfogd Lund tvangsauksjon 10. juni over Knutsens 1/32 part i barken "Zebulon". Byfogden viser til et forlik av 5. d.s. som allerede er misligholdt. Jeg kjenner ikke til om tvangsauksjonen ble gjennomført.

Man skulle tro at varaordføreren må ha overtatt ordførervervet etter at Knutsen ba ham om det i brevet av 21/4/86. I "Ordførerens kopibok" skriver Mathias G. Hørte den 3. mai 1886 gjenpart av et brev han har skrevet til Amtet. Det synes som om han gjør dette som fungerende ordfører. Imidlertid har jeg funnet en omtale av "Nedenæs Amtsformandskaps" møte i Arendal rådhus 1. juli 1886. Og der fremtrer Knutsen som Fjæres ordfører. De refererte innlegg tyder ikke på at han fremstod som en knekket mann. At Knutsen i tillegg ble valgt som suppleant for amtsrevisorene Karls Gjertsen og Nils Igland må tolkes dithen at hans allminnelige omdømme ikke var alvorlig svekket.

Jeg vet ennå ikke på hvilket tidspunkt Knudsen reiste fra Fevik for godt. På Herredsstyremøtet 28. juli 1886 var det viseordføreren som "forrettede". I Grimstad Adressetidende 14/8/1886 meldes det at "Amtsskolebestyreren i Vestre Nedenæs Distrikt Hr. Asbjørn Knudsen er udnævnt til Amtsskolebestyrer i Hedemarkens Amt." I samme avis for 22/9/1886 sies det at "Den ledige Amtsskolepost i Nedenæs efter Hr. Asbjørn Knudsen er bleven besat med Hr. Seminarist Peder Pedersen Hammer af Indvigens Præstegjeld…". Peder P. Hammer overtok imidlertid amtets østre krets, da denne krets’ tidligere lærer ønsket seg til Vestre Nedenes.

Gnr 48 bnr 19 - Kodebakken / Hausland nedre

Gnr 50 bnr 2 - Fevig

Gnr 53 bnr 8 - Traalum øvre

Notater om eiendommene:

Kodebakken
- Asbjørn Knudsen er oppført som eier i 1884. (45/478)
- Pga skatterestanser er det utpanting på bruket i 1888, 1889, 1890. (48/203, 48/560)
- 16/8/1895 kjøper Joh. Jørgensen Grebstad eiendommen på auksjon. (50/158)
- Joh. Jørgensen Grebstad overdrar eiendommen til kjøpmann Jørgen Jørgensen like etter sitt kjøp. (50/193)
- I 1912 går J. Jørgensen konkurs og eiendommen skjøtes over til Ole Helliksen, Fevik, for kr 5.100.- (55/500, 55/501)
- I 1918 overdras bruket til Eivind Børresen (51/945)
- Omkring og like etter århundreskiftet ble det skilt ut noen tomter/parseller fra Kodebakken.

I Grimstad sjøfarts historie er Kodebakken omtalt. I omtalen på sidene 342-344 er ikke Asbjørn Knutsen nevnt. Dette kan ha sammenheng bl.a. med at "..virksomheten [ble] innstillet under 1880-årenes vanskeligheter. Senere ble det anlagt et båtbyggeri på stedet, slik at tradisjonen på en måte gikk videre."



Fevik
- Ole Pedersen overtar bruket ved skjøte 17/5/1871. Det kan se ut som om det er to tomter - 349.b Fevig og 361.d Traalum nedre - som samles. Den ene delen kommer fra Jens Pedersen og den andre fra Bertel Aslaksen. (42/92)
- Gjennom et gavebrev datert 18. mai 1878 får Asbjørn Knutsen eiendommen fra Ole Pedersens enke, Anna. (43/455)
- Knutsen utsteder flere obligasjoner og skadesløshetbrever tidlig på 1880-årene; til ste-svigermorens dødsbo, til Niels Jacobsen, Kristen Terjesen Neseklev, Abr. Jensen Birketveit.
- Knutsen strever med økonomien, og det foretas utpanting for skyldig gårdsskatt i årene 1888-1896.
- 2/9/1902 kjøper Knutsens barn (!?) (deler av?) bruket på auksjon. (52/106)
- I 1907 kjøper kjøpmann J. Morland (f 30/10 1863) eiendommen av Asbjørn Knutsen - med fullmakt fra hans barn . for kr 8.000.- (53/457)
- I 1952 overtas eiendommen av Arnfinn Olsen.



Øvre Traalum
- Asbjørn Knutsen kjøper denne eiendom fra Johan Groos 24/9 1881 for kr 3.000.- (44/428)
- I desember 1885 selger Knutsen eiendommen til Lars Johnsen for kr 3.000.- (46/346)

Undring
Var også gnr 50 bnr 29 en eiendom som Asbjørn knutsen var knyttet til? Noen år senere var det J. Morland som hadde skjøte på denne.
Se også Grimstad adressetidendes artikkel om Kloppeleddvollen.

Asbjørn Knutsen ble født i Kviteseid i 1842, og døde på Notodden i 1917, 75 år gammel. I denne enkle artikkelen har jeg fokusert på de omtrent femten årene han bodde i Fjære. Men Asbjørn Knutsen hadde store oppgaver foran seg da han reiste fra Fevik – og selvsagt var det ikke et ubeskrevet blad som kom til Fevik omkring 1870.

Det fortelles fra Asbjørns barndom at han hadde god kontakt med sin onkel Tormod Knutsen, gift med farens søster. Kuriøst kan nevnes at Hans Heiberg refererer i "født til kunstner" 1978 et slags rykte om at "telemarksdikteren, senere ordfører og stortingsmann Tormod Knudsen" kan ha vært biologisk far til dikteren Henrik Ibsen. Heiberg avviser selv dette.

16 år gammel begynte han på "Kosa-skolen" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på Askerøy og Gjeving i Dypvåg. I 1862 begynner han på Holt stiftseminar.

Etter arbeid ved Amtsskoler både i Aust-Agder og på Østlandet samarbeidet han en tid med hvalfangeren Sven Foyn om emissærkurs. Siden arbeidet han med å reise og drive ungdomsskole og lærerskole på Notodden – noe som gjør at han den dag i dag regnes som "far" for Notodden Lærerhøgskole og Sagavoll folkehøyskole på Gvarv.

- Austad, Arne: "Fevik arbeidskirke - litt forhistorie", artikkelserie i Kirkebretten 1992 og (samlet) i nr 2/96

- Kristensen, K.: "Asbjørn Knutsen i Fjære. En foregangsmann av de sjeldne". (I "Fjæsingen 1963")

- Leine, Marton: "Mer verdt enn gull. Asbjørn Knutsen - Drøm og liv, En biografi", Lunde forlag 1992. ISBN 82-520-5379-3.

- Vevstad, Jens: "Asbjørn Knutsen. Ungdomsskulens far. Ein banebrytar.", Lutherstiftelsen 1951

I tillegg har jeg brukt ulike utrykte og trykte kilder.

Artikkelen er bl.a. et ledd i arbeidet med å samle og skrive Fevik arbeidskirkes historie. Det gjenstår – tross to biografier - en rekke spørsmål før historien omkring Asbjørn Knutsen på Fevik er skrevet ferdig.

Jarl V. Erichsen

Og Knutsen har store ting på hjertet!

"Bjørnstjerne Bjørnson, hvorfor er du her i verden? Kort svar: Hva er et menneske at du kommer det i hu eller et menneskes sønn at du akter på ham. Du har gjort ham lite ringere enn englene. Med ære og heder har du kront ham over dine henders gjerninger.

Derfor er du av Gud utrustet med evner og anlegg, skapt i Guds bilde og kun lite ringere enn englene, for å løse din store livsoppgave. Og når så mange i vår tid ikke bekymrer seg om hvorfor de er i verden, så henger det sammen med gudløsheten og naturdyrkelsen.

For dersom det ikke bak alt og over alt står en personlig Gud, som har skapt alt i en bestemt hensikt, så kan der aldri bli tale om en virkelig livsoppgave. I tilfelle er alt skjebnens spill. Det er ansvarsfullt å leve et menneskeliv - og kristenliv. En gang skal vi gjøre regnskap."

Det er Marton Leine som har funnet frem dette brevet. Og han bruker det som illustrasjon på idemessige forhold som gjorde at Asbjørn Knutsen tok fatt i oppgaven å lage en motkultur, en motstrøm for norsk ungdom.

Notater fra protokollen "Birketveit skole - ligning og budsjett" (Fjære kommunearkiv 34.4.1) Hensikten har vært å finne opplysninger om skoleforhold og om Asbjørn Knutsen.

- Enighet om påslag i lønn (+ 10 spd) dersom seminarist Watne tar Andenlærerposten.

- Bygningskomiteen får fullmakt til å inngå avtale med byggmester Heinich om å innrede familiebekvemmelighet til Førstelæreren i det gamle skolehus.

- Bygningskomiteen får også fullmakt til å be Heineche om å oppføre ny uthusbygning "paa billigste og hensigtsmessige maade"

- Lønn til førstelærer kr 1000, andenlærer kr 660, lærerinden kr 160.

                Undervisningsmateriell kr 80

                Til inredning av et leseværelse kr 200

                For 1885: Asbj. Knutsen kr 137,38

                For 1886: Asbj. Knutsen kr 58,42

                For 1887: Asbj. Knutsen kr 6,12

                For 1888: Asbj. Knutsen kr 6,36

                For 1889: Asbj. Knutsen kr 17,15

                For 1890: Asbj. Knutsen kr 13,94

Avlest skadesløsbrev 1884
"Aflæst Skadesløsbrev fra Asbj. Knutsen til Brødrene Herlofson for 5000 Kr. thl 1. Novbr. 1884 med Pant i Skibsskrog paa Værft i Kodebakken ifølge saadanne Paategninger: * Overdrages til Herr Joh. P. Johnsen, Christiansand. * Arendal 22 April 1885 Brødrene Herlofson. * Extraderes til Aflæsning. Christianssand 2. Mai 1885. Joh. P. Johnsen."

Skadesløsbrev 1885:
"Da Hr. Joh. P. Johnsen i Christianssand har vedtaget at indfri mine Accepter til Herrer Brødrene Herlofson efterhvert som de forfalde, til Beløb ca. Kr. 7000., og da jeg desuden skylder Johnsen endel i Mellemregning, samt da han ogsaa har lovet fremdeles at understøtte mig med endel Penge og Varer, - saa giver jeg herved Hr. Johnsen til Sikkerhet herfor 1ste Prioritets Panteret i min under Bygning staaende Skonnert "Gordon" kaldet, drægtig ca 140 Tons, med alt Tilbehør saasom Rig, Seil, og andet som hører til Fartøiet, saavelsom den Sum, hvorfor Fartøiet til enhver Tid maatte være assureret, og skal nævnte Pant tjene Hr. Johnsen til Sikkerhed for, hvad jeg til enhver Tid maatte skylde ham saavel i løs Mellemregning som efter Accepter, eller Endossements indtil et Beløb af 15ooo - femten Tusinde Kroner. * Af hvad jeg til enhver Tid skylder Johnsen svarer jeg 5% Renter fra Forfaldstid, ligesom jeg forpligter mig til stadig at holde Fartøiet assureret. * Skulde min Debet til Johnsen ikke blive betalt ved Paakrav, giver jeg ham herved Ret til uden foregaaende Søgsmaal, Dom eller Execution samt uden Hinder af Løsningsret, hvilket alt herved fraskrives, at sette det pantstillede Fartøi til offentlig Auction for af sammes Udbringende at udsøge skadesløs Betaling. * Fævig den 27. April 1885. Asbj. Knutsen. Til Vitterlighed Tellef Tellefsen. Chr. Terjesen."



Noen kommentarer:

Jeg må etterhvert forsøke å forstå disse dokumentene.

På den ene siden er det naturlig å lånefinansiere så store objekter som ei skute, men særlig erklæringen til fordel til Joh. P. Johnsen gir meg en følelse av at Knutsen ikke hadde full handlefrihet, at han var presset. Ti år tidligere var han en ordinært bemidlet skolelærer, så fikk han en stor medgift med Christine Birgittte, og i 1885 er han presset. Kanskje han, som Vevstad skriver, gapte over for mye.....

Og så undrer jeg meg på hvilken forbindelse han har hatt med brødrene Herlofsen, som vel ble helt sentrale i krakket og skandalen i Arendal i 1886.

I Drevdals register står det følgende om Gordon:
"132 br.t. Bygget 1885 i Fjære. Reder skolestyrer Asbjørn Knutsen. Sunket i Atlanterhavet 9/10-1887."

Oldemor, Gurine Lavesen, ble født på Søm i romjulen 1874. Da Hagebruksskolen på Lillenes ble etablert var hun ei småjente, men i flere år etterpå var der studenter eller gartnerelever på nabobruket. Omkring 1892 ble skolen på Lillenes flyttet til Grimstad og senere reetablert på Dømmesmoen. Men aktiviteten på Lillenes var allikevel såpass stor at Gurines barndomsvenninne langt opp i "de grå år" kunne minne henne på: "Husker du da vi flørta med studentene på Lillenes!"

Så er det jo et tilleggspoeng at det var Gurines mors bror, Jens Stiansen (Skotta), som kjøpte Lillenes etter hagebruksskolens tid. Det er sagt at han vant penger i Pengelotteriet, og at den formuen ble brukt til å kjøpe Lillenes.

Det er vel fortsatt lokale piger i Grimstad som flørter med studentene, men kanskje var oldemor den første?

"Også andre ungdomsskoler fikk haugiansk påvirkning. Stein Fossgard mener at Asbjørn Knutsen, som grunnla den første kristelige ungdomsskolen i Telemark i 1893, bygde både på ungdomsskoletanken frå eldre haugianervener - som Torbjørn Sandvig og Ole Torgersen Svanøe, ein av Hauges næraste vener - og Christopher Bruun og hans "Folkelige Grundtanker".

Ivar Seierstad skriver at Knutsen bevisst bygget "på vekkelsesarven fra Hans Nielsen Hauge og indremisjonsbevegelsen". Asbjørn Tveiten hevder at organisasjonsformen til Knutsen, sammenknytningen av ungdomsskolen og seminaret, minner om "den gamle haugianske skuletanken frå 1817"."

Jeg er ikke ferdig med denne historien, men legger ut puslebiter og notater her - for deling og som invitasjon til respons. Rekkefølge, form og innhold er under utvikling. Ta gjerne kontakt, så blir historien bedre!

Jarl V. Erichsen Svartedabbe 16, 4870 Fevik jve@spor.cc