Høvåg nedre i Høvåg sogn

Introduksjon: Jeg er knyttet til Høvåg og gården av samme navn gjennom min far og min farmor, og fordi jeg forsøker å bo mest mulig på familiens hytte innenfor Prestepina. Selv om min familie er relativt ny på gården (Omkring 100 år siden oldefar kjøpte Prestegårds-jorda), er vi sterkt knyttet til stedet, og vi har også dype Høvågrøtter på Vesterhus og på andre gårder i bygda. En sterk interesse for lokalhistorie bidro da til at jeg fikk interesse for å forsøke å samle opplysninger om folkene og livet på Høvåg-gården i tilgjengelige kilder. Det er sikkert tydelig for mange at jeg her er i arbeid med å samle stoff og å finne en måte å formulere dette. Her kan være mangler og feil og jeg arbeider selv videre med å utfylle, sortere og vurdere opplysninger. Kommentarer mottas gjerne!                                                                - Jarl V. Erichsen -   jve@spor.cc

1416: Høyuaaghe (DN III 455)
Oddernes-presten Svein Herleikssøn kjøper Stavanger-bispedømmes gård Ørsland i Høvåg. Domkapitlet bekrefter dette med et brev skrevet i Stavanger 9. februar 1416.

”…sem heiter Øyresland oc ligger j Høyuaaghe sookn, i Sandz skipreidho a Agdhom”

1444: Høywagha (DN II 568)
I 1444 ble det satt opp et brev på Lista. Det er Oddernes-presten Svein Herleikssøn som erklærer at han ønsker at hans barn skal overta hans eierdel i gården Kvannes. Denne eiendommen hadde han fått av Guttorm Eivindssøn. I dette dokumentet blir Kvannes stedfestet til Høvåg.

”…gaf mik ok minom barnom sex momataboll jardhar j Kwannonesi som ligger j Høywagha sokn ok j Sandz skipredo a Aghdom til æwerdelika eighnar”

”…som Akerøn hether ligghiændes j Høyuaghe sokn i Sandz skipræydhæ a Agdhom med Sanderøn Kalfføn Siælnæyde ok allom androm lunindom som thil ligger ok leghit hauer”

Kirken eide en god del eiendommer før reformasjonen. I 1620 sørget biskopen i Stavanger – som også hadde ansvar for Agder på den tiden, for å sette opp en oversikt over bispedømmets jordegods. Denne oversikten er kalt for ”Grågås”. Her finner vi at Kirken eide deler av Høvåg-gården, og at de som bodde på og brukte jorda måtte betale årlige avgifter til Høvåg kirke og Vestre Moland kirke.

I 1624 ble det satt opp et odelsmanntall for bygdene i Nedenes. Der finner vi noen opplysninger om eierskap til gården Høvåg. Torgrim Ulvsen Kvannes eier da 3 huder i øvre Høvåg.

I 1588 opptrer Aanon Høvåg (Anonn høøwaagh) ved en markegang mellom Vennesla og Rugenes (?). Dette brevet finnes som avskrift på Arkivet i Kristiansand og nå også tilgjengelig på nettet. I følge dokumentet ble Gundvald Vennesla og Aanon Høvåg vel forlikt om grensene. Jeg vet ikke om Aanon bodde på Høvåg og hva slags forbindelse han har hatt mot Vennesla.

Ifølge skattemantallet av 1610 for Høvåg sogn var det få odel og joreigne bønder i Høvåg på den tid. I følge en avskrift fra Torleif Odland kan det se ut som om det bare er Gunner Hoggevig og Hans Flesie som er odelsbønder i 1610. De fleste omtales som "Krone och leilendinde Bøhnder". På nere Høuog omtales kun en; Thosten nere Høuog.  jdr." Samtidig er Christen øffre Høuog nevnt samme sted. Thosten er nok den samme som kommer igjen senere. I 1610 omtales også Oluf Rasmus Høuog, Effund øffre Høuog og Oluf øffre Høuog som hussmend i Høvåg.

Tosten Ommundsen Høvåg omtales i odelsmanntallet fra 1624. Han er da oppført med en eierandel i Kvåse, som han har via sin kone. Eierdelen er 1 kalveskinn. Kanskje er Tosten far til Torgrim f ca 1615 og Hans f ca 1617. Torgrim og Hans finner vi omkring 1663 på hvert sitt bruk på nedre Høvåg. Dette kan indikere en deling av Høvåg-gården mellom søsken en gang mellom 1624 og 1663.

Det er sannsynligvis Tosten Ommundsen Høvåg som opptrer i et dokument datert 21. mai 1624 - omtalt som "Tosten Høffuag i Høffuagh sogen i Needenis Lheen". Dette gjaldt strid om bruk av skog, og der var representanter fra Vennesla-gårdene eigeland, Honnemyr, Rugenes, Skjervedal, Verås og Åmdal.

30 juni 1631 er Tosten Ommundsen Høvåg på Rugenes i Vennesla for å dele arv med sin yngre bror, Peder Ommundsen Rugenes. I dette skiftet gir Tosten avkall på retten til bruk av gården i Vennesla. Peder måtte betale 20 riksdaler for denne åsetesretten.

Eluff (Eilleff)Torgiussen var født omkring 1615. I 1663-64 er han oppsitter og bruker av 1 hud av nedre Høvåg. Ellef er også omtalt i Sogneprestens manntall for 1666.

Torgrim Torstensen var født omkring 1608. I 1663-64 er han oppsitter og bruker av 1 hud av nedre Høvåg. Torgrim er også omtalt i Sogneprestens manntall for 1666.

I 1701 bruker Aamund Torgrimsen 1 hud 1 kalveskinn i nedre Høvåg. Han er da anført som 60 år gammel, og må være født omkring 1641. Aamund er gift med Anne Hansdatter, og hun overlever ham. Aamund dør og skiftet er datert 13/2 1711. Boet er brutto og netto 90 - 2 - 10, dessuten 6 kalveskinn i Frillestad.

Hans Torstensen var født omkring 1617. I 1663-64 er han oppsitter og bruker av 1 hud av nedre Høvåg. Hans er også omtalt i Sogneprestens manntall for 1666.

I 1701 bruker Salve Hansen 1 hud 1 kalveskinn i nedre Høvåg. Salve er oppført å være 50 år gammel, og må da være født omkring 1651.

Niels Oluffsen var husmann og strandsitter i Rørvik under nedre Høvåg i 1663-64. Rørvik omtales sa som ”En Rødepladtz”. Han var 47 år, og må da være født omkring 1616. Niels er også omtalt i Sogneprestens manntall for 1666.

Oluff Lauridtzens må være født omkring 1635, for i 1663-64 er han 29 år. Han er da oppført som strandsitter og husmann i Rørvik under nedre Høvåg. Rørvik omtales sa som ”En Rødepladtz”. Oluff er også omtalt i Sogneprestens manntall for 1666.

I 1660-årene var det fem husholdninger på nedre Høvåg, inklusive Rørvik. Det er vanskelig for meg å stedfeste brukerne på 16 og 1700-tallet.

Andre folk på Høvåggårdene:
På nedre Høvåg ble det også notert tjenestedrengen Anders Salffesen, 26 år i 1664 og 65.

Ole Aasmundsen Høvåg er født 1703. I 1731 og 1739 var han "Ved Holmen i Kjøbenhavn i Kongens tjeneste". Han ble g 1729 i Høvåg med Magnhild Asbjørnsdatter. Ole var sønn av Aamund Pedersen Stendal (1668-1730).

Noen øyeblikksbilder:


I 1701 var det tre leilendinger som brukte hver sin tredjepart av nedre Høvåg. Den var samlet på 3 huder 3 kalveskinn, og disse tre brukte hver 1 hud 1 ksk:

Peder Aamundsen 60 år

Aamund Torgrimsen 60 år

Salve Hansøn 50 år

Dette var bruk A ved folketellingen i 1801.

I november 1852 får Haaver Ommundsen kongelig skjøte på eiendommen, løpenummer 212. Haavers foreldre, Ommund Haaversen og Birte Marie Bentsdatter overlater bruket til sin sønn og avtaler i en follaugskontrakt sin rett til bosted og nødvendigheter resten av sitt liv.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 3-0, og som eier er oppført sognepresten.

I 1900 bodde det tre små barn i familien; Tordis, Morten Odd og Sofie J. I tillegg var det tjenestefolkene Mads Jørgensen, f 1877 i Hægebostad, Signe O. Tellefsen f 1881 i Høvåg og Hanna S. Olsdatter f 1872 i Tveit.

I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 3 mark 39 øre, og eier er Mathilde og Henry Joachim Erichsen.

Høvåg nedre, bnr 2 (Senere sammenføyd med gnr 49 bnr 1,2,3)

I 1821 (el. 28?) avholdes det skifte etter Ommund Tellefsen Høvåg. Enken er Marthe Christophersdatter og tre døtre; Grethe tomine, Cathrine Severine og Oline Marie.

21. mai 1853 får Grethe Tomine og Oline Marie Ommundsdøtre kongelig skjøte på eiendommen. Moren, Marthe Christophersdatter, får follougsavtale med døtrene.

Ved skjøte datert 4. oktober 1864 skjøter Grethe Tomine og Oline Marie Ommundsdøtre sitt bruk til Opplysningsvesenets Fond for 1000 Spd.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 7-4, og som eier er oppført sognepresten.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til 7,21, og som eier er oppført sognepresten.

22. mai 1908 avholdes det en skylddelingsforretning på gården, og to parseller skilles ut:

Andrea og Jørgen Vesterhus overtok bruket i 1907, ifølge Norges bebyggelse. I 1923 ble hovedbygningen oppført. Etter Norges bebyggelse ser det ut som om låven ble reist i 1909 og fjøset i 1923. I familien fortelles det dels om at Andrea og Jørgen bodde innlosjert i tiden etter at de flyttet fra Vesterhus til nedre høvåg. Men det er også fortalt om at de bodde i en hytte som lå bak der dagens låve er.

·         Oskar

·         Martha

·         Julie

·         Ole

·         Mathilde

.I følge kontrakt av 5/12/1938 forbeholdt Jørgen og Andrea seg kår på gården. Jørgen Vesterhus døde 3/3/1948 og Andrea Vesterhus døde 14/10 1950.

Mathilde Jørgensdatter Vesterhus (1903-2003) var gift med Henry Joachim Erichsen (1895-1959). I 1938 fikk de skjøte på bruket (brukene) etter Mathildes foreldre. Henry og Mathilde overtok eiendommen fra 1. juli 1937.

·         Astrid f 15/8/1925 gm Oddmund Saxlund

·         Henry (Henk) f 10/6/1926 gm Signe Eftevåg

·         Leif Jarl f 15/4/1929 gm Sidsel Terjesen

·         Mary

·         Wenche f 22/8/1936 gm Nils Grøholdt.

·         Dagfinn Johan f 19/2/1939 gm Turid Gladstad

·         Laila f 29/3/1942 gm Einar Wathne

I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 4 mark 76 øre, og eier er Mathilde og Henry Joachim Erichsen.

Omkring 1955 beskrives brukene i Norges bebyggelse. Gården er da på 900 da, derav 50 da dyrket mark og 600 da produktiv skog. Verditakst 60.000.- Besetningen er 6 kyr, 5 kalver, 1 hest og 70 høns.

Henry døde tidlig, i 1959, og Mathilde fikk mange år som enke på gården.

I 1954 ble gnr 49 bnr 1 (skyld 3.30), bnr 2 (skyld 4.68) og bnr 3 (skyld 0.22) sammenføyd til ett bruk; gnr 49 bnr 2 – med samlet skyld mark 8.20.

Etter en krevende odelsprosess etter Mathildes død, ble det klarlagt at eldste sønn Henry (Henk) Erichsen f 1926 hadde best odel til bruket. Denne ble benyttet til fordel for eldste datter, og i 2005 flyttet Agnethe Erichsen f 1958 og Tom Lid inn på gården. Sammen har de datteren Vera Lid, født 1989.

Bruksnummer 3 blir ved skjøte 22. november 1867 overdratt fra Hans Jørgen Hansen til Opplysningsvesenets fond for 180 Spd.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 0-0, og som eier er oppført sognepresten.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til -,31, og som eier er oppført sognepresten.

Det virker som om dette bruket opprinnelig var bnr 5 på øvre Høvåg, men at de ble endret i forbindelse med skyldsettingsforretning 15/10 1867.

I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 0 mark 30 øre, og eier er Mathilde og Henry Joachim Erichsen.

Høvåg nedre, bnr 4 – Jacob Tobias Jørgensens parsell / Kvanneid

I 1853 fikk Jacob Tobias Jørgensen utskilt en parsell fra bnr 1. I 1857 ble det utskilt en parsell fra bnr 3 til Jacob Tobias’ bnr 4.

Jacob Tobias Jørgensen var gift med Anne Maria Ommundsdatter.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 0-2, og som eier er oppført Jakob T. Jørgensen.

I 1888 selger Jacob Tobias Jørgensen sin eiendom til Karl Severin Rasmussen Bjørnholmen for kr 3.600.- Karl Rasmussen var gift med Trine Karoline Rasmussen. Trine Rasmussen ble født i Høvåg i 19/9/1853. I 1900 er hun enke.

Trine og Karl Rasmussen hadde følgende barn:
- Gurine Rasmussen, født i Lillesand 1878. I 1900 var hun tjenestepike og hjemmeværende datter.
- Karsten Rasmussen, født i Høvåg 19/4/1889. I 1910 er han matros.
- Torvald Rasmussen, født i Høvåg 4/10/1892. I 1910 er han butikksvenn.
- Samuel Rasmussen, født i Høvåg 30/6/1895. I 1910 er han amtsskoleelev.

I 1900 bodde fiskeren Tobias Hansen hos familien. Han var født i Høvåg i 1820.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til 1,06, og eier er Karl Rasmussens enke.

Trine Rasmussen selger i 1910 bruket til Anders Herman Andersen fra Bliksund. Han er gift 1906 med Alida. I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 1 mark 06 øre, og eier er A. Herman Andersen. Anders Herman f 26/9/1878 kom fra Bliksund, og foreldrene er Marie og Anders Nikolai Govertsen. Alida Emilie er f 24/1/1885 og foreldrene er Anna og Peder Andreassen.

Herman og Alida hadde følgende barn:
- Ingfrid Maria f 7/5 1907
- Peder Ahnfeldt f 29/1 1909
- Alf Nikolai Ahnfelt f 10/8/1913
- Astrid Hermana f 17/4/1923
- Alfhil Josefine f 16/4/1926
- Ingfrid Maria f 16/4/1926
 

På husmannsplassen Rørvik bor Jacob Paulsen og Inger Ommunsdatter. Jacob er 38 år, og må da være født omkring 1763. Inger er 43 år i 1801, og er da født omkring 1758. Det er nevnt at Inger er født på Høvåg og Jacob i Rørvik.

·         Maren Jacobsdatter født omkring 1789 Hun ble gift med Tønnes Clausen Tronderøy.

·         Ommund Jacobsen født omkring 1791.

·         Paul Jacobsen født omkring 1792.

·         Hans Jacobsen født omkring 1799.

I 1801 hadde familien tjenestepiken Karen Kristine Christiansdatter 19 år, og føderådskona Ane Clausdatter 60 år.

Jacob Paulsen var styrmann. I 1819 omkommer han sammen med sønnen Hans og Ole Olsen V. Vallesverd ved forlis.

Kristian Andreas Ommundsen var gift med Helene Marie Tønnesdatter, født i Høvåg 1814.

·         Oline Tomine Kristiansdatter, født i Høvåg 9/10 1851.

I 1854 fikk Christian Andreas Ommundsen skjøte på plassen Rørvik. Denne ble da skilt ut fra bnr 1. Samtidig ble det også gjort en delingsforretning mellom Rørvik og bnr 2.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 0-2, og som eier er oppført Kristian Andreas Ommundsen.

Kristian døde før 1900, og Helene er død i 1905, slik at det er datteren Oline som overtar bruket. Hun er ugift i 1900 og i 1910.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til -,68, og eier er Oline Kristiansdatter.

28/8/1922 får Sigurd Sakariassen Vesterhus skjøte på bruket fra arvingene etter Kristian Ommundsen. Prisen ble satt til kr. 1.600.-

I 1933 skjøter Sigurd Zakariassen bruket over til Margit Bodahl for kr 4.500.-

I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 0 mark 68 øre, og eier er Margit Bodahl.

Høvåg kirke ble kjøpt av Høvågs almue ved skjøte 15. november 1723.

I matrikkelen fra 1886 er skylden 0-1, og som eier er oppført Kommunen.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til -,58. I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 0 mark 58 øre.

Høvåg nedre, bnr 7 – Grethe Tomine Ommundsdatters parsell / Kirkenes

I 1864 fikk Grethe Tomine Ommundsdatter utskilt en parsell fra bnr 2.

Ved auksjonsskjøte 13. august 1874 kjøper lensmann Olsen Kirkenes.

Ved skjøte tinglyst 17. mai 1881 overtas bruket av A. Jacobsen. I matrikkelen fra 1886 er skylden 0-0, og som eier er oppført lensmann Jacobsen.

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til -,03, og eier er Tønnes Frøyland. Tønnes Frøyland er folkeskolelærer og kirkesanger. Han er født i Vanse 2/8/1867. Kona Kristine Frøyland er født i "Ekersunds landsogn" 24/6/1867. 

Tønnes og Kristine Frøyland har:
- Torleiv Frøyland født i "Hvidingsø" (Kvitsøy?) 15/1/1898.

I 1910 bor også amtsskolelærer Andreas Ystad (f Røra 16/12/1879 og kona Aase Ystad (f Vinje 6/3/1884) på eiendommen.

Ved skjøte datert 11/9/1940 overtar Torleiv Frøyland bruket for kr. 3.500.- I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 0 mark 03 øre, og eier er Torleiv Frøyland.

I 1864 fikk Oline Marie Ommundsdatter utskilt en parsell fra bnr 2.

Kristian Børresen, død 1877/1886, er gift med Trine Marie Børresen. Trine var født i Høvåg i 14/3/1840.

Ved folketellingen i 1900 får vi inntrykk av at Trine Børresen og datteren Maren, driver en form for losji. Tre beboere får omsorg på Kvanneid:
- Søvrine Torstensdatter, født i Høvåg 1827, enke under ”offentlig understøttelse”.
- Ingeborg Olsdatter, født i Høvåg 1832, ”Lever af Formue”
- Arne Olsen, født i Høvåg 1897, lever av ”Offentlig understøttelse”

I matrikkelen for 1905 er skylden notert til -,51, og eier er Kristian Børresens enke.

Rolf Snemyr overtar Kvanneid etter sin far ved skjøte 10/11/1950.

I matrikkelutkastet for 1950 er skylden notert til 0 mark 45 øre, og eier er Rolv Snemyr.

Bruket Folkvang ble skilt ut fra bnr 1 i 1907.10. januar 1908 får lensmann Bernt og Olivia Kleveland skjøte på eiendommmen fra Kirkedepartementet. I 1910 er Bent Kleveland både lensmann og kommunekasserer. Bent Kleveland er født i Finsland sogn 17/11/1856 vog kona Olivia er født i Høvåg 20/11/1864.

Olivia Kleveland dør 2/2 1942 og Bernt Kleveland dør 9/3 1945.

I 1910 er det Peder Olaf Amlie som er sogneprest i Høvåg. Han er født 16/3 1858 i Kristiania. Han er oppført som gift, men i folketellingen det året bor han sammen med husbestyrerinne Anna Andersen, f Faxe 6/6 1885 og tjenestepiken Olava Torneby f Vaaler i Solør 9/6/1880.