– Jeg vil ikke være noen engel, men ønsker å sette et avtrykk. Det største offer blir dusj og sushi, spår Siri Røsok (48) fra Langhus, som skal leve så enkelt som mulig hele dette året.
Vivi Rian
vivi.rian@oblad.no
BØLERÅSEN: En ferietur til Anti Paros har hun allerede gitt avkall på.
– Jeg får heller spørre Reidar Haugen hvor i skogen jeg bør gå på sommerferie, ler hun.
For det er alvorlig ment: I hele 2011 skal hun ikke kjøpe seg noe nytt av klær, smykker eller interiør. Ingen dyre feriereiser, absolutt ikke med fly. Nei til dyr kosmetikk og egenpleie.
– For meg er dette forskning, og jeg lar det nok gå litt sport i det. Jeg har ikke hatt et knirkefritt liv. Har hatt mine trøkker og tunge perioder. Da har jeg stilt meg selv spørsmålet: Hva gjør meg lykkelig?
Svaret for Siri er slett ikke å bruke penger og kjøpe seg ting.
– Aller best har jeg det når jeg er ute i naturen, mediterer og er sammen med mennesker jeg bryr meg om, fastslår hun.
Lenestol og alt hun trenger
Det var da hun fikk seg en lenestol, kjøpt brukt på Finn, at hun visste det:
– Nå har jeg alt.
Dette året skal hun teste ut hvor lite det går an å greie seg med. En egen blogg er opprettet for å finne følgere til felles inspirasjon og for å dokumentere «forskningen». Litt lattermild medgir hun at mest spenning er knyttet til hvor rynkete og grå hun vil være om et år.
– Dyre kremer har jeg brukt for mye penger på. Nå er det slutt. Dusjing blir også en utfordring. Jeg dusjer altfor mye. Trener ofte, og dusjer om kvelden. Men så «må» jeg dusje om morgenen for å våkne. To ganger og dagen er jo helt unødvendig! Også sushi. Ikke å kunne ta med sushi hjem fra restauranten i Ski kan bli et savn, oppsummerer Siri.
Levestandard og livskvalitet
Sønnen på 18 år er litt engstelig for at 2011 skal bli i stussligste laget. Mamma lever jo så enkelt allerede, mener han. Leiligheten er ikke pusset opp siden hun flyttet inn for 18 år siden. Møbler og utstyr stammer for det meste fra loppemarked og arvegods. Siri er langt på vei enig i at simple living mest av alt blir en rendyrking av livsstilen hun allerede har.
– En forutsetning er at jeg ikke skal «plage» andre enn meg selv med prosjektet, forsikrer hun. Men kommer ikke bort fra at hvis bilen ikke blir EU-godkjent i februar, mister sønnen mors sjåførtjeneste. Noen ny bil er ikke aktuelt.
– Bil trenger jeg egentlig ikke: Bor her på Bøleråsen, jobber på Bøleråsen skole, toget går rett her nede, og trener gjør jeg på Friskis og Svettis på Langhuset.
Akkurat den treningen vil hun fortsatt unne seg.
– Billig, kjempebra trening og til å bli glad av. Helt nødvendig for at jeg skal ha det bra, ivrer hun og poengterer at målet ikke bare er å leve enkelt, men å ha det bra.
Diskusjon og dilemma
At dilemmaer vil oppstå, regner hun med.
– Å ta vare på venner og familie er viktig for livskvalitet. Jeg må fortsette å være sosial. Mange setter pris på mine bursdagsselskap i skogen. Men ikke alle trives på en stubbe. Hva hvis en venninne vil møtes på café for en latte? Er det greit? Hva om hun tilbyr seg å spandere. Er det riktig? Sånt skaper indre diskusjon.
Nettopp filosofiske diskusjoner var utgangspunktet for at hun nå innfører kjøpestopp.
– Ungene mine og jeg har hatt mange givende diskusjoner rundt frokosten. Med en sønn som ateist og humanetiker, datter nærmere buddhismen, nå gift med en muslim, skal jeg love deg at det blir interessant! Jeg fastholder at uansett hva vi tror på, så er det viktigste å ta vare på det vi har både her og nå og for neste generasjon.
Overskudd til Gambia
Året startet med å sette opp et budsjett. Siri er spent på hvor lite hun kan ha det bra med.
– Alt som måtte bli av overskudd, skal jeg sette inn på sparekonto. Jeg vil også oppfordre til at årets bursdags- og julegaver blir et bidrag til denne kontoen. Så skal jeg finne et prosjekt å støtte, som sikrer utdanning for barn som ellers ikke ville fått det.
Kanskje støtter hun direkte via sin svigerfamilie i Gambia, eller hun går via etablerte organisasjoner, som Forut. Siris far var med å stifte Forut.
– Til nå har jeg vært en mellomgenerasjon som ikke har gjort noe: Faren min startet Forut, datteren min jobbet frivillig i Afrika. Nå er det min tur!
(Undersak 1)
Siri har listet opp hva som er viktig i livet hennes og hva hun ikke trenger. Øverst på «viktig»-listen står:
Være sammen med de menneskene jeg bryr meg om
Jobben min
Trening og naturopplevelser
Å utfolde meg kreativt
Fra «ikke nødvendig»-listen sakser vi:
Flyreiser blir ikke aktuelt
Yndlingsferien fra hytte til hytte i fjellet blir også for dyrt. Skogtur i Sørmarka er et alternativ.
Oppvaskmaskin (ryker den, vasker jeg for hånd. Men klesvaskmaskin må jeg ha, kan ikke gå i elva!)
Bil (blir den ikke EU-godkjent, klarer jeg meg uten, selv om kajakken da må ligge ett år. Skal generelt sykle mest mulig)
Kremer og hudpleie utover det helt nødvendige (hvor rynkete blir jeg?)
Klær og sko trenger jeg ikke nytt i år
Ting og tang til hus og hjem utover oppvaskbørste og dopapir trengs ikke
Mat: I hverdagen sunt, men nøkternt, utnytte rester og ikke kjøpe noe som ikke blir brukt. Men matbudsjettet tilpasses at det å spise og drikke sammen med venner og familie er nødvendig for å ha det bra.
Generelt:
Skal dusje mindre, spare strøm og bli flinkere til å sortere søppel.
(undersak 2)
Siri Røsok (48) er alenemor for et datter på 20 år og en sønn på 18 år. Sønnen bor fortsatt hjemme.
Siri er lærer på Bøleråsen skole.
Inspirert av venninne, har hun bestemt seg for å teste ut Simple Living i praksis hele dette året.
– Målet er å ha det bra, og så vil jeg være et godt eksempel for ungene mine og for elevene på skolen.
Følg Siris Simple Living på
http://smroesok.blogspot.com/