mandag 29. september 2008

NÆRKONTAKT!!!


Melding fra Thor:

Har nå passert alle rekorder når det gjelder puls! Vandret rundt i fjellet og spiste bær . Plutselig ser jeg en annen som også spiser bær. Fy for en maskin!! Da gjelder det å huske bjørnereglene og velge den riktige!

Men det må jo dokumenteres. Foto. Kameraet rister og jeg skjelver. Skremt! Lykkelig!

Jeg rygger tilbake til en krypfuru. Har den sett meg? Hvor i all verden står bilen? Har sikret både foto og film.

Hilsen SYKLER MED BJØRNER


søndag 28. september 2008

På vulkanjakt


Vi hadde gjort flere avtaler på veien nordover. Blant annet med en vulkan professor ved navn Juri. Han hadde gitt oss håp om at det kunne være mulig å komme oss opp mot toppen av den aktive vulkan Shiveluch på godt over 3000 meter. Vi fikk tak i han på telefon og håpet han kunne bli med, men han var syk og kunne ikke det. Vi har brent oss en del ganger på mangelfulle veibeskrivelser, skilt er det (i bestefall) på butikkene, ikke langs veiene!

Men han ga en relativt grei beskrivelse av hvordan vi skulle ta ferge over elven, kjøre noen mil, ta oss gjennom skauen, over et utbrent område og komme oss ut i lava grusen. Der vi så herjingen vulkanen hadde gjort etter et pyroklastisk utbrudd for bare 3 år siden. Det brant opp alt i et belte på 1 x 25 km, og det var så fremmed landskap at vi følte det som om vi kjørte på månen.

Kjempekrefter i Sivelich

Av de store poppeltrærne var bare nederste del av stammene igjen, så langt som 25 km unna vulkanen. Vi snirklet oss oppover over løs, svart lavasand og humpet over og mellom kampesteiner.

Vi var veldig heldige med været og kunne etterhvert skue utover et enormt område med høye fjelltopper og vulkaner.

Til slutt måtte vi forlate bilen å fortsette å gå, men først måtte jeg (liker å sykle der ingen har syklet) prøve sykkelen en tur.

Mens vi gikk oppover hørte vi noen lyder og en kjempesky veltet opp mot himmelen. Det var kjempekreftene i Shivelich som slo til. Med både fryd og ikke så lite spennig bivånet vi dette mektige naturfenomen med en liten baktanke på hva den hadde levert for 3 år siden. Men vi føler oss priviligerte som har fått lov til å oppleve en vulkan i utbrudd på nært hold.

Da kan vi avslutningsvis melde at : Bjørnejakten fortsetter !



lørdag 27. september 2008

Bjørn i grålysningen

Neste dag sto vi opp tidlig i håp om å få se en bjørn i grålysningen.

Og det lykkes vi med, men det ble bare et kort glimt av bamsen der den bykset inn i tetta, og lyset var alt for dårlig til å få tatt bilde, men nå vet vi i allefall at den eksisterer i det fri!

Gå tett sammen....

Vel framme måtte vi bare ta av oss, brette opp og vasse i land, da det ikke var noe som lignet på brygge.Ved eneboerens hytte, støtte vi på denne dypt religjøse Genadin. Han fulgte oss opp til kirken, låste høytidelig opp og gikk først inn, etter nøye og ha gjort korsets tegn og mumlet en bønn.

Vakkert og undelig på samme stund, med en kirke her, midt i ødemarken! Men han kunne fortelle at her hadde det hvert et virkende samfunn helt frem på 1900 tallet.

På vei tilbake fra kirken snudde han seg og ba oss gå tett sammen gjennom det høye graset. På vårt spørsmål om hvorfor, sa han lakonisk - "Bjørnen angiper sjeldnere når man er en gruppe." Så smilte han, gjorde korsets tegn - og ønsket oss god reise videre.

fredag 26. september 2008

Glinsende store laks!

Vi har hatt to dager rike på opp levelser etter at syklingen var ferdig.

Vi fikk bli med vise ordføreren i Uts Kamchatsk i båt ca 40 km oppover Kamchatka floden der han skulle ha et møte med en eneboer som passet på en over 300 år gammmel, vakker laftet trekirke fra den tiden det var en liten kosakklandsby her.

Det var en utrolig vakker tur oppover floden, der vi hele tiden passerte lokale laksefiskere som fisket med flytegarn. De hovet opp store mengder av glinsende stor laks, av noen av dem fikk Alexi. (Om det var smøring av offentlig tjenestemann, vet vi ikke - men tre svære 7-kilos sølvlaks er jo kjekt å ha.)

Vulkanutbrudd og radio

Mange fikk kanskje med seg innslaget med Thor på radio i går kveld? Dette kom brått på oss, så vi fikk dessverre ikke forhåndsvarslet om dette.

Men fortvil ikke, vi har lagt en link til innslaget. Klikk på knappen "Mediaomtale" og du finner den der.

Vi mottok i går en SMS fra Gorm:
”Første konkrete bjørnekontakt, etter masse spor og fersk møkk. Tidlig morgen, solid bamse på ca 40 meters hold. For mørkt for foto.

I går 800 m.o.h på vei mot en vulkan topp da den fikk to utbrudd. Fantastisk å se. Skal innom Esso igjen. Ønsker oss mere bjørn. Alt vel.”

torsdag 25. september 2008

Dårlig forbindelse

Det ble dessverre ikke noe innslag med Thor på NRK. Telefonforbindelsen ble for dårlig.

Veien var kort tilbake til senga igjen for Thor, da intervjuet skulle skje midt på natta på Kamchatka.

Vi kommer tilbake med informasjon om en evt. ny sending.

onsdag 24. september 2008

Hør Thor på radio i kveld!

Det blir igjen intervju med Thor på NRKP1. Lytt på Kveldsåpent fra kl. 19.00 i kveld for oppdatert informasjon om ekspedisjonen.

Hør sister nytt om hans bravader på Kamchatka.

Flere spennende opplevelser!

















Selv om syklingen er ferdig er ikke turen over. Nå begynner hjemturen.
Det blir å jakte på ting vi ikke har hatt tid nok til å oppsøke på veien nordover. Bjørner, vulkaner, etniske folk mm. Dette skal bli spennende!

I dag har vi avtale med en professor som har omfattende kunnskaper om vulkaner, det blir spennende å besøke en av de mest aktive vulkanene her på Kamchatka sammen med han.

En stor hilsen fra Thor som hilser fra Gorm og Maksim!

PS! Aeroflot sier de skal bringe oss hjem den 1 oktober. Det vil si at vi lander på Gardermoen om kvelden den 1. oktober.

tirsdag 23. september 2008

Norske flagg og champagne!

Med hodet fullt av tanker er den siste etappen inn til Ust Kamchatka i gang, på en sleip og tung grusvei etter kveldens og nattens regn. Først så tenker en at det skal bli godt å bli ferdig med syklingen, samtidig ønsker en ikke det heller, for da er jo eventyret over...

Men når det høgger til i leggen der jeg har hatt en betennelse den siste uken, minner smerten meg på at det nok er bra at det er over med syklingen for denne gang.















Så kommer jeg ned til "byen" og over på asfalt. Og der står Gorm og Maksim med kamera og filmer meg de siste metrene inn til et monument over denne gamle ubåt- og havnebyen..!
Derfra bærer det ned til den sorte sandstranden ut mot Behring havet, hvor vi skåler med flagg, og champagne. Vi skåler og smiler. Ser utover havet. Hører måkeskrik - og tar en slurk champagne til.

















Til og med solen titter fram og varmer oss der vi sitter i strandkanten. Jo da. Akkurat nå kjennes det godt å være ferdig!

75 tøffe dager på sykkelsetet

Etter 75 dager på veien fra Irkutsk er ekspedisjonen endelig kommet frem til endemålet: "Uts Kamchatsk".Lenger nord går dette ikke an å komme (på vei) på denne halvøya, og man kan heller ikke komme lenger øst - for da blir det "vest"- og man er i Alaska!

Det har mer en èn gang underveis sett svart ut, og jeg har lurt på om det i det hele tatt ville være mulig å komme hit på sykkel. Når vi har stått i iskaldt vann til langt oppe på låret, med en bil som ikke ville mer, når vi er blitt frastjålt utstyr, medisiner og pass.

Når idioter, tullinger, og byråkrater lager vanskeligheter, eller vi var belastet med skader og utmattelse, fikk alvorlige advarsler om farlige bjørner og banditter, veier som ikke eksisterer,eller var så dårlige at de ikke egentlig kunne kalles vei.

Vi slet med broer som ikke var der og stengte områder - ja når jeg nå ser tilbake var det nok av ting som kunne ha stoppe oss.

Overnatting og mat har vært av sterkt vekslende kvalitet, og det har ikke alltid vært like moro å sette seg på sykkelen neste dag - like sliten som når du ga deg dagen før.

Det ordner seg underveis

Dagene på sykkelen her på Kamchatka har vært til dels ensomme etter at også Arne måtte dra hjem, fra Magadan, på grunn av at han var frastjålet passet.

Men jeg slapp jo og lure på hvem bjørnene ville velge om vi traff på en langs veien. De siste 160 km var det ingen befolkning og vi var litt betenkte for å campe i teltet, fordi vi på slutten av dagen så flere store bjørnespor og fersk bjørnemøkk langs veien.

Dessuten trakk det opp til uvær ut på ettermiddagen, og alle som har måttet slå opp telt i øsende regnvær vet hvor utrivelig det er. Ikke er det veldig hyggelig neste morgen heller...
Men som det veldig ofte skjer i dette underlige landet, så ordner ting seg på en måte underveis. Gorm fant en forlatt vegarbeiderbrakke og hans eminente kjøttsuppe ble spist i røykfylte, men tørre omgivelser.Siste dags sykling kunne dermed begynne i tørre klær og helt uten bjørneklor på ryggen.

mandag 22. september 2008

Lengst nord og øst

Hilsen fra Thor:

Akkurat nå er jeg veldig glad for å være fremme i Ust Kamchatsk. Jeg er nå så langt nord og øst det går an å komme. Har vondt i akilles, og det er kaldt.

Føles litt ensomt der ute på veien når vinden står i mot og grusen er løs og tung. Heldigvis er det ingen bjørner som jakter på meg.....

Jeg er utrolig glad for at jeg har klart å nå hit til Ust Kamchatka som jo var målet for turen!

Hilsen Thor Østenfor Alt.....!

Her hjemme kan vi legge til at Ust-Kamchatsk er en urban bebyggelse som ligger på østsiden av Kamchatka-halvøya ved munningen av Kamchatka River. Stedet ligger ca 50 km fra vulkanen Klyuchevskaya Sopka som vi tidligere har vist her i bloggen. De er nå 522 km fra Petropavlovsk hvor de skal være innen 28. september.
Kilde: Wikipedia (russisk)

Målet er nådd!

Det har nå gått rett øst og i helgen kom vi frem til verdens ende, nærmere bestemt kystbyen Ust Kamchatsk. Lenger øst går det ikke an å komme uten å komme vest.

Nå begynner tilbaketuren. Vi har ikke hatt nærkontakt med bjørn ennå.......

D'ekke noe synd på oss. Vi har det fint, er sunne og friske, får tak i nok mat, og koser oss ved å være underveis. Det er masse laks i elvene, så det blir mange gode middager om dagen! Her er får vi en stor laks av en hyggelig veiarbeider vi møtte.

Klytsjevskaye Sopka

















Det høye hvite fjellet er det aller høyeste her borte. Fjellet heter Klytsjevskaye Sopka og rager 4750 m.o.h.

Sang og trommer

Koryak-folket spilte og sang under festen.

Merkelig å se på klærne deres - det ligner jo svært på draktene til nordamerikanske indianere.

Koriak-hus

















Denne underlig formede bygningen er et Koriak-hus. Formen er slik for at sneen ikke skal pakke seg rundt huset. Med denne formen vil sneen alltid fyke vekk, og de har det bart og fint rundt huset selv om det sner mye.

søndag 21. september 2008

Et godt sted å være

I dette huset holder "Administratia" i Esso til.

Denne type offentlige kontorer finnes i alle byer og tettsteder, og kan som regel bistå oss med meste vi lurer på.

De snakker masse og voldsomt når vi ankommer så det kan først virke litt vanskelig å få hjelp. Men så snart de har snakket ferdig og så har tid til å lytte, så er de hjelpsomme som bare det.

lørdag 20. september 2008

Museumet i Esso



















De flotte laftede bygningene er et praktfullt lite museum som viser historien til Even-folket og Koryak-folket, med deres husgeråd og levesett.


Flotte mennesker

Det kunne være litt vanskelig å få kontakt til å begynne med, men når vi først kom litt "under huden" på hverandre ble vi godt kjent.

Fantastisk trivelige og omsorgsfulle mennesker.

Det er slike stunder som gjør reisen så fantastisk!

fredag 19. september 2008

Sang og jubel!

Den blide, runde damen sang tradisjonell strupesang og vi gutta svarte med et par norske folkesanger.

Stor jubel!

Fargerik dag

Vi hadde en av våre mest fargerike dager i Esso.

Vi hadde hørt om en varm kilde som vi etter mye strev fant. Der hadde en etnisk (Even-folk fra fjellene) kommet ned for å bade og feste, og vi ble invitert med.
Med alt det innebærer... Grilling, dansing, synging, riding osv.

torsdag 18. september 2008

Vakre omgivelser i Esso

Vi oppholder oss fremdeles i fjellands-byen Esso.

Her bor det ca 2 650 innbyggere som lever av fiske og jakt og i stadig økende takt turisme. De varme kildene i "Hot Springs" er svært ettertraktet med flotte bassenger.

I byen finnes blant annet museer, kulturhus, posthus, bank og selvsagt "Administratia" som finnes i alle byer.














Området kalles av mange "Kamchtakas Sveits" med alle de flotte fjellene som omgir landsbyen.

I natt var det kuldegrader, men vi hadde 'ordnet oss' som vanlig, og sov søtt under tak.


Kilde faktastoff og oversiktsbilde: Wikipedia

"Det går ikke an!"

Det som har vært gjennom-gående for folks kommen-tarer når de har hørt om hvor vi har syklet, har vært lett hoderysting og hevede øyenbryn - etterfulgt av kommentarer som -"men det går jo ikke an.."

Det samme hører vi om Kamchatka. Det går ikke an!

Ingenting er så motiverende som slike uttalelser. Man vet jo ikke om noe går an - før man har prøvet.

onsdag 17. september 2008

Hør Thor på radio i kveld!

Det blir igjen intervju med Thor på NRK1. Lytt på Kveldsåpent fra kl. 19.00 i kveld for oppdatert informasjon om ekspedisjonen.

De er nå inne i bjørneområder - har de sett bjørn ennå?

Videre til Klyuchi

Rapport fra Thor:

Det ser nå ut til at turen vil gå videre gjennom fjellene fra Esso i vest til byen Klyuchi på østsiden av Kamchatkahalvøya. Vi fikk allerede i Petropavlovsk opplyst at vi må ha et spesialvisum får å komme inn i dette området - vi får se hvordan det går. Nå når vi nærmer oss området, snakkes det lite om dette visumet - men desto mer om bjørner! Hvis vi kommer gjennom er målet å følge østsiden av Kamchatka og sydover til Petropavlovsk.

Vi har så langt hatt en opplevelsesrik dag hvor vi har levd med lokale urinnvånere i noen timer og også fått oss en ridetur. Dette gjestfrie folket har spilt trommer og sunget for oss! Her lider vi ingen nød - men jeg kjemper for hver kilometer på sykkelsetet.

Vi må være tilbake i Petropavlovsk innen 28. september. Hvis Aeroflot har fått ordnet tilbakereisen skal vi reise den 1. oktober - og vil også være hjemme den 1. oktober på grunn av den store tidsforskjellen på 11 timer. Vi kommer tilbake senere med mer informasjon.

Vi hilser til alle i klubben!

Ikke akkurat luksus!

Det er ikke akkurat vedlig luksuriøse forhold der vi ferdes. Her er et par bilder fra brann-stasjonen vi overnattet på for noen dager siden.


Men, men.... det er uansett deilig med tak over hodet og en god dusj etter en hel dag ute i vått vær!

tirsdag 16. september 2008

40 mil på dårlige veier!

Rapport fra Gorm via telefon til sin søster Anne:

Vi er i Esso (engelsk), Эссо (russisk), en liten by 466 m.o.h med 1965 innbyggere. Ble tatt veldig godt imot av noen unge gutter i en tysk stiftelse som vi faktisk også hadde vært i mail kontakt med i løpet av våren. Vi får sove i et gjestehus i 2.etg, så dette blir topp!

Jeg har ansvaret for bilen vi nå leier, mat og praktiske gjøremål. Det er små magasiner med mat overalt hvor det er folk, så dette er ikke noe problem så langt.
Veiene er pyton, men iflg Thor er det kun 2 typer veier….1) Dårlige veier eller 2) Jævl… dårlige veier Og Yakutsk var visstnok verre. Thor sykler nå alene og selv om ferden går langs nord-syd veien (den eneste) – så tar vi avstikkere der vi ser eller skjønner at det er folk.

Vi blir tatt meget vel imot og i kveld blir det festmåltid med en 3 kg `s laks som vi fikk fra noen veiarbeidere, og grønnsaker de fikk fra en husmor (– neper, poteter og gulerøtter + masse bladpersille som visstnok skulle være særdeles viktig for menn!) Og sist, men ikke minst: bading i en varm kilde. (Som vi har skrevet om før her i bloggen.)
Vi er sunne og friske (kun en liten senebetennelse hos Thor) og vi møter masse hyggelige mennesker. Thor har syklet 40 mil de siste seks dagene, så humøret er på topp!

Vi reiser gjennom majestetiske omgivelser med èn svær fjellkjede på hver side.

Ny pers!

Selv om veien er grov og humpete holder Thor god hastighet.

I går satt han personlig bestenotering på hele Sibir-turen: 89 kilometer på 3 timer og 24 minutter.
D'ekke værst..!!!

Milkovo

Som tidligere nevnt, fikk gutta muligheten for å se oss mail og bilder fra byen Milkovo.

Den historiske byen Milkovo ligger langs Kamchatkaelven. I 1697 ble det første russiske fortet på Kamchatka etablert få kilometer fra Milkovo. Byen ble grunnlagt som et jordbrukssted i 1743 og var også sentrum for jegere og pelshandlere. Under Sovjetregimet var byen sentrum for Kamchatkas jordbruksproukter og tømmerproduksjon.

Distriktet kan nå tilby alle typer turisme og rekreasjon; sightseeing, eventyr, fiske, jakt. Potensialet for økoturisme er stort.

Det finnes aktive og utdødde vulkaner og fjell som Vostochniy som er lett tilgjengelig fra Milkovo.
Det er rikt med fisk i elvene, med både laks, røye, regnbueørret, og harr. Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre.

Langs Kamchatkadalen

Været har hittil vært kaldt og vått. Vi hadde håpet på et varmere innlandsklima, spesielt da vi i går passerte vannskille og nå befinner oss midt imellom de to store fjellkjedene som strekker seg nordover.

Her i "Kamchatkadalen" sykler vi langs Kamchatkaelven, som er veldig lang, og renner nordover.Det vil si at vi antagelig vil møte lakseoppgangen ett eller annet sted underveis - og da har vi jo også kanskje muligheten til å sykle med med en bjørn eller to...

Tøffe veier og varme kilder

Thor hadde ikke syklet på 9 dager og var utålmodig etter å komme i gang.

Det begynte ikke så hyggelig for ham, med regnvær og bare 10 grader. I tillegg var veien krevende, med grov grus blandet med løs sand og store steiner.

Allikevel logget han syv mil før vi fant frem til en varm kilde hvor han nedsenket sitt stive og kalde lægeme. Det er tydelig at folk i nordområdene har samme type byggeskikk.

Noe som til forveksling lignet en samisk lavvo sto oppslått ikke langt unna kilden.


Hektisk bjørneaktivitet

Gutta på brann-stasjonen tok oss med på en båttur gjennom et omfangs-rikt elvedelta som omga landsbyen.Her hadde det bare for noen dager siden vært lakseoppgang og veldig mye bjørn.

Vi hadde håp om å få sett noen, men var nok akkurat litt for sent ute. Det lå haugevis med død laks og lakserester overalt og bjørnespor og store stier gjennom graset viste tydelig at her hadde det nylig vært hektisk aktivitet.

Noen vei-arbeidere vi traff kom med en ny bjørne-regel: "Bjør-nen er ikke farlig så lenge du holder deg minst fem meter unna'n. Kommer'n nærmere så kast noen steiner på'n." Ja - Så da vet vi det.