I dag har jeg vært på besøk hos Petter Furuseth i et forsøk på bli bedre kjent med fotballspilleren og familiefaren. Jeg hadde mine forventninger når jeg kom, og jeg kan si at de ble innfridd alle sammen. Hvem hadde trodd at en ”internasjonal” fotballspiller skulle ta i mot en amatør ”journalist” for et intervju for en blogg som nesten ingen kjenner til?
Petter er ikke som alle andre profiler, han er menneskelig og jordnær. Han har føttene på jorden og vet å verdsette familien og fotballen.
Vel inne hos Petter og Kajsa kan man høre barn som roper etter pappa og mamma, rundt omkring i leiligheten ser man leker som ligger rundt, et typisk familie hjem. Petter ber meg sette meg ned, gjøre meg i orden før han kommer tilbake med et stort smil. Kajsa skal ta ungene så vi kan få begynne med intervjuet.
Det tar tid å komme i gang, begge er iverige å vi snakket løst om alt og ingenting i flere minutter, og plutselig har det gått 15 min å vi har ikke engang begynte. Familiens minste medlem begynner å minste tålmodigheten så Petter får ta over, vi begynner vår intervju.
- Hvem er egentlig Petter Furuseth?
Petter er i mange øyne en fotball nomade som har vært i diverse klubber i Norge, Sverige og Danmark, i siste 7-8 årene, samtidig som han er en familiefar 3 barn under 3 år, med en svensk samboer, ja egentlig en normal familiefar. Kasja vil kanskje beskrive Petter som energisk og innovativ.
- Hvordan er det å være familiefar når man spiller fotball?
Det er perfekt. Det er vel egentlig det rådet jeg gir til de unge spillerne som jeg har rundt meg, at dersom de har funnet den rette og har lyst på barn er det bare å ”kjøre” på. Fordi den hverdagen man har som fotballspiller gjør at man masse tid md familien og man får dyrket familielivet.
- Hvor begynte din karriere?
Jeg tok mine første spark på ballen i IF Flint, jeg er født og oppvokst uten for Tønsberg, og det er der jeg har de største minnene fra ungdomsårene som fotballspiller med Norway Cup, Dana Cup osv. Jeg spilte i Flint til jeg var 18år og da gikk jeg videre til Eik-Tønsberg som den gangen var i 1.divisjon. Men Flint er liksom moder klubben. Etter 4 sesonger i Eik gikk jeg videre til Brann. Tor Thoresen var assistent trener i Brann og det gav meg muligheten til å komme på prøvespilling å vise meg fra. Jeg husker at de skulle åpne Vestlandshallen og det var faktisk første gang de skulle spille en offentlig kamp, og om jag ikke husker feil gjorde jeg det første målet i hallen, med venstre beinet fra 20 meter rett i krysset. Så da ble det Brann.
- Du har jo noen medaljer, hvilken setter du høyest?
Å, det blir vanskelig, hva skal jeg si, jeg har jo sølv fra FC Midtjylland fra 2008, jeg husker når vi tok, ”Store silveret” tror jeg det heter i Sverige, tredje plass med Hammarby og da var jeg liksom med hele sesongen, mens i FC Midtjylland kom jeg mer midt i sesongen. Det er vanskelig å skille mellom de to.
- Du har spilte en stund i Sverige nå, både i Ørebro, Hammarby og for Assyriska. Hvordan trives du fotballmessig i forskjell til Norge og Danmark?
Kvalitetsmessig tror jeg Danske ligaen er best, mens den norske og svenske ligaen ligger side om side, mens tilpasset min spille stil tror jeg den svenske spille stilen passer meg bedre. Jeg trivdes veldig godt i Danmark, men jeg tiltrekkes veldig til Sverige. Det kan være supporter kulturen som er her, jeg trive med å spille innfor mange på tribunen og ”presset” som blir bygd opp og motiverer meg.
Jeg har aldri opplevd mer oppmerksomhet som fotballspiller. Man kan gå på butikken og folk stopper å snakker med deg, snakker om kampen som var i går eller forrige uke. Interessen rundt meg som fotballspiller er større enn i Norge og Danmark, Kajsa legger til; ”det er mer en 24 timers interesse”. Man er mer som en kjendis. Kanskje er det ”Janteloven” ?. Det er klart når man trives her i Sverige som privat person så er det også enklere å trives som fotballspiller. Jeg elsker Stockholm som by.
- Hvordan er det å spille på ”Söderstadion” med det fantastiske ”Bajen” som heier deg fram?
Nei, det var jo en av de største grunnen og viktigste faktorene til at jeg ønsket meg tilbake til Hammarby. Det er alltid spesielt når supporterne begynner å synge og heie oss fram. Har heletiden sjekket litt på ”you-tube” på fansen og fått frysninger da jeg har sett på det. Og tenkt, jeg må tilbake! Det er mange som drømmer om å oppleve Hammarbys fantastiske fans. Det var godt å komme tilbake til en klubb som det banker litt ekstra for, og komme tilbake å gi jernet for Hammarby. Petter mener det er vanskelig å forklare, uten det må bare oppleves! ”Synd ikke Gashi opplever det i år”.
- Finnes det noen ulemper med då være fotballspiller på heltid?
Nei, det å ha forutsetningene for å bare tenke på forball hele tiden er jo perfekt. Samtidig som jeg har mye tid til familie og ikke minst til å fokusere på fotball. Selv om man trener 2-3 timer hver dag er det mye tid som man bruker til forberedelse og til ”etterarbeid” med isbad massasje osv. Men om man skal pirke å si noe, må det være valgene man må ta på et tidspunkt, skal man studere eller skal man spille fotball. Skal man fokusere på fotball eller skal man lese et emne eller et kurs?
- Hvordan føles det å ha blitt ”kjøpt”?
Jeg ble jo kjøpt til Brann for en sum, ikke veldig stor sum så man tenkte ikke så veldig mye over det. Jeg gikk gratis til Ørebro, og til Hammarby ble jeg jo kjøpt for en ubetydelig mindre sum. Det var først når jeg kom til FC Midtjylland jeg fikk oppe øynene. Når man tenkte på ”alle” millionene som de hadde brukt for å kjøpe meg fra Viborg. Da begynte man å kjenne presset på at man skulle prestere og ikke minst på at fikk en ”pris på hodet”.
- Hva gjør du på fritiden?
Hva gjør man som familie far? Jo man er mye hjemme med familien og kjører barna til barnehagen og ikke minst så forsøker man fikse litt hjemme. Vi valgte å bo litt utenfor Stockholm by ettersom det er litt bedre for barna og man kan slappe litt av. Når jeg slapper av leser jeg gjerne litt og hører litt på musikk.
- Hva leser du?
Jeg har akkurat lest et sommerkurs på KTH (Kungliga tekniska högskola), og da forsøker man lese så mye som mulig når barna har lagt seg og når man sitter på bussen til bortekamper. (Petter, skriv gjerne inne hva du hade lest til).
Jeg føler at det er noe fotballen bør forsøke å få mer inn til de unge fotballspillerne, selv om man trener hver dag finnes det muligheter til å ta ulike kurs som kan tas på ”distanse” og det kan man lese seg til.
- Du nevnte tidligere at du hørte på musikk?
Ja jeg hører mest på 107,5 da det er mye disco,dance musikk. Men her hjemme går det i ”Spotify”. Det har blitt en ny mulighet for folk å bli påvirket av andre. For det meste hører jeg på rock, indie rock, men som mange andre kan jeg høre på det meste, ”all musikk passer til en eller annen tid”. Kajsa legger til; ”Petter liker Lady Gaga”.
- Hvilken norsk spiller syns du er best i Sverige?
Hehe, det er et vanskelig spørsmål. Hadde du spurt meg hvem norske spiller som spiller i den beste svenske klubben så hadde svaret vært enkelt. Det er jeg, for en bedre klubb enn Hammarby er det vanskelig å finne.
- Har du tenkt å komme ”hjem” å spille i Norge igjen?
Jeg trives veldig godt her i Stockholm, og Sverige, men jeg bruker å si ”man vet aldri hva som skjer”. Det er et av min motto, alt kan skje. Jeg har begynt å se på valgene i min karriere som prosjekter, og dersom det dukker opp et interessant prosjekt som lokker meg hjem er det ikke umulig jeg ender opp i Norge igjen. Men som jeg sa, jeg trives godt her i Sverige.
- Hva kan du fortelle om deg selv som ikke alle vet?
Media har en tendens til å gi folk og leser et første inntrykk som blir stående som en sannhet, og det inntrykket stemmer ikke heletiden. Så jeg må nesten si at, jeg er ikke helt som folk tror. Eller kan man si, som media tror.
Takk til Kajsa som gav meg muligheten til å ta noen av bildene fra hennes blogg.
//Christoffer
