Lyrikk

Reis te Haelvete

Bodvin din hedning…!
ditt knaustfylte utland
og forbannede havsvelg
umedgjoerlige landvetter
og vindstormens vaerfang
Aldeles for ofte
var du hungerens kirkeboenn
og fiskerens undergang
For mange er gangen
romantikken ditt navn
i hoeyakt, lovord og forsvar tatt
La naa en ung nordlandsmann usminket tale
Din bykultur og samfunn en jaevla skandale
Betuktet i Roenvika´s gater og smug
Konfirmert og selverklaert idioti
ungdommens renkespill oss flittig forgikk
frafallt fra voksne forsmaadte rekker
Vi, den rotloese generasjons framferd i livet
Blindveier foerer mot kvasse stup
disiplinloes, legemlig forraatnelse
de beste av oss faller i fristelse
djerve gutters indre kamp i alko-fan og rusmisbruk
Farvel, reis vel
min venn
En uoppfylt livsgnist doer hen
Et liv forgaatt, snart glemt
Jeg spoer mine saar
ogsaa de levende lider
Helvete vaaker oss alle
I bunnen av flasken ligger doeden
Lusker og lurer
Og venter…. paa flere av oss
Byssan lull mitt lille liv
Reis te helvete!

Ved Noed foelger Doed

Ufortjente kjoedelige besvergelser
de fossende elskovsritt
nattens maaneskinn
En blekfattig morgensoenn
tynn og forsloeret
Lidenskapens avsats
ned hjertets oenskebroenn
Kjoedets bloedende groedeskudd
ungdommens helvetessvoepe
foer aargangen aapnes
Sortoeyd og blind slepes skoloese skritt
over kanten
Teatralskt hovmod
drakampens styggedom
paakjenner livets avgrunn
nedbundet og kneblet
stemningens grusomme vanhyre
Min vandring mot Moerket!
Midnattsolens skyggekast
brakklegger en buet livslinje
Et udoedelig oenske
under nordnorsk himmelild
Uoppfyllt…
omfavner meg
begraatt og utslitt
med tomme armer
elsker meg
hardere og hoeyere
enn noen moey….
Lysthusets piskeslag
Kremmeraandens bitre nag
Forfoereren
forkastet ogsaa meg
vakrere og styggere
en noen
noenting
noen plass
noengang…

Nattsangen

Erkjennelsens vaadeskudd
naadeskudd i skumret blikkfang
Bekpustet, kvalm og oedelagt
karra og kavat
veitrett og avblomstret
av soedmefylte godnattkyss
i midnattstimen

Doedsstillhet og selvmordstund
de verste av venninner
Nattsangen
Toner som brister i kulden
Svartmetall og livsforakt
fortsatt banker det vanskjoette hjerte
og ulvetimen fraatser  i kroppen

Kjaerlighet og doed
slukk et lys i meg
ogsaa dere mine kjaere
Foer jeg forsaker
foer jeg gaar over
foer jeg gaar under
Moerk og jaevlig er velfarskaalen
Den siste sang

Toem hausen for innhold
Moet meg halvveis til ruin
Knull og kast vekk dydens horer
Besvangret med mitt indre helvete
Utloesning og endelikt
Jeg snur kniven og pisken
…Mot meg selv

Himmelild

I
Reisen tilbake…
Den haarde og frie himmelbue
de rene oeynes gyldne vaarbrus
skuer hen over fraadende havsvaelg
mot aftenroedens forjettede land

II
Sydvestavind i voksende saar
den oede oey hvor man forsvaerger sin ungdom
de vakreste forlis der ditt raate forgaar
et avskavet, tveboet legeme
forlater forpinte og forbannede kledebon

III
Uforloest og forskyldet til livs
den sakrale krig og kjoettets trone
de hvitstenkte sider i blodets bok
Hvis du ikke finner meg
Har jeg reist hjem med nordenvinden

IV
Et spoekelse for de levende doede
den grusomme og salige stund
de smertefulle og ufoedte dyder
Naar man i doedssprang omstyrter sin aand
og fortaeres av sin indre fordervende flamme

V
Veien over
Den fattige mann og den lystige kropp
de nakne stier over ensomme hoeyderekker
her mannen doer og barnet foedes
svoept i fagergrens aske og fugleveiens gloedende ild

Nordland og Ned

Erkjennelsens hjertebarn…
foelg min vise til ende
En hoeysang til livet
og den gode doed
Hoeyreist baer din boer
og vil du som jeg
Gaa over

Bodvin du knuste mine hjerter
Veiet og proevet mot stunden
Det gaar mot min eftermiddag
aftenroedmens rene leie
Et arr og en rune, minnets nattevakt
Da og gamle skygger fra liksvoep bevokter
min synkende skatt…

Det knirker og knaker i laaser og doerer
og tilfeldigheter smigrer med glatte tunger
forover og bakover, hister og pister
uvisshetens tomrom og den salige time
jeg mistror dere, jeg hater dere alle
Soenderrevnet og kvass av torner
men forgjeves speidet jeg efter en rose…

Vakrest er ungdommens gloed
Tindrende blekt kjoett og blod
Levnetsloepets gryende vaarstund
og Novemberblaae vaate oyne
Slik fagerhjulet bestiger borgen
ren og rank, skinnende og klar
Slik vil ogsaa jeg gaa over

Du gloedende ild over evige skoddekledde menneskehav
hvem var det jeg soekte i natten, om ikke deg?
Min morgen, mitt haap og min stjerne
la oss her gaa til grunne med mitt mesterverk
Et mannefall spyttes og blottes i bilder og skrift
Saa skjoert og skjoent er mitt Nordland og ned
Farvel min venn, blomsterheimen spirer og gror

La kvelden naa komme…

Erkjennelsens hjertebarn
foelg min vise til ende
En hoeysang til livet
og den gode doed
Hoeyreist slipp din boer
og vil du som jeg
Gaa under

Stjerna

Den hoeye salutt
fra svulmende hjerter
“En stjerne paa himmelrik”
de stumme erkjennelser
“viten om det forgagne
og det vi forlater”

Ankeret i brystet rikker og raver
vigslet Moldjord svelger
“En stjerne paa himmelrik”
og drukne i tomrom og arr
“viten om det forgagne
og det vi forlater”

Hoeysetet staar tomt
vaar avskjed og kjaerlighet
“En stjerne paa himmelrik”
Ledestjerneloest!
“viten om alt forgjengelig
og om soevnens forlatelse”

Et slektsbilde knuses da Far gaar i graven
og blodstraaden tynnes ut… forslites
Livsaandens pil skyter naa tvende veier
nord eller ned i forbitrede hjerter
La soenner naa under eller overgaa
naar splid og strid herjer i heimen
La dyd og daad doemme til doeden oss av

Byssan lull mitt lille liv
omfavner kalde doede hender
stille og stolt mot din dom
Gammeldags taering
fredsael doedsmarsj
…alt kjoed er saar
Hva betyr vel disse ord
den syngende appell
mot stillheten raar…

Paa mitt eget doedsleie kjaere
som ei for egen haand skulle klare baere
knytt min neve rundt knivens hals
ute og nordvendt under sol eller stjerne
la der min doedspust med vinden gaa hen
og se mannen igjen danse ungdommens vals
med jordens hvitkledde terne

Lukk oeye med mynt paa det siste leie
brenn forkjaelt livgods og naermeste eie
Drikk minne og dram rundt ildhjertets renning
og minnes med skraal gjennom offerblod og natt
synk kne for de vansirede og hardhjertede menn
og aldri vaar sirkel forkast og forglem
da slektens arr kaller oss hjem!

En stjerne paa himmelrik….

Skillingsvisa

Musikk: Normann 2012
Som Skyggen svinder Livet bort, Tung er den Vei vi træde,
Vor Ungdoms favre Vaar er kort, ustadig al vor Glæde;
Alt spirer modner og forgaar; Syv Gange Ti er Støvets Aar,
Og sjelden, sjelden flere.

Sommer

Musikk: Normann 2013 / Lyrikk: Normann 2013
Raatnet, forpult og jaevlig
tilfall skammens offer
Soendagens livsloenn
Kuldens forgiftede sommersol
sorgens blaakvalte himmel
begjaerets fordoemthet
Fortaerer og sliter
hater og skriker
du graadige pine
i angstfulle time
Fordervelsens daap
Og reven forbanner sitt moerke!
Gravfyll og jammerskrik
savnets aapne saar river
soender og sammen
Kryper naken, forlatt
fra mandighet og aere
La alle faa se naar den vesle gutt
boikotter sitt selv…
Hvite roser visner….
Hjertets gull og gravens sølv
Vaakenattens mare
ri en hjerteloes kropp
dit droemmen doer
gjoer haap til skamme
Sommeren….
To tusen og helvetes tretten!

Gammeldaga

Musikk: Normann 2014 / Lyrikk: Normann 2013 – 2014
«Og kjærligheten blev verdens ophav…»
Dens fordervede haand
paa det jordslaatte folkeferd
Fabler om det eviggroenne skjoed
la seg nakkevridd rundt levnets hugsott
Fruktloest og forspilt
Livsgiver, doedsdriver
Til dets evne utspilte i manns overmot
gikk selvmordets lyteloese aargang i moete
Blaablodets grumsete brudesloer
renner nord og ned stitraakkete fjell
Forhatt…
Men aldri forlatt!
Og havdoetre slaar med andakt mot fjaerestein
da ljaaen paa naustdoeren banker
bare kraakefugl synger med lutret roest
om bortgjemt skatt fra gamle dager
La lysluggenes kamprop igjen nordover runge
da treets morkne rot ligger for raate
aereskjellet i gravsinnets oerkenjord
Nordland forsoeples ved svikerens tunge
helveien er dekket med hvite roser…
Moerketidens erotikk
mot den lysende forakt
La det levende lik snoeen begrave
I Bodoe by’s fordervede have!

Maatte min Doed bli Helvete

Musikk: Normann 2004 / Lyrikk: Normann 2013
Av synd maa boete livets kjoed
da hensank dypt i sorgens vee…
Forglem oss ei
vi som aldri kom hjem
Syng for han
da livloes soekte doedsriket
Husk oss som barn av solskinnets skygge
Takk og Farvel
for alt mitt aldri var
Dyder gravlagt i sinnets borge
min doed bli helvete Nord i Norge!
«Tida lakke!
Det er paa det Sidste!»

Norland

Musikk: Normann 2013 / Lyrikk: Normann 2013
I
Havets troest naar solen daler
stjerners vrimle paa himlens skue
Svaevet mellem boelger blaa
ploeier sjoeens tross og fare
her fisker gav seg hedersnavn
Norlands haarde kyster
II
I vindens susen, i stormens brag
I soekk og soe, i snefok og tykje
Orkaners hyl om sjunkne vrag
paa ligbaat sliter livets foede
Slektsledd draugen taerer soender
her blaagap slukte livets groede
III
En aegtemage sorgtung gaar
og taali baerer korsets smykke
Lysets troest i moerketider
Naar doedens kolde hand i dypet senker
Legemet, – og vaaden grav er lukt
Det stille suk som hjertet lenker
IV
Hvil da soedt paa havets bund, under salte vande
Din gjernings loenn av hjertens grund
En sjoekars kolde brudeseng
til leie ned i vaate grav
Nordlandsmannens foerste elsk
den hvite moey paa dype hav

Farvel

Musikk: Normann 2013 / Lyrikk: Normann 2012 – 2013
Blod og taarer
de evige nattetimer
livets timeglass
Jeg er din til doeden…
Lengselens vaake
minnets vokter
tvende hjerter
Jeg er din til doeden…
Klarblaae oeyne
tapte sin farve
graamalt livssyn
Jeg er din til doeden…
Sorgsangens tonefall
langmodighetens forfall
skjebnegangens utfall
Jeg er din til doeden…
Tunge hjerteslag
vekten av tomhet
Avgrunn, nedgang, bortgang
Jeg er din til doeden…
Smertens/Doedens inngang
Lykkens/Livets utgang
kjaerleikens doer
Jeg er din til doeden…
Farvel
Haapets igjenferd
gravlykt i moerketid
liksoevn forloeser
Jeg er din til doeden…
Fortapelsens klagerop
mot taushetens murer
til Guder og Djevler
Jeg er din til doeden…
…men doeden er min
Doeden er min!

Bryllup i Doedsriget

Musikk: Normann 2006 – 2009 / Lyrikk: Normann 2006 – 2009
Med ulyda fram ae tar
baer nu fraem denne sorgens klage…!
Soergelig men sant det e ka ae haer berette vil
om di tvende hjertenskjaere som i fjorden satte tell
Innji Beiarfjorden finnes is paa mange steda lagt
naar skip ei turn over ikkje klarte, tok man beina fatt
Men ikkje medt i beksorte natt
sku di ei minnes at mang en mann har´n tatt
Brudeferd over islagt fjord
i doedens kolde favn
ei di kunne vite at di nu skulle vander
te doedsrigets land
Gla sitt reisemaal di skua og snart skipet di forlot
men den fare som daem trua visste di ei om
Hand i hand di fremad ila over isen i stor hast
men mot daem dauen smila, og med ett se isen brast…
Brudefaerd over islagt fjord
i doedens kolde favn
ei di kunne vite at di baegge venta va
i doedsrigets favn
I sommersol di sverga sin hellige brudepakt
i vintermaanens kulde ikledt di bei dauens drakt
Ned i fjordens kolde boelga maatte disse elska gaa
trappa ned tell doedsriget va det som venta daem nu
Trofast ho ham foelgte, ei verdig hustrus bud
i hannes favn ho soevna roli daeffoer evig som hannes brud
Inn i dauens land di vandra, ho Karoline og han Johan
i dauen bei di via
Brudefaerd over islagt fjord
i doedens kolde favn
i Beiarfjordens gap di lot livet end
Nord i Norges land
I dauens havn, di naadde land…..

Gravoel

Musikk: Normann 2012 – 2013 / Lyrikk: Normann 2012 – 2013
Kald vigsla jord saenka en venn
ei grav
en sorg
et sinne
E alt som e igjen…
Farvel!
Be doedsriget daekk te faest
Vi kommer sjoel Helveien
Alle som sist
Skaal!
Vi moetes i Helvete

Ei Hymne tell Dauen

Musikk: Normann 2004 – 2013 / Lyrikk: Normann 2004 – 2013
Fullblodsmaane
mitt blod i maaneskinn
Og grusomme sang
gammelt doedsritual
led me heim
I dauens endeloese favn
Taake og traer
den dystre vei
Ae foelg hennes sang
fra gravas djup
Skingranesse skrik mot en blodraud Maane
Tre stjaerna skimtes paa et oedelagt himmelhvaelv
fra Liv… mot Doed… tell min Kjaere!
I nattens favn ae nu soenk prinsesse
da rennaness blod slokka all sorg
Aldri meir sommersol over di hoeye fjell
ilag ska vi nord og ned vander
Tell evig tid
Moerketid i livlaust sinn
blussa tell liv i kuldas sal
Fakkel lys opp stilause trinn
veien gjennom dauens dal
Vinter. Smaerte. Raedsel. Drap!
La kjaerleik betron liksoevnas rike
Tell evig tid…
Et mareritt igjaennom mitt livs ruina
Her natta fortaer livets sol
Prinsaesse
Mi hjaertesorg over den djupeste avgrunn
Prinsaesse
La gudan bevitn, ka Haelvete ikke faar ta
Prinsaesse
Ikke ska dauen engang faa skill oss fra
Aldri!
La nu to fortapte sjela
foreviges i udoedelig kjaerligheit
La d likbleike kjoed foerenes igjen
I underverdens grusomheita vandra nu to aelskera
Hand i hand ned Haelvetes sti
Og forbi…

Fullmaanesang

Musikk: Normann 2009 / Lyrikk: Normann 2009
Livets gloed brenner sakte ut
alderdommen tynger
sykdom herjer utslitt kropp
en gammel sti opp fjellets topp
Aetternisstape
varde reist fra brudehoeyde
Brísingr glitrer i nattemoerket
gamle symboler i nordens natur
Freyja´s smykke baeres av to
som brudlaup forente
fra fjelltopp over flo
hvitkledd hud
kjoedets lystende pakt
under Mundel´s lanterne
Viet til doeden i gudenes makt!
Gammel tradisjon holdes i hevd
det urnorske alter av foerkristen sed…!
Fullmaanesangens doedsvals
livets siste kveld
i stjernenes favntak
legemets farvel
I et oeyeblikks stillhet er alt som foer….
Til Sessrymnir´s saler
Vanedronnings doer
troskapens vugge
barn fra Jord
Velkommen hjem
doedens lykke en aere stor…
Kjaerleiks rettskafne skjebne
arvblodets baand
et ektepar forlater livet
fra aettefjells tinde
haand i haand

Nordnorsk Svartmetall

Musikk: Normann 2008 / Lyrikk: Normann 2008
Solhjul senket bak kjente fjell
nordavind pisker kystlandskap
vinter herjer havoerns rike
sjoemanns land
Nordlys maler kolsvart himmel
avguds symboler hoeyt fra tinder
slikker flammen / kiker mannen
mot stjernene
Hug forlist i norroent farvann
strie stroemmer senker kantrende baat
Ran´s nett innhenter livets fisker
leker med doeden, demoner sluker Jesu agn
En rune risset i noeden/Nauthiz
En hymne til dauden.
blodstenk og likbleik, med huden som lerret
ukvasse kniver, vaapenloest nederlag
festning brast, skjebnens plass
i tragediens saga og sang
En ung gutt sitter paa djevelens fang
Vissen rose pryder livets grav / gral
verdiloes poesi risset i likbleik hud
droemmer om doeden, edsbrudd mot livets brud
skorpionen forgiftet, selvpaafoert smerte
sommersol drepte det kolde hjerte…
Reven lusker i forefars gange
gammel og blodig er fandenmanns sti
den oede landevei, flukten fra livet
lyktemann lyser, baatmann venter norners dom

Vinter…. Blaatt blod…. Nordnorsk Svartmetall!!!

Selvmordskandidat soekte frihet i blodets minne
forlater sin elskov med doedens gudinne…
Et minne fant veien til helvete!

Heimfar

Musikk: Normann 2009 / Lyrikk: Normann 2009 – 2010
Galskap og sorg
harme og noed
mare og trolldom
blodelv og doed
Villskapens ande
ukristen kropp
fredloes og sjeleloes
brent og forhatt
Groedens metaforer skriv doedens poesi…
Bortgaatt, vill i nymalt skog
den krunglete gjengrodde sti
her raatne traer markerer livets lagnad paa ny
Vinterens ankomst til steilbratt land
solgudens skjebne foelger oedelagt mann
Stjernens veiviser vil jorden bitterlig vekk
en druknet soenn i tidens bekk
Solens nedgang… Kuldens favntak… En skjebne forenes med natten!
Aldri saa svart var himmelhvelv som i natt…
Ute og dyrker nye saar paa uhellig grunn
kunsten og drepe seg selv; med smilet om munn
Doedsvisen synges av ugle og ravn
bringer hjem lagnad til bygd og land
fra sjoe og hav, fra liv til grav
Vi moetes igjen ved blodets slutt
heimferd/heimfar venter livloes gutt
Doedens kavaler i stridsmanns dans
seiersrik ut av livets kamp
Doeden inntraff da maanen sluknet
stjernenes fall fra soltom himmel
elven styx var det stroemmende blod
Galgegud henter stridsmenns sjel
vilje til doeden er utgang fra Hel
«Doedens prakt vant livets makt i meg…
jeg moette verden, livet… Med doeden dypt i mitt hjerte!”

Om Sorg og Helvete

Musikk: Normann 2004 – 2010 / Lyrikk: Normann 2010
Et skrik…
Flyr med vinden da ilden tennes…
Hoerer du, husker du…?
Foldede hender
smerten forblir
tung er byrden alle baerer
grufulle pinsler tvang fram loegn
jeg kan ennu se ild fortaere
de uskyldige piger…
Om sorg og helvete
skjaersild seiret
Om sorg og helvete
prestefan feiret
Om sorg og helvete
tankegods beleiret
Om sorg og helvete
vi aldri mer fant
Om sorg og helvete
reint blod rant
Om sorg og helvete
loegn er blitt sant
Et skrik flyr med vinden
Ilden brenner…!

Min vandring mot Moerket

Musikk: Normann 2004 / Lyrikk: Normann 2004 – 2010
Sortkvalt er mitt hjerte
soldag skygger meg og mitt
grusom smerte
intet lysning hjem til ditt
Utgang…
Raknet traad spinner min sang
Moerkets bitre kall
djevelens foelgesvenn
til doedens hall
Nattens forbarmelse
vansjels utarmelse
endeveiens lysning
Begrav meg i flammer…
Forbannet vaere slaven
maatte livet ta dem alle
Alle…!

Skaur

Musikk: Normann 2003 – 2010 / Lyrikk: Normann 2010
Himmelhvelv bloer i nattetimer
kystvind synger Nordland i soevn
skogheims vokter hilser traver
Vardfjell vaaker gjemte gaver
glemte graver i Bodvin´s mark…
Lokker
Heimens lune sti, kjaersomlige minner
Foelger
Tidvervs vyrde, Nordlandmanns grid
Hoerer
Stormens roester, landvetters strid
Ser
Livsfordrivets byrde
Blod i hav og solen forsvinner…
Moerketidsminne
ei gammel natt
kaldt og jaevlig
hvit mot svart
Vinterhjertets elskov
fjellvindens sang
For et soldagsbarn i maaneskinn…

Da midnattsol sank bak Landegode for siste gang…!

Midnattsol

Musikk: Normann 2008 – 2010
– Instrumental –