Skråblikk på helsevesenet.

Av Alf Sivertsen og Helge Carlsen i Seniorforbundet.

Når man kommer inn på besøk på et sykehjem så møter man som regel de smilende hjelpepleierne og deltidsansatte og tenker at her er det bra å arbeide.

Men når vi ser bak fasaden oppdager vi en annen virkelighet.

På grunn av stadige innstramninger i kommunenes økonomi skjer følgende: Det er som regel alltid for få pleiere på vakt, og mange går med dårlig samvittighet fordi de nesten aldri anledning til å gi pasientene annet enn helt nødvendig stell. Det er ikke tid til å gi dem skikkelig omsorg, til å snakke med dem. Det er så knapt med tid at man må bruke minimalt med tid på den enkelte bruker for å komme gjennom dagens stell.

Mange har deltidstillinger selv om de ønsker hele stillinger. De må skrive seg på seg på ekstravakter og disse er gjerne på ugunstige tidspunkter for den øvrige familien. Kvinnene klager sjelden og mange bruker helgene til å ta seg inn etter harde arbeidsuker.

Det har nå oppstått en ny vanske for dem med deltidsstillinger fordi kommunene nå prøver å få integrert innvandrere. Dermed blir mulige ekstravakter redusert kraftig. Disse har ofte dårlig språk og dette går utover brukerne. På denne bakgrunn oppstår det flere feil på grunn av kommunikasjonsvansker og hjelpepleierne må holde et øye med den integrerte for å forsikre seg at alt går riktig for seg. Når mulige ekstravakter reduseres så forsvinner mange til andre yrker og verdifull kompetanse forsvinner.

Noen steder får man ikke lov til å leie inn ekstrahjelp ved kortidfravær ved sykdom, stikkord arbeidsgiverperioden, kommunen må betale dobbelt, både for den syke og for den innleide.

Det blir også veldig mange forskjellige som jobber med den enkelte pasient, og brukeren blir forvirret.

Mange foretrekker kveldsvakter fordi det er litt bedre tid til å få kontakt med de eldre på kveldstid, men det går hardt ut over deres eget sosiale liv.

Mange må ofte jobbe i lunsjpausen og man er fratatt den betalte lunsjpausen på sykehjemmet, selv om en ofte ikke får bruke pausen fordi dårlige pasienter krever sitt.

Mange tar medisinkurs og da får de en ny belastning uten ekstra kompensasjon. Man blir tvunget til å bytte vakter fordi det ikke er andre som kan gi medisiner og man vil jo selvfølgelig ikke la dette gå ut over brukerne. En blir utnyttet fordi en føler at en svikter sine pasienter og sier ja til den endrede vakten. Noen blir pålagt å være faddere for lærlinger uten at sykehjemmet gir mer ressurser og da får den ansatte enda tøffere arbeidsdag fordi alle oppgavene må løses på vakten i tillegg til det å være veileder.  Er disse ikke løst så blir det rapportert avvik. Mange kommer seg ikke fra jobben før lenge etter vakten er ferdig fordi rapporter skal skrives. De krever ikke overtidsbetaling for dette.

Mange har skiftet jobb fra å være hjelpepleiere og omsorgsarbeider til andre yrker. Alle syntes det ble for tungt å jobbe i helsevesenet.

Belastningen på de ansatte i helsevesenet er stor. Man har mange tunge løft og et stort tempo i arbeidssituasjonen. På mange sykehjem er sykefraværet blant de ansatte på rundt 20 prosent,

Helsevesenet må bli flinkere til å ta de ansatte med på lag, til å lytte til dem. Det er de ikke spesielt gode på i dag. Dessuten må de ansatte få anledning til å gjøre jobben sin skikkelig, ved å gi både pleie og omsorg. Vi i Seniorforbundet lurer på hvor Fagforbundet er som ikke oppdager denne ubalansen i arbeidssituasjonen for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og tar tak i det.

Til dagens unge som skal velge utdannelse. Ved å velge utdannelse som hjelpepleiere - omsorgsarbeidere o.l. skal dere tenke over følgende: Det tar tre år, og dere blir et B- lag av helsepersonell som ikke vil ha noen mulighet for videreutdannelse av betydning. Dere vil tjene dårlig. Dere vil aldri avansere til en bedre stilling. Dere vil alltid være underlagt sykepleiere og sykepleieledere som ikke vil verdsette arbeidet deres - de vil alltid sette sykepleiere først. Dere vil alltid møte skepsis blant pårørende som helst vil snakke med en sykepleier. Noen pasienter vil tvile på om du kan dine saker. Du må alltid slåss for stillingen din - det vil alltid henge en trussel over hodet ditt om at den kan bli gjort om til en sykepleierstilling. Du vil jobbe hardt og få mange tunge oppgaver, men den som fremheves vil alltid være sykepleieren som har så " så mye ansvar"… Det vil ikke finnes stillinger i sykehus for dere.

Helsefagstudenter slutter

60 % av elevene som går helsefaglinja på videregående skoler i Rogaland, slutter før de blir lærlinger. Dette skjer på tross av at kommunene svært gjerne vil ha de i arbeid. Konsekvensen er at kommunene i fylket får for lite arbeidskraft. Dette medfører på sikt at det blir for få som vil arbeide i hjemmesykepleien og på sykehjemmene. Hvis dette er situasjonen i hele landet er vi i alvorlig trøbbel.

Om diskriminering
Det er nå forbudt å tilby ansatte i vikariater eller i engasjement dårligere lønn eller arbeidsvilkår enn de som er fast ansatt.

Dessuten har du rett til å få fast ansettelse dersom du har jobbet midlertidig eller som vikar sammenhengende i minst fire år.

Sykepenger som vikar
Blir du syk som vikar og må være hjemme fra jobben, er det ikke sikkert at du har krav på sykepenger. Hovedregelen er at du må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i to måneder før du har rett til å benytte egenmelding.

Du har imidlertid rett til å få sykepenger fra arbeidsgiver dersom du har jobbet der i minst fire uker. Betingelsen er at du kan vise frem en sykemelding fra lege.

Det er vanskelig å få 100 % stilling som hjelpepleier eller omsorgsarbeider. Det tilbys bare masse brøkstillinger.

Hvis du etter noen år har jobbet som hjelpepleier eller omsorgsarbeider og har lyst til å lære mer, støter du på problemer. Problemet er at du ikke kan søke sykepleierskolen. Siden en gjerne ikke har studiekompetanse, må en ha jobbet i fem år som hjelpepleier i hundre prosent stilling for overhodet å kunne bli vurdert som søker. Alt du har gjort før, teller ikke. Dette er vanskelig å forstå så lenge eldreomsorgen mangler folk. De kaver seg jo i hjel for å få tak i fagkompetanse!

En hjelpepleierlønn er på 300 000 kroner med tillegg inkludert.– Og når sykehjemmene framover skal ta seg av flere alvorlig syke eldre og sykehusene færre, vil det kreve flere faglærte pleiere i kommunene.

– Skal man få de fagfolkene man trenger, må i alle fall alle som jobber i eldreomsorgen og som vil videreutdanne seg, få anledning til det. Og alle må selvsagt ha en lønn å leve av. Er ikke det på plass, er det ingen grunn til å tro at store deler av ungdommen vil søke seg til dette yrket.

– At realkompetanse ikke teller med når du søker sykepleierskolen, er veldig merkelig.

Vi i Seniorforbundet mener at nå må myndigheten gripe inn og se på arbeidsforholdene og lønninger til ansatte i helsevesenet. Det må lovpålegges at ingen skal kunne arbeide over lengre tid som deltidsansatt når man i virkeligheten jobber opp mot full stilling, når man legger til alle ekstravaktene. Dette tyder jo på at behovet for fulltidsstillinger er å tilstede og vi må gjerne få vite hvorfor kommune fortsatt driver med denne praksisen. Det er kostbart å bruke ressurser til å ringe etter ekstrahjelper i stor skala. Når nå eldrebølgen og uførebølgen skyller inn over oss er det for sent å gjøre noe. Da er mange allerede etablert i andre yrker. Kristin Halvorsen gikk jo høyt opp på banen og sa at hun skulle rydde opp i forholdet. Ingenting har skjedd.