Tid for en ny fast og mer rettferdig ordning når det gjelder begravelsesbidrag i Norge fra 2010?

Av adm.leder i Seniorforbundet, Helge Carlsen

Uttalelse fra Storbykonferanse for Eldrerådet i Stavanger 9. – 11. juni 2009

Etter mange henstillinger tar Seniorforbundet opp de forskjellige sidene ved begravelser og kostnadene med den.

Vi ser på rammene rundt begravelsen, prestens rolle, begravelsesbyrået rolle og hva den enkelte selv kan gjøre. Vi ser også på forberedelse til døden og begravelsen. Dette vil jo skje med alle at en av våre nærmeste dør.  Vi må nærme oss døden som en naturlig ting og tørre å drøfte konsekvensene av et dødsfall. Vi i Seniorforbundet vil i fremtiden legge press på de politiske myndigheter for å få frem nye praktiske og økonomiske ordninger til hjelp i fremtiden i en vanskelig tid for de fleste.

Gravferdsbidrag

Eldrerådskonferansen mener at dagens ordning med behovprøving av økonomisk støtte til gravferd bør opphøre og erstattes av en mer rettferdig ordning. Slik dagens praksis virker, kan mange pårørende bli satt i en vanskelig økonomisk situasjon. Enkelte må til og med oppta lån. En ny ordning må komme med et fast beløp, og dette må tilpasses dagens prisnivå for gravferd. Forslagene krev en sterkere økonomi, og noen av midlene til kommunene må øremerkes.

Begravelser

Vi vil sette fokus på hvorfor det er så dyrt med begravelser. Kan begravelser gjøres på andre måter eller må man få mye mer standardisering for å få ned kostnadene. Hva kan den enkelte/familie/pårørende gjøre selv? Er det ikke nok konkurranse mellom begravelsesbyråene? Seniorforbundet har med denne bakgrunn utarbeidet et eget praktisk informasjonshefte.

Det er vanskelig nok å få folk til å lese reklame. Hva Da med en annonse for et begravelsesbyrå?

Det er vanskelig å snakke åpent om død og gravferd. Men før eller siden vil vi alle oppleve at en av våre nærmeste faller fra. Vi tror at mer kunnskap også om denne fasen i livet , vil gi de pårørende styrke til å møte det som kommer.

Langt flere kan dø hjemme, hvis vi er villig til å forholde oss til døden på en åpen og helhetlig måte. Både voksne og barn må våge å dele angst, sorg, skyldfølelse og aggresjon som følger med når noen dør. Vår kultur har gjort døden til et ikke-tema, sier Marie Akre, oversykepleier ved kreftavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim. De fleste har aldri sett et dødt menneske, annet enn i Dagsrevyen eller Bulevardpressen. Det henger sammen med hele samfunnsutviklingen. Døden skal fortrenges. Kan hende er det en av årsakene til at de fleste dødsfallene nå skjer innenfor veggene  til et sykehjem eller sykehus? Når sorgen tynger, er det enklest å overlate det praktiske til et begravelsesbyrå. Forskning viser likevel at denne praksis ofte gjør sorg og sorgarbeid mer langvarig og komplisert for de  pårørende.

Vi i Seniorforbundet ser alvorlig på denne samfunnsutvikling, og vil gjøre vårt for å avmystifisere alle praktiske gjøremål omkring død og gravferd. Kjernespørsmålet har vært: Hvordan skal vi nå ut med informasjon til folk? Det er derfor vi nå gir ut et eget informasjonshefte;

For dyrt å gi en verdig avskjed

En vanlig begravelse koster fra kr. 20.000,- til kr. 30.000,-. Seniorforbundet mener at pårørende som kutter kostnader så mye at det går ut over verdigheten.

I døden er vi like. Vi møter en prest i en kirke. Tidligere på dagen har han forrettet i en kommunal begravelse. I kirken satt tre personer. Den avdøde var rusmisbruker uten nær familie. Ingen ønsket å betale noe ekstra for begravelsen. Presten gjorde det han kunne for å skape verdighet.

Pårørende tenker kanskje at hvorfor skal vi betale når vi bare har vonde minner. Dette gjelder mennesker som har slitt gjennom livet på mange områder. Skal det følge dem i graven når de går ut av det norske velferdssamfunnet? Verken livets tapere eller livets vinnere tar med seg noe i døden. I døden er vi alle like, og det bør prege seremoniene.

Presten mener at manglende verdighet i begravelsen kun er en side av denne saken. De 18.000 kronene i gravferdsstøtte holder ikke til et gravsted.

Selv om kontakten med den avdøde ikke har vært den beste, ønsker de fleste å ha en grav å gå til. En grav med en stein og et navn koster fort 10.000,- ekstra. De som ikke har råd, må først etter å ha søkt trygdekontoret om støtte til begravelsen, søke sosialkontoret om støtte til en gravstein. Heller ikke her får de ut det ekstra som må til for å gi den avdøde et verdig hvilested. Hva må vi egentlig gjøre for å få råd til å gi våre nærmeste en verdig avskjed? Blir vi nødt til å bruke pappkister , eller å bruke samme kiste flere ganger?

Mange er så fattige at de må bortprioritere å gi sine nærmeste en verdig avskjed.

Kr. 18.000,-  dekker kun det aller nødvendigste. En kiste alene koster ca fra kr 6.000 – 8.000,-. I tillegg kommer blant annet begravelsesbyråenes kostnader og kommende avgifter og tilslutt en gravstøtte.

Kostnadsnivået er tidvis vesentlig høyere i Oslo. Vi vet at noen må låne penger, andre har avbetalingsordninger med byråene.

-At noen reagerer på dette er vi ikke i tvil om. Men selv om du ikke har masse blomster, annonse i avisen eller den flotteste kisten, kan innholdet i selve gravferden være verdig nok.

Blir det gjort nok for å møte dem med dårlig råd?

Det kommer an på øynene som ser. Vi har økt antall muligheter i begge retninger. Noen kjøper dyrere kister, andre kjøper rimeligere. Det er et godt tegn at det er de pårørende og ikke byrået som velger.

Seniorforbundet står for:

Men det er utrolig viktig om åpenhet om dette at det snarest utarbeider nye begravelsesbidrag.

HVA SKJER VED ET DØDSFALL?

Vær oppmerksom på at verken politi, lege ,institusjons- eller sykehuspersonalet har rett til å avgjøre hvilket begravelsebyrå som skal tilkalles. I følge lovverket skal de pårørende avgjøre det på egen hånd.

Dersom døden er inntrådt i hjemmet, veil det være naturlig å tilkalle lege. Men de pårørende kan ringe begravelsesbyrået direkte, så bringer dette beskjeden videre. Legen utsteder en erklæring en erklæring der han eller hun oppgir dødsårsaken i en dødsattest. I enkelte tilfeller kan også politiet kontaktes. Dette for at alle forhold omkring dødsfallet skal bli klarlagt.

Både ved dødsfall i og utenfor institusjon er det blitt vanlig at den døde obduseres. Obduksjonen foretas for å kunne fastslå dødsårsaken med større sikkerhet, men den skjer også i forskningens tjeneste. Dersom de pårørende ikke tillater at avdøde blir obdusert, må de melde i fra om dette innen 8 timer. Ved ulykker og andre forhold kan politiet derimot begjære rettslig obduksjon.

STELL AV DEN DØDE, NEDLEGGING I KISTE OG SYNING

Er døden inntrådt på institusjon, er det enten personalet på stedet – eller representanten fra begravelsesbyrået som steller den avdøde.

Den eneste bestemmelsen vi har på dette i Norge, er at gravferdsermonien normalt skal finne sted innen 8 dager etter dødsfallet. Fram til det tidspunkt, har de nærmeste pårørende det formelle ansvar for avdøde. De avgjør derfor selv hvordan den døde skal tas hånd om, tidspunkt for syning, nedlegging i kiste og transport til kirke eller kapell.

BEGRAVELSE: ET KOSTBART FARVEL

Å prate med dine nærmeste om døden er kanskje ikke den morsomste samtalen å ta, men det kan være en av de viktigste. Det å skulle begrave noen vi står nær, tærer på både mentalt og økonomisk.

PLANLEGG PÅ FORHÅND

Det kan være vanskelig å sette seg ned og fortelle hva man ønsker seg for sin egen begravelse, men når dagen kommer skal de etterlatte både forholde seg til din død, samtidig som de må organisere en begravelse og eventuelt skaffe til veie penger til begravelsen.

Sett dere ned sammen eller skriv et lite brev der du beskriver hva du ønsker deg. Husk å legge brevet så dine etterlatte vil finne det. Utnevn gjerne også en person som du ønsker skal ha hovedansvaret for planleggingen av begravelsen. Gjør gjerne en avtale med vedkommende på forhånd så både det praktiske og økonomiske blir avklart. Det kan også være lurt å sette av penger til begravelsen selv og sørge for at dine etterlatte har tilgang til pengene når de trenger dem.

Det kan være vanskelig å innlede en samtale om døden, men det kanskje være enklere om de praktiske detaljene rundt begravelsen dersom man har en slags ”oppskrift for hva man bør ta stilling til.

Kjenn dine rettigheter

Skaff deg oversikt over hva du har krav på . Sjekk med gravferdsetatens nettsider, der får du blant annet oversikt over hva en begravelse bør innholde , hva du må betale for, og hva som er frivillig.  Det første du må forholde deg til, er hva slags type begravelse du ønsker for deg selv eller den avdøde.

Hva slags begravelse?

De fleste velger å ha en form for markering i forbindelse et dødsfall, men dette er ikke noe krav . Dersom man ønsker en markering kan man velge å ha en religiøs minnestund ved hjelp av en prest fra den norske kirke eller et annet trossamfunn. Dersom man foretrekker en ikke-religiøs markering, kan man be om medvirkning fra Human-Etisk Forbund. Det er også mulig for familien å stå for hele minnemarkeringen selv.

Kiste eller urne ?

De fleste tenker nok på kistebegravelse, eventuelt. kremasjon med bisettelse og urnenedsettelse på gravlund som de vanligste alternativene. Men det finnes flere alternativer dersom du velger kremasjon. Du kan få urnenedsettelse på gravlund eller i en navnet eller unavnet minnelund. En navnet minnelund er et felles gravsted for 20-30 personer med et felles minnemerke for de som ligger begravd i minnelunden

Spres med vinden

Stadig flere velger også å omgå den tradisjonelle begravelsen helt . De vil heller ha asken spred med vinden. I fjor valgte over 500 nordmenn askespredning etter kremasjon. I slike tilfeller får man ikke sette opp noen gravstein på gravlund eller påføre vedkommendes navn på eksisterende gravstein.

Dersom du vil at din aske skal spres etter din død, bør du søke fylkesmannen om tillatelse.

 Alle som er fylt 15 år kan søke om askespredning. Eventuelt kan man også gi de pårørende en skriftlig og undertegnet erklæring om askespredning.

Dersom vedkommende ikke har søkt om tillatelse, eller har etterlatt seg noen erklæring, kan de etterlatte få tillatelse dersom den som besørger begravelsen går god for at avdøde ønsket askespredning.

Askespredning kan utføres på åpent hav og i høyfjellet.  En har ikke lov til å spre asken fra egen hytte  eller egen hage.  Den som søker om tillatelse til å foreta askespredning bør oppgi flere alternative ønskede steder dersom førstevalget ikke blir godkjent.

NYHET :  Økologiske begravelser

Blir begravet økologisk i Sverige

Svenskene får muligheten for å velge økologisk form for begravelse som et alternativ til den tradisjonelle kistebegravelsen eller kremasjonen. Flytende kvelstoff og en blid ristetur sikrer at kroppen blir hundre prosent kompostert.

Hvorfor gå opp i røyk og damp, hvis man i stedet kan inngå som en del av økologiske kretsløp når man forlater denne verden ? En alternativ begravelsesform sikrer at man blir fullstendig kompostert. Den nye metoden introduseres i første omgang for svenskene .

Hva er promession?

Promession er en metode ser man fryser ned den døde kroppen til 196 grader, deretter utsettes den for en vibrasjon som gjør at den frosne kroppen blir til mindre biter/levninger. Siden fjerner man alt vann, samt skadelige kjemikalier slik som kvikksølv. Levningene  som er igjen er rent organisk stoff. Dette blir lagt i en kiste gjort av økologisk hurtig nedbrytbart  stoff og gravlagt på en dybde i jorden som er rik på de bakteriene som lager mold.  På under et år vil alt ha blitt til jord, og vil være næring til planter som vokser på gravstedet

Forurensende utslipp fra metoden er lik null – alle forurensende bestanddeler er skilt ut og blir håndtert under streng kontroll og sendt til gjenvinning.

Gammel tradisjon

Det har tidligere vært svært vanlig i Irland at de etterlatte legger personlige eiendeler i kisten. Disse skal akkompagnere den avdøde på den evige reisen.

Gifteringer, bilder og til og med whiskyflasker, er noen av tingene .Av teknologiske  hjelpemidler , blir flere og flere begravd med det nyeste innen forbruker elektronikk. Og mobiltelefoner topper den listen.

Jeg har sett folk bli begravd med alle mulige ting, og med en personsøker, sier Griffin til Belfast Telegraph.

For ytterligere opplysninger om økologiske begravelser ; kontakt Seniorforbundet i  Eldres hus i Stavanger.

Bråk om å hvile i fred

Konflikter med mine, dine og våre barn

Dersom du har mange nære slektninger, med flere tidligere koner eller ektemenn, mine barn, dine barn og våre barn, kan det være spesielt lurt å velge ut en ansvarlig.  Alle over 18 år (15 ved kremasjon) kan skrive en slik erklæring. Det må gjøres skriftlig og den skal være datert og underskrevet.

Midt oppi sorgen krangler mange om hvor den avdøde skal begraves .

Uenighet og splid er slitsomt uansett når det oppstår.  Relasjoner kan være sterke og bærekraftige, men også skjøre og sårbare.  Konflikter som ikke løses, forsøker de fleste å leve med ved å legge opp strategier der man ikke treffes for ofte eller for lenge.  Ved hjelp av avstand forsøker vi å leve hvert vårt liv så godt som mulig uten å bli forstyrret av den/de andre.

Kommunen

For det første er det kommunen som har ansvaret for den avdøde i den første uken etter dødsfallet. Enhver kommune plikter å ha et sted ved institusjoner eller annet egnet rom der avdøde er frem til begravelsen.  Dette skal være et sted der temperaturen holdes lav.

I de fleste tilfeller er det avdødes nærmeste etterlatte over 18 år som har rett til å besørge gravferden, i følgende rekkefølge. Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.

Erklæring

Den som er fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som har rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.  Dette skjer svært sjelden, men er en mulighet til å gå utenom  familien og eventuelle konflikter der, ved å gi myndigheten til å ta hånd om begravelsen til en annen person. Skulle to like nære etterlatte for eksempel ikke bli enige om hvor begravelsen til deres felles barn skal finne sted, så er det en instans i kommunen som til sist avgjør det hele. Denne avgjørelsen kan ikke påklages.

Det hender at det er tomt  rundt en kiste.

Dersom det ikke er noen pårørende som sørger for gravferden, er det kommunen der vedkommende bodde ved dødsfallet som besørger dette.

Konflikter og splid gjør ikke livet vanskelig bare for pårørende, men også for de som er i ferd med å avslutte livet. Det gjelder ikke bare eldre. Det finnes ungdom som bruker sine siste uker og timer til å skrive testamente helt ned til siste detalj, slik at det ikke skal være noe å krangle om etter at de er døde.  Livet går ikke alltid på skinner for noen av oss. Vi strever alle med å rydde i det livet vi har. I den graden vi greier å løse konflikter og strekke ut åpne hender mot hverandre, gjør vi ikke bare livet lettere å leve, men døden også lettere å møte.

Møte med begravelsesbyrået

Alle begravelsesbyråer plikter uoppfordret å tilby deg en prisliste og de skal gi deg et skriftlig pristilbud før du bestiller gravferd.

Ta gjerne med deg en venn eller eventuelt en advokat i møte med begravelsesbyrået. Ved å ha med deg en som ikke er så følelsesmessig involvert, har du både et sett ekstra ører til å få med seg all informasjonen, i tillegg til at vedkommende kan ha oversikt over økonomien.

Involvere venner og kjente

Det er store prisforskjeller på begravelser, og her som alle andre områder, lønner det seg å sammenligne tilbud.  Kanskje du kan få en venn til å ta noen telefoner?  Mange vil ønske å hjelpe, men vet ikke hvordan.  Deleger gjerne noen oppgaver til venner og familie du stoler på.

Når du har hatt møtet med begravelsesbyrået, bør du ta med deg pristilbudet og all informasjonen hjem og tenke over hva du ønsker for begravelsen.  Det haster sjelden så mye at du trenger å bestemme deg der og da.  Sov på det.

Noen fagforeninger gir støtte til begravelser så dersom avdøde var medlem i en fagforening

Bør dere undersøke mulighetene for støtte derfra. Medlemskap i andre organisasjoner, for eksempel OBOS gir også rabatter hos noen begravelsesbyråer.

Ikke la deg friste

Mange begravelsesbyråer tilbyr pakkeløsninger som i mange tilfeller inkluderer mye mer enn du kanskje strengt tatt egentlig ønsker.

Det kan være lettvint, men bruk fem minutter ekstra, og spør deg selv hva som er viktig for akkurat deg.

Få prisene på de enkelte delene så ser du hvor det er penger å spare.  Søk gjerne råd hos ansatte i kirken.

Byråene driver jo forretningsmessig og da må man stålsette seg. Det man husker er jo prestens ord eller den som holder tale, ikke hvor mange eller hva slags blomster det var pyntet med.

Informative brosjyrer med svar på ulike spørsmål og problemstillinger er tilgjengelig på vårt kontor i Eldres Hus i Stavanger, tlf. 90262691 .

Hensikten med dette er å skape åpenhet og diskusjon om dette sårbare emnet .

Ta gjerne kontakt med Seniorforbundet i Eldres Hus når det gjelder dette temaet.

Tirsdag 16.3. 2010 kl. 18.00  vil det bli temamøte om dette hvor fagpersoner som prest og begravelsesagent er tilstedet på Eldres hus . Du kan stille spørsmål ang. saken. Gratis adgang, enkel servering.

Etter begravelsen venter nye utgifter, Gravstøtte:

Her er det særs viktig å være prisbevisste eller ta kontakt med Seniorforbundet for faktisk informasjon.

Begravelsesbyråene vil selge både begravelse og gravstein til de pårørende.

Begravelsesbyråene sitter med makta. Først ordner de begravelsen, så legger de nærmest brosjyren for gravstøtt på kistelokket. Midt i sorgen etter et kjært familiemedlem, setter mange pris på at byrået ordner alt for dem. Men det kan bli dyrt. Mange gravstøtter koster mellom 4.000,- - 15.000,-. Prisene kan bli høyere når begravelsesbyråene har fått sin provisjon. Byråene er så tett innpå dødsfallet. Det er ute med en gang og presser ofte folk til å kjøpe dyrt, midt i en stor sorgprosess. Vi har ikke noe i mot konkurranse, men vil bare at folk skal få bestemme selv. De trenger tid til å områ seg. Vi liker ikke at begravelsesbyråene vil tilby stadig flere tjenester til kundene. Vi tror at mange mer betaler mye mer en nødvendig for gravstøttene sine.. Dette er et tilbakevennende problem, men vi har ikke lovhjemmel til å regulere dette markedet, sier ekspedisjonssjef i Roy Kristiansen i Kultur- og kirkedepartementets kirkeavdeling. Det er en underforstått enighet i bransjen om å utvise finfølelse overfor pårørende, og at begravelsen må være gjennomført før man kaster seg over folk. Men ikke alle føler seg bundet av det, sier Kristiansen. Forbruker ombudet kjenner problemet. Vi får noen klager på at byråer henvender seg for tidlig. De etterlatte er i en vanskelig situasjon, og vil helst ikke bli nedrent av henvendelser fra firmaer som tilbyr ulike tjenester. Begravelsesbyråene har lettere tilgang til kundene enn andre, sier seksjonssjef Magne Ek. Steinhogger Einar Jørgensen på Nøtterøy har skrevet til konkurransetilsynet for å få ryddet opp i forholdene i bransjen. Byråene har et  fortrinn som ikke er sundt for konkurransen, mener Jørgensen. Det er et vanskelig problemområde, sier Sverre Bjønnes, direktør for gravferdsbransjen i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Vi vet det har vært en del aggressiv markedsføring, og at konkurransen øker. Men etikken sier at de pårørende skal ha full styring, sier Bjønnes. Han tror ikke det har noe å si for prisen til kundene at begravelsesbyråene opptrer som mellomledd. Ne i det kan være en fordel ved at et salg skjer gjennom et byrå. Da kan man klage til klagenemnda for gravtjenester. Prisstrukturen er heller ikke noe mer åpen hvis man går direkte til en lokal steinhogger, sier han. 

Tanker omkring livet

En samtale om døden kan også innebære at en ønsker å sette ord på mange ulike tanker og følelser. Kanskje ønsker den enkelte å snakke om å se tilbake på livet sitt. Kanskje er det noe uoppgjort. Eller kan hende er den enkelte opptatt av hvordan andre i familien ser på avgjørelsen som er blitt tatt. Kanskje tenker de på om eventuelt liv etter døden. Men det kan også handle om hvordan de vil bli husket i ettertid. Noen ønsker å sette opp testament eller snakke med familien om fordeling av arv. De kan ha som mål å forebygge uenighet etter sin død. Dette kan representere en omsorgsorientering i forhold til de nærmeste. En kan føle seg tryggere på å forlate livet, når det ikke blir kaotiske tilstander for de etterlatte. Det kan derfor representerer en trygghet for de at barna klarer å forholde seg til at de ikke vil leve bestandig.

Dette kan både gjelde synet på livet slikt det har vært, siste del av livet og avskjeden med selve livet og de nærmeste. Kanskje blir det naturlig å ta noen notater? På den måten markerer en at en tar det som sies på alvor. Notatene kan legges i en skuff inntil en får bruk for dem. Da blir det kanskje også lettere å ” snakke om noe hyggelig” og dele de gode øyeblikkene i livet. 

Livet og døden

Ettertanker?

Ved å forsone oss med Døden kan vi ta oss bedre av de som bor nærmere og trenger hjelp, psykriatriske pasienter, flere allergikerer, eldre med skrantende helse, og mange flere.

Den forpliktende familiekjærligheten er borte. Institusjonalisert. Fra vugge til grav. Og ropet om rett til offentlig støtte, om barnebehageplass, om sykehjemsseng, om flere faglærte, om mer ressurser, forsteiner tanken om å favne om sine egne. Og snart, snart synger ingen salmer for de gamle. For dødspillen som, som fjerner aldredommens åk far vår hektiske hverdag og åpner Himmelveien for livstrette seniorer, fås reseptfritt ved ethvert apotek. Akkurat som angrepillen. Og en engangssprøyter med Botox.

Livet

Kjærlighet er aktiv omsorg for den elskedes liv og vekstvilkår sa den tyske filosofen Erich Fromm, kjent for boken ”om kjærlighet”

AFTENBLADET ÅPNER FOR BILDER I DØDSANNONSER

Dødsannonsene i Aftenbladet kan bli seende annerledes ut i fremtiden. Avisen blir den første i landet som gir muligheter for å knytte bilder til døds- og takkannonser.  Aftenbladet forteller at de har et nært samarbeid med begravelsesbyråene i distriktet om dette tilbudet.  Seniorforbundet håper at folk ikke vil føle press om å ha med bilde for at avisen skal tjene mer på dødsannonsene.

Døden går på nett.

Fremtidens nekropolis kommer til å være digital. Når noen blant oss dør, kommer de ikke bare til å bli lagt i jorden. De kommer også til å bli lagt ut på internett.

Det har alltid vært en trygg forretningside å skrive om de døde. Vi som er igjen vil gjerne lese om dem som er borte. Til tross for at det lille som finnes av forskning, viser at gode nekrologer er en sikker opplagsvinner for papiraviser, har norske aviser valgt å avvikle tradisjonen med nekrologer skrevet av journalister. De døde blir i stedet omtalt i minneord, formulert av slektninger eller kolleger. Ikke bare forsømmer vi denne unike muligheten til å skrive levende lokalhistorie gjennom de dødes liv, vi gir den til noen er enda mindre i stand til å heve seg over det banale. Gode journalister må se verdien av å skrive om de døde. Det må ryddes nok plass til slike omtaler av liv som er over, også kan si noe viktig om det samfunnet de var en del av.

Redaktørene må innse at demografien er slik at dødsannonser og nekrologer er viktigere for opplaget enn barnesider.  Og mediehusene må forstå at det som står på papir, må knyttes sammen med den nye, digitale arenaen for sorg og minnesamvær. Selvfølgelig vil vi fortsatt møtes til fysiske minnesamvær for å gråte, og forhåpentligvis le litt, over snitter og kaffe. Men stadig oftere vil sørgehøytideligheten bli avsluttet med en påminning om alle er velkomne til å møtes i et stille hjørne av internett. Antallet døde kommer til å gå opp de nærmeste årene, etter hvert som medlemmene av den store babyboom-generasjonen takker for seg. Dette er en generasjon som har opplevd større politiske, teknologiske, økonomiske og sosiale endringer enn noen tidligere. Avisene kan ennå bli denne generasjonens kronikører, og samtidig ta i bruk de nye digitale mulighetene til å la de levende bli inspirert av de døde.