Tidspunkt:

11:55

Dato:

27.07.2009

Avsender:

Sommerplager.no

Skader fra livsfarlige maneter kan forebygges!

Også i år truer enorme mengder maneter turistene i middelhavslandene. I fjor måtte 29.000 personer behandles for manetskader etter å ha badet ved kysten av Costa Blanca i Spania, nærmere bestemt i områdene ved Alicante og Murcia kysten. Over 80 % av disse personene kunne unngått å brenne seg, og de resterende hadde bare fått mindre skader om de hadde gått inn for å forebygge brennmanetskadene før badeturen. Brennmanetskader forhindres enkelt ved at man smører seg med brennmanetbeskyttende krem og/eller bruker en spesiell type badetøy.

De siste årene har det vært en sterk økning i antall maneter i Middelhavet, spesielt av arten Pelaga noctiluca, også kalt Mauve stinger. I år har det også vært uvanlig mange maneter av arten Portugisisk krigsskip (Physalia physalis ) i Middelhavet. Dette er en manet som kan være årsak til en meget smertefull opplevelse, og i ytterste konsekvens hjerteinfarkt og dødsfall. Mange får hyperpigmentering og skjemmende arrdannelser i hudområdet der de er blitt brent av disse manetene.

For en uke siden skriver SvD om en 14 år gammel jente som var på ferie ved den franske rivieraen og ble brent av en manet, sannsynligvis av arten Pelaga noctiluca. Denne jenta kommer trolig til å få synlige arr i flere år fremover. Dette er arr som i utgangspunktet enkelt kunne vært forebygget.

Hvordan maneten "brenner"

Mekanismen for forbrenninger er den samme for alle brennmanetarter. Giften frigjøres fra celler som blir skutt ut av brenntrådene (tentaklene). 

Ved mekanisk eller kjemisk påvirkning vil:
A: Sensoren gi beskjed til neslecellen, og et enormt trykk bygger seg opp inne i cellen.
B: Harpunen som ligger sammenkveilet vil skytes ut med en kraft på 200 atmosfæres trykk
C: Harpunen trenger igjennom huden med en akselerasjon på 40 000 g,
D: Harpunen trenger deretter inn og sprer den brennende giften.


Klikk for å se YouTube video av hvordan man blir brent.

 

Manetskader kan forebygges

Vitenskapelige publiserte studier i blant annet Journal of Travel Medicine og Wilderness and Environmental Medicine viser at ved å smøre seg inn med solkrem som i tillegg har brennmanetbeskyttende egenskaper, vil man hindre eller vesentlig redusere antall nesleceller (brennceller) i maneten i å avfyre giften sin, og på den måten redusere sjansen for å bli brent. På hver enkelt brennmanet tentakkel er det tusenvis av nesleceller, og disse avfyrer giften sin når de kommer i kontakt med hud som ikke er smurt inn med en brennmanetbeskyttende solkrem først. Brennmanetbeskyttelseskremen er designet slik at den blokkerer reseptorene/sansehårene til neslecellen. Dette vil også vesentlig forsinke responstiden til neslecellene, slik at man kan være lengre i kontakt med manetens tentakler uten å bli brent når man har smurt seg med denne kremen. Den samme effekten oppnås ikke ved bruk av vanlig solkrem, som ble brukt som placebo i studiene.

Man kan også benytte spesialdesignet brennmanetbeskyttende badetøy . Dette gir en fysisk beskyttelse fordi tekstilene er vevd så tett at manetens nesletråder har vanskeligheter med å trenge gjennom drakten. Disse draktene gir også en god solbeskyttelse, noe som reduserer behovet for solkrem. Hele 76 % av brennmanetskadene er på kroppsdeler som kan dekkes av en brennmanetbeskyttende drakt. Hender, ansikt, nakke og føtter utgjør de resterende 24 % av skadeområdene, og disse må beskyttes med brennmanetbeskyttelses krem.

På enkelte strender heises et flagg som varsler at det er observert brennmaneter i vannet. Da bør du være ekstra forsiktig og helst unngå å bade.

Ved mange strender blir det også satt ut brennmanethindrende nett i vannet. Disse skal forhindre at manetene kommer inn på stranden. Det lønner seg selvsagt å bade innenfor disse nettene, men husk at når det er litt røff sjø vil disse nettene fungere som en "pommes frittes kutter" og dele manetene opp i mange små biter som likevel passerer nettet og kan brenne de personene som bader innenfor.

Viktigheten av å forebygge brennmanetskader!

Viktigheten av å forebygge brennmanetskader blir ikke presisert godt nok når man skal ut å reise til varmere områder. I følge The Medical Journal of Australia forekommer dødlige og potensielt dødlige kubemaneter over hele verden, rundt alle de store landmassene i tropiske og subtropiske hav, og dødsfall og alvorlig systemiske symptomer er mer utbredt enn tidligere antatt. Vaksinasjonsklinikker og leger må være oppmerksomme på problemet, og først og fremst gi råd til sine pasienter om hvordan man kan forebygge disse skadene, deretter hvordan man behandler dem. Tidsskrift for Den norske legeforeningen påpeker også at turistnæringen bør informere om maritime farer ved de aktuelle reisestedene. Det finnes mange tusen nesledyr på verdensbasis, og flere hundre av disse artene vil kunne påføre deg smerte hvis du er uheldig og svømmer bort i dem. Jo varmere klima du bader i desto farligere blir manetene og korallene også.

Svært vanskelig å behandle manetskader

Etter kontakt med maneter i tropisk farvann kan det dreie seg om noen få minutter før systemiske symptomer og i verste fall lungeødem og hjertestans oppstår.
Den tragiske hendelsen i Thailand i fjor, hvor en svensk jentunge døde etter møte med kubemanet, burde vært forhindret med forebygging. Selv om hun ble behandlet i henhold til anbefalte råd for å nøytralisere neslecellene til denne dødelige maneten, er det lite som kan gjøres om man har fått mye tentakler på seg.

I forrige måned ble det også publisert en studie som sier at ikke en gang motgiften som er utviklet for de tropiske kubemanetene vil kunne redde liv. Kubemanetens gift virker faktisk så raskt at man ikke rekker å sette motgift før det er for sent. "Toxicology Letters : Venom from the box jellyfish acts so rapidly that any antivenom is unlikely to be protective.  The box jellyfish is by far the most lethal organism in the world," says clinical toxicologist Dr Geoff Isbister of Menzies School of Health Research in Darwin."  

Det beste rådet man kan gi er derfor å forebygge at man blir brent.

Smertelindring

Selv om flere studier sier at Lidokain-preparater vil kunne lindre smerte etter kontakt med maneter, hevder The International Consortium for Jellyfish Stings at lokal smertelindring ikke vil ha effekt fordi midlene ikke vil klare å penetrere huden raskt nok.The International Consortium for Jellyfish Stings hevder overfor nettavisen The Miami Herald at de fleste midlene brukt mot manetskader i hovedsak virker på grunn av placeboeffekten (hvis de skulle vise seg å virker i det hele tatt) .

I pågående studier ved Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon, Drøbak ser man også at enkelte lokalbehandlende smertestillende legemidler fra apoteket vil aktivere samtlige av neslecellene som ligger igjen på huden og dermed tilføre mer gift og smerte. Konsekvensen ved feil behandling etter møte med farligere maneter kan resultere i at huden får hyperpigmentering og arr som er vanskelig å fjerne igjen.

Men selv om lokal smertelindring ikke vil ha stor effekt, finnes det flere vitenskapelige studier som viser en betydelig smertelindring ved at man varmebehandler det skadde området med vann (ca 45 grader). Selv om denne behandlingen ikke vil hjelpe mot systemiske symptomer eller forhindre utvikling av hyperpigmentering/arr, vil varmebehandlng kunne gi smertelindirng og dempe noe av hevelsene som kommer om det behandles innen de første minuttene etter kontakten.


 

Bildetekster:
Bildesekvensen viser aktivering av en neslecelle

Ved mekanisk eller kjemisk påvirkning vil:
A: Sensoren gi beskjed til neslecellen, og et enormt trykk bygger seg opp inne i cellen.
B: Harpunen som ligger sammenkveilet vil skytes ut med en kraft på 200 atmosfæres trykk
C: Harpunen trenger igjennom huden med en akselerasjon på 40 000 g,
D: Harpunen trenger deretter inn og sprer den brennende giften.

Youtube Video av hvordan man blir brent:

http://www.youtube.com/watch?v=X0t_spqXGCA&feature=player_embedded

<object width="425" height="344"><param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/X0t_spqXGCA&color1=0xb1b1b1&color2=0xcfcfcf&hl=en&feature=player_embedded&fs=1"></param><param name="allowFullScreen" value="true"></param><param name="allowScriptAccess" value="always"></param><embed src="http://www.youtube.com/v/X0t_spqXGCA&color1=0xb1b1b1&color2=0xcfcfcf&hl=en&feature=player_embedded&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowfullscreen="true" allowScriptAccess="always" width="425" height="344"></embed></object>

Sommerplager.no er en nyetablert informasjonsside som skal informere om typiske sommerplager man kan få i vann og på land. Siden er fremdeles under utvikling. Ved spørsmål om brennmanetbeskyttelseskrem eller de pågående svømmekløe og brennmanetstudiene ved Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak, ta kontakt med

Torgrim S. Andersen,
tlf 911 08 376 info@sommerplager.no

Bilder

·                     [Picture]

·                     [Picture]

Copyright (C) 2006, NTB Info.