Øvingsoppgåve1 veke45:
Skriv eit refleksjonsnotat rundt emnet betre vurderingspraksis.
Korleis vert det arbeidd med vurdering på din skule? Er det rom for betre vurderingspraksis der? Kvifor?
Evt:Har det vore jobba med betre vurderingspraksis? Kva har dette resultert i?
Er det ting i arbeidet til Halbrend og Flatene som kunne vere interessant å jobbe med?
Kvifor?
Vurdering og utvikling av ein god vurderingspraksis, har i omlag to år vore eit satsingsområde ved min skule. Vi hadde ein rektor som var veldig energisk, kompetent og nytenkjande. Vi fekk faktahefte frå nyaste litteraturen om vurdering. Vi brukte mykje både individuell tid, lagtid og fellestid til å implementere formuleringar om vurdering til Verksemdplanen til skulen og til korleis vi som lærarar kunne tenkje oss å vurdere i kvardagen. Dette arbeidet fekk vi inspirasjon til gjennom både forelesingar og nettverksamlingar av alle lærarane ved nokre skular i kommunen pluss fagfolk frå Høgskulen i Volda. Så måtte vi arbeide vidare med planlegginga fram til neste nettverksmøte.
Den store inspirasjonen var kanskje ein studietur til to skular i Oslo som var komne langt med vurdering. Studentane ved Høgskulen hadde skuleovertaking medan vi lærarane heva kompetansen vår. I etterkant av studieturen bestemte vi oss for å bruke målskiver for dei yngste elevane. Gode framovermeldingar skal kome tydeleg fram både munnleg, i bøkene og på kommentarplass for læraren på vekeplanen. Vekeplanen skal også innehalde kompetansemåla for veka + ein tredelt eigenvurdering av kor godt eleven syntest at han greidde å oppnå desse måla. Heimen har også ein open rubrikk med høve til tilbakemeldingar. Dessutan skal foreldra signere at eleven har nått dei måla han skulle. Som regel vert vekene avslutta med ei fredagsprøve der måla vert kontrollerte. Men vi kan like gjerne kontrollere måloppnåinga ved at eleven får vise kva han kan gjennom drama, presentasjonar, opplesingar, praktiske øvingar eller andre variantar.
Det siste året har vi arbeidt vidare med eit felles skjema for elevsamtale og utviklingssamtale. Det at skulen har ein tilnærma lik tankegang om vurderingspraksisen har vore trygt og godt for både elevar, foreldre og lærarar.
Men vi er ikkje komne like langt som Halbrend og Flatene skular. Eg kunne godt tenkje meg å drive med meir IKT i vurderingsarbeidet. Det eg tenkjer på er særleg digital mappevurdering. Dette meiner eg er eit godt tiltak i vurderingsarbeidet. Elevane får bruke meir IKT naturleg integrert i timane, dei vert meir digitalt kompetente når dei må vurdere arbeidet sitt og korrigere det før dei leverer det i mappa. Og heim og lærar får lettare oversikt over arbeida utan at han treng store bunkar med bøker å halde orden på.
Eg vil avslutte med eit sanningsord frå Helge Sæterdal, kommunal- og utviklingskoordinator, Førde kommune. Han viser til at vi må dra lasset ilag dersom vi vil nå eit mål. Denne tankegangen er eg heilt einig i når det er endring og kvalitet vi vil utvikle i skulen.
"Det har handlet om å skape en endringskultur hvor vi legger vekt på kvalitet i alt arbeidet vi gjør i skolen. Det har vært en
lang prosess, men jeg er helt sikker på at ingen i dag ville velge seg tilbake til den gamle skolen."
fredag 30. oktober 2009
torsdag 29. oktober 2009
Kompetansemål i naturfag, veke 44
(Kjelle vgs, 2008)
Blooms taksonomi kan brukast i læreplananalyse. Vi kan sjå på kompetansemåla i faga og og vurdere kompetansegraga til eleven utifrå høg, middels eller låg måloppnåing. Blooms taksonomi deler dei kognitive måla (kunnskapsmåla) opp i 6 grupper og set høvelege verb til desse gruppene.
På Under middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
gjenkjenne, observere, skildre, liste opp, presentere, referere.
På Middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
registrere, samanlikne, tenkje seg til, forklare, undersøke, presentere modell.
På Over middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
planleggje, vurdere, lage teori, treffe slutningar, diskutere, samanlikne, formulere reglar.
_____________________________________________________
Blooms taksonomi kan brukast i læreplananalyse. Vi kan sjå på kompetansemåla i faga og og vurdere kompetansegraga til eleven utifrå høg, middels eller låg måloppnåing. Blooms taksonomi deler dei kognitive måla (kunnskapsmåla) opp i 6 grupper og set høvelege verb til desse gruppene. Eg går no inn på kompetansemåla i naturfag. Der står det etter 7. årstrinn om Forskerspiren: "Eleven skal kunne bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid." (UFD, 2006)
Så lager eg ein tabell der eg prøver å dele opp dette hovudmålet i dei tre ulike gradene av måloppnåing. Sjå tabellen HER.
På Under middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:gjenkjenne, observere, skildre, liste opp, presentere, referere.
På Middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
registrere, samanlikne, tenkje seg til, forklare, undersøke, presentere modell.
På Over middels grad av måloppnåing har eg brukt verb som:
planleggje, vurdere, lage teori, treffe slutningar, diskutere, samanlikne, formulere reglar.
_____________________________________________________
Kjelle vgs, (2008) Læreplansanalyse LK 06, [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.kjelle.vgs.no/file.php?id=9392
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet-grep, Utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=117461&visning=5
onsdag 21. oktober 2009
Integrering av IKT i undervisinga, veke 43
Det er mange aktørar som har forventingar til skulen og den oppveksande slekt. Og over skulen ligg planar for korleis skule skal drivast. Noko har skulane val om kva dei vil vektlegge i undervisinga, medan andre ting er meir fastlagde. Å bruke IKT i undervisinga er ikkje valfritt. Både påboda frå "oven" og forventingane til å lære opp borna til å bli gagns menneske set press på skulen om bruk av IKT i undervisinga. (UFD, 2006)
Men læraren har to val når det gjeld korleis han/ho skal bruke IKT. Det går an å bruke IKT i vanleg undervising. Elevar kan bruke data i faga sine. Dei kan skrive, rekne, arbeide med faglenkjer og finne svar på oppgåver som læraren lagar til. Dette er ein heller enkel måte å bruke IKT på. Mange lærarar er av ulike grunnar engstelege for å bruke IKT i undervisinga. Men i mange høve er dei villige til å bruke data på den måten eg skisserer ovanfor. Men det er ikkje sikkert det blir brukt IKT så mange timar i veka for elevane. På 7. og 9. årssteget var det ca 15% av elevane som sa dei brukte PC meir enn 4 timar på skulen i veka. (ITU, 2009 s.7)
Eit anna alternativ for læraren er å sleppe meir laus IKT-bruken for elevane på skulen. Læringa må stå i sentrum, og elevane må få lov til friare og naturleg bruk av IKT i læringsprosessen.
Dette er omtala i ein artikkel i Aftenposten 09.11.00: "IKT som spydspiss i skoleutvikling?" "Den andre veien er vikrkelig å bruke IKT som spydspiss for å gjøre skolen til et laboratorium for læring."
Desse to måtane å bruke IKT på er dei reelle vala som ein lærar har i bruken av IKT i skulen. I ein artikkel i Utdanning 19.10.09: "Skolen og skjermen" kjem det fram mnge kritiske syn på bruk av IKT. Desse er eg ikkje einig i, men ein av konklusjonane der har mykje for seg: "Teknologien må ikke bli lærernes herre, men deres tjener."
Når det gjeld ansvar for pådrivinga til IKT-bruk i timane så er sjølvsagt IKT-rettleiaren viktig. Men eg er heilt samd med Philippa Lee som legg eit stort ansvar på skuleleiinga. 70% av faktorane som må til kan skuleleiinga hjelpe til med. Dei kan satse på Visjon, Kunnskap, Belønning, Ressursar og Handlingsplanar.
Eg vil seie det så sterkt som at skuleleiinga har ei avgjerande rolle for at desse 5 sukseskriteriane vert følgt opp.
Skuleleiinga må satse på kompetanseheving både for seg sjølve og for lærarane. Men det viktigaste punktet for leiinga vert å sjå til at denne setninga vert realisert:
"Skuleleiinga må vere ein aktiv pådrivar for at IKT er eit pedagogisk verkty, ikkje berre administrativt og organisatorisk." (ITU, 2009a)
____________________________________________________
Aftenposten-nett(09.11.00), IKT som spydspiss i skoleutvikling. [Internett-artikkel] Tilgjengeleg frå: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm
ITU, 2009a Forskning viser. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Forskning_viser/ITUMonitorFV15.pdf
ITU (2009b) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009. [Internett] Tilgjengelig
frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Lee, Philippa, Leksjon veke 43, Digital kompetanse i lokalt planarbeid, [Internett] Tilgjengeleg frå: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/4.+Veke+43-45+-+Strategi+og+planarbeid/Veke+43+-+Digital+kompetanse+i+lokalt+planarbeid/DKL103_digital_kompetanse_i_lokalt_planarbeid_.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
Utdanning (19.10.09), Skolen og skjermen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx
Men læraren har to val når det gjeld korleis han/ho skal bruke IKT. Det går an å bruke IKT i vanleg undervising. Elevar kan bruke data i faga sine. Dei kan skrive, rekne, arbeide med faglenkjer og finne svar på oppgåver som læraren lagar til. Dette er ein heller enkel måte å bruke IKT på. Mange lærarar er av ulike grunnar engstelege for å bruke IKT i undervisinga. Men i mange høve er dei villige til å bruke data på den måten eg skisserer ovanfor. Men det er ikkje sikkert det blir brukt IKT så mange timar i veka for elevane. På 7. og 9. årssteget var det ca 15% av elevane som sa dei brukte PC meir enn 4 timar på skulen i veka. (ITU, 2009 s.7)
Eit anna alternativ for læraren er å sleppe meir laus IKT-bruken for elevane på skulen. Læringa må stå i sentrum, og elevane må få lov til friare og naturleg bruk av IKT i læringsprosessen.
Dette er omtala i ein artikkel i Aftenposten 09.11.00: "IKT som spydspiss i skoleutvikling?" "Den andre veien er vikrkelig å bruke IKT som spydspiss for å gjøre skolen til et laboratorium for læring."
Desse to måtane å bruke IKT på er dei reelle vala som ein lærar har i bruken av IKT i skulen. I ein artikkel i Utdanning 19.10.09: "Skolen og skjermen" kjem det fram mnge kritiske syn på bruk av IKT. Desse er eg ikkje einig i, men ein av konklusjonane der har mykje for seg: "Teknologien må ikke bli lærernes herre, men deres tjener."
Når det gjeld ansvar for pådrivinga til IKT-bruk i timane så er sjølvsagt IKT-rettleiaren viktig. Men eg er heilt samd med Philippa Lee som legg eit stort ansvar på skuleleiinga. 70% av faktorane som må til kan skuleleiinga hjelpe til med. Dei kan satse på Visjon, Kunnskap, Belønning, Ressursar og Handlingsplanar.
Eg vil seie det så sterkt som at skuleleiinga har ei avgjerande rolle for at desse 5 sukseskriteriane vert følgt opp.
Skuleleiinga må satse på kompetanseheving både for seg sjølve og for lærarane. Men det viktigaste punktet for leiinga vert å sjå til at denne setninga vert realisert:
"Skuleleiinga må vere ein aktiv pådrivar for at IKT er eit pedagogisk verkty, ikkje berre administrativt og organisatorisk." (ITU, 2009a)
____________________________________________________
Aftenposten-nett(09.11.00), IKT som spydspiss i skoleutvikling. [Internett-artikkel] Tilgjengeleg frå: http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm
ITU, 2009a Forskning viser. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Forskning_viser/ITUMonitorFV15.pdf
ITU (2009b) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand 2009. [Internett] Tilgjengelig
frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Lee, Philippa, Leksjon veke 43, Digital kompetanse i lokalt planarbeid, [Internett] Tilgjengeleg frå: https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/335560349$285502021$/RomArkiv/4.+Veke+43-45+-+Strategi+og+planarbeid/Veke+43+-+Digital+kompetanse+i+lokalt+planarbeid/DKL103_digital_kompetanse_i_lokalt_planarbeid_.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
Utdanning (19.10.09), Skolen og skjermen. [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx
lørdag 17. oktober 2009
Semesteroppgåve1
2 Samarbeid og nettverk,- av Erling
2.1 Gårsdagens skolekultur i endring
Skolen har alltid vært en læringsarena med klippefaste tradisjoner. Men samfunnet er i stadig forandring. Dagene vert mer og mer fylte av digitale hjelpemiddel, og ikke minst elevene gjør seg bruk av dem. Hva som er god kunnskap og læring i skolen må endre seg i takt med den digitale utviklingen. Kunnskapsløftet forlanger at det skal brukes digitale arbeidsmåter i alle fag. Å kunne bruke digitale verktøy er den femte basisferdigheten for elevene. (Kunnskapsløftet)
En moderne skolekultur må ta opp i seg bruken av digitale hjelpemiddel til kreativ læring. Et viktig element i det å utvikle digital kompetanse i grunnopplæringen, er satsing på samarbeid og nettverk.
2.2 Definisjon på digital kompetanse
Digital kompetanse er et vidt begrep som Morten Søby definerer slik: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, M. 2005 s. 9)
Han utdyper kompetansebegrepet i grunnopplæringen med utgangspunkt i skissen over. Nå skal vi se nærmere på hvorfor lærerne bør samarbeide med varierte aktører, og hvordan de kan gjøre det.
2.3 Behov for samarbeid
"Regjeringen har som mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisning og læring." (FAD, 2005 s. 9)
De målene som vi ser her er ganske ambisiøse. Skolen har fått oppgradert datamaskinparken vesentlig de siste årene, men den pedagogiske bruken av dem står ikke i sammenheng med tallet på PC-er som er tilgjengelig. "Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det." (ITU, 2009 s. 5)
I samme rapport kommer det frem at det er stor variasjon i bruken av datamaskinene. "Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned." (ITU, 2009 s. 7)
"Omtrent 70% av lærerne bruker datamaskin 0 til 3 timer pr uke i 7. og 9. trinn." (ITU, 2009 s. 7, Figur 4) Denne lave bruken av data i undervisningen må vi få en endring på.
Morten Søby sier: "I følge mange skoler er det et skrikende behov for ulike former for kollegaveiledning, dialog og kunnskapsdeling – også mellom skoler." (Søby, 2005, s. 40)
Dette behovet om samarbeid og nettverk er svært viktig for at skolen skal bli en lærende organisasjon. Dagens samfunn, teknologi og læreplaner setter press på at nye møteplasser og dialogformer må brukes.
2.4 Hvordan samarbeide?
2.4.1 Samarbeid utenfor skolen
"Dernest må et hovedprosjekt gjennomføres som både identifiserer og gjennomfører et utvalg realistiske samarbeidsprosjekter mellom myndighetssiden, kompetansemiljøer, bedrifter og skoler". (Søby, M. 2005 s. 12)
Regjeringen gir også klare føringer for hvem skolen skal ha dialog og nettverk med i utviklingen av digital kompetanse: "Samarbeid og nettverk, innen utdanningssektoren og med næringsliv og kulturinstitusjoner, er viktige verktøy for kunnskapsdeling og læring." (UFD, 2005 s. 22)
Det blir fokusert på styrking av nettverk både fra Søby og regjeringsrapporten. Nettverkene kan gjerne være mellom lokale samarbeidspartnere. Det private næringsliv er også viktig å ha i tankene. "Lokalt næringsliv sammen med offentlige aktører som skoler, skoleeiere, UH-sektoren, bibliotek, voksenopplærings-sentra og fjernundervisningsinstitusjoner kan for eksempel utvikle lokale samarbeidsvarianter." (UFD, 2005 s. 17)
Mulighetene er mangfoldige. Vi må også huske på de virtuelle nettverkene. Vi har flere nettportaler og læringsadministrative system tilpasset skolen. Utdanning.no og Skolenettet.no er to aktuelle nettverk. Fordelen med dem er at vi kan bruke dem hvor enn vi befinner oss. Internasjonale nettverk kan gjerne også brukes. I utdanningssektoren har vi også gode nettverk. Vi kan nevne PLUTO-skoler, PILOT-skoler, DEMO-skoler, ENIS-skoler og BONUS-skoler.
Samarbeid med aktører utenfor skolen gjør skolen mer mangfoldig. Begrepet skole blir mye mer utvidet når samarbeidspartnerne kan stiftes fra lokalsamfunnet eller kanskje fra et annet land? Det blir lettere med inspirasjon, utveksling av erfaringer og hjelp til å utvikle digital kompetanse til lærerne når de er aktive i samarbeid og nettverk.
2.4.2 Samarbeid og nettverk mellom skoler
I ITU Monitor 2009 kommer det frem at lærerne bruker begrenset digitale læringsressurser, men de er fornøyd med egen kompetanseheving gjennom kollegaveiledning. (ITU, 2009 s. 5). Kompetanseutvikling er et viktig ord i norsk skole. Lærere kan få faglige eller didaktiske kurs. Noen ganger blir det organisert lokale nettverksskoler eller nettverksgrupper mellom utvalgte lærere på skolene. Slike nettverk,- eller mininettverk kan gi gode resultater. Lærerne kan skape dialog, utvikle en delingskultur og refleksjon som alle kan bruke. Vi kan se gode erfaringer fra slike nettverk i Undervisningsdirektoratets prosjekt "Lærende nettverk". Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/no/Prosjekter/Pagaende_prosjekter/Larende_nettverk/
"Nettverksjobbingen er også en god metode for å stimulere til differensiert kompetanseutvikling, hvor lærere kan arbeide og drive problemløsning sammen med kolleger de føler seg på nivå med." (ITU, 2009 s. 27). Det å samarbeide om en felles motivasjon og delingskultur mellom skoler er et viktig moment til å skape og utvikle digital kompetanse.
2.4.3 Samarbeid internt med:
"Regjeringen har som mål at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisning og læring." (FAD, 2005 s. 9)
De målene som vi ser her er ganske ambisiøse. Skolen har fått oppgradert datamaskinparken vesentlig de siste årene, men den pedagogiske bruken av dem står ikke i sammenheng med tallet på PC-er som er tilgjengelig. "Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det." (ITU, 2009 s. 5)
I samme rapport kommer det frem at det er stor variasjon i bruken av datamaskinene. "Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned." (ITU, 2009 s. 7)
"Omtrent 70% av lærerne bruker datamaskin 0 til 3 timer pr uke i 7. og 9. trinn." (ITU, 2009 s. 7, Figur 4) Denne lave bruken av data i undervisningen må vi få en endring på.
Morten Søby sier: "I følge mange skoler er det et skrikende behov for ulike former for kollegaveiledning, dialog og kunnskapsdeling – også mellom skoler." (Søby, 2005, s. 40)
Dette behovet om samarbeid og nettverk er svært viktig for at skolen skal bli en lærende organisasjon. Dagens samfunn, teknologi og læreplaner setter press på at nye møteplasser og dialogformer må brukes.
2.4 Hvordan samarbeide?
2.4.1 Samarbeid utenfor skolen
"Dernest må et hovedprosjekt gjennomføres som både identifiserer og gjennomfører et utvalg realistiske samarbeidsprosjekter mellom myndighetssiden, kompetansemiljøer, bedrifter og skoler". (Søby, M. 2005 s. 12)
Regjeringen gir også klare føringer for hvem skolen skal ha dialog og nettverk med i utviklingen av digital kompetanse: "Samarbeid og nettverk, innen utdanningssektoren og med næringsliv og kulturinstitusjoner, er viktige verktøy for kunnskapsdeling og læring." (UFD, 2005 s. 22)
Det blir fokusert på styrking av nettverk både fra Søby og regjeringsrapporten. Nettverkene kan gjerne være mellom lokale samarbeidspartnere. Det private næringsliv er også viktig å ha i tankene. "Lokalt næringsliv sammen med offentlige aktører som skoler, skoleeiere, UH-sektoren, bibliotek, voksenopplærings-sentra og fjernundervisningsinstitusjoner kan for eksempel utvikle lokale samarbeidsvarianter." (UFD, 2005 s. 17)
Mulighetene er mangfoldige. Vi må også huske på de virtuelle nettverkene. Vi har flere nettportaler og læringsadministrative system tilpasset skolen. Utdanning.no og Skolenettet.no er to aktuelle nettverk. Fordelen med dem er at vi kan bruke dem hvor enn vi befinner oss. Internasjonale nettverk kan gjerne også brukes. I utdanningssektoren har vi også gode nettverk. Vi kan nevne PLUTO-skoler, PILOT-skoler, DEMO-skoler, ENIS-skoler og BONUS-skoler.
Samarbeid med aktører utenfor skolen gjør skolen mer mangfoldig. Begrepet skole blir mye mer utvidet når samarbeidspartnerne kan stiftes fra lokalsamfunnet eller kanskje fra et annet land? Det blir lettere med inspirasjon, utveksling av erfaringer og hjelp til å utvikle digital kompetanse til lærerne når de er aktive i samarbeid og nettverk.
2.4.2 Samarbeid og nettverk mellom skoler
I ITU Monitor 2009 kommer det frem at lærerne bruker begrenset digitale læringsressurser, men de er fornøyd med egen kompetanseheving gjennom kollegaveiledning. (ITU, 2009 s. 5). Kompetanseutvikling er et viktig ord i norsk skole. Lærere kan få faglige eller didaktiske kurs. Noen ganger blir det organisert lokale nettverksskoler eller nettverksgrupper mellom utvalgte lærere på skolene. Slike nettverk,- eller mininettverk kan gi gode resultater. Lærerne kan skape dialog, utvikle en delingskultur og refleksjon som alle kan bruke. Vi kan se gode erfaringer fra slike nettverk i Undervisningsdirektoratets prosjekt "Lærende nettverk". Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/no/Prosjekter/Pagaende_prosjekter/Larende_nettverk/
"Nettverksjobbingen er også en god metode for å stimulere til differensiert kompetanseutvikling, hvor lærere kan arbeide og drive problemløsning sammen med kolleger de føler seg på nivå med." (ITU, 2009 s. 27). Det å samarbeide om en felles motivasjon og delingskultur mellom skoler er et viktig moment til å skape og utvikle digital kompetanse.
2.4.3 Samarbeid internt med:
2.4.3.1 Skoleledelse
"Det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse." (ITU, 2009 s. 13). Godt samarbeid og god velvilje fra skoleledelsen er viktig. Forpliktende formuleringer i kommunens og skolens planer, og økonomisk satsing på utstyr og en IKT-ansvarlig er nødvendige faktorer. Fra "Lærende nettverk" ble en av konklusjonene at: "Skolene legger selv vekt på at nettverksarbeidet har blitt integrert inn i skolens planverk som et viktig suksesskriterium." (ITU, 2009 s. 27)
2.4.3.2 Skole - hjem
Informasjonsutveksling kan gjøres enkelt ved bruk av IKT. Læringsadministrative systemer (LMS) og er nyttige til innsikt i skolens og elevens arbeid. Det kan også nyttes til kommunikasjon og samarbeid. "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog." (UFD, 2005 s. 26)
2.4.3.3 Lærerne
"Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet." (UFD, 2005 s. 22) For å nå disse målene må lærerne få kompetanseheving. Kollegalæring og vilje til å dele pedagogiske opplegg er viktig. Lærere på interne nettverk kan lagre oppleggene sine på en fellesplass. Dette blir en ressursbank for andre lærere.
Via internett, på hjemmesida til skolen, kan en også lagre planer, lage opplegg sammen, presentere oppleggene, videreutvikle nye opplegg, bruke digitale mapper og vurdere. Dette kan også gjøres mellom lærere i forskjellige skoler.
"Økt kompetanse i kollegiet, god delingskultur, godt planleggingsgrunnlag og strategisk innsats av ressurser vil etter hvert løfte skolene over en viss terskel for pedagogisk bruk av IKT." (ITU, 2005 s. 159).
2.5 Avslutning
I denne fagartikkelen har vi tatt for oss noen muligheter for lærere til å utvikle digital kompetanse for seg selve gjennom samarbeid og nettverk. Husk at elevene må være i sentrum. Vi må gjennomføre disse tiltakene for at de skal få digital kompetanse i skolen.
_________________________________________________________
Litteraturliste:
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. Kløvstad, V. Kristiansen, T og Ottestad. G (2007) ITU Monitor 2007 -Skolens digitale tilstand 2007, Oslo, Universitetsforlaget [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf
FAD (2005) eNorge 2009 - det digitale spranget, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
UFD (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings-og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf
"Det er en sammenheng mellom skoleledelsens prioriteringer om pedagogisk bruk av IKT i fagene og elevenes resultater på prøven i digital kompetanse." (ITU, 2009 s. 13). Godt samarbeid og god velvilje fra skoleledelsen er viktig. Forpliktende formuleringer i kommunens og skolens planer, og økonomisk satsing på utstyr og en IKT-ansvarlig er nødvendige faktorer. Fra "Lærende nettverk" ble en av konklusjonene at: "Skolene legger selv vekt på at nettverksarbeidet har blitt integrert inn i skolens planverk som et viktig suksesskriterium." (ITU, 2009 s. 27)
2.4.3.2 Skole - hjem
Informasjonsutveksling kan gjøres enkelt ved bruk av IKT. Læringsadministrative systemer (LMS) og er nyttige til innsikt i skolens og elevens arbeid. Det kan også nyttes til kommunikasjon og samarbeid. "IKT-baserte kommunikasjonsløsninger kan forenkle informasjonsformidling og kommunikasjon mellom hjem-skole, og gir nye muligheter for informasjonsutveksling og dialog." (UFD, 2005 s. 26)
2.4.3.3 Lærerne
"Innen 2008 skal alle norske utdanningsinstitusjoner utnytte IKT på en pedagogisk og innovativ måte i læringsarbeidet." (UFD, 2005 s. 22) For å nå disse målene må lærerne få kompetanseheving. Kollegalæring og vilje til å dele pedagogiske opplegg er viktig. Lærere på interne nettverk kan lagre oppleggene sine på en fellesplass. Dette blir en ressursbank for andre lærere.
Via internett, på hjemmesida til skolen, kan en også lagre planer, lage opplegg sammen, presentere oppleggene, videreutvikle nye opplegg, bruke digitale mapper og vurdere. Dette kan også gjøres mellom lærere i forskjellige skoler.
"Økt kompetanse i kollegiet, god delingskultur, godt planleggingsgrunnlag og strategisk innsats av ressurser vil etter hvert løfte skolene over en viss terskel for pedagogisk bruk av IKT." (ITU, 2005 s. 159).
2.5 Avslutning
I denne fagartikkelen har vi tatt for oss noen muligheter for lærere til å utvikle digital kompetanse for seg selve gjennom samarbeid og nettverk. Husk at elevene må være i sentrum. Vi må gjennomføre disse tiltakene for at de skal få digital kompetanse i skolen.
_________________________________________________________
Litteraturliste:
Arnseth, H. C., Hatlevik, O. Kløvstad, V. Kristiansen, T og Ottestad. G (2007) ITU Monitor 2007 -Skolens digitale tilstand 2007, Oslo, Universitetsforlaget [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_Monitor_07.pdf
FAD (2005) eNorge 2009 - det digitale spranget, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/enorge_2009_komplett.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
UFD (2005) Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings-og forskningsdepartementet [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf
torsdag 15. oktober 2009
Refleksjonar veke 42
Øvingsoppgåve 2
Morten Søby er ein av mange som har satt fokus på digital kompetanse. Tittelen "Digital skole hver dag" viser oss ein viktig vei. Vi må bruke digitale hjelpemiddel kvar dag. Det tyder ikkje at læreboka skal ut, men den må suplerast med ein digital kultur for læring slik at vi kan utnytte alle fordelar. IKT må integrerast naturleg i undervisinga. (Søby, 2005 s.4) I epilogen i "ITU-Digital skole hver dag" kan vi studere skulereforma "Digital sømløs hverdag." Her er skissert eit glansbilete av ein skulekvardag. Men er dette berre tomme ord? Nei. Det er ikkje alle skular som har kome dit idag, men vi må alle vite kvar vegen går vidare. Vi må kunne sjå eit mål,- noko å strekkje oss etter.
I "Program for digital kompetanse 2004–2008" ser vi digital kompetanse saman med utdanningspolitikk og pedagogikk. Kvalitet i utdanninga, motivasjon for læring, læringsformer, læringsutbytte og digital kompetanse for alle er dei viktigaste tema. Programmet hadde 4 satsingsområde:
Morten Søby er ein av mange som har satt fokus på digital kompetanse. Tittelen "Digital skole hver dag" viser oss ein viktig vei. Vi må bruke digitale hjelpemiddel kvar dag. Det tyder ikkje at læreboka skal ut, men den må suplerast med ein digital kultur for læring slik at vi kan utnytte alle fordelar. IKT må integrerast naturleg i undervisinga. (Søby, 2005 s.4) I epilogen i "ITU-Digital skole hver dag" kan vi studere skulereforma "Digital sømløs hverdag." Her er skissert eit glansbilete av ein skulekvardag. Men er dette berre tomme ord? Nei. Det er ikkje alle skular som har kome dit idag, men vi må alle vite kvar vegen går vidare. Vi må kunne sjå eit mål,- noko å strekkje oss etter.
I "Program for digital kompetanse 2004–2008" ser vi digital kompetanse saman med utdanningspolitikk og pedagogikk. Kvalitet i utdanninga, motivasjon for læring, læringsformer, læringsutbytte og digital kompetanse for alle er dei viktigaste tema. Programmet hadde 4 satsingsområde:
- Infrastruktur og tjenester av høy kvalitet
- Kompetanseutvikling
- Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
- Forskning- og utvikling
Nokre av måla der har skulen kome langt med. Det er særleg utbygginga av infrastruktur. Eg er også bra nøgd med mykje av den forskinga som årleg vert gjennomført. Men det vil ikkje seie at måla er nådde. Kompetanseutvikling i alle ledd må gjennomførast mykje sterkare. Det samme gjeld satsinga på digitale læringsressursar, læreplanar og arbeidsformer.
Det er når alle komponentane i uttrykket digital kompetanse for alle i skulen dreg i samme retning vi vil sjå nødvendige resultat. Alle eikene i kompetansehjulet må vere på plass for at hjulet skal gå rundt. Noko eg ser verkeleg verdien av, er eit nytt senter for kunnskapsbygging innan digital kompetanse og digital danning. Dette er også omtala i "Program for digital kompetanse (2004-2008) - posthumt." Eg er også einig med samandraget i ITU Monitor 2009 der det mellom anna står:
"Det er avgjørende at det samtidig gjennomføres kompetanseheving hos lærere, at infrastrukturen er tilstrekkelig og at skolen og læreren har utviklet tydelige læringsmål. ITU Monitor 2009 viser at en motivert og kompetent lærer som har støtte fra skoleledelsen har langt bedre forutsetninger for å ta i bruk digitale verktøy. Digitale verktøy virker inn på skoleprestasjonene og elevens digitale kompetanse når de brukes på en systematisk, faglig og pedagogisk måte." (ITU, 2009 s.4)
_________________________________________ITU Monitor 2009. Skolens digitale tilstand. [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Program for digital kompetanse (2004-2008) - posthumt. [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.idunn.no/ts/dk/2008/04/program_for_digital_kompetanse_24-28_-_posthumt [Lasta ned 15.10.2009]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengeleg
frå: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lasta ned 15.10.2009]
onsdag 14. oktober 2009
Skilnadar i definisjonane på digital kompetanse? veke 42
Øvingsoppgåve 1
Eg trur nok at dersom Søby, Erstad, Karlsen og Wølner, Krumsvik og Balzersen skulle kommentere kvarandre sine definisjonar på digital kompetanse, så ville dei sjå klåre divergensar. Eg trur også at dei ville finne sin eigen definisjon mest dekkjande og dermed best. Men eg finn store likskapar. Dei 4 førstnemnde har alle med orda ferdigheter, kunnskaper og holdninger i definisjonane sine. Søby nemner kreativitet, og Karlsen og Wølner nemner verktøy i læreprosessen. Både Krumsvik og Balzersen bruker andre ord i definisjonane sine. Krumsvik nemner læringsstrategier/metakognisjon + digital danning. Balzersen er mellom anna inne på kildekritisk navigeringskompetanse, digital bearbeidingskompetanse og digital samarbeidskompetanse.
Eg måtte nok bruke mykje meir plass for å grunngi ulikskapar i definisjonane til desse mennene. Sjølv om mange av orda er ulike, så er dei ganske samde om innhaldet i definisjonen på digital kompetanse.
Personleg har eg jobba mest med definisjonen til Søby og liker den godt. Men eg liker enkle og klare ord i definisjonar, og derfor vil eg framheve definisjonen i Stortingsmelding 30:
"Digital kompetanse er summen av enkle IKTferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKTferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse." (UFD, 2003 s.48)
_____________________________________________
UFD (2003) Stortingsmelding nr 30, 2003-2004, Kultur for læring. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf [Lasta ned 14.10. 2009]
Eg trur nok at dersom Søby, Erstad, Karlsen og Wølner, Krumsvik og Balzersen skulle kommentere kvarandre sine definisjonar på digital kompetanse, så ville dei sjå klåre divergensar. Eg trur også at dei ville finne sin eigen definisjon mest dekkjande og dermed best. Men eg finn store likskapar. Dei 4 førstnemnde har alle med orda ferdigheter, kunnskaper og holdninger i definisjonane sine. Søby nemner kreativitet, og Karlsen og Wølner nemner verktøy i læreprosessen. Både Krumsvik og Balzersen bruker andre ord i definisjonane sine. Krumsvik nemner læringsstrategier/metakognisjon + digital danning. Balzersen er mellom anna inne på kildekritisk navigeringskompetanse, digital bearbeidingskompetanse og digital samarbeidskompetanse.
Eg måtte nok bruke mykje meir plass for å grunngi ulikskapar i definisjonane til desse mennene. Sjølv om mange av orda er ulike, så er dei ganske samde om innhaldet i definisjonen på digital kompetanse.
Personleg har eg jobba mest med definisjonen til Søby og liker den godt. Men eg liker enkle og klare ord i definisjonar, og derfor vil eg framheve definisjonen i Stortingsmelding 30:
"Digital kompetanse er summen av enkle IKTferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKTferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse." (UFD, 2003 s.48)
_____________________________________________
UFD (2003) Stortingsmelding nr 30, 2003-2004, Kultur for læring. Undervisnings- og
Forskningsdepartementet [Internett]. Tilgjengeleg frå: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf [Lasta ned 14.10. 2009]
søndag 11. oktober 2009
Mediekultur ved min skule, Veke 41
Øvingsoppgåve 2:
"Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.
Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?"
Når det gjeld mediekultur, så har lenge den kritiske mediekulturen vore dominerande. "Ein kan kople denne tenkinga til eit kognitivt læringsperspektiv der ein i undervisninga skal byggje på den enkelte eleven sine evner og ferdigheiter." (Erstad 2005).
Ved min skule har vi god dekning med PC-ar. Vi har ca. 4 PC-ar i kvart klasserom, vi har 2 datarom og vi har 2 traller med bærbare PC-ar. Det vert omlag 2 elevar for kvar PC. Bruken av datamaskin har auka jamnt og trutt. Dei fyrste skuleåra er det mykje opptrening i bruk av datamaskin, enkle programvare og faglege lenkjer på internett som er vanleg. Dette stemmer vel best med den amerikanske tradisjonen der læraren set kritiske grenser for kva elevane skal gjere for å utvikle faglege dugleikar.
Men i dei eldste årsstega ved min skule kan vi sjå meir variert og kreativ bruk av media. "Media literacy is the ability to access, understand and create communications in a variety of contexts." (Buckingham, 2003 s. 5).
Den kreative kompetansen vert meir vektlagt i denne europeiske medietradisjonen. Mykje av mediebruken ved min skule kan eg kjenne igjen gjennom kreativt arbeid. I programmet "West Point Bridge Designer" kan elevane byggje bruer. Elevane kan få oppgåve som å lage den finaste, sterkaste eller den billigaste brua. Då må elevane bruke kreativitet. I eit anna progam som heiter "Pivot" kan elevane lage animasjonar. Å lage ein animasjonsfilm er både utviklande, gjevande, og krev kreative tankar. Vi viser filmane til kvarandre og dermed inspirerer kvarandre i vidare fantasi og utvikling. Dette å lage eige medieprodukt er ein komponent som Svein Østerud finn viktig i "media literacy".
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdningar ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.” (Erstad, 2005 s. 12). I den nordiske mediekulturen er både ferdigheiter, danning og samarbeid vektlagde. Ved min skule får elevane ofte lage presentasonar om eit eller anna emne. Ofte kan dette vere gruppeoppgåver. Der står elevane fritt til å til finne kunnskap, leite fram bilete eller filmar som høver til emnet, redigere bileta i boletredigeringsprogram (Paint Shop Pro), sette saman alt i ein heilskap, og presentere resultatet for klassa. I slike arbeid vil elevane bruke ulike former for media kreativt. I siste veka før haustferien var eg ute i friminuttet og hadde vakt. Då dukka der opp elevar som tok ei mengde bilete og film om elevaktivitetar i friminutta. Dei heldt på samle stoff som dei skulle bruke vidare i timane. Så både Facebook, You Toube og eigne mediearbeid vert brukt i samarbeid med andre elevar og læraren. Dette finn eg svært interessant.
Alt i alt vil eg seie at vi har ein bra kreativ mediekultur ved min skule. Det som er utfordringa er at enkelte lærarar er redde for å sleppe seg lause frå læreboka. Nokre kjenner seg digitalt ukompetente. I tillegg har skulen ikkje filmkamera.
_______________________________________________________
Buckingham, David (2003): Media Education. Literacy, learning and Contemporary Culture. Cambridge, Polity Press
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
"Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen.
Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?"
Når det gjeld mediekultur, så har lenge den kritiske mediekulturen vore dominerande. "Ein kan kople denne tenkinga til eit kognitivt læringsperspektiv der ein i undervisninga skal byggje på den enkelte eleven sine evner og ferdigheiter." (Erstad 2005).
Ved min skule har vi god dekning med PC-ar. Vi har ca. 4 PC-ar i kvart klasserom, vi har 2 datarom og vi har 2 traller med bærbare PC-ar. Det vert omlag 2 elevar for kvar PC. Bruken av datamaskin har auka jamnt og trutt. Dei fyrste skuleåra er det mykje opptrening i bruk av datamaskin, enkle programvare og faglege lenkjer på internett som er vanleg. Dette stemmer vel best med den amerikanske tradisjonen der læraren set kritiske grenser for kva elevane skal gjere for å utvikle faglege dugleikar.
Men i dei eldste årsstega ved min skule kan vi sjå meir variert og kreativ bruk av media. "Media literacy is the ability to access, understand and create communications in a variety of contexts." (Buckingham, 2003 s. 5).
Den kreative kompetansen vert meir vektlagt i denne europeiske medietradisjonen. Mykje av mediebruken ved min skule kan eg kjenne igjen gjennom kreativt arbeid. I programmet "West Point Bridge Designer" kan elevane byggje bruer. Elevane kan få oppgåve som å lage den finaste, sterkaste eller den billigaste brua. Då må elevane bruke kreativitet. I eit anna progam som heiter "Pivot" kan elevane lage animasjonar. Å lage ein animasjonsfilm er både utviklande, gjevande, og krev kreative tankar. Vi viser filmane til kvarandre og dermed inspirerer kvarandre i vidare fantasi og utvikling. Dette å lage eige medieprodukt er ein komponent som Svein Østerud finn viktig i "media literacy".
”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdningar ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet.” (Erstad, 2005 s. 12). I den nordiske mediekulturen er både ferdigheiter, danning og samarbeid vektlagde. Ved min skule får elevane ofte lage presentasonar om eit eller anna emne. Ofte kan dette vere gruppeoppgåver. Der står elevane fritt til å til finne kunnskap, leite fram bilete eller filmar som høver til emnet, redigere bileta i boletredigeringsprogram (Paint Shop Pro), sette saman alt i ein heilskap, og presentere resultatet for klassa. I slike arbeid vil elevane bruke ulike former for media kreativt. I siste veka før haustferien var eg ute i friminuttet og hadde vakt. Då dukka der opp elevar som tok ei mengde bilete og film om elevaktivitetar i friminutta. Dei heldt på samle stoff som dei skulle bruke vidare i timane. Så både Facebook, You Toube og eigne mediearbeid vert brukt i samarbeid med andre elevar og læraren. Dette finn eg svært interessant.
Alt i alt vil eg seie at vi har ein bra kreativ mediekultur ved min skule. Det som er utfordringa er at enkelte lærarar er redde for å sleppe seg lause frå læreboka. Nokre kjenner seg digitalt ukompetente. I tillegg har skulen ikkje filmkamera.
_______________________________________________________
Buckingham, David (2003): Media Education. Literacy, learning and Contemporary Culture. Cambridge, Polity Press
Erstad, Ola (2005): Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo, Universitetsforlaget.
søndag 4. oktober 2009
Vert elevane digitalt kompetente i skulen? Veke 40
Digital kompetanse er eit vidtfattande omgrep. Søby definerer det som: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen.
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] ). Dette er mykje meir enn å berre bruke digitale verkty. Sjølvsagt er det viktig med digitalt verkty. Både stasjonære og bærbare PC-ar må vere på plass i skulane i den grad det trengs. Det same gjeld digitale fotoapparat, - filmkamera og andre nødvendige digitale teknologiske apparat som ein får bruk for.
Men når det gjeld ordet "kompetanse", så går det vidare til å utvikle dugleikar, kunnskap og haldningar.
I skulen har vi i dag fått IT-utstyr i ganske store mengder. Sjølvsagt er det store variasjonar, men alt i alt har vi ein betre PC-dekning enn andre land.
"Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det."
(ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] )
I denne undersøkelsen kjem det også fram at elevane har ei årleg stigande kurve i bruken av PC-ar i timane på vidaregåande skule. Fram til 2007 var dette regelen også i grunnskulen, men frå 2007 til 2009 har det vore ein tilbakegang. Dermed kan vi tenkje oss at det er noko i artikkelen "Læreren er flaskehalsen". Der vert skulda lagt på læraren sin kompetanse og arbeidsmønster, og ei usystematisk skuleleiing.
Eg meiner det er feil å sjå på læraren som ei einsarta gruppe. I norsk skule har vi stor variasjon av digital kunnskap i lærarmassa. Nokre lærarar er eldsjeler som gjer sitt beste i å integrere digitale hjelpemiddel i dei fleste timane. Desse lærarane er gjerne dei som prøver å inspirere andre til å gjere likeeins. Men her er også mange lærarar som er utrygge i bruken av digitalt media. Resultatet kan då verte langt færre timar ved t.d. ein PC for elevane.
Heime er mange unge vant til å ha mange ulike media i aksjon samtidig. Det kan vere ein elev som gjer lekser medan han høyrer på musikk, ser på tv/film, surfar på internett og sender mobilmeldingar til kameratar samtidig. Denne digitale mediekulturen er viktig at skulen vert ein del av. I dei høve at lærarane er ein bremsekloss, så må dei våge å "sleppe taket" i timane. Lat elevane få bruke sine digitale kunnskapar innafor klare rammer slik at undervisinga og skulekvardagen vert meir digital. Då vert undervisinga meir på høgde med Kunnskapsløftet som seier at å bruke digitale verkty er ein av dei 5 digitale ferdigheiter. "Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen".
Men til slutt kan eg ikkje gi all skuld til læraren for at elevane i norsk grunnskule er for lite digitalt kompetente. Skuleutvikling er først og fremst grunnlagt på dei haldningar og den inspirasjon som lærarane får frå skuleleiar. Viljen til å bruke til dømes data i timane er grunnlagt på dei planar og føringar lærarane får frå skulesjef og rektor. Infrastrukturen og rammevilkåra er også viktig. Men det er viktigast at det utstyret skulen har vert brukt,- helst kvar time. Og dette ansvaret må organiserast av den einskilde læraren.
_____________________________________________
KJELDER:
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengeleg frå ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Aftenposten Nett, 19.10.2009 -Læreren er flaskehalsen, [Internett-artikkel], Tilgjengeleg frå: http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] ). Dette er mykje meir enn å berre bruke digitale verkty. Sjølvsagt er det viktig med digitalt verkty. Både stasjonære og bærbare PC-ar må vere på plass i skulane i den grad det trengs. Det same gjeld digitale fotoapparat, - filmkamera og andre nødvendige digitale teknologiske apparat som ein får bruk for.
Men når det gjeld ordet "kompetanse", så går det vidare til å utvikle dugleikar, kunnskap og haldningar.
I skulen har vi i dag fått IT-utstyr i ganske store mengder. Sjølvsagt er det store variasjonar, men alt i alt har vi ein betre PC-dekning enn andre land.
"Nær 9 av 10 elever opplever at de har datamaskin når de har behov for det."
(ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] )
I denne undersøkelsen kjem det også fram at elevane har ei årleg stigande kurve i bruken av PC-ar i timane på vidaregåande skule. Fram til 2007 var dette regelen også i grunnskulen, men frå 2007 til 2009 har det vore ein tilbakegang. Dermed kan vi tenkje oss at det er noko i artikkelen "Læreren er flaskehalsen". Der vert skulda lagt på læraren sin kompetanse og arbeidsmønster, og ei usystematisk skuleleiing.
Eg meiner det er feil å sjå på læraren som ei einsarta gruppe. I norsk skule har vi stor variasjon av digital kunnskap i lærarmassa. Nokre lærarar er eldsjeler som gjer sitt beste i å integrere digitale hjelpemiddel i dei fleste timane. Desse lærarane er gjerne dei som prøver å inspirere andre til å gjere likeeins. Men her er også mange lærarar som er utrygge i bruken av digitalt media. Resultatet kan då verte langt færre timar ved t.d. ein PC for elevane.
Heime er mange unge vant til å ha mange ulike media i aksjon samtidig. Det kan vere ein elev som gjer lekser medan han høyrer på musikk, ser på tv/film, surfar på internett og sender mobilmeldingar til kameratar samtidig. Denne digitale mediekulturen er viktig at skulen vert ein del av. I dei høve at lærarane er ein bremsekloss, så må dei våge å "sleppe taket" i timane. Lat elevane få bruke sine digitale kunnskapar innafor klare rammer slik at undervisinga og skulekvardagen vert meir digital. Då vert undervisinga meir på høgde med Kunnskapsløftet som seier at å bruke digitale verkty er ein av dei 5 digitale ferdigheiter. "Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen".
Men til slutt kan eg ikkje gi all skuld til læraren for at elevane i norsk grunnskule er for lite digitalt kompetente. Skuleutvikling er først og fremst grunnlagt på dei haldningar og den inspirasjon som lærarane får frå skuleleiar. Viljen til å bruke til dømes data i timane er grunnlagt på dei planar og føringar lærarane får frå skulesjef og rektor. Infrastrukturen og rammevilkåra er også viktig. Men det er viktigast at det utstyret skulen har vert brukt,- helst kvar time. Og dette ansvaret må organiserast av den einskilde læraren.
_____________________________________________
KJELDER:
UFD (2006) De fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet – grep, Utdannings-og
forskningsdepartementet, Oslo [Internett] Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i
grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengeleg frå Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengeleg frå ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Aftenposten Nett, 19.10.2009 -Læreren er flaskehalsen, [Internett-artikkel], Tilgjengeleg frå: http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Gratis programvare i skulen? veke 39
DKL-studiet som vi no tar, bygg på gratisprinsippet. Alle skal ha rett til ei utdanning utan at økonomien spelar inn. Denne tankegangen er sterkt rotfesta i norsk skule. Men vi må også ha i bakhovudet at det er vi (studentane) som skal forme skulen i framtida. Derfor er det svært viktig at alle studentar får sett og prøvd den teknologien som er tilgjengeleg. Vi kan ikkje kutte ut ei til dømes medieutdanning fordi turvande utstyr vil koste litt pengar. Eg ser det som svært viktig at alle studentar vert klare for å dra den norske skulen vidare med dagens teknologi. Det som er fint er at vi kan finne svært mykje nødvendig programvare tilgjengeleg gratis på internett. Dette er fint. Dermed kan vi stette den filosofien på DKL-studiet at alle skal få ei god og moderne utdanning samtidig med at det skal koste lite. Eg er einig i denne tankegangen.
Tanken om gratis skulegang er også rotfesta i grunnskulen. Der kan vi ikkje krevje til dømes at alle heimar skal kjøpe eit filmkamera fordi ein treng det i opplæringa. Men då er det viktig at skulen har utstyret tilgjengeleg og at elevane får bruke det på ein positiv, trygg og god måte. Dette gjeld alt arbeid med IKT. Vi er pliktige til å integrere bruk av IKT i alle fag. Det er svært viktig at dette vert følgt opp. Elevane får då høve til å oppnå kunnskap med bruk av menge ulike lærigsstrategiar. Dei får bruke utstyr som dei fleste kjenner frå livet utanfor skulen. Læringa vert meir spennande og interessant. Eit tips her er å bruke dei faglenkjene som er gratis på internett. Nesten alle forlag som sel skulebøker legg ut gode nettsider der elevane kan gjere aktuelle øvingar. Desse er både gratis greie å bruke. Eg vil oppfordre alle skular å ha ei godt oppdatert heimeside der lærarane kan leggje ut lenkjer til aktuelt stoff.
Så konklusjonen min vert at ein må byggje på gratisprinsippet i undervisinga, men også at ein må verte trent til å utvikle seg til morgondagens samfunn.
Tanken om gratis skulegang er også rotfesta i grunnskulen. Der kan vi ikkje krevje til dømes at alle heimar skal kjøpe eit filmkamera fordi ein treng det i opplæringa. Men då er det viktig at skulen har utstyret tilgjengeleg og at elevane får bruke det på ein positiv, trygg og god måte. Dette gjeld alt arbeid med IKT. Vi er pliktige til å integrere bruk av IKT i alle fag. Det er svært viktig at dette vert følgt opp. Elevane får då høve til å oppnå kunnskap med bruk av menge ulike lærigsstrategiar. Dei får bruke utstyr som dei fleste kjenner frå livet utanfor skulen. Læringa vert meir spennande og interessant. Eit tips her er å bruke dei faglenkjene som er gratis på internett. Nesten alle forlag som sel skulebøker legg ut gode nettsider der elevane kan gjere aktuelle øvingar. Desse er både gratis greie å bruke. Eg vil oppfordre alle skular å ha ei godt oppdatert heimeside der lærarane kan leggje ut lenkjer til aktuelt stoff.
Så konklusjonen min vert at ein må byggje på gratisprinsippet i undervisinga, men også at ein må verte trent til å utvikle seg til morgondagens samfunn.
fredag 2. oktober 2009
Akademisk oppsett veke 38
Denne leksjonen har handla mykje om akademisk skriving. Det er viktig med akademiske krav på grunn av formelle (tekniske) grunnar. Dette vert krevd på høgskulenivå der vi har formell vurdering og kanskje med ein sensor. For det andre er det ein akademisk forklaring på kvifor vi må bruke akademisk skriving. Alt arbeid på høgskulenivå skal vere basert på forsking, og vi må byggje oppgåvene på akademiske kjelder. Desse kjeldene må vi vise til i dei drøftingane vi gjer undervegs, og vi må også lage ei referanseliste til slutt. _________________________________________________________NTNU (u.å) Skrive oppgave, Universitetsbiblioteket i Trondheim [Internett]. Tilgjengeleg
frå: http://www.ntnu.no/viko/mod7/mod7/ [Lasta ned 02.10.2009]
_________________________________________________________
Her har eg lagt til ein nettstad som tek m.a. opp korleis vi skal lage eit akademisk oppsett.
Når vi ser på innlegget til Peder Pedagog, så har han ikkje oppfylt desse krava. Ikkje har han vist til kjelder, og ikkje har han laga til noko akademisk oppsett.
I samme kjelde står det på side 20 i Modul 7:
"En oppgave på universitetet skal bestå av tre hoveddeler som til sammen danner en helhet. De tre hoveddelene er innledning, hoveddel og avslutning."
Dette manglar også Peder Pedagog i oppgåva si. Det siste punktet eg ville sagt til Peder Pedagog, er at han må lage hierarkiske inndelingar i punkt og underpunkt.
Det er sjølvsagt mykje meir eg kunne nemnt om akademisk oppsett, men eg vil halde meg her til desse hovudpunkta.
Refleksjonar omkring veke 37
Etter mange års veging fram og tilbake om eg skulle ta ei ekstra halvårseining, så tok eg i år ei endeleg avgjerd om at dette var lurt. Eg hadde frå før "IKT i skolen 1", så det var absolutt aktuelt å ta den andre halvårseininga. Dermed heiv eg meg uti det i år. Og det eg ser om pensumet og arbeidsmåtane gjer meg veldig engasjert. Innhaldet i DKL 103 ser veldig spennande ut, og arbeidsmåyane er mønsterverdige. Nettstudium gjer at eg kan arbeide på skulen samtidig som eg tek denne utdanninga. Samlingane i Volda vert veldig kjekke og nyttige. Der kan eg få trffe medstudentane og diskutere og samarbeide ansikt til ansikt. Denne kombinasjonen av pedagogisk bruk av IKT og skulesamlingar er svært tiltalande for meg.
Opplegget med tydelege og gode leksjonar er flott. Emnebloggar der vi kan kome med spørsmål og kommentarar er svært nyttige. Der kan vi finne svar på spørsmål som andre har spurt om. Øvingsoppgåver på Forum og Blogg er fine arbeidsmåtar som lett kan overførast til arbeidet som lærar i grunnskulen. Mappeoppgåver og gode tilbakemeldingar frå rettleiar er ein god arbeidsmåte for at eg kan betre meg.
Eg ser fram til å kunne bruke IKT-aspektet, kreativitetsaspektet og sosialaspektet i denne utdanninga.
Opplegget med tydelege og gode leksjonar er flott. Emnebloggar der vi kan kome med spørsmål og kommentarar er svært nyttige. Der kan vi finne svar på spørsmål som andre har spurt om. Øvingsoppgåver på Forum og Blogg er fine arbeidsmåtar som lett kan overførast til arbeidet som lærar i grunnskulen. Mappeoppgåver og gode tilbakemeldingar frå rettleiar er ein god arbeidsmåte for at eg kan betre meg.
Eg ser fram til å kunne bruke IKT-aspektet, kreativitetsaspektet og sosialaspektet i denne utdanninga.
Mediebruk i samfunnsfag
Vi er no på første samling i DKL 103. Denne fredagen har vi i mediekunnskap fått i oppgåve å sjekke kva læreplanane seier om bruk av media i skulen. Elisabeth og eg såg på Samfunnsfag. Der studerte vi pensumet opp til 4. årssteget.
Grunnleggende ferdigheter
Vi ser her at kunnskap i mediebruk og digitale verkty kjem først. Men når vi går inn på kompetansemåla i faget, så skal elevane presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy.
Konklusjonen er at planen krev både kunnskapar, haldningar og ferdigheiter.
Grunnleggende ferdigheter
Vi ser her at kunnskap i mediebruk og digitale verkty kjem først. Men når vi går inn på kompetansemåla i faget, så skal elevane presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy.
Konklusjonen er at planen krev både kunnskapar, haldningar og ferdigheiter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
