Grubler litt

Sitter ofte og lar tanker fly når jeg sitter med strikkemaskinen og strikker ferdig tygget design.
Når jeg har strikket noen hundre plagg av samme modell, slutter jeg å konsentrere seg så mye om det jeg holder på med.

Og jeg har da lest at jenter bruker mange koblinger mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Av og til føles det som mine er sydd sammen med korssting.

Når jeg da sitter slik, tenker jeg at dette må jeg blogge, ting jeg har en mening med og har lyst til å dele med meg.

Så er det å sette seg til PC og " hva var det jeg tenkte som jeg synes var så viktig ?"

Det er vel nokså innlysende at det som opptar meg er det som har noe med mitt yrke å gjøre. Jeg jobber med design, produksjon av klær. Hovedsaklig laget med strikkemaskin. Syr også litt.

Så jeg har lyst til å dele litt av min bakgrunn med meg.

Startet planlegging om å starte eget firma i 1989. Jeg hadde strikket endel på maskin i slutten av 1960 årene da jeg var hjemme med småbarn. Det var ikke vanlig at vi var i jobb den gang. I alle fall ikke slike som meg, som kun hadde 7 års folkeskole. Men jeg sydde for folk, tok brevkurs i tilskjæring, strikket mye, heklet mye og ble headhuntet av en strikkebutikk til å strikke barnebukser på Knittax maskin, som butikken lånte meg. Hadde aldri sett hvordan en maskin fungerte, men fikk det til. Etter en stund strikket jeg for 3 forskjellige butikker i Porsgrunn. Hovedsaklig bukser, endel stripete kjoler i Alpegarn som klødde noe forskrekkelig, men var billig. Fikk også noen riktige utfordringer innimellom. Husker spesielt en mann som skulle ha en underbukse strikket i tykt ullgarn med gylf.
Fikk det til jeg!

Dobbelspent hvit jakke med krage og slag. Den nevnte hun som hadde strikkebutikken mange ganger etterpå i årenes løp.

Så fikk jeg litt blod på tann etter å ha vunnet en konkuranse i bladet Det Nye med en maskinstrikket kjole i lilla med heklede kanter. Den ble forøvrig rundt hele Norge med Hans Dysthe Show. Kjolen kom i bladet, jeg fikk også inn en hvit kortermet genser i bladet sammen med heklet gul drakt. Hvis jeg husker riktig, var det det årets Frøken Norge som ble fotografer i den drakten.

Men så ble tidene trangere og jeg måtte ut i yrkeslivet. Jobbet fra 1971 til 1993. Da ble jeg arbeidsledig. Skjønte etter hvert det ville bli slik ettersom min arbeidsgiver stadig innkalte til møter og gjerne så at jeg sa opp selv. Dette pågikk i flere år og etter to år med stadig mindre arbeidstimer, fikk jeg oppsigelsen i 1993.

Men som tidligere nevnt, jeg var forberedt og hadde startet i det små hjemme med strikkemaskin. i 1991 hadde jeg såpass med salg at jeg fikk registrert meg som momsregistrert hos fylkesskattesjefen.
For å gjøre denne historien kort, fikk jeg i 1993 ett lite lokale til veksted og salg i ett lite kjøpesenter. Fikk 3 måneders arbeidsledighetstrygd for å stable det på beina, fikk drive ett år før jeg mistet retten til arbeidsledighetstrygden og måtte da registrere meg i Brønnøysund.

Det var mange våkenetter de første årene. Selv om jeg den gang i 1991 fikk etablerstipend som nesten dekket innkjøp av strikkemaskin, fikk jeg neste år restskatt på grunn av dette,
på kr 12 600 siden jeg også jobbet deltid ved siden av.

Jeg ble godkjent som medlem av Huslidhåndverkerne i Telemark, forsøkte å få markedsført meg overalt, jeg kunne tenke meg. Strikket de første to årene utrolig mange Telemarksgensere for Telemark Håndverksentral, strikket endel for Rett og Vrang, som var en veldig god opplæring i å tilpasse perfekt. Jeg fikk selger tilsluttet Norway Craft - som viste seg bare å være en flopp. Men det ble mye salg de første årene. Begynte også å ha strikkekurs. Den gang med Bygdefolkenes Studieforbund. Minimum 6 deltagere. Hadde av og til opptil 8 stykker på kurs på kvelden etter arbeidstid.

Det var så slitsomt at det tok to dager før jeg følte at mine kreative evner våknet igjen.
På denne tiden fikk jeg også solgt noe av min design til Stanett, til Hillesvåg ullvarefabrikk som kjøpte inn to modeller, Idena i Bergen, Knappehuset kjøpte inn min design til det siste oppskriftheftet de laget for maskinstrikk. De ville derimot ikke la mitt navn bli lagt til som designer. Og grønn som jeg var, synes jeg det var så himla gøy å se mine modeller i brosjyren.
Så forsiden på dette heftet, side 2 og tre og baksiden har mine modeller. Og jeg har strikket de også.

Men jeg fant ut at dette var ikke lønnsomt heller. Satt igjen med en betaling på 50 kr. timen og det var hverken til å leve av eller dø av.

Så ett liv som designer, var nok ikke regningsvarende når mine regninger skulle betales.

Dette er første kapittel i min historie. Får fortsette senere