Sulitjelma Musikkorps

eller Sulitjelma Hornmusikk som var det opprinnelige navnet, ble stiftet 24 februar 1924. Fra de første 11 årene av korpsets historie har vi lite å holde oss til, da det ikke finnes protokoller eller skrifter som forteller noe om denne perioden.

Fra starten av var det et beskjedent korps som talte 12 - 14 mann. Korpsets første dirigent var urmaker Raade. De første uniformene fikk korpset i 1931.

Korpset meldte seg inn i Nord-Norges Musikkforbund i 1935, og deltok året etter på et stevne i Svolvær. Etter mange gode impulser fra dette stevnet, ble det besluttet å utvide korpset til 30 mann.

Korpset var med på å stifte Salten Hornmusikkforbund i 1938. John Vasshaug fra Sulitjelma ble forbundets første leder. Året etter deltok korpset med 36 mann i det første kretsstevnet som ble arrangert i Bodø.

Krigsårene ble vanskelig for korpset og for all annen kulturvirksomhet. Tross dårlige forhold og få øvelser, holdt korpset det gående gjennom krigsårene. Viktigst var det å holde sammen til korpset igjen kunne stå frem fulltallig. Takket være dirigent Einar Jørgensens innsats lot dette seg gjøre. Kort tid etter krigen hadde korpset en kampanje, med bl.a notekurs for å få nye medlemmer til korpset.

I 1947 endret korpset navn fra Sulitjelma Hornmusikk til Sulitjelma Musikkorps. I de første 10 årene etter krigen dirigerte John Vasshaug korpset. Korpset deltok på de fleste kretsstevner og Nord-Norsk stevner. Det hadde lenge vært snakk om å skaffe nye uniformer men dårlig økonomi hindret dette - instrumenter måtte prioriteres først. Først i 1953 ble nye uniformer en realitet.

For å sikre rekrutteringen til korpset ble det tatt initiativ til å starte Sulitjelma Skolekorps i 1954. I 1955 var korpset på landsstevne i Trondheim. Samme år gjorde NRK opptak av korpset.

I perioden 1956 - 1963 dirigerte Otto Raade korpset. Dette ble en god periode for korpset, og de deltok på de fleste kretsstevner. På stevnene fikk korpset nye impulser og ideer. Det ble nedlagt stor innsats for å skaffe penger, noe som bidro til at en kunne skifte uniformer både i 1963 og i 1966. Det ble også i denne perioden stiftet et støttelag for korpset. Støttelaget besto av medlemmenes ektefeller, og oppgaven var primært å skaffe til veie penger til korpsets virksomhet.

I perioden 1963-1971 dirigerte Josef Andersen korpset. Det ble deltakelse på flere kretsstevnerog interkretsstevner. Korpset samarbeidet i denne perioden med et korps i Steigen, hvor det også ble holdt konsert.

Høsten 1971 stod korpset uten dirigent, og ingen ville ta jobben. Per Slettvold lot seg imidlertid overtale til å ta taktstokken i stedet for bassen i et år.

Videre fulgte årene med Per Anker Johansen, Ketil Hugaas og Bernt G. Lund som dirigenter. På det meste hadde korpset 42 medlemmer, og enkelte år ble det avholdt over 70 øvelser.