mandag 27. desember 2010

Dette husker vi best fra sykkelåret 2010 - Hushovds VM-gull

2010 nærmer seg slutten, og selv om årets sykkelsesongen har vært avsluttet en stund allerede, er det først ved utgangen av året at punktum settes. For det har vært dramatikk helt inn i jula, med Pegasus sin triste og amatørmessige sorti. Hele sesongen har vært full av dramatikk, fantstiske prestasjoner, humoristiske situasjoner og merkelige hendelser. Å plukke ut det man husker aller best er krevende, men samtidig rimelig lett i år. I dag skal Jonas fortelle om det han husker best fra årets sesong, mens Anders overtar stafetpinnen i morgen.

Historisk norsk sykkelgull
Når jeg tenker tilbake på årets sesong er det ikke overraskende nok VM-gullet til Thor Hushovd som ligger fremst i hjernebarken. Grunnen til at jeg husker det så godt er ikke bare fordi det er tidenes norske sykkelbragd, men også fordi det er et av de mest spennende sykkelrittene jeg noen gang har sett. For det første var det VM, noe som alltid er spesielt. For hvert år bytter syklistene ut proffdraktene, med drakter kledd i de landets farger. De representerer ikke lenger mangemillioners selskaper som Cervélo, Sky eller BMC, de representerer nasjonene de kommer fra. For nordmennene betyr det at de ikler seg feltets fineste trøye. Det gigantiske korset i rødt, hvitt og blått viser at disse flotte idrettspersonlighetene kommer fra Norge. Vårt Norge. Det i seg selv skaper en helt spesiell atmosfære. Det er de perfekte rammene for et sykkelritt. Det som ikke var like perfekt, sett med norske øyne, var lokaliseringen av årets VM. At VM ble arrangert i Australia betød at kun de som var over middels interessert i sykkel valgte å stå opp midt på natta for å følge Hushovds kamp mot resten av verdens beste syklister. De som valgte å stå opp tok årets klokeste valg.

Spenning fra start
For selv om TV-produksjonen var mildt sagt svak, ble vi som stod opp vitne til et sykkelritt jeg aldri har sett maken til. Første spenningsmoment kom tidlig i rittet. På "transportetappen" fra Melbourne til rundene i Geelong fikk et ellers ufarlig brudd så stor ledelse at det lenge var fare for at de skulle ta igjen feltet med en runde. Da kunne fort resten av VM-rittet blitt tidenes antiklimaks. Slik gikk det heldigvis ikke, og flere lag sørget for at rittet ble knalltøft. Italia spilte ut alle sine taktiske kort rekordtidlig. Det gjorde at de lenge så helt overlegne ut, men det sørget også for at VM ble en nedtur for de asyrblåe. Belgia og Nederland var også med på kjøret. Det dannet seg et monsterbrudd, med Edvald Boasson Hagen som ensom nordmann. Det ble tidlig klart at han ikke hadde en toppdag, og han falt av. Norsk suksess stod og falt på om hovedfeltet med Hushovd klarte å kjøre inn utbryterne. TV-produksjonen var så dårlig at det kunne virke som at det bare var en fjern drøm. Vi som i tillegg til å se rittet på TV også holdt oss oppdatert på de offisielle passeringene innså at her var det fortsatt muligheter. For Spania holdt avstanden rimelig stabil, og Hushovd var en av de fremste i feltet hver gang de passerte passeringspunktet på toppen av rundens første bakke. Han hadde utvilsomt gullbein, nå var det bare å håpe at han fikk muligheten til å bevise det. Stadig flere syklsiter falt av fra hovedfeltet. Cavendish, Farrar og Sagan forsvant alle. Igjen satt Hushovd, med Alexander Kristoff ved sin side. Spania slapp ned de få rytterne de hadde i bruddet, slik at de kunne ofre seg for Oscar Freire, som fortsatt satt i samme felt som Hushovd.

Ikke engang Cancellara tålte hardkjøret
Tilslutt ble det for tøft for Kristoff, og ikke lenge etter at nordmannen slapp var det også slutt for Fabian Cancellara. Hovedfeltet ble stadig tynnere, men Spania hadde ikke nok trøkk til å hente inn utbryterne. Det var først da Russland bestemte seg for å kjøre at avstanden begynte å krympe. Skulle vi få oppleve at gruppene samlet seg og at vi fortsatt hadde et håp om gull? Ja! Når avstanden mellom de to gruppene først begynte å krympe så mistet de i front litt av troa. De favorittene som satt foran begynte å tenke mest på hvordan de skulle legge opp rittet etter at de ble hentet. På 1,2,3 var avstanden spist opp og Hushovd satt i posisjonen han drømte om. Rittet hadde skiftet karakter. Pessimisme og oppgitthet var byttet ut mot gryende optimisme. Men gullet var ikke sikret enda. På de to siste rundene prøvde flere seg. Det mest alvorlige forsøket hadde Philippe Gilbert. På sisterunden satt han enorm fart opp den første bakken. Luka ble stor, men det hadde kostet mye. Han orket ikke å holde farten opp og ble derfor hentet inn. Flere ryttere prøvde desperate forsøk på å komme avgårde i visshet om at de var sjanseløse i en spurt mot Hushovd og Freire. Som om rittet ikke hadde vært spesielt og merkelig nok frem til da, så opplevde vi den surrealistiske situasjonen hvor Danmark og Slovenia på slutten av et tøft VM-ritt tauet inn det ene angrepet etter det andre.

Spurten
Det hele skulle avgjøres i en spurt i en liten gruppe. Og hvem satt ikke der klar for å kjempe om gullet? Jo, vår egen Thor Hushovd. Mannen som for første gang i karrieren virkelig hadde gått 100 prosent inn for å vinne et VM-gull som senior. Når sykkelritt blir som mest spennende pleier jeg gjerne å få en liten black-out. Jeg registrer hva som skjer, men husker i ettertid ikke så mye av hva som skjedde eller hva jeg tenkte. Slik var det ikke i VM. For engangs skyld husket jeg så godt som alt som skjedde og alt jeg tenkte, så slik husker jeg det avgjørende oppløpet:



Det første jeg tenkte da feltet kjørte gjennom siste svingen var at det var flott at Hushovd ikke lå helt i front. Det var et langt og tøft opplegg og hadde han ligget for langt fremme i feltet hadde han kommet alt for tidlig ut i vinden og sjansen hadde blitt sløst bort. Da var det bedre å ligge litt lenger bak. Jeg tenkte også at han lå litt utsatt til der han lå helt på siden av feltet. Så kommer det eneste jeg ikke husker fra oppløpet, nemlig angrepet fra Niki Terpstra. Hvorfor jeg ikke husker det aner jeg ikke. Kanskje fordi jeg var så opptatt av at dette skulle avgjøres i en spurt?! Slik gikk det også, for Terpstras angrep førte ikke frem. Det neste jeg husker er at jeg ser Hushovd langt fremme i gruppen, helt til høyre i bildet. Et lite øyeblikk ser det ut som at han skal bli sperret, og paknikken slår meg. Det løser seg heldigvis, og da Hushovd elegant passerer dansken (Anders Lund) som dro opp spurten for Matti Breschel ser det veldig bra ut.

Breschel starter spurten midt i veibanen. Hushovd valger ikke å legge seg på hjul. Han holder seg helt til venstre i veibanen (til høyre i bildet), slik at han uforstyrret skal få tatt ut det siste lille han hadde igjen. Der og da tar jeg seieren litt på forskudd. Så velger produsenten å la bildet stå stille, mens rytterne fyker forbi og spurter med ryggen til kameraet. Det ser ut til at Breschel distanserer Hushovd, og pulsen min stiger enda noen hakk. Da velger produsenten å bytte over til målkameraet og vi ser syklistene forfra. Nå ser vi at Hushovd har størst fart. Han fyker forbi Breschel, og 30-40 meter før mål er det bare å slippe jubelen løs. Hushovd kommer til å vinne VM. Desibelnivået er noe høyere enn på en vanlig søndagsmorgen, og gåsehuden sprer seg over hele kroppen. En helt fantastisk spennende kveld blir avløst av tidenes adrenalinrush. Hushovd og Norge er verdensmestre! Det er både uvirkelig og så herlig virkelig på samme tid. Et par timer senere ser jeg avslutningen av løpet igjen. Gåshuden har ikke lagt seg og selv om jeg vet utfallet er pulsen allikevel høy. Selv når jeg ser reprise av spurten i dag, får jeg gåsehud og smilet går fra øre til øre. Det var rett og slett en helt utrolig opplevelse. Ikke bare årets, men tidenes sykkelopplevelse!

Hva husker du best fra sykkelsesongen 2010? Er det noen prestasjoner, episoder, skandaler eller morsomheter som har brent seg inn i minnet i løpet av året?

2 kommentarer:

  1. Gåsehud så til de grader!
    Var sikker på at Terpstra skulle sperre Hushovd da det var live, men så ser man at oksen lukter gull og da blir det gull!!!!!"

    SvarSlett
  2. http://www.youtube.com/watch?v=hDi9kA4s-Kg

    Her er de siste kilometerne med norske kommentatorer.(NRK)

    Jeg kan vel si at jeg ikke angret noe særlig på at jeg stod opp tidlig, men det virket jo umulig p.g.a. de ELENDIGE tv-sendingene. Skulle tro det var første gang de arrangerte sykkelritt i Australia.

    SvarSlett