tirsdag 30. november 2010

Vårsesongen ble langt fra vellykket

Skuffende vårsesong, etappeseier i alle Grand Tourene
Akkurat som Vacansoleil skaffet Quick Step seg 16 seire denne sesongen, noe som ikke er å skamme seg for. Men allikevel ble sesongen regnet som en skuffelse. Klassikerne er det viktigste for det belgiske laget. Og der er kun seier godt nok. Da hjelper det lite at Tom Boonen ble nummer to i Flandern Rundt og Milano-Sanremo. I Paris-Roubaix ble han bare nummer 5. Uten en seier, ble vårsesongen regnet som en katastrofe. Da hjalp det lite at Boonen og Malacarne sikret etappeseire i Tour of Qatar, Tour of Oman, Tirreno-Adriatico og Volta a Catalunya (Malacarne). Giro d’Italia ble imidlertid en stor oppreisning. To etappeseire ble fasiten med et heller dårlig mannskap. Seirene kom takket være Weylandts råskap i Nederland, og Pineaus aggressivitet to dager senere inn til Novi Ligure. Alltid like ujevne Devolder hadde skuffet ekstremt i klassikerne. Ut av det blå vant han Tour de Belgique sammenlagt. Senere vant han det belgiske mesterskapet i både tempo og på landevei. De fikk også den hvitrussiske tempomesteren takket være Samoilau. Også Van de Walle skaffet en seier til laget, i Halle – Ingooigem. Boonen var skadet og kunne ikke være med i Tour de France. De fleste hadde liten eller ingen tro til Quick Step-mannskapet i verdens største sykkelritt. Allikevel vant de to etapper, begge ved Sylvain Chavanel. Den første kom billig, da halve feltet veltet, mens Chavanel var i brudd. Feltet stoppet opp, det gjorde ikke Chavanel og tok etappen til Spa. Prestasjonen til Station des Rousses var mer imponerende. Han rykket opp den nest siste bakke, var nærmest utilnærmelig opp den siste og kunne juble for seier godt foran Valls, som var nærmeste utfordrer. I tillegg var Pineau lenge med i kampen om polkadotten. Men ikke overraskende ble det alt for tøff for den ikke alt så alpeglade franskmannen. Alt i alt en vellykket Tour hvor den største stjerna ikke var med. Boonen var ute fra Sveits Rundt og kjørte ikke ritt før i oktober pga. et trøblete kne.

Barredo sørget for etappeseier i den siste Grand Touren. Dermed fikk Quick Step etappeseier i både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España. Weylandt og Cataldo sørget for de siste to seirene i sesongen. I tillegg til de 16 seirene fikk de 11 andreplasser og 8 tredjeplasser. Alt i alt en grei sesong, som ble skuffende pga. en ekstremt skuffende vårsesong.

Med spurt og klassikere i tanken
Før neste sesong er det store endringer på Quick Step-laget. Det har blitt satset mer på spurt og klassikere og, om mulig, enda mindre på klatrere. Det betyr at Samoilau og Barredo har gått til henholdsvis Movistar og Rabobank. Også Devolder (Vacansoleil), Van de Walle (OmegaPharma), Hovelynck, Hulsmans (begge Donckers Koffie - Jelly Belly Cycling Team), Keisse, Kunitski (begge ukjent), Vedel Kvist (Glud & Marstrand), Tosatto (SaxoBank), Velo (legger opp), Weylandt (Luxembourg) og Wynants (Rabobank) har forlatt laget. De mister med andre ord stor rutine i blant annet Hulsmans og Velo.

For å erstatte rytterne som er forsvunnet har Bandiera, Andy Capelle, Chicchi, Ciolek, De Maar, Frederique Robert, Terpstra, Tratnik, Van Keirsbulck, Vandewalle, Vermote og Stybar kommet inn. Sistnevnte skal visstnok også ha dratt med seg en tsjekkisk mangemillionær, sånn at Quick Step kan satse tungt til og med 2013-sesongen. I Bandiera, Ciolek og Chicchi kan bidra sterkt i sprintene, og med også Boonen og Stauff, virker spurtlaget til Quick Step meget sterkt før neste sesong. Teprstra , Vandewalle og Capelle er signert for å hjelpe til i klassikerne. Vermote, Tratnik, Van Keirsbulck og Robert er signert for fremtiden, og alle har et par gode resultater på CV-en. Marc de Maar var tidligere regnet som et av de aller største talentene i sykkelsporten. Han gikk gradene i Rabobank og som 21-åring vant han etapper i Tour de l’Avenir, Olympia Tour og Tour du Loir-et-Cher. Men karrieren har ikke blitt som 26-åringen håper, og det siste året har han syklet for UnitedHealthcare. Han er uansett en sterk rytter som Quick Step kan få god bruk for neste sesong. Stybar er mest kjent som en av verdens beste cyclo-cross rytter. Neste år vil han for første gang satse 100 % på landeveien. Det kan bli meget spennende, og man skal ikke se bort i fra at klassikerlaget blir forsterket pga. av denne mannen. Quick Step har uten tvil gjort mange gode signeringer foran neste sesong.

Vårsesongen må bli vellykket
Som sagt har Quick Step lagt mye vekt på spurt foran neste sesong. Med menn som Boonen, Chicchi og Ciolek burde ikke seire bli noen mangelvare neste sesong. Dette er allikevel ikke nok for Patrick Lefevre. De må vinne minst en brosteinsklassiker. Det blir vanskelig hvis Cancellara gjør som i år. I lange bakker har Quick Step lite å by på. Kanskje kan Seeldraeyers, Devenyns og De Weert vise seg frem fra tid til annen. Ryttere som Pineau, Chavanel og Cataldo er sterke ryttere som kan vinne litt mindre løp. Som alltid vil klassikerne være det viktigste, men en grønntrøye i Tour de France er innen rekkevidde, og kanskje er det også et håp for Lefevre & co. Etappeseire må det belgiske laget i alle fall sette som målsetning. Hvis sprinterne og brosteinsrytterne skuffer blir det lite å slå i bordet med på slutten av sesongen.

Hva tror dere om Quick Step? Har de gjort lure signeringer, og kan de vinne Flandern Rundt eller Paris-Roubaix neste år?

mandag 29. november 2010

Har den nye Norgescupen vært en suksess?

Før årets sesong gjennomgikk Norgescupen flere drastiske endringer. Dette for å skape en bedre Norgescup. Har NCF lyktes med det? Vi har kommet med litt egne meninger, samtidig som vi har vært så heldige å få Plussbank Cervélo rytterne Åsmund Sivertsen og Jon Anders Grøndahls meninger. Innlegget finner dere på http://www.plussbankcervelo.no/nyheter.aspx?id=1706

søndag 28. november 2010

Vacansoleil er inne i varmen

Vacansoleil fikk et slags gjennombrudd som topplag i fjor, da de blant annet vant en etappe i Spania Rundt med Borut Bozic. Før årets sesong var målet å skaffe seg plass i Tour de France. Laget hentet inn Feillu-brødrene få å styrke sitt kandidatur. Siden rittet startet i Nederland trodde mange at det nederlandske laget skulle få et wildcard til årets største sykkelbegivenhet. Slik gikk det ikke. Kampen mot lag som Cerveo Test Team og BMC ble for tøff, samtidig som en gammel avtale gjorde at dårligere lag som Footon Servetto fikk plass i stedet for Vacansoleil. Heller ikke i Italia Rundt (som også de startet i Nederland) fikk laget startplass. Da avslaget fra arrangørene av Spania Rundt kom var det klart at Vacansoleil ikke fikk kjøre en eneste Grand Tour i år. Skuffelsen var stor, og det med rette. Vacansoleil har i år vært det beste laget som ikke har fått kjøre en Grand Tour. Før neste sesong har de fått plass i PorTouren, så da blir de trolig å se i alle Grand Tours i 2011. Det er et reelt plaster på såret for årets kanskje mest oversette sykkellag.

Meget god vårsesong
For Vacansoleil har plukket mange topplasseringer i 2010. 17 seire, 30 andreplasser og 27 tredjeplasser viser at Vacansoleil har satt sitt preg på de fleste ritt de har kjørt i år. De startet året forrykende. Meget overraskende vant de Tour of Qatar sammenlagt med Wouter Mol. Han sikret sammenlagtseieren etter at et monsterbrudd med han og Geert Steurs gikk inn på den andre etappen. Før det hadde Bozic vunnet to etapper i Etoile de Bessèges, og dermed tatt første stikk i kampen mot en del av lagene Vacansoleil kjempet med om wildcard til Touren. Drøye to uker etter at laget vant Tour of Qatar, kom deres største seier i 2010. I et ufyselig vær, hvor kun 26 ryttere fullførte, vant veteranen Bobbie Traksel Kuurne-Brussel-Kuurne. Dette er regnet som en av de største semi-klassikerne i verden, og var en flott skalp for det nederlandske laget. Traksel kjørte meget godt i starten av klassikersesongen. I tillegg til seieren i Kuurne-Brussel-Kuurne, ble han nummer tre sammenlagt i Driedaagse van West-Vlaanderen, i tillegg til at han ble nummer tre i Nokere Koerse. Da litt av futten gikk ut av Traksel var det en ny veteran som stod frem for Vacansoleil. Den tidligere dopingdømte belgieren Bjørn Leukemans var en av årets største overraskelser i vårsesongen. Han ble nummer to i Dwars door Vlaanderen – Waregem, nummer sju i E3 Prijs Vlaanderen - Harelbeke, nummer fire i Flandern Rundt, nummer seks i Paris - Roubaix og nummer sju i Brabantse Pijl. Når vi legger til at laget vant et par mindre endagsritt i Nederland, var vårsesongen utvilsomt meget vellykket for laget. En Tour de France plass virket nesten bankers, mente de fleste andre enn ASO.

En omdiskutert signering
Laget gikk så inn i en liten tørkeperiode når det gjaldt å vinne sykkelritt. Etter nesten to måneder brøt Matteo Carrara seierstørken ved å vinne Luxembourg Rundt sammenlagt. Rittet vant han foran storebror Schleck og selveste Lance Armstrong. Sterkt! Julimåned ble ikke like innholdsrik som laget hadde håpet på. Istedenfor plass i Tour de France måtte de ta til takke med et par mindre etapperitt. Der kjørte de ganske godt, og Marco Marcato ble nummer to sammenlagt i Tour de Wallonie. I august tok laget flere pallplasser i noen litt mindre ritt i Frankrike og Belgia. Høydepunktet var dobbeltseieren til Leukemans og Marcato i endagsrittet Druivenkoers - Overijse. Laget fikk en kontroversiell forsterkning i september, da laget valgte å gi dopingsynderen Ricardo Ricco en ny sjanse. Det ga raskt resultat i form av en andreplass i GP de Wallonie. Men det var ikke italieneren som stod for de sterkeste resultatene til laget i september. For både Wout Poels og Borut Bozic vant en etappe i Tour of Britain. Bozic ble sågar nummer to sammenlagt i rittet hvor Boasson Hagen har dominert de siste årene.

Laget rundet av en fin sesong med en flott oktober. Årets siste høydepunkt ble en dobbeltseier i den italienske semi-klassikeren Coppa Sabatini. Ricco vant foran Marcato.
Alt i alt en meget god sesong for Vacansoleil. Det ble ingen seire i de absolutt største rittene, men dette var nok mye på grunn av at de ikke ble invitert til mange av årets høydepunkter. De viste allikevel sterk kjøring i de rittene de fikk delta i, og hadde en overraskende stor bredde i toppen. Det var mange syklister i det nederlandske laget som kjørte hjem gode resultater. Det var et lag som nesten alltid kjørte offensivt, og som virkelig satt farge på rittene de deltok i. Dessverre ble de nok litt for ofte forbigått av arrangørene av de største rittene. Da tydde laget til et middel jeg liker svært dårlig, nemlig å vise rask tilgivelse til juksere. Det ble de belønnet med en ProTour plass for.

En del spennende forsterkninger, men ingen Hegreberg
Norske Roy Hegreberg var lenge ryktet til det nederlandske laget, men da troppen for neste år ble offentliggjort i dag, var det uten norske innslag. Det var derimot en spanjol som er i skikkelig trøbbel som stod oppført som ny mann i laget. Ezequiel Mosquera testet positivt under Spania Rundt, men er enda ikke utestengt. Det er allikevel tvilsomt om Vacansoleil får noe glede av spanjolen i 2011. En de derimot kan få mye nytte av er Stijn Devolder. Den doble vinneren av Flandern Rundt er en ganske allround rytter med en spisskompetanse på brosteinsklassikerne. Han er veldig variabel i prestasjonene, og det er spennende å se om han vil vokse eller synke med det økte ansvaret han får når han nå går til Vacansoleil. Han skal erstatte Bobbie Traksel, som vi har sett at har hatt en strålende sesong i år. I tillegg til Traksel har laget også mistet Brice Feillu, Wouter Mol, Stéphane Rossetto, Martin Mortensen og Arnoud Van Groen. Inn kommer Maxim Belkov, Thomas De Gendt, Martijn Keizer, Pim Ligthart, Ruslan Pidgornyy og Mirko Selvaggi, i tillegg til nevnte Mosquera og Devolder. Det er alle solide forsterkinger.

De Gendt er meget lovende
Det mest spennende navnet på lista over nykommere (når vi ser bort fra Mosquera og Devolder) er unggutten Thomas De Gendt. 24-åringen har hatt en helt utrolig flott sesong i Topsport Vlaanderen. Høydepunktet var den meget overraskende og overbevisende andreplassen i semi-klassikeren Brabantse Pijl. Han ble kun slått av landsmannen Sebastien Rosseler. Han ble nummer tre sammenlagt i Ster Elektrotoer, den samme plasseringen fikk han også på den femte etappen av ENECO Tour. De Gendt kan fort bli en av neste års store kometer. Øst-Europerne Belkov og Pogornyy er alltid solide og veldig kjøresterke. Keizer og Ligthart er begge to lovende nederlendere, som har kjørt meget godt i flere av de største rittene for U23 ryttere. Selvaggi er en solid italiener, som nok blir viktigere som en god lagspiller enn han blir som seiersgarantist.

Et lag som kommer til å kjempe på flere fronter
Neste år kommer Vacansoleil til å bli en enda større faktor i internasjonal sykkelsport. De har (hvis vi ser bort ifra signeringene av Ricco og Mosquera) fått en velfortjent plass i Protouren, og kommer neste år til å kjøre så godt som alle store sykkelritt. De har et meget sterkt lag til vårklassikerne med Devolder, Leukemans, De Gendt og Marcato. I tillegg vil de takket være Ricco, Hoogerland og muligens Mosquera, også være et lag å se opp for i Ardenner klassikerne og sammendraget i de store Tourene. I tillegg har de bevist at de har flere ryttere som kan vinne mindre ritt jevnt og trutt i sesongen. Sånne ryttere er viktige for å holde moralen og humøret oppe. Selv om seirene ikke kommer i de største rittene, setter det laget på kartet, og viser at de har en enorme seiersvilje.

I de store rittene har nok laget store ambisjoner og drømmer. Klarer de å vinne en semi-klassiker samtidig som de får en mann på pallen i enten Flandern Rundt eller Paris-Roubaix, skal de være meget fornøyd med vårsesongen. I tillegg har de nok en drøm om at Ricardo Ricco skal være med å kjempe om sammenlagtseieren i Giroen eller Touren. En pallplass i de rittene er nok mer sannsynlig, men også det i tilfellet meget sterkt. I tillegg har laget en veldig god spurter i Borut Bozic. I år har han vært veldig variabel, og årets sesong var ikke like sterk som fjorårets. Neste år vil nok rittprogrammet hans være litt fastere enn i år, noe som gjør det lettere å toppe formen når han skal. Med opptrekkere som Marcato og Ongarato kan Bozic kjempe om en ny etappeseier i en Grand Tour. Det kan med andre ord bli en stor sesong neste år fo Vacansoleil. De får i det minste sjansen, så gjenstår det å se om de tar den.

Hva tror dere Vacansoleil kan utrette neste år? Er det et lag dere liker (pga offensiv kjøring) eller misliker (pga juksere som Leukemans, Ricco og Mosquera)?

lørdag 27. november 2010

Neste år blir dette laget farlig for de fleste

En rytter sto for det meste
Som vanlig tok det lang tid før sesongens første seier kom for OmegaPharma-Lotto. Når den først kom, var det selvfølgelig med superstjerna Philippe Gilbert. Og det var ikke en seier uten betydning. Amstel Gold Race ble første seier for sesongen. Neste måtte de vente på til 6.etappe av Giro d’Italia. Matthew Lloyd vant etappen, og tilslutt tok han også med seg den grønne klatretrøya hjem. De tre neste seirene kom i Ronde van Belgie og Vuelta a España (to etapper). Alle tre kom fra Gilbert.

I Tour de France kom et av lagets høydepunkter denne sesongen, og ikke grunnet Gilbert. Jürgen van den Broeck ble nummer fem sammenlagt, over det de aller fleste hadde turt å tro og håpe på før Touren, og plutselig hadde det belgiske laget fått en ny stjerne.

På slutten av sesongen slo en relativt ukjent brite til. Adam Blythe vant to etapper og sammenlagt i Circuit Franco-Belge. Han tok også seieren i Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen. De to siste seirene til laget sto Gilbert for i Gran Piemonte og Giro di Lombardia. Det endte tilslutt med 10 seire, tatt av tre forskjellige ryttere. Hadde det ikke vært for Gilbert ville sesongen vært en total katastrofe. Det ble åtte andreplasser og 15 tredjeplasser, blant annet i Ronde van Vlaanderen, Gent-Wevelgem og Liege-Bastogne-Liege. Altså en relativt god sesong for laget rent resultatmessig, men bak resultatet viser det at laget manglet bredde. Gilbert sto for seks av seirene, to av andreplassene og fem av tredjeplassene.

Over halve laget borte, og mange nye, spennende inn
En av de viktigste oppgavene til lagledelsen før neste sesong var å beholde Jurgen van den Broeck, noe de lyktes med. Men mange andre er dratt sin vei. Faktisk forsvinner over halve laget fra årets sesong. Brandt, Cretskens, Delage (FDJ), D’Hollander (legger opp), Elijzen (blir sportsdirektør), Hoste (Katusha), Ljungblad, Løwik, Daniel Moreno (Katusha), Peraud (Ag2r), Staf Scheirlinckx (Verandas Willems-Accent), Stubbe (Doncker Koffie-Jelly Belly Cycling Team), Van Avermaet (BMC), Van Goolen og Wegelius (UnitedHealthcare) har forlatt laget. Ikke de største tapene for laget selv om Moreno kunne vært en god hjelper i fjellene, og Van Avermaet er en god klassikerrytter.

Inn har Boucher (Landbouwkrediet), De Clercq, Debusschere (kjørt som trainee), Dockx (HTC-Columbia), Greipel (HTC), Adam Hansen (HTC), Lodewyck (Topsport Vlaanderen), Neyens (Topsport Vlaanderen), Pujol (Cervelo), Reyes (HTC), Sieberg (HTC), Van de Walle (Quick Step), Vandousselaere (Jong Vlaanderen), Veikkanen (FDJ) og Willems (Liquigas) kommet.

De har skaffet seg en skikkelig seiermaskin i Greipel. Dette har de manglet siden McEwen dro fra laget. I tillegg har de hentet inn forsterkninger i spurttoget, mange av dem fra HTC-Columbia. Oscar Pujol, Veikkanen og Willems kan hjelpe både Van den Broeck og Gilbert i bakkene. OmegaPharma har uten tvil forbedret laget sitt, og har nå tre stjerner i Greipel, Van den Broeck og Gilbert. Med disse tre løpene vil laget kunne hevde seg i de aller fleste ritt. Gilbert har allerede vist hva han kan. Van den Broeck kan kanskje ta steget opp på pallen i en Grand Tour. Greipel var den mannen som vant flest seire i årets sesong. OmegaPharma-Lottos 2011 lag ser sterkere ut enn på lenge.

Suksess i klassikerne og i Tour de France?
Med det slagkratige mannskapet vil nok triumfene komme tettere neste år enn det gjorde i år. Matthew Lloyd har allerede uttalt at han vil satse tungt på Giro d’Italia, med ambisjoner i sammendraget. Han er nok ikke god nok for en topplass i sammendraget, men alt kan skje. Gilbert vil helt sikkert satse på Vlaanderen og ardenneklassikerne. Van den Broeck satser tungt på Tour de France, men har også meddelt at han har tenkt til å kjøre Vueltan. Greipel vil helt sikkert plukke en haug med seire, og går nok for den grønne trøya i Touren. OmegaPharma kan uten tvil håpe på podiumplass i Vlaanderen, en seier i en ardenneklassiker og en podiumplass i en Grand Tour. Det kan fort bli mange etappeseire i Touren, og kanskje en grønn trøye. Men da må Greipel kjøre bedre i Touren enn han har gjort i Grand Tourene han har kjørt tidligere.

OmegaPharma-Lotto kan fort bli et av de mest suksessfulle lagene neste år. Hva tror du om deres sjanser neste år? Blir Gilbert, Van den Breock og Greipel neste års super-trio?

fredag 26. november 2010

Noen av årets absolutte høydepunkter!

I forbindelse med vår kåring av årets syklist legger vi ut videoer av de nominertes mest prestisjetunge seire.

Thor Hushovd




Vicenzo Nibali



Philippe Gilbert




Joaquin Rodriguez Oliver




Fabian Cancellara






Mark Cavendish


torsdag 25. november 2010

Cofidis har hatt en meget god sesong!

Cofidis var et av to lag som ble vraket fra ProTouren i siste fase av utvelgelsen. Det betyr at laget ikke er automatisk kvalifisert til de viktigste rittene i kommende sesong. Situasjonen er ikke helt ny for det franske laget, for også i år har de kjørt som et Prokontinentallag. Det har ikke stoppet laget fra å sette farge på store sykkelritt gjennom gode resultater, og ikke minst ekstrem offensiv kjøring.

Fantastisk sesongstart
Årets sesong åpnet forrykende for Cofidis. De var med fra første sykkeltråkk i år, og hentet mange seire i de første konkurransemånedene. Den etter hvert så rutinerte Samuel Dumoulin ledet an lagets gode sesongstart med blant annet etappe- og sammenlagtseier i Etoile de Bessèges. Men det var ikke Dumoulin som stakk av med mest oppmerksomhet av Cofidis-rytterne. For ut av det blå kom belgieren Jens Keukeleire. Med seier i Le Samyn, Nokere Koerse og etappe- og sammenlagtseier i Driedaagse van West-Vlaanderen ble han en av vårens åpenbaringer. For engangsskyld var det en Cofidis-rytter som var på alle sykkelfans sine lepper. Det hører med til sjeldenhetene at franske lag klarer å fostre opp utenlandske unggutter, slik at de slår igjennom i store ritt.

Cofidis viste noe overraskende en god bredde i toppen. Amaël Moinard vant en etappe i Paris-Nice, og laget kjørte strålende i ProTour rittet Volta a Catalunya. Dumoulin vant en etappe, mens den ekstremt lovende estlenderen Rein Taaramäe fik to andreplasser på enkeltetapper, og avsluttet rittet på tredjeplass sammenlagt. Han ble også nummer 7. sammenlagt i Paris-Nice, så kanskje har Cofidis en fremtidig storrytter i stallen. Etter at vi rundet månedsskifte mars/april kunne Cofidis notere seg for utrolige 12 seire. Nesten flere seire enn folk hadde forventet at laget skulle få i løpet av hele sesongen. Kunne laget klare å fortsette den eventyrlige suksessen?

En god Giro d'Italia, skuffende Tour de France
Ikke helt, er svaret på det. Selv om Sebatien Minard vant Paris - Camembert gikk det stadig lengre tid mellom oppturene. Giro d’Italia ble derimot en av få oppturer for laget i denne delen av sesongen. Julien Fouchard tok en overraskende andreplass på den 5. etappen, mens Damien Monier klarte å overgå det med sin soloseier på den 17. etappen. Junimåned ble også god for Cofidis. Unggutten Tony Gallopin vant en flott etappeseier i Luxembour Rundt, mens David Moncoutie tok sammenlagtseieren i det knallharde Route du Sud. Dessverre for franskmennene klarte ikke laget å følge opp i Touren de France. Ingen seire eller pallplasser ble det på de rødkledde, men de var allikevel med på å sette farge på rittet. Siste halvdel av sesongen ble halvsuksessfull for laget. Etappe- og sammenlagtseier i Paris-Correze ved Mickaël Buffaz og etappeseier i Spania Rundt med David Moncoutie var de utvilsomme høydepunktene i siste halvdel av sesongen. Nico Sijmens og Romain Zingle fulgte opp med to andreplasser på etapper i Spania Rundt. Alt i alt en meget vellykket sesong for Cofidis. Ikke bare vant de 23 ritt, de hadde i tillegg en del store seire, for dem å være.

Et ungt og spennende lag
Miksen av unge talentfulle ryttere og rutinerte ringrever ser ut til å ha vært en god suksessfaktor for Cofidis. Før neste år forynger de laget sitt ytterligere. Fransk sykkelsport rir for øyeblikket på en liten medgangsbølge i de yngre årsklassene. Både i junior- og U23-klassen er landet en av de dominerende nasjonene. Det er mange spennende franskmenn på vei fremover, noe Cofidis har innsett. Det fører til at laget er blitt et av de mest interessante franske lagene i mine øyne. Før neste sesong har de forynget stallen betraktelig. Ut har mer rutinerte og stabile ryttere som Christopher Kern, Sebastien Minard, Amaël Moinard og Rémi Pauriol gått. I tillegg har Guillaume Blot forlatt laget. Inn har det kommet en drøss av spennende unggutter, i tillegg til et par mer rutinerte ryttere.

Styker klatreferdighetene i stallen
La oss starte med de eldste først. Den mest rutinerte og ”navntunge” rytteren Cofidis har hentet er Nicolas Vogondy. Den rutinerte og temposterke franskmannen har hatt en meget god sesong, med blant annet etappeseier og 6. plass sammenlagt i Criterium Dauphiné. Aleksejs Saramotins er ikke den yngste mannen i feltet (28 år), men er rimelig fersk på det øverste nivået. Latvieren med fortid i danske Team Designa Kökken har kjørt strålende som hjelperytter for HTC Columbia i år. I Cofidis vil han nok få større frihet til å jakte egne plasseringer, og han er utvislomt kapabel til å kjøre hjem noen meget sterke resultater. Så over til ungdommene som ankommer laget. Cofidis har hentet tre meget spennende klatretalenter i Florent Barle, Luis Angel Mate Mardones og Nicolas Edet. Førstnevnte er 24 år og vant blant annet Tour des Pyrénées sammenlagt i år. Et ritt hvor Roy Hegreberg og Fillip Eidsheim forresten vant hver sin etappe. Mate Mardones er en 26 år gammel spanjol som har kjørt meget sterkt i år. Han vant en etappe i Tour de San Luis etter å ha kommet i mål i samme gruppe som Jose Serpa og Vicenzo Nibali. Han viste også klatrestyrke i Østerrike Rundt. På etappen som endte på toppen av Grossglockner (hvor det vil være målgang på en etappe i neste års Giro) ble han nummer 5, i et tøft selskap. Nicolas Edet er èn jeg personlig har stor tro på. Han har kjørt jevnt godt i hele år, med mange gode prestasjoner og plasseringer. Etappeseirene i Giro della Valle d'Aosta Mont Blanc og Tour des Pays de Savoie er nok hans aller beste prestasjoner. I førstnevnte ritt tok han seieren med rimelig god margin til den ”amerikanske kometen” Andrew Talanski.

I tillegg til de klatresterke ungguttene har Cofidis også signert Adrian Petit og Yoann Bagot. Førstnevnte er bare 20 år, og vant i år en etappe i Tour de Normandie. Sistnevnte er 23 år og har også han hatt en rimelig god sesong. Det er utvilsomt et spennende lag Cofidis har på gang, og de viser med sine nye signeringer at de er villig til å la fremadstormende franskmenn få en sjanse på laget deres.

Spennende sesong i vente
Cofidis har en spennende sesong foran seg. Det skal godt gjøres å gjenta årets gode sesong, spesielt når de bytter ut såpass mange ryttere som er garantister for gode resultater, med en gjeng med unge og noe ukjente syklister. Det er noe som bør gi gevinst i lengden, men kanskje ikke med en gang. Det blir allikevel spennende å se hva de yngre rytterne klarer å få til. Kan Keukeleire gjenta sin fantastiske vårsesong? Og kan Taaramäe fortsette å utvikle seg som sammenlagtrytter? Gjør de det kan det fort bli morsomt for Cofidis. Taaramäe bør kunne være med å kjempe om seieren i flere enukers etapperitt som Paris-Nice, Voalta a Catalunya og Baskerland Rundt. Det blir også spennende å se om han klarer å få teken på de tre uker lange rittene.

I bakhånd har Cofidis noen rutinerte herrer som nesten alltid leverer på bestilling. David Moncoutie er på sitt beste en av verdens best klatrere, men han har ikke psyken til å satse på sammendraget i en Grand Tour. Dessverre! Du vet hva du får av både han og Dumoulin. De vil begge ta etappeseire i flotte ritt gjennom imponerende kjøring. Cofidis vil nok se ganske likt ut som tidligere, men nå med flere ryttere på vei oppover karrieremessig. Hovedmålet er nok å kvalifisere seg for Tour de France, og ikke minst vinne en etappe i rittet. Det har de ikke gjort de siste to sesongene, så nå er det virkelig på tide med en ny triumf i verdens største ritt.

Hva synes dere om Cofidis? Er det et litt kjedelig lag som er i ferd med å fornye seg, eller må de fortsatt stole på sine rutinerte ryttere? Burde de fått ProTour lisens?

onsdag 24. november 2010

Hvem var årets rytter?

Thor Hushovd
Tidenes beste norske sesong? Ja.

I årets første høydepunkt, Milano-Sanremo, ble han nummer seks. I Flandern Rundt ble han kun nummer 57. Men han slo skrekkelig tilbake en uke senere i Paris-Roubaix. Der kjørte han inn til andreplass, tidenes beste plasseringer av en nordmann i ”helvete i nord”. Etter Paris-Roubaix brakk han kragebeinet, noe som ødela mye av hans Tour de France. Kjørestyrken var på topp, men spurten var nære bånn. Allikevel fikk han med seg en etappeseier, og var lenge med å kjempe om den grønne trøya. Etter Touren tok han en pause frem til Vueltan. Her slo han til med en etappeseier og en andreplass før han ga seg, planlagt, før den 17.etappen. Etter Vueltan bar det til Australia. Her ventet VM, og en stor suksess. I Australia var han kald, overlegen og best.

Vincenzo Nibali
I januar vant han en etappe og sammenlagt i Tour de San Luis. Det ble ikke den store suksessen i Ardenneklassikerne.

Italieneren skulle egentlig ikke kjøre Giro d’Italia, men kom inn som reserve da Pellizotti ble utestengt. Som hjelperytter for Ivan Basso ble han nummer tre i sammendraget, og vant en etappe. Han var også med på å vinne lagtempoen med laget. Hadde det ikke vært for at dette superbruddet gikk, kunne det fort ha endt med en andreplass i sammendraget. I juni vant han tøffe Tour de Slovenie. Selv med den gode formen valgte han å droppe Tour de France. Han ville bygge seg opp til Vuelta a España. Målet var å vinne.
På veien mot Vueltan vant han Trofeo Melinda og kjørte bra i Vuelta a Burgos. I Vueltan viste han nok en gang klasse. Han var jevn og stabil under hele rittet, og selv uten etappeseier, kunne han juble for seier sammenlagt (ettersom Mosquera Miguez er tatt i doping, vil han nok få en etappesier i etterkant). Seieren ble hans andre pallplass i en Grand Tour for året.
I VM kjørte han også godt, som hjelperytter for Pozzato. Han avsluttet sesongen med 5.plasser i både Giro dell’Emilia og Giro di Lombardia.

Philippe Gilbert
Belgieren har hatt en helt utrolig sesong. Han første virkelig gode resultat kom da han ble nummer tre i Gent-Wevelgem. Den samme plasseringen fikk han i Flandern Rundt. Den første seieren lot vente på seg til godt ut i april. Men seieren var til gjengjeld meget stor. I Amstel Gold Race var han overlegen sterkest opp til mål, og kunne ta en komfortabel seier. Han fortsatte å kjøre godt, og ble nummer fem i Fleche Wallonne og nummer tre i Liege-Bastogne-Liege. Han var nok sterkere enn resultatene skulle tilsi, men kjørte, som på vanlig Gilbert-vis, litt for offensivt og dumt underveis i rittene.

I oppkjøringen til VM valgte han å kjøre Vueltan og ikke Touren. I Vueltan vant han to etapper og hadde ledertrøya i flere dager. Med sin sterke kjøring i Spania, ble han trukket frem som den største VM favorittene av alle. I VM var han sterk, men kom seg ikke løs. Løypa ble nok litt for lett for belgieren, som tilslutt ble nummer 18. I Paris-Tours kjørte han igjen offensivt, uten hell. Han avsluttet sesongen med seier i to harde ritt i Italia. Han var overlegen i både Gran Piemonte og Giro di Lombardia.

Joaquin Rodriguez Oliver
Spanjolen inntok i år kapteinsrollen i et sterkt Katusha. Han kjørte sterkt i Paris-Nice, og ble nummer seks i sammendraget. Senere i måneden vant han Volta a Catalunya. Han vant også GP Miguel Indurain, før han vant en etappe og ble nummer tre sammenlagt i Vuelta al Pais Vasco. Ardenneklassikerne ble en liten skuffelse for den fjærlette spanjolen. Selv om han ble nummer to i Fleche Wallonne hadde han nok håpet på noe bedre. Han måtte gi seg i Amstel Gold Race og ble bare nummer 43 Liege-Bastogne-Liege. I oppkjøringen til sin debut i Tour de France, ble han nummer ni i Tour de Suisse. I Touren tok han en meget sterk etappeseier til Mende (samme sted som han tidligere på året hadde blitt nummer tre i Paris-Nice). Han spurtslo Alberto Contador, og kunne juble for sin første etappeseier i verdens største sykkelritt. Opp til Col du Tourmalet ble han nummer tre, og ble nummer åtte i sammendraget. Han fortsatte sin gode kjøring i Clasica San Sebastian, hvor han ble nummer fem.

I Vuelta España vant han en etappe, kjørte jevnt og svært godt og ble tilslutt nummer fire i sammendraget (blir trolig flyttet opp til 3.plass etter at Mosquera Miguez ble tatt i doping). Plasseringen kunne vært bedre hadde det ikke vært for katastrofal tempo. Etter Vueltan hadde han sikret seg seieren i verdensrankingen, takket være meget solid og god kjøring.

Fabian Cancellara
Sveitseren begynte sesongen med seier i Tour of Oman., selv om han ble slått av Edvald Boasson Hagen på tempoen. Etter det ble det gjennomkjøringer i Italia før årets høydepunkter. Brosteinsklassikerne. Han vant E3 Prijs Vlaanderen – Harelbeke, general prøven til Flandern og Paris-Roubaix. Han vant både Flandern Rundt og Paris-Roubaix i overlegen stil. Han vant prologen i Sveits Rundt, og dro med seg en andreplass på den avsluttende tempoen i hjemmeløpet. I Tour de France vant sveitseren begge tempoene foran Tony Martin. På den eneste individuelle tempoen i Vuelta a España ble han nummer tre. Så kom årets høydepunkt nummer to. Tempo-Vm i Geelong. Sveitseren vant, ikke overraskende, overlegent, og toppet en uhyre god sesong.

Mark Cavendish
Sesongen begynte trått for den rappkjefta briten. I februar ble han spurtslått av Theo Bos, i kampen om seieren i Clasica de Almeria. Første seier kom faktisk så sent som i siste halvdel av mars. Da hadde det gått dårlig i Tirreno-Adriatico og Milano-Sanremo. Det ble snakket om at verdensraskeste ikke lenger var så rask som før. Dermed smakte det godt med seier i Volta a Catalunya, og mange trodde nok at det kom til å løsne. Men det gjorde det ikke. Han måtte vente over en måned for sin neste seier. Den kom i Tour de Romandie, før han dro med seg en etappeseier i Tour of California. I Tour de Suisse fikk han skylden for en massevelt på den 4.etappen.

Før Tour de France var presset enormt på briten. Og det begynte ikke bra. På den første spurtetappen veltet han, og på den neste ble han nummer tolv. Folk begynte å lure på om presset var for stort for verdens beste sprinter. Men så løsnet det. Han vant de to neste etappene, og plutselig var han igjen i sitt rette element. Han hadde også kommet inn i kampen om den grønne trøya. Cav vant tre etapper til og ble to på en etappe hvor han vant spurten i hovedfeltet. I kampen om den grønne trøya ble han nummer to bare slått av Petacchi.

Etter Touren kjørte han bare et par ritt. Det ene var Vuelta a España hvor han begynte litt under pari, før det igjen løsnet. Det endte med tre etappeseire og fire andre pallplasser. Poengtrøya ble også hans til odel og eie. I VM ga han seg, og avsluttet sesongen med en 7.plass i Commonwealth Games. Briten vant til slutt 11 seire i 2010-sesongen.

Stemme gjør dere til høyre i bloggen. Mener du noen andre burde vært nominert kan du gjerne legge inn en kommentar.

tirsdag 23. november 2010

Er det nye regelverket rundt ProTouren bra eller dårlig for sporten?

I går ble det klart hvilke lag som fikk ProTour status for 2011. Nytt av året er resultatrankingen som bestemmer hvilke lag som kvalifiserer seg til ProTour status. La oss ta en rask oppsummering av reglene rundt tildeling av ProTour lisenser, for de er blitt endret i år. Det er fire kriterier lagene vurderes utfra: det sportslige, det etiske, det juridiske og det finansielle. I år vektlegges det sportslige i mye større grad enn tidligere. UCI vil etter hver sesong rangere lagene etter resultater på deres 15. beste ryttere. Lagene som er plassert fra første til femtene plass har i UCIs øyne oppfylt de sportslige kriteriene. Så sant de ikke stryker på noen av de tre andre områdene de bedømmes etter, vil de får ProTour lisens. Lagene som oppnår en plassering mellom 16-20, skal vurderes på alle fire punkter. De blir på en måte sett på som likeverdige sportslig sett, og det vil være en helhetsvurdering av alle fire kriteriene, som avgjør hvilke tre av fem lag som får den etterlengtede invitasjonen til sportens gjeveste liga, og med det friplass i alle Grand Tours kommende år. Lagene som er ranket dårligere enn topp 20 har ifølge UCI strøket på det sportslige kriteriet. I dette innlegget skal vi vurdere om dette er en fair måte å avgjøre hvilke lag som får ProTour lisens.

Økt risiko for dopingbruk?
Flere har lenge ønsket et system hvor sportslige prestasjoner i større grad avgjør hvilke lag som får ProTour lisens. Jeg er en av dem. Det sørger for at de beste lagene til enhver tid kjører de største rittene. Samtidig er det en del faremomenter knyttet til dette. Regelendringen vil føre til et enda større resultatpress på lagene. Det er ikke ideelt for en idrett som har slitt voldsomt med doping de siste årene. Da er det i det minste viktig at UCI bruker det etiske kriteriet aktivt, slik at lag ikke kan dope seg til en ProTour lisens. De nye reglene vil heller ikke gjøre livet lettere for unge ryttere. Stjerneryttere vil bli enda mer verdsatt fordi de nå ikke bare sørger for å holde sponsoren fornøyd gjennom å vinne store sykkelritt, de vil være helt avgjørende for om laget kvalifiserer seg til ProTour lisens eller ikke. Faren for at vi opplever samme "hysteriske" tilstander rundt overganger i sykkel som vi ser i fotballen er tilstede. Dette blir spesielt aktuelt hvis reglene forblir som de er i år. Da er det nemlig de rytterne lagene har etter at overgangsmarkedet har vært åpent en stund som teller. Da vil det gå an å gjøre som "Team Schleck", nemlig å "kjøpe seg til" en plass topp 15 på rankingen.

Ikke lenger "friplasser"
Det som er fint med den nye ordningen er at det ikke lenger er "friplass" i ProTouren. Tidligere har det vært få utskiftninger av ProTour lagene, og kun lag med veldig store budsjetter og en del høyprofilerte syklister har kommet inn underveis. Det har ikke vært lett å vite hva som skal til for å ga fra å være et Prokontinentallag til å bli et ProTour lag. Med det nye systemet vil alle være klar over hva som gjelder. Først og fremst må det presteres på sykkelsetet, og så må administrasjonen ha orden i sysakene. Samtidig er det en del ting som gjør at det ikke er et like rettferdig system som det kan høres ut som. For det første har UCI valgt å ikke gå ut offentlig med poengskalaen de opererer med. Det vil si hvordan lag oppnår poeng som tilslutt utgjør denne "beryktede" rankinglista. Selv om de ikke er offentlige er det relativt åpenbart at ProTour ritt er de som genererer flest poeng. Siden det er de største rittene så er vel det fair? I hvertt fall sånn halvveis. Problemet er at lagene som "banker på døra" til ProTouren ikke er invitert til alle ProTour rittene. Siden det er her det deles ut flest poeng, vil disse lagene ha dårligere forutsetninger for å oppnå like gode resultater som ProTour lagene. De lagene som ikke får plass i det gode selskap i år vil derfor også starte med et handikap med tanke på å klare å kvalifisere seg neste år. Det blir på en måte en slags "dobbeltstraff".

Litt vagt regelverk
Jeg er også litt skeptisk til de tre kravene som ikke går på det sportslige. De er i mine øyne litt vage. Hvordan kan for eksempel et lag stryke på det etiske? Hvis en av rytterne deres blir tatt i doping? Eller må det mer enn èn positiv prøve til? Kanskje må det oppdages et helt dopingnettverk i et lag før de stryker på dette kravet? Det er umulig å si, før vi faktisk opplever at et lag blir nektet ProTour lisens, etter å ha strøket på grunnlag av dette kravet. Jeg frykter de tre kriteriene blir en slags buffer for UCI, som gir dem mulighet til å velge og vrake de lagene de ønsker. Det kan fort bli litt lett for UCI å gjemme seg bak et vagt regelverk når konfliktene oppstår. I utgangspunktet er jeg fornøyd med at det sportslige nå skal være mer avgjørende i utvelgelsen av ProTour lag, men jeg hadde ønsket meg et mer detaljert og spesifikt regelverk, som hadde tegnet opp tydelige grenser. På grunn av dette, og det faktum at poengberegningen for rangeringen av lagene ikke er offentlig, vil det fortsatt være vanskelig for oss sykkelfans å få oversikt over hvilke lag som til enhver tid ligger an til å skaffe seg ProTour status.

Hva synes dere om det nye systemet? Er det mer rettferdig enn det forrige? Og er det tydelig nok til at vi som følger sporten kan følge med?

mandag 22. november 2010

Geox-TMC og Cofidis vraket

Jeg mener at UCI tok feil når de ga ProTour-lisens til Vacansoleil og Ag2r istedenfor Cofidis og Geox-TMC.

I dag ble det klart at Geox-TMC og Cofidis ikke får ProTour-status. Det vil si at Geox-TMC og Cofidis ikke automatisk får kjøre løp som Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España. Istedenfor Geox og Cofidis fikk lag som Vacansoleil, Ag2r, Lampre, Euskaltel og Movistar status som ProTour-lag. Personlig mener jeg at både Cofidis og Geox-TMC burde hatt plass. Etter min mening burde Cofidis tatt plassen til Ag2r. Cofidis er et bedre og morsommere lag enn Ag2r. Vacansoleil mener jeg også at ikke burde vært i det gjeve selskapet. Signerningen av Ricco var dråpen som fikk begeret til å renne over. Tidligere hadde de signert Leukemans, og ikke hatt noe klar anti-doping politikk etter det, og nå har de altså gitt en av sykkelsportens verste en ny sjanse. Riktignok har Geox også hatt sine problemer opp gjennom årene. Men siden det er laget total renovert, og har nå en god miks mellom unge, sultne ryttere og mer erfarne, etablerte syklister. Det eneste problemet er sportsdirektør Gianetti, men han har klart å bygge opp et nytt lag og Geox vil nok ikke få de samme dopingproblemene som de fikk under Saunier-Duval perioden. De har også stjerner som Sastre og Menchov som nesten alene burde være nok. Selv om Vacansoleil har et offensivt og spennende lag, skygger doping problematikken over det hele. Dermed ville jeg heller hatt Geox i det gjeve selskap enn Vacansoleil. Hvis Vacansoleil først skulle vært med, ville jeg gjerne hatt inn Geox istedenfor både Cofidis og Ag2r. Geox burde vært med.

De lagene som nå har fått ProTour-status er: Ag2r, Garmin-Cervélo, Katusha, Lampre-ISD, Omega Pharma-Lotto, Quick Step, Rabobank, Saxo Bank-SunGard, Team Sky, RadioShack, BMC Racing Team, Euskaltel-Euskadi, HTC-Highroad, Liguigas-Cannondale, Luxembourg Pro Cycling Project, Movistar Team, Astana og Vacansoleil.

Synes dere at UCI har gitt lisens til de riktige lagene? Hvem synes dere eventuelt burde vært med/ikke vært med?

lørdag 20. november 2010

Radioshack har vært ett langt gjesp i år!

Team Radioshack hadde i år verdens mest kjente syklist i stallen. Lance Armstrong tok med seg et kobbel av syklister fra Astana til sitt eget lag. Ryttere som Leipheimer, Brajkovic, Klöden, Horner og Popovych (bildet) skulle ledes av Johan Bruyneel, en av verdens mest sukssesfulle sportsdirektører. Resultat: Et av verdens kjedeligste sykkellag! Laget har ikke vunnet mange tilhengere, hverken blant publikum eller arrangører. At et nydannet lag med så store ressurser kjører så defensivt og dårlig, er relativt oppsiktsvekkende.

Få oppturer
Med en så sterk stall som Radioshack hadde fått på plass, var det forventet at laget skulle være blant de beste i verden. Det klarte de på ingen måte, selv om de fikk noen fine plasseringer. Lagets første store seier kom i april, da superveteranen Chris Horner vant Baskerland Rundt sammenlagt. Rittet er fryktelig kupert, og passet derfor perfekt for det amerikanske laget. Resultatet var ikke nok til å bli invitert til Giro d'Italia, og laget måtte derfor heller fokusere på Tour de France. Litt utenom planen (regner jeg med) ble det ikke juli som ble jubelmåneden til Radioshack, men istedenfor juni. At laget til Armstrong ikke skulle være best når det gjaldt, men heller før det virkelig gjaldt, var overraskende. Det er ikke helt i tråd med slik Armstrongs karriere har vært. Når det er sagt så hadde laget virkelig en utrolig juni måned. I Frankrike satt Brajkovic selveste Alberto Contador på plass, og vant Criterium Dauphiné. I tillegg viste Lance Armstrong tidlig Tour-form ved å bli nummer tre sammenlagt i Luxembourg og nummer to sammenlagt i Sveits Rundt. Jubelmåneden ble, som de fleste vet, avløst av en utrolig skuffende Tour de France. Armstrong gikk inn i rittet som soleklar kaptein. Han bommet totalt med formen, og dro med seg sine lagkamerater ned i gjørma. Chris Horner var en av rytterne som måtte sitte "barnevakt" for Armstrong mens han slet voldsomt. Han fikk etterhvert lov til å kjøre for seg selv, og ble nummer 10 sammenlagt. Utrolig godt gjort, men hadde ikke Armstrong vært så egenrådig hadde det nok blitt en del bedre. Sergio Paulinho reddet sammen med Horner noe av lagets ære i rittet, ved å vinne den 10. etappen.

Resten av sesongen var ikke for mye å skrive hjem om. Haimar Zubeldia vant Tour de l'Ain sammenlagt, mens Taylor Phinney vant tempomesterskapet i USA og tempoen i U23 VM mens han kjørte som trainee (prøvekontrakt) på laget. Ellers gikk laget glipp av den siste Grand Touren også. Arrangøren bak Vueltaen så ikke noe behov for å invitere laget, så da ble de sittende hjemme under en Grand Tour, for andre gang denne sesongen. I tillegg til resultatene jeg allerede har nevnt har de hatt noen flere gode prestasjoner, som blant annet seieren til Rosseler i Brabantes Pijl, Machedos andreplass i Circuit de la Sarthe, Horners andreplass sammenlagt i Giro di Sardegna, Leipheimers tredjeplass i California Rundt og Steegmans tredjeplass i Paris-Tours. Laget avsluttet sesongen ved å "grine" seg til plass i Lombardiet Rundt etter at arrangøren egentlig ikke ønsket å ha laget til start. Det oppsummerer vel Radioshacks sesong ganske bra.

Spennende unggutter forsterker laget
Paradoksalt nok hadde laget som var preget av mange gamle og noe "sirumpa" syklister det mest spennende U23 laget. Det ser ut til at laget har innsett at de trenger litt mer ungdommelig friskhet, og har dermed utnyttet sine nære forbindelser til Trek Livestrong U23. Selv om de gikk glipp av gullfuglen Taylor Phinney (gikk istedenfor til BMC) hentet de Jesse Sergent og den amerikanske Ben King fra sitt farmerlag. I tillegg har de hentet stortalentene Michal Kwiatkowski og Nelson Oliveira. De har også hentet inn Manuel Cardoso fra Fotoon-Servetto og Phillipe Deignan fra Cervélo Test Team. Alle er gode nykommere. Sergent er en meget god temporytter, som blant annet ble nummer tre sammenlagt i Olympia Tour. God temporytter er også Nelson Oliveira. Portugiseren ble nummer fire under temporittet i U23 VM. Det toppet en meget god sesongen for den meget lovende syklisten. Kwiatkowski vant VM-gull på tempo i begge hans sesonger som junior. Selv om han ikke har vært like brilliant som U23 syklist som han var som junior, er han meget god.

Ben King har vært en av de beste rytterne på Trek-Livestrong U23 i år. Den største prestasjonen hans i år var når han i ensom majestet sikret seg seieren på felelsstarten i eliteklassen i det amerikanske mesterskapet. Han sitter utrolig pent på sykkelen, noe han virkelig fikk vist frem da han lå lenge alene i brudd under felelsstarten for U23 rytterne i VM. Også Deignan og Cardoso er sterke signeringer. Den førstnevnte er en god klatrer, men Cardoso er en relativt god allrounder med en brukbar spurt. De erstatter Derryl Impey, Fuju Li (som ble tatt i doping), Rubiera (som legger opp) og Vaitkus. Om de som kommer inn er bedre enn de som forsvinner er det ikke helt lett å gi et godt svar på. Det er ikke sikkert, men godt mulig. Det som er viktig med disse signeringene er at de viser at laget har staket ut en ny retning. Nå skal ikke lenger alt fokus være på de etablerte rytterne, som er litt "over the top". Nå har de en ny generasjon på vei frem, som forhåpentligvis kan puste frisk luft inn i dette laget. Det trengs!

God miks mellom unge og gamle?
Neste sesong vil ikke lenger alt handle om Lance Armstrong. Etter Tour Down Under i januar legger han opp, trolig en gang for alle. Laget vil da stå uten den soleklare kapteinen, men med flere gode kandidater til å overta rollen, i Horner, Leipheimer, Klöden, Zubeldia og Brajkovic. Om de klarer å fordele rollene riktig, og ikke lenger setter alle pengene sine på et kort, vil de nok bli mer suksessrike neste sesong enn de var i årets debutsesong. I tillegg er de veldig avhengige av at Gert Steegmans leverer flere gode spurter, og at han har en god vårsesong. For laget er fortsatt klart best på etapperitt. Det er et lag med mange slitere og få eksplosive typer. Da blir det vankselig å vinne sykkelritt, men på den andre siden har de flere ryttere som er kapable til å levere store resultater. Jeg tror nok ikke de blir et topplag neste sesong heller, men liker den nye ungdomslinja de tydeligvis satser på. Den gir håp om at dette laget vil ha livets rett i flere år fremover. Men da må gamle gutta ta i et tak og dra med seg de unge fremover. Det nytter ikke lenger å gjemme seg i feltet, trøya må bli mer synlig. Det betyr at Radioshack syklistene må bli mer offensive i innstillingen.

fredag 19. november 2010

FDJ blir et spennende lag å følge i neste sesong

En seiersrik sesong
Sesongen begynte fra for Française des Jeux (FDJ). Så tidlig som i februar viste de seg frem i hjemlandet. En etappeseier fra finske Jussi Veikkanen og to fra hvitrusseren Yauheni Hutarovich sørget for jubel allerede i Tour Méditerranéen, i februar. Veikkanen ble også nummer 6 sammenlagt. Benoit Vaugrenard fortsatte den gode måneden for FDJ da han vant første etappe av Volta ao Algarve med lagkamerat Matthieu Ladagnous på fjerdeplass. Lagets kanskje største profil, i alle fall før sesongen, avsluttet den gode, men korte måneden med etappeseier og sammenlagtseier i kuperte Tour du Haut Var. Etter dette gikk det en stund før laget igjen kunne juble for en mann øverst på seierspallen. Jérémy Roy hadde levert flere gode prestasjoner tidligere i sesongen, og kunne juble for seier i Tro-Bro Léon. Vaugrenard vant sin andre seier for sesongen på 4.etappe av 4 Jours de Dunkerque. Circuit de Lorraine ble en stor opptur for laget. Vaugrenard og Hutarovich vant hver sin etappe i løpet. Wesley Sulzberger avsluttet en god måned med seier i GP de Plumelec-Morbihan. FDJ fikk også en nasjonalmester når Veikkanen vant det finske mesterskapet. Så ventet årets høydepunkt for alle franske lag som er involvert: Tour de France.

Franskmennene hadde store forhåpninger til Christophe Le Mevel. Han hadde blitt nummer 10 året før, og nå skulle han ta enda et par steg oppover resultatlista. Men i Touren var han aldri på høyden, og ble kun nummer 42 sammenlagt. Istedenfor var det en ringrev som nesten alltid vinner en etappe i Touren som skulle redde æren. Sandy Casar vant en etappe og fikk en andreplass, og laget kan takke han alene for at de fikk noe som helst ut av Touren.

Etter Touren fikk laget fire seire. Hutarovich vant en etappe i Tour de Pologne, Arthur Vichot vant en etappe i Paris-Corréze og Anthony Roux vant første etappe i Tour du Poitou Charentes et de la Vienne. Den største seieren etter Touren kom utvilsomt av årets mestvinnende FDJ-rytter. Hutarovich spurtslo bl.a. Cavendish, Farrar og Petacchi da han vant den 2.etappen av Vuelta a España. Le Mevel ble nummer 15 sammenlagt og viste at han fortsatt har potensialet til å komme mellom 10. og 15.plass i treukersrittene.

I tillegg til 17 seire skaffet laget seg 14 andre plasser (en sammenlagt i Paris-Corréze) og 12 tredjeplasser.

Store rokeringer
Le Mevel (Garmin), Sebastian Chavanel (Bbox), Veikkanen (OmegaPharma Lotto), Cherel (Ag2r), Di Gregorio (Astana) og Cazaux (Euskaltel) forlater alle laget etter denne sesongen. Det vil si at de mister sin antatt beste sammenlagtrytter i Le Mevel, en av sine raskeste menn i Chavanel og en offensiv klatrer i Di Gregorio. Veikkanen er en offensiv og morsom rytter, som er god i kupert terreng, mens Cherel er som en ren hjelperytter å regne.

Hele tolv ryttere kommer inn før neste sesong. Det er: Nicolas Cardepuy (U23), Steve Chainel (Bbox), Arnaud Courteille (U23), Mickael Delage (Omega Pharma-Lotto), Arnold Jeannesson (Caisse d’Epargne), Rémi Pauriol (Cofidis), Cedric Pineau (Roubaix Lille Metropole), William Bonnet (Bbox) Geoffrey Soupe (U23), Pierrick Fedrigo (Bbox), Nacer Bouhanni (U23) og Dominique Rollin (Cervelo).

Cardepuy er en 22 år gammel syklist som har kjørt godt i et par franske ritt, med blant annet en 2.plass sammenlagt i Ronde de l’Isard hvor han blant annet ble slått av stortalentet Andrew Talansky.
Courteille er 21 år, og ble i fjor nummer 16 i U23-VM. Ellers har han gjort det bra i noen mindre franske ritt. I år har han en etappeseier i et portugisisk ritt, og en del topp ti plasseringer fra ritt i Canada.
Soupe er 22 år gammel, og best på tempo. I fjor ble han nummer 8 på tempoen i U23-EM, rett foran Alex Dowsett. I år ble han nummer 2 i samme ritt bare slått av nevnte Dowsett, og han var foran årets fjerdemann fra U23-tempoen i VM, Nelson Oliveira. I U23-tempoen i Geelong ble han nummer 10.
De andre de har signert er mer kjente ryttere. Fedrigo og Pauriol er blant de aller beste franske rytterne i kupert terreng. Fedrigo er, som Casar, nærmest en garantist på en etappeseier i Tour de France, og en av Frankrikes aller beste syklister. Kanskje den beste. Chainel er en relativt rask herremann som er har vist seg som en god brosteinsrytter. Delage returnerer til laget etter to år i Silence-og Omega Pharma-Lotto. Også Delage er relativt rask, og som alle franskmenn kjører han offensivt. Bonnet og Rollin vil uten tvil bidra sterkt til sprintlaget som allerede har Hutarovich. Bonnet kan i tillegg kjøre relativt gode tempoer og vil kunne innkassere noen seire for laget. Cedric Pineau har vært en garantist for topp 10 plasseringer i år.

FDJ har uten tvil skaffet seg flere av de aller beste franskmennene før neste sesong. Både Fedrigo, Pauriol og Bonnet vil uten tvil være god signeringer for dette laget. Men de har også mistet flere av sine bedre ryttere. Le Mevel, Chavanel, Veikkanen og Di Gregorio vil uten tvil bli savnet.

Det må vel bli en etappeseier i Tour de France
FDJ har forsterket laget før neste sesong og håper nok på å få over 20 seire i løpet av sesongen. De kommer nok spesielt til å sikte seg inn på Tour de France, med mål om flere etappeseire og kanskje en klatretrøye? Fedrigo har også satt seg mål om å være med i kampen om sammenlagtseieren i Paris-Nice, og mener at han har muligheten til å gå helt til topps.

FDJ har flere rutinerte ryttere, men de har også en del store talenter. Spesielt Thibaut Pinot er et navn det er verdt å merke seg. Han har hatt en god første sesong for laget, og kanskje vil han ta enda flere steg neste sesong, og bli en rytter som holder høy internasjonal klasse. Kanskje kan også noen av de nye, unge rytterne vise seg frem. Gianni Meersman og Yoann Offredo har tatt store steg denne sesongen, og hvis de fortsetter utviklingen kan de etablere seg blant de ypperste rytterne i verden.

Laget vil uten tvil vinne mange franske ritt, men det er nok spesielt Tour de France som blir spesielt for laget, som virkelig prøver å etablere seg som det beste franske sykkellaget i verden.

Blir det en eller flere etappeseire i neste års Tour de France for FDJ? Har laget det som skal til for å bli det beste franske laget?

torsdag 18. november 2010

Mer franskt for Ag2r!

Ag2r har hatt en ok sesong. Som mange andre franske lag har de ganske mange seire (19 sykker), men få store seire. Den største oppturen kom på den 14. etappen i Tour de France. Da vant Chrisotphe Riblon etappen til Ax 3 Domaines. Han var den eneste utbryteren som holdt unna for favorittene, og sikret seg en flott soloseier. Uten tvil årets høyepunkt for det franske laget. Ikke overraskende kom de fleste av lagets seire i franske ritt. Faktisk så mange som 14 av de 19 seirene de fikk, erobret de på fransk jord. Sesongen startet strålende for det franske laget. Allerede etter februar måned hadde laget fem seire, blant dem en etappeseier i Tour du Haut Var og sammenlagtseier i Tour Méditerranéen. Begge seierne signert den rutinerte italieneren Rinaldo Nocentini. Etter hvert gikk det dessverre stadig lengre tid mellom hver Ag2r-seier. De fikk allikevel noen halvstore seire, som sammenlagtseieren til Martin Elmiger i 4 Jours de Dunkerque og Anthony Ravards seier i Paris - Bourges.

Med sine fem seire ble Ravard lagets mest vinnende rytter. Selv om han har hatt en god sesong, så er det vel knapt noen som husker det, i og med at alle hans resultater kom i relativt små løp. Da er det nok flere som husker hva lagets stjerne, Nicolas Roche, har gjort. Selv om iren, som har mye å slekte på, ikke fikk noen seire i 2010 fikk han sitt gjennombrudd som tre ukers rytter. Hans 15. plass sammenlagt i Tour de France ble fulgt opp med en 9. plass i Vueltaen. En sterk dobbel. I tillegg fikk han to 3. plasser i Paris-Nice og tredjeplass på den siste etappen i Volta a Catalunya. Et løp han forresten ble nummer 5 i sammenlagt. Det ble også til en 3. plass på en etappe i Romandiet Rundt. Med andre ord en meget sterk sesong av den solide iren. Ellers var det ikke altfor mye å trekke frem av prestasjoner det franske laget stod for i år. Maxim Bouet snek til seg en andreplass på "streikeetappen" i Tour de France (noe som sørget for at i hvert fall Cancellara trakk seg ut av fanklubben hans), mens "onehit"-vidunderet John Gadret slo til med en 3. plass på bakketempoen opp Plan de Corones i Giroen.

Mer franskt
Ag2r har vært et av de mest suksessfulle franske lagene de siste sesongene. Det er fristende å si at det er fordi det er det minst franske av de franske lagene. Det blir det en slutt på nå. For laget har brukt overgangsvinduet til å "forfranske" seg. En del ryttere har dratt, deriblant mange øst-europere, som Efimkin brødrene, Valjavec (vært "dopingutestengt" omtrent hele sesongen), Mandri og Smukulis, mens mange franskmenn er blitt signert. De fleste av dem er rimelige anonyme, mens noen få får pulsen til å stige litte granne. Sebastien Minard kjører alltid offensivt, uten at det resulterer i så alt for mye. Med andre ord typisk fransk. I tillegg kommer Mathieu Perget fra Caisse d'Epargne og den franske "kometen" Jean Christophie Peraud fra OmegaPharma-Lotto. Sistnevnte kan fort bli en viktig hjelper for Nicolas Roche. I tillegg har Ag2r signert den halvveis spennende italieneren Matteo Montaguti. Han har gjort sine saker bra i mindre italienske ritt, og kan vise seg å være en tilvekst laget kan nyte godt av.

For å være ærlig er det ikke Ag2r det laget som har gjort de mest spennende utskiftningene i stallen i år. De har som sagt lagt seg på en noe mer fransk linje, og laget er på papiret noe svekket. De lyktes allikevel med deres hovedoppgave, nemlig å beholde Nicolas Roche. Flere lag, deriblant Team Sky, jaktet den meget spennende rytteren, men franskmennene klarte å holde på han. Det var veldig viktig, for Roche virker til å ha bestemt seg for at han skal etablere seg som en stor sammenlagtrytter. Han skal med andre ord følge i sin fars fotspor.

Roche må dra mye av lasset
Det er i skrivende stund usikkert om Ag2r blir en del av ProTouren neste sesong. De ligger i "vippesonen", hvor de er nødt til å utkonkurrere andre lag for å få en plass. Om de får en plass eller ikke er nok ikke så veldig avgjørende. Med en sterk fransk kjerne og en stjerne som Nicolas Roche skal det uansett mye til for at laget ikke får et wildcard til Tour de France, og flere andre storritt. I de rittene må Nicolas Roche ta mye ansvar for at laget skal vise seg frem. Han er den eneste rytteren i stallen som har potensialet til å kjempe om en av trøyene i de store rittene. I tillegg til Roche har laget mange ryttere som kan vinne enkeltetapper. Ryttere som Ravard, Riblon, Nocentini, Elmiger og Kadri kan alle etapper på en god dag. De kan i tillegg vinne noe mindre franske ritt. Sistnevnte viste seg kraftig frem på slutten av fjorårssesongen, og utvikler han seg videre kan han bli lagets overraskelsesmann.

Neste sesong blir på mange måter veldig lik tidligere sesonger for Ag2r. Det blir om å gjøre og kjøre godt i de litt mindre franske rittene for å kvalifisere seg til de store rittene, hvor Tour de France er toppen av gulrotkaka. De blir nok et av de mest synlig lagene, men mer på grunn av deres offensive kjørestil enn på grunn av strålende resultater. At laget blir mer franskt synes jeg er litt synd. I mine øyne finnes det nok slike lag fra før av. Så får vi se om Ag2r klarer å forbli et av de beste franske lagene. Et av verdens beste blir de definitivt ikke!

Hva synes dere om at Ag2r satser mer på franske ryttere? Kan Nicolas Roche ta steget opp og nærme seg pallen i en Grand Tour?

onsdag 17. november 2010

En god sesong av Euskaltel - kan den neste bli enda bedre?

Nok en god sesong fra Euskaltel
Euskaltel-Euskadi er et av de lagene som alltid er der oppe, uten å dra med seg de aller beste og største seierne. I år har det nok en gang hvert en sesong hvor det har blitt til en del seire i mindre spanske løp, men også i år har det lille ekstra manglet i de største rittene, selv om de har vært svært nære. Som vanlig var lagets gode resultater takket være et par ryttere. Spesielt Igor Anton og Samuel Sanchez viste frem flott kjøring i deler av sesongen. Sesongen startet bra for de oransje baskere med S. Sanchez sin 4.plass i Paris-Nice, før samme mann kjørte inn en 4.plass sammenlagt i Criterium International. Samme mann vant en etappe i hjemmerittet Vuelta al Pais Vasco hvor det endte med en 7.plass sammenlagt. Men det var ikke Sanchez som var Euskaltels bestemann i rittet. Benat Intxausti, som litt tidligere ble nummer fem i GP Miguel Indurain, ble nemlig nummer to i løpet sammenlagt etter stabil, god kjøring. Det så ut som at Intxausti skulle få sitt gjennombrudd denne sesongen. Dessverre ble det bare en seier til i sesongen. Den kom på tempoen i Vuelta a Austrias, hvor han også ble nummer tre sammenlagt. På tempoen ble lagkamerat Jonathan Castoviejo nummer to. Samuel Sanchez derimot hadde bare så vidt begynt. Dagen etter at Vuelta al Pais Vasco var ferdig vant han Klasika Primavera. Så tok han en liten pause før han var tilbake for fullt i Tour de France. Etter et par pallplasser underveis, ble han etter hard kamp mot Denis Menchov nummer fire i sammendraget, noe som kan bli en 3.plass dersom Contador blir fratatt seieren. Dette er den beste Tour de France plasseringen til laget noen gang. Etter Tour de France vant ”Samu” Vuelta a Burgos foran Mosquera Miguez og NIbali. Han ble nummer 6 i både GP Montreal og Giro di Lombardia.

Igor Anton gjorde også en svært god sesong. Tidlig i sesongen ble han nummer to i Vuelta a Castilla y Leon, i et løp han på en av fjelletappene slo både Contador og Mosquera Miguez. Han hadde allerede bevist hva han hadde inne. Anton var kanskje ikke den Euskaltel-rytteren som de fleste hadde størst tro på i klassiker sesongen. Men han var nære på å vinne Fleche-Wallonne og endte til slutt som nummer fire. Han fulgte opp med en flott 6.plass i Liege-Bastogne-Liege. Han vant etappen til Sion i Tour de Romandie, etter at Valverde ble strøket fra listene. I slutten av august begynte løpet som alltid er lagets høydepunkt; Vuelta a España. Og lagets største stjerne hadde brukt opp kreftene i Tour de France. Dermed måtte en ny rytter ta steget opp som kaptein. Og det så det virkelig ut som at Anton skulle gjøre. På den 4.etappen til Valdepeñas de Jaen med en stupbratt bakke til mål, slo Anton konkurrentene og viste etter 3.plassen dagen før at han ville være med i kampen om sammenlagtseieren. Etter den 8.etappen tok han over ledertrøya etter å ha sittet med de beste rytterne opp uhyre bratte bakker til Xorret del Cati. På den første virkelige fjelletappen kjørte han fra resten av konkurrentene og tok et solid grep om trøya. Et par rolige dager i ledertrøya ventet før en tøff 14.etappe. Dessverre for Anton fikk han aldri oppleve den siste tøffe bakken. Han veltet i inngangen til bakken, og måtte gi seg. Sesongen, som fort kunne blitt uhyre suksessfull, ble dermed ”kun” bra for de bakkeglade fra Baskerland. Selv etter at Anton måtte gi seg fikk laget med seg en etappeseier med Mikel Nieve.

Også Koldo Fernandez, Ruben Perez, Gorka Izaguirre Insausti, Egoi Martinez (klatretrøye) og Pablo Urtasun vant løp i 2010.

Som vanlig få utskiftninger
Kun Benat Intxausti (til Movistar) og Sergio De Lis de Andres (legger opp) forlater laget etter årets sesong. I Intxausti mister de et av de aller største etapperittalentene i sporten. De Andres er et mer ubeskrevet blad uten de store merittene.

Inn kommer Mikel Landa Meana og Jon Izaguirre Insausti fra Orbea og Pierre Cazaux fra Francaise des Jeux. I Cazaux får de en ganske ukjent rytter med relativ god kjørestyrke som har gjort det god i flere mindre franske ritt de siste årene. Jon Izaguirre Insausti er broren til Gorka Izaguirre Insausti som også sykler for det baskiske laget. Jon er kun 21 år og er talent i både bakker og på tempo. Landa Meana er også han født i 1989 og som Jon Izaguirre Insausti har han syklet på Orbea de siste to sesongene. Landa Meana er uten tvil et stort talent. Han ble nummer fem i årets Tour de l’Avenir, hvor han ble nummer tre på etappen opp til Risoul og nummer seks på den tøffe etappen til Col du Béal. Han har også kjørt inn til en 5.plass på en etappe i Ronde de l’Isard. Det er uten tvil kommet et par spennende unggutter inn på laget, men om de kan erstatte Benat Intxausti er heller usikkert. Men nok en gang har det altså vært få endringer å spore i de oransje rekker.

Vueltaen besøker Baskerland
Baskerne er blant det mest sykkelglade folket man finner på jorda. Allikevel har ikke Spanias største sykkelløp, Vuelta a España, kjørt gjennom Baskerland på over tretti år. Ifølge sportsavisen Marca går det neste år to etapper i og gjennom regionen. Dermed vil nok Euskaltel være ekstra ivrig på å vise seg frem. Disse etappene kommer til å bli preget av at Euskaltel vil ise seg frem. Kanskje betyr det at laget topper til Vueltaen. Men hvis de kjører som i år, med Samuel Sanchez i Touren og Igor Anton i Vueltaen, har de mulighet på to pallplasseringer i Grand Tourene. Igor Anton har allerede uttalt at han vil vinne Vueltaen neste år, så kanskje skal Sanchez igjen prøve seg i Tour de France. Laget vil uansett plukke med seg mange seire i spanske ritt, og de vil nok også markere seg i de kuperte klassikerne. Euskaltel kan virkelig ta steget opp som et av de aller mest suksessfulle lagene neste år. I tillegg har de flere spennende ryttere, blant annet Sicard og Nieve, som kan få sitt virkelige gjennombrudd allerede neste sesong. For at Euskaltel skal ha en god sesong er de uansett avhenging av at de store stjernene presterer. For bredden i dette laget er relativt liten.

Hva tror dere om Euskaltel-Euskadis lag? Tror du de vil få en suksessfull sesong? Vil noen av talentene blomstre, og vil laget kjøre like offensivt og morsomt som vanlig?

tirsdag 16. november 2010

Er det duket for en "maktkamp" i norsk sykkelsport?

Det skjer ekstremt mye spennende i sykkel-Norge for tiden. Plussbank Cervélo har allerede uttalt at de kommer til å kjøre flere internasjonale ritt neste sesong, og dermed tar skrittet opp på samme nivå som Sparebanken Vest - Ridley og Joker Bianchi. I dag offentliggjør det sistnevnte laget at de bytter navn til Joker Merida. De bytter med andre ord sykkelmerke. I tillegg har de tydeligvis klart å øke budsjettet ganske kraftig, slik at de har hatt mulighet til å utvide stallen fra 8 (de var opprinnelig 9, men Ole Haavardsholm har knapt kjørt et eneste ritt i år) til 12 syklister. De følger altså etter Plussbank Cervélo, som har 11 kontraktsfestede ryttere før 2011.

Like bra virker det ikke til å gå med Sparebanken Vest - Ridley. Laget har ifølge media slitt med å inn nok penger til å fortsette satsingen. Om laget endelig er reddet vet jeg enda ikke. Det er nemlig svært lite informasjon som har kommet ut fra laget. I en aktiv norsk sykkelhøst har rogalandslaget vært som et spøkelse, helt usynlig. Men siden ingen av lagets syklister har funnet seg noe annet lag betyr kanskje det at de i hvert fall kjører som kontinentallag i 2011 også? Team Ringeriks Kraft har heller ikke vært så mye i media, men de har erstattet Christer Jensen (som de sendte til Joker Merida) med tre nye ryttere. Laget består utvilsomt i 2011 også, men det er vel tvilsomt om de vil kjøre særlig mange ritt i utlandet. De har i hvert fall ikke gitt uttrykk for at det er planen deres.

"De tre store"
Det virker altså som at Plussbank Cervélo, Sparebanken Vest - Ridley og Joker Merida skal bli de tre klart største norske lagene neste sesong. Det som er morsomt er at Joker Meridas posisjon som suverent topplag trues. I inneværende sesong var det Sparebanken Vest - Ridley som var det norske laget som samlet inn flest UCI poeng, mens Plussbank Cervélo ga Joker-laget et par uventede smeller på hjemmebane. Når Plussbank Cervélo nå har rustet kraftig opp, med blant annet Lorents Ola Aasvold, mens det virker som at Sparebanken Vest - Ridley får beholde sine ryttere, vil Joker Merida få knalltøff motstand i kampen om å være det beste norske sykkellaget. En tittel de har profilert seg med. Grunnen til at jeg synes det er morsomt er ikke at jeg ikke liker Joker Merida. Tvert imot. Men tanken på at flere norske lag kan prestere på et høyt nivå, og utvikle ryttere til å bli gode nok til å bli proffer, er meget spennende. Kanskje er vi i ferd med å se en utvikling i norsk sykkelsport lik den vi har sett i dansk sykkelsport. Der har det de siste årene vært to-tre relativt jevnbyrdige lag som har knivet om å være best. Det har bidratt til at bredden i dansk sykkel har blitt meget god, samtidig som enere som Fuglesang, Breschel og Anker Sørensen har dukket opp.

En nødvendig utvidelse
Jeg tror utvidelsen Joker Merida nå har gjort er helt avgjørende. Tidligere har laget kunne holdt på "for seg selv" i Europa, og sendt et par-tre ryttere til ritt i Norge, hvor de da har hentet mange seire ganske lett. Det er det blitt en slutt på. Det er ikke lenger slik at de 9 beste hjemlige norske syklistene kjører for Joker Merida. Derfor har de i år slitt med å hevde seg i både norske og utenlandske ritt. Det er de nødt til for å være attraktive. For å være attraktive for nye talentfulle ryttere er de nødt til å ha et godt rittprogram i Europa. Det må til for å kunne sende ryttere ut i proffenes rekker. Samtidig må de kjøre hjem resultater i de viktigste rittene i Norge, siden de fleste sponsorene deres kun opererer i Norge. Da sier det seg selv at de ønsker å se at rytterne på laget blir avbildet i sponsortøyet i diverse norske mediekanaler. Eneste måte de kunne klare å være med på begge fronter, var ved å utvide laget. Det har de nå gjort, og da må de to andre norske lagene fortsette å kjempe hardt for å ta igjen lagets forsprang. Det laget som klarer å utvikle syklistene sine best, og som har nettverket som skal til for å få sendt ut ryttere når de er gode nok til å ta steget opp, vil i fremtiden bli det mest attraktivet.

Snart duket for et norsk Prokontinentallag?
I kjølevannet av Joker Meridas pressetreff i dag har tankene om et norsk prokontinentallag igjen blitt tent. Og for en spennende tanke det er. Dessverre har jeg for øyeblikket ikke særlig tro på at det vil skje med det første. Joker Merida snakker om at det kanskje kan være aktuelt om 2-3 år, men sa de ikke akkurat det samme for et par år siden? Hovedhinderet som må forseres før et slikt lag kan oppstå, er det økonomiske. Da må en skikkelig storaktør av type DNB Nor eller Statoil (finnes selvsagt flere selskaper, men det er et par ofte nevnte eksempler) komme på banen. Enn så lenge virker disse store firmaene til å være for sirumpa til å ta sjansen på et slikt prosjekt. De liker å tråkke i samme stier år etter år, og er så uorginale at de putter pengene sine inn i langrenn og fotball. Å være navnsponsor for et stort sykkellag gir utvilsomt bedre eksponeringseffekt i Europa, enn å ha navnet på klubbdrakta til fotballag som taper mot lag fra Aserbajdsjan og Luxembourg, men desverre har norske medier en forkjærlighet for overbetalte ballsparkere. Det betyr at sposorene er sikret mye profilering i Norge. Å bruke sine penger på noe nytt ser det ut som at de fleste synes at blir for risikablet. Derfor tror jeg dessverre vi må vente i en god del år før et slikt lag blir en realitet. Om noen sponsorer "har baller nok" til å motbevise meg, villle det vært meget gledelig.

mandag 15. november 2010

Hvor står Astana etter tapet av Alberto Contador?

I tiden frem mot sesongstart vil vi presentere alle de store lagene. Vi vil se på sesongen de forskjellige lagene har hatt, hvordan de har gjort det på overgangsmarkedet, og tenke høyt rundt hva vi kan forvente av dem i sesongen som kommer. Det første laget vi ser på er Astana.

Skandaleryttere sørget for gode resultater
Når man skal oppsummere Astanas sesong er det selvsagt vanskelig å komme utenom det faktum at de står oppført med vinneren av Tour de France. Foreløpig. Som alle vet er Alberto Contador under dopingetterforskning. Om Astana vil stå igjen med sammenlagtseieren i Tour de France 2010 i historiebøkene får tiden vise. Det ingen kan ta fra dem var måten de på mesterlig vis klarte å bygge opp et sterkt lag rundt Contador. Før sesongen mistet de en hel drøss med fantastiske Grand Tour ryttere (som Leipheimer, Klöden, Armstrong og Brajkovic). Det så ikke ut som at de hadde klart å hente inn gode nok erstatere, og mange tvilte på om Astana hadde et sterkt nok lag til å hjelpe Contador til sammenlagtseieren. For få tvilte på om Contador var sterk nok til å vinne verdens største sykkelritt, det var styrken på laget som var det store spørsmålstegnet. På nærmest mirkuløst vis klarte de å stable på beina et sterkt nok lag. Daniel Navarro stod til de grader frem. Han hadde tydeligvis fokusert ekstremt på å toppe formen til Touren. Det klarte han, og siden han i tillegg var sterkere enn noen gang tidligere, kjørte han fletta av de fleste. Spesielt i starten av Touren var han fenomenal. Radioshack og Saxo-Bank, som flere eksperter mente at hadde langt sterkere klatrelag enn Astana, ble regelrett smadret av Navarro og resten av Astana gjengen. Måten de klarte å bygge opp "et nytt lag" rundt Contador var meget imponerende.

Det er ikke bare i Tour de France at laget har vist at de er å regne med. Selv om Astana ikke er det laget som har vunnet mest eller vist seg mest frem, har de en tendens til å slå til når det gjelder. Contador har vunnet Volta ao Algarve, Paris-Nice og Castilla y Leon. I tillegg ble han nummer to sammenlagt i Dauphine Libere, og nummer tre i Fleche Wallonne. Alle disse resultatene oppnådde han før han avla den positive dopingprøven, så de vil nok bli stående i all ettertid. Men det er ikke bare Contador som har vunnet store ritt for Astana i år. Maxim Iglinskiy vant Montepaschi Strade Bianche. Enrico Gasparotto vant en etappe i Tirreno-Adriatico, mens Alexandre Vinokourov vant Liege-Bastogne-Liege, Giro del Trentino og en etappe i Tour de France. Det er med andre ord flere syklister som har stått for store prestasjoner og gode resultater, samtidig som det skal legges til at det er flere enn èn på den lista som har vært innblandet i diverse dopingting tidligere. Andre gode resultater fra laget, som det er verdt å merke seg, er Vinokourovs andreplass i Clasica San Sebastian, Gasparottos tredjeplass i Amstel Gold Race og ikke minst bronsemedaljen Allan Davis vant på fellesstarten i VM.

Overgangstapere på nytt?
For andre sesongen på rad mister Astana et helt Grand Tour lag. Denne gangen var det Contador som pakket sine saker og dro til Saxo Bank. med seg på flyttelasset tok han med seg sine spanske klatrekompiser, blant annet Daniel Navarro. Med andre ord så det ut til at Astana for andre året på lag skulle bli en av sesongens tapere på overgangsmarkedet. Men i motsetting til i fjor, har de i år hentet inn flere spennende ryttere. Det største navnet som ankommer det kasakhstanske laget er Roman Kreuziger. Tsjekkeren er ansett som et av de største etappeløps-talentene for tiden. Unggutten har fortsatt til gode å slå skikkelig til i et treukers ritt, men 9. plassen i årets Tour de France viser at han nærmer seg noe stort. Det ble nok litt trangt på Liquigas for Kreuziger (laget har både Basso og Nibali i stallen), og når det åpnet seg opp en kapteinsplass i Astana, valgte Kreuziger å hoppe på den muligheten. Med seg fra Liquigas tok han med seg den spennende kroaten Robert Kiserlovski. Han sjokkerte en hel sykkelverden da han overbevisende tok en 10. plass i Giroen, til tross for å ha lagt ned mye jobb for fortrinnsvis Ivan Basso. Det blir meget spennende å se hva duoen kan utrette neste sesong. De har også fått med seg flere klatresterke ryttere i svenske Fredrik Kessiakoff, franske Remy Di Gregorio, russiske Evgeni Petrov og den uhyre talentfulle Francesco Masciarelli. De kan alle klatre meget godt på sitt beste. I tillegg vil Tomas Vaitkus og Mirco Lorenzetto forsterke klassiker- og spurtlaget til Astana.

Astana går en spennende sesong i møte
Det som blir aller mest spennende å se i 2011 er om Astana klarer å bygge opp et nytt Grand Tour lag. Med rytterne de har hentet inn virker bredden enda bedre enn i år, men de mangler en soleklar ener, slik de hadde i Contador. Vinokourov har uttalt at han ønsker å satse på sammendraget i Tour de France neste sesong. Sammen med Kreuziger skal han prøve å gi Schleck og de andre kamp om seieren. I mine øyne er ikke det noen god plan. Vinokourov er fortsatt kjøresterk, men noen fremtidig vinner av en Grand Tour ser jeg ikke for meg at han er. Den beskrivelsen passer bedre til Roman Kreuziger. Hvis en gammel jukser fratar fremtidenes mann muligheten til å gjøre et godt resultat i Touren, vil det bare være trist. Forhåpentligvis vil vi få se et mer offensivt kjørende Astana neste sesong. Nå har de hentet inn ryttere som må angripe for å vinne sykkelritt. Om de klarer å omstille seg fra å skulle forsvare mye (som de måtte med Contador på laget) til å angripe, blir det spennende å se om de takler.

Det er nok i bakkene Astana må få resultatene. I de flate løpene og i en del av klassierne er laget fortsatt for dårlig. Gasparotto, Lorenzetto, Vaitkus, Iglinskiy brødrene og Davis skremmer ikke vettet av så mange. I hvert fall ikke om Davis ikke har en bedre og mer stabil sesong enn han hadde i år. Hovedmålet for Astana må nok være å få en syklist på pallen i en av de tre Grand Tourene. I tillegg må de jakte etappeseire, og gå for å vinne noen av de mer kuperte klassikerne, som Ardenner klassikerne og Lombardiet Rundt. Jeg tviler på om laget står igjen med en bedre merittliste etter neste år enn de gjør etter årets sesong, men kanskje vinner de noen flere hjerter?

Hva tror dere Astana kan prestere neste sesong? Blir det et spennede lag som man faktisk kan heie på, eller trekker historien deres fortsatt for mye ned til at det er mulig?

På samling med Plussbank Cervélo

Vi var så heldige at vi fikk være med Plussbank Cervélo på samling i helga. Det var ikke en treningssamling (takk gode gud:), men en samling som la fokus på det sosiale. I tillegg var det noen sponsormiddager og sponsoroppdrag. Vi ble kjent med gutta på laget, og det er utvilsomt en flott gjeng! Blir utrolig morsomt å følge dem kommende sesong. Vi skal være med å bidra til at hjemmesiden til laget (plussbankcervelo.no) forhåpentligvis utvikler seg i samme takt som de sportslige prestasjonene. Det blir en utfordring, men med så mange gode syklister kommer det helt sikkert til å skje mye det er verdt å skrive om i løpet av neste sesong. Det kommer til å bli en kanonsesong! Så hva skjedde denne helga? Det kan du lese mer om på http://www.plussbankcervelo.no/nyheter.aspx?id=1702.

PS: Bildet er tatt av Fædrelandsvennens journalist Kristian Fjelstad. Les hans sak om Plussbank Cervélo på http://www.fvn.no/sport/sykkel/article807623.ece. Flere bilder fra helgen legges nok utt på lagets hjemmesider i løpet av de neste dagene.

torsdag 11. november 2010

Ikke fullklaff for mannen vi hadde mest tro på før 2010

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 1. plass har slått til i år. Vi var fryktelig uoriginale da vi satt opp U23-mesteren og vinneren av Tour l'Avenir, Romain Sicard, som mannen vi hadde mest tro på at skulle slå til i 2010. Han avsluttet 2009 strålende, og Euskaltel hadde plukket opp franskmannen (som selvsagt også er basker). Vi trodde han skulle bli en suksess umiddelbart.

Tidlig sesongstart
Han startet sesongen veldig tidlig, da han ble plukket ut som en av Euskaltels ryttere i troppen til Tour Down Under. Der viste han seg ikke mye frem. Hans første mål var Paris-Nice. Dessverre var han småskadet før dette rittet, og det var lenge usikkert om han var frisk nok til å stille. Han kom seg til start og fullførte, uten hverken å dumme seg ut eller å vise seg noe voldsomt frem. Noe overraksende fikk klatreren kjøre alle brosteinsklassikerne. Det skyldtes nok mer at Euskaltel ikke har så mange andre som ønsker å kjøre de rittene enn at de tror at Sicard er et fremtidshåp i disse rittene. Det ble ingen resultatmessig suksess. Årets første topp 10 plassering for Sicard kom i slutten av april. Da ble han nummer 9 i endagsrittet Vuelta a la Rioja. Han ble rett etter det nummer 8 på tempoetappen i Vuelta a Asturias.

Sterk kjøring i Criterium du Dauphiné
Årsbeste ble oppnådd i Criterium du Dauphiné. På den fjerdeetappen, en rimelig hard fjelletappe, slo han til med en andreplass. Bare Nicolas Vogondy var bedre enn han, og på plassene bak franskmannen kom Brajkovic og Contador. Det sier noe om potensialet som finnes i denne 22-åringen. Han kjørte jevnt godt gjennom hele dette storrittet, og endte tilslutt på en 11. plass sammenlagt. Det er bra for en neo-pro. Romain Sicard ble matchet forsiktig av Euskaltel. Det ble ingen tre ukers ritt (vi synes det er en god tommelfingerregel å ikke kjøre noe-proffer under 23 år i et så tøft ritt), og sesongen ble avsluttet allerede i slutten av august. Da hadde han syklet ritt i 7 måneder så selv om sesongen ble avsluttet tidlig ble de ikke en veldig kort sesong.

Da vi presenterte Romain Sicard, i januar i fjor, skrev vi at det muligens var et par år for tidlig å ta han med på lista over folk vi trodde skulle få et gjennombrudd i år. Det viste seg nok å være sant. Det ble en ganske hard overgang til profftilværelsen for Sicard, i den forstand at han fikk liten tid til å forberede seg. Han avsluttet fjorårs sesong sent og var allerede i januar i år i gang med en ny sesong. Sett i ettertid burde nok Euskaltel gitt Sicard en måneds tid til på å bygge seg opp. I og med at de avsluttet sesongen hans tidlig i år, virker det som at laget og han har lært av den feilen. Sportslig sett klarte han seg bra, uten at han imponerte så kraftig at vi kan si at han har hatt sitt gjennombrudd som proffsyklist i år. Riktignok er andreplassen på den fjerde etappen i Criterium du Dauphiné et meget godt resultat. Det er et klasseresultat for et stort klatretalent. Det viser at han kommer til å bli en stor rytter. Det er vi sikre på! Men årets sesong var ikke så overbevisende at han har skilt seg spesielt ut. Å sette han øverst på lista over ryttere vi trodde skulle slå igjennom i år var en feilvurdering. Han trenger nok noen år på seg før han er oppe på et nivå som gjør at han forsvarer den plassen. Neste år får han kanskje kjøre sin første Grand Tour, noe som hadde vært meget spennende. Det er godt mulig det er de rittene han kan gjøre det best i.

Disse rytterne burde vært på lista vår
Når vi nå ser tilbake på hvilke ryttere vi valgte oss ut til å sette på denne lista, leverte vi nok litt under pari. Selv om flere av dem hadde gode sesonger, er det nok bare en av rytterne som virkelig fortjente plassen på lista. Det var Peter Velits. Da vi skrev at vi skulle sette opp en slik liste var det en leser som skrev i en kommentar at "Her er fallhøyden stor, og vanskelighetsgraden høg!". Det har han helt rett i. Å tro at vi skulle klare å plukke ut de rytterne som faktisk slo gjennom i år hadde vært å legge lista litt høyt. Vi burde nok allikevel gjort det litt bedre. Derfor prøver vi igjen før neste sesong. En ny liste kommer nok i januar en gang. Da skal vi love å gjøre et litt mer grundig forarbeid. Her er noen ryttere vi burde hatt på lista før årets sesong: Peter Sagan, Tejay Van Garderen, Taylor Phinney, Jens Keukeleire, Joaquin Rodriguez (?), Ryder Hesjedal, Grega Bole, Nicholas Roche (?) og Dan Martin. Noen flere dere mener burde vært på den lista?

tirsdag 9. november 2010

En katastrofesesong for Marco Bandiera

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 2. plass har slått til i år. Vi valgte ut Marco Bandiera som mannen vi hadde nestmest tro på at skulle slå igjennom i år. Italieneren viste seg frem flere ganger på slutten av fjorårssesongen, og vi trodde han i år skulle ta det siste steget og etablere seg i verdenstoppen.

Katastrofal sesong
Der bommet vi til de grader. Det er andre på denne lista som har vært dårlige valg, men Bandiera er den eneste som har vært totalt katastrofal. Han har hatt en helt fryktelig sesong, og har aldri vært i nærheten av å vise samme gode kjøring som i fjor. Om fjorårssesongen var et skritt fremover i Bandieras karriere, var årets sesong langt mer enn et par skritt tilbake. Det har vært en sammenhengende katastrofesesong fra første til siste tråkk. Italieneren har tydeligvis ikke funnet seg til rette på det russiske Katusha laget.

Å oppsummere Bandieras sesong går raskt. Sesongbeste oppnådde han allerede under Tirreno-Adriatico. Der ble han nummer 8 på den første etappen. Han ble nummer ti på den første etappen i Driedaagse De Panne - Koksijde. Det var hans andre, og siste topp 10 plassering i 2010. Han fikk kjøre mange av vårklassikerne, uten at det ga tellende resultat. Han brøt både Milan-Sanremo og Flandern Rundt, mens han ble tatt ut av Paris-Roubaix. Det gikk fra vondt til verre for Bandiera. I starten av sesongen fikk han i det minste tillit i de store rittene av Katushaledelsen. Etter den skuffende vårsesongen forsvant tilliten, og Bandiera kjørte svært få ritt etter juni. Det ble heller ingen tre ukers ritt for italieneren. Heller ingen resultater verdt å nevne. Han nærmest forsvant, og jeg tviler på at det var mange som faktisk fikk med seg at han kjørte noen ritt. Han var så usynlig som det går an å være.

Forlater Katusha
Dette blir hans eneste sesong i Katusha. Han skal etter sigende kjøre for Quick Step i 2011. Kanskje kan fan få startet opp karrieren på nytt der, for det kan i hvert fall ikke gå dårligere enn det har gjort i år. Marco Bandiera passer ikke inn på en liste over folk som slo igjennom i 2010. han passer langt bedre på en liste over syklister som skuffet stort.

mandag 8. november 2010

Dehaes stjal ikke overskriftene i 2010

Før årets sesong satt vi opp en "topp 10 utenlandske ryttere å se opp for i 2010" liste. I dag skal vi se om mannen vi satt opp på 3. plass har slått til i år. Vi satt opp belgiske Kenny Dehaes på tredjeplassen. Han hadde tidlig i sin karriere vist meget lovende takter, men fikk en hel sesong ødelagt da han overhode ikke kom overens med ledelsen i Katusha. I år fikk han lade opp til en sesong i ro og fred, og ikke minst på et belgisk lag. Noe som burde bety at tryggheten som må være til stede for å prestere, burde være på plass. Defor trodde vi han skulle bli en av årets spurtkometer.

Sterk sesongstart
I starten av årets sesong så det ut til at vi hadde truffet spikeren på hode. Dehaes hadde en god sesongstart, med en fjerde- og en femteplass i Tour of Qatar. På den første etappen i Tour of Oman var det bare Jimmy Casper og Edvald Boasson Hagen som var bedre enn Kenny Dehaes. Blant annet Tyler Farrar ble parkert av Dehaes i spurten. Med årest første pallplass sikret, allerede før vi hadde snudd kalenderen over på mars-måned, så det ut til at det skulle bli en god sesong for Dehaes. Etter sesongåpningen ventet klassikersesongen. For Dehaes betød det at han måtte jobbe hardt for kapteinene Phillipe Gilbert, Leif Hoste og Jürgen Roelandts. Det var en jobb han gjorde bra, uten at man kan si at han viste seg særlig mye frem. Han fikk allikevel sjansen til å kjøre for egne resultater i noen få løp. Da slo han delvis til. I Nokere-Koerse ble han nummer fire, men her var det ikke allverdens motstand, så en pallplass burde vært innenfor rekkevidde. I Scheldeprijs var motstanden langt bedre. Med nesten alle spurtstjernene i verden til start, ble Kenny Dehaes nummer 11, plassen bak Alexander Kristoff. Da klassiker-sesongen var over fikk Dehaes flere muligheter til å kjøre for seg selv. Det førte til fjerdeplass både under en etappe i 4 dagers Donkerque, og på en etappe i Ster Elektrotoer.

En grei høstsesong
Mens de største stjernene gjorde seg klar til Tour de France, tok Kenny Dehaes seg en løpspause. Han var ikke tiltenkt en rolle i OmegaPharma-Lottos Tour de France tropp, og konsentrerte seg heller om å bygge opp formen, slik at han kunne avslutte sesongen forrykende. Det første rittet han deltok i etter den drøye måneden med løpspause var Polen Rundt. Hans beste etappeplasseringer i dette Protour-rittet var en femte- og en sjetteplass. Med andre ord respektable plasseringer, men ingenting å sprette champagne over. Heller ikke Eneco Tour ble noen stor personlig suksess for Dehaes. En 10. plass ble beste etapperesultat. Det ble heller ikke noe Spania Rundt på Dehaes. Dermed fikk han ikke anledning til å kjøre noen av de tre Grand Tour-ene. Isteden kjørte han sterkt i en del endagsritt i Belgia og Frankrike. Best gikk det i GP de Fourmies, hvor han ble nummer tre. Etter det avsluttet han sesongen med to sjetteplasser, i henholdsvis Omloop van het Houtland - Lichtervelde og Nationale Sluitingprijs - Putte-Kapellen.

Ikke akkurat noe gjennombrudd
Kenny Dehaes hadde en jevn og rimelig god sesong i år. 14 topp 10 plasseringer er bra, men han manglet de helt store resultatene. For å kalle sesongen et gjennombrudd (som vi trodde han skulle få) må du ha lengt mer et et par 3. plasser å slå i bordet med. I tillegg må du vise deg mer frem i de virkelig store rittene. I år forsvant Kenny Dehaes i mengden, og da kan vi på ingen måte forsvare våre forventninger og spådommer. I et seiersfattig OmegaPharma-Lotto lag var Kenny Dehaes et godt eksempel på lagets problemer. Som laget forøvrig (alle unntatt Gilbert) presterte han jevnt godt, men uten å slå til med resultater eller kjøring som skaper overskrifter. At vi satt han så høyt oppe som på 3. plass er noe vi skammer oss over. Det har virkelig ikke slått til. Neste år blir trolig ikke lettere for Dehaes. Med Greipels inntog, spørs det om Dehaes ikke blir litt overflødig. Med mindre han blir en viktig del av opptrekket til tyskeren, eller noe av vinnerinnstinktet til Greipel smitter over på Dehaes. Vi tviler på det, og må innrømme at vi har mistet troa på at Dehaes blir den storspurteren Belgia har savnet de siste årene.