Dette stykket stod i Lindesnes Avis tidligere i høst
Fotograf: Torbjørn Tryland. Utlånt av Lindesnes Bygdemuseum
Ungdomshuset på Konsmo er revet. Jeg fikk et varsel om den forestående hendelsen da en pratsom kar med trønderdialekt fra kontoret til Noregs Ungdomslag ringte meg i sommer. ”Var du formann i Konsmo ungdomslag i 1978-79?”, spurte han. Jeg svarte bekreftende. ”Har du noen papirer liggende vedrørende eiendomsoverdragelse for tomta til ungdomshuset sånn omtrent i den tida?” fortsatte han. Jeg stod på Den himmelske freds plass i Bejing og bekymret meg mer for mobilregningen enn for detaljene i disputten mellom Audnedal Kommune og Noregs Ungdomslaget om hvem som skulle betale for rivingen av ungdomshuset. Jeg kunne selvsagt ikke hjelpe Noregs Ungdomslag med verken saksopplysninger eller skjøte, og under det store portrettet av formann Mao begynte minnene å strømme på.
På ungdomshuset var jeg full for første gang. 15 år gammel. Fikk Koskenkorva av noen fra Eiken som Svein Helge kjente. Lot det stå til og svelget det ned med julebrus. Et par korker sprit var det som skulle til for å skjenke en lang tynn ting som meg litt lealaus. Der klinte jeg for første gang - litt nede i veien, bak huset eller kanskje det var inne i skogholtet? Danset kanskje først til Sherrox m/Mona Håverstad, Stratos fra Vigeland, Mike Moens Band som kom helt fra Kristiansand eller Infinity fra Søgne? Husker i alle fall den kilne sødmen da hender fant hverandre etter endt dans og spenningen etter spørsmålet: "skal vi ta en til?" To danser på rappen og hender som fant hverandre kunne bety klining etterpå. Lørdagsfestene på ungdomshusene i Indre Agder var en staffettpinne som vandret mellom ungdomshusene i Eiken, Byremo, Bjelland, Laudal, Holum, Kvås, Vanse (det var langt), Mandal (der var det litt farlig), Konsmo og noen steder til. Konsmo og Laudal var mine favoritter.
På lørdager var ungdomshuset køer av biler langs veikanten, skråling utenfor festlokalet, slåsskamp på tørre never. Angst for om noen av de tøffe kroppsbyggergutta fra Mandal skulle dukke opp. Rørslige karer i døra som resolutt tok seg av bråkmakere. Varmen, gardinene i kjelleren som blafret av lufttrykket når mange danset samtidig i storsalen. Flekker av fersk oppkast på vei ned trappa og inn mot toalettet.
Vaskesjauen etter de store lørdagsfestene var omfattende. 250 mennesker som tråkket inn og ut på sølete sko på en seng av oppkast og matrester iblandet glasskår her og der etterlot seg mange spor. Men huset kunne transformeres fra et sodoma lørdagskvelden til en respektabel arena for folkeviseleik og turdans med servering av rundstykker og brus søndag kveld. Ungdomsmøter kalte vi disse søndagskveldene. Her praktiserte vi firetur, åttetur, seksmannsreel, vals, gammel reinlender, polka og masurka og alskens folkeviseleiker. "Eg rodde meg ut på seie grunnen....". Søndagene på ungdomshuset gjorde at jeg lærte meg å spille trekkspill, selv om platesamlingen min i kjellerstua stort sett besto av Pink Floyd, Deep Purple og slike nymotens ting. Etter et år med intens øving spilte jeg på gammeldanskurs, og jeg husker enda første gangen jeg ble spurt om å spille på ungdomsmøtet. Jeg fikk til og med penger for å lire av meg "Livet i Finnskogarna" og andre gammeldansklassikere. Det var alltid allsang på ungdomsmøtene. Og Odd Arnes malmfulle røst ledet oss myndig gjennom samtlige vers på "Hodli hatti ti og hodli hatti hei".
Ungdomshuset var der jeg hørte Bjøro Håland for første gang. Han opptrådte på idrettslagsbaseren. Og folk snakket om at dersom han ville, så kunne han nok gjøre det stort som sanger en gang. Kanskje han kunne være den nye Jim Reeves? På en av basarene vant jeg en fruktbolle og seks glass i brunt glass. Jeg var 10 år den gangen og var bare sånn passe fornøyd med gevinsten. De brune glassene endte sine liv på et nachspiel i en sliten studenthybelen i Bergen ti år etter.
Og alle sketsjene på ungdomshuset… Jeg husker katalogene bak scenene med sketsjer som vi brukte på gamlefester, 17-mai tilstelninger og andre arrangementer. Sketsjer som gikk omtrent som følger. "To menn sitter på hver sin krakk, beveger seg litt fra den ene rumpeball til den andre. Etter en stund sier den ene. ”Du Lars, hvilken gang synes du er best?” Etter en lang pause sier den andre: ”Den om høsten". Det var alltid noen som lo av dette.
Og så var det gamlefestene på Ungdomshuset. Da var det vals, reinlender, polka, fuskeswing, fusketango og fuskefoxtrot. På gamlefestene var de over seksti spesielt invitert. Festmat var komper og kleskoden var slips og jakke. Kjell Egil (25) skrudde på sjarmen og bød opp Ruth (58) til dans. Hun lot seg aldri to ganger. Haugland fra Bjelland spilte på trekkspill, eller kanskje var det en fra byen som hadde med seg gitarist. Olemann og Jan fra Vigeland spilte også på gamlefestene. Ingen kunne spilte "Rosa på Ball" bedre. Dugelig dansemusikk var det uansett. Var det kaldt fyrte ble Bjørn, den store vedovnen i storsalen, fyrt opp. På gamlefesten var vi på fest sammen med våre foreldre. En gang hadde mamma ansvaret for kompegryta. Komper til 120 er et stort ansvar.
Norsk Bygdekino var også innom Ungdomshuset. Da satt Ola hos Torkel i døra og tok billetter. Bud Spencer og Terence Hill var de største heltene. Jeg husker enda Ben Hur fra første benkerad levert av et skranglete 16 mm Bauer og høytaleren, en skrapende liten kasse plassert under lerretet. Her så jeg "Piknic Med Døden" for første gang. Men det var på en lørdag kveld og vi skulle til Kvås på fest senere på kvelden, så vi fulgte ikke så godt med. Og "Klute" med Jane Fonda og Donald Sutherland gjorde at jeg for første gang fikk en vag ide hva en god film er.
Dugnadene, bordtennisbordet i kjelleren, praten inne på kjøkkenet…. Ungdomshuset på Konsmo, for et hus du var. Du er en tåre verd. Lyckliga gatan, du finns inte mer…
Vidar Strisland
Kristiansand
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar