I dag skulle være en helt normal (soppfri) dag. I går var AB og jeg på sopptur og jeg har traktkantarell til tørk på baderomsgulvet og en drøy liter renset og findelt blanding sopp i kjøleskapet - kantareller, rødgul piggsopp, fåresopp.
Men hva finner man ikke på vei hjem fra bussen? Først fikk jeg øye på noen gulrøde hatter under noen lerketrær. Appelsinskall eller sopp? Viste seg å være en rørsopp med veldig gult kjøtt og rørlag, aldri sett før, men de var delikate og luktet godt. På soppkurset for to uker siden lærte vi at rørsoppene ikke er farlige og de som ikke rødner kan spises. Så soppene ble med hjemover for sjekk i soppboka. Hundre meter lengre fram lå det en gammel rørsopp nesten på fortauet, brunskrubb tenkte jeg og lot sopp være sopp. Men to meter videre sto to andre liknende sopper, steinsopper! Og dette var mellom asfalten og hagegjerdet, og rett over gata for Esso-stasjonen. Så vandret jeg videre med en håndfull gule sopper til sjekking og tre velvoksne steinsopper i den andre. Egentlig glad ikke tenåringene mine så meg. Vel hjemme fortalte soppboka at de gulbrune var lerkesopp, en god matsopp som vokser under lerketrær. etter renskjæring ble svært lite igjen, og steinsoppene var for markspiste. Men å kunne finne deilig matsopp langs hovedveien er helt utrolig.
Endelig var jeg på vei til skolemøte, ute i litt dårlig tid. Hva ser jeg når jeg skrår over skolens plen? Et par hvite sylindre med hvite skjell - matblekksopp. Første gang jeg har sett disse "live". Dessverre var det mørkt når møtet var slutt, men jeg fant allikevel en håndfull fine eksemplarer, nok til å nyte stekt på en skive til kvelds.
Er det noe rart en stakkar får sopp på hjernen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar