Onsdag i forrige uke kom meldinga vi ikke ville høre – Simon var død. Så uvirkelig, så meningsløst, så trist. Terrorhandlinga på Utøya hadde krevd nok et liv. Vi er mange som sørger over det som skjedde.
Simon var et multitalent, i vid forstand. Som unggutt gikk han langrenn og spilte fotball i Salangen IF.
Etter hvert sluttet han å delta i langrenn og startet med friidrett. Hans talent for løp var så stort at han ble tatt ut på laget til Troms Friidrettskrets som deltok i NCC-lekene i Trondheim i 2006.
Fotballen gjorde at Simon tilbrakte mange timer på Idrettsheia. Han var med på Norway cup i 2007, og spilte på guttelaget som vant Umeåturneringa i 2008 og som tok 2. plass i KM-sluttspillet samme år.
Etter at han var blitt for gammel for guttelaget, spilte han fotball på SIFs 2. lag. Og han fikk også med seg treningskamper for A-laget.
Det siste året var Simon ikke med på fotballen. Han brukte tida på andre ting han var interessert i, men holdt god kontakt med vennene fra sin aktive idrettskarriere.
Simon var en engasjert og ansvarsfull ungdom. Han var flink muntlig og hadde omsorg for andre mennesker. Vi husker at Simon ofte var den spilleren som meldte seg frivillig når det skulle ryddes etter ei trening. Og at han alltid var positiv til nye oppgaver på fotballbanen når det krevdes.
Vår tanker i dag går til Simons nærmeste familie. Vi sørger sammen med dere.
Vi lyser fred over Simons minne.